Egoistisk samboer

[Gjest Gjest_Line_*]

Jeg og min kjære har et problem vi ikke kommer oss ut av. Han er veldig glad i reptiler og har masse forskjellige slanger, øgler etc... De er ikke farlige, men de bor i store, prangende glassbur med STERKT, blått lys inni- og er IKKE pene. Han hadde dem før vi flyttet sammen (så jeg var jo klar over at han hadde denne interessen)-og han tok dem med seg inn i vår felles leilighet. Så nå har vi fem store, stygge glassbur i den lille 60 kvadrats leiligheten vår.

De fyller opp gangen- så vi har ikke plass til klesskap, speil, oppbevaringsplass etc. De fyller opp stua og "ødelegger" den koselige hjemmekosen jeg prøver å skape. De fyller til og med opp ekstrarommetr vårt som vi hadde tenkt å bruke til gjesterom nå, og barnerom om forhåpentligvis ikke så alt for lenge.

Fryseren er full av frosne rotter og mus, og jeg fanger daglig insekt (mat) som har kommet seg løs. Dette er både ekkelt- og irriterende. Vi har kjøpt leilighet- og jeg har i lang tid gledet med til å skape et hjem. Problemet er bare at dette hjemmet ikke er koselig eller slik som jeg har drømt om pga alle disse dyrene.

Jeg har tatt dette opp med ham utallige ganger. Jeg krever ikke at han skal kvitte seg med dem alle sammen (selv om det hadde vært det beste). Jeg ønsker bare at han skal kutte ned med et par stykker til feks tre slike glasstanker. Bare slik at vi får plass til de nødvendige møblene og slipper dette neonlyset over alt. Men han NEKTER, NEKTER, NEKTER. Jeg tror faktisk han vil velge slangene og øglene over meg. Vi har prata om at vi har lyst på barn snart, men jeg vil ikke bringe et barn inn i et slikt hjem. Hvordan skal vi få plass til et barn, når han fyller opp hele leiligheten med reptiler? Og det vil dessuten være vanskelig å ha besøk av andre barn, familier, naboer etc fordi alle disse dyrene er ulovlige. Det er så ille at jeg ikke en gang kan åpne ytterdøra for å lufte om sommeren av frykt for at naboene skal se hva vi skjuler i leiligheten vår. Dette er et stort problem for meg- men han har ingen forståelse for mitt syn...

Nå er jeg så lei meg. Jeg elsker ham og har lyst å leve livet mitt sammen med ham, men ikke med huset fullt av ekle kryp... Det har gått så langt at jeg vurderer å gå, til tross for at jeg elsker ham... Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Frk Åberg]

Vet du at dette hadde jeg ikke funnet meg i. Jeg syns du finner deg i en del allerede når du er villig til å godta halvparten av dyrene. Veldig rart at han ikke ser at dette er en hobby som går unødvendig mye utover den han bor sammen med.

For å ikke snakke om at dette kanskje er ulovlig? Jeg ville ikke vært komfortabel med ulovlige dyr i mitt hjem hvis så er tilfelle.

Jeg har ikke så mye råd å komme med, annet enn at jeg syns han er veldig egoistisk om han ikke går med på i det minste å kvitte seg med et par av dyrene, slik at de tar mindre plass. Gjelder dette bare dette området, eller tar han så lite hensyn til deg på andre områder også? Jeg begynner nemlig å lure når han forventer at noen skal orke å leve med dette.

[Gjest Gjest]

Når man velger en prtner som har dyr eller barn blir disse en del av en del av pakka man får sammen med partneren.

Jeg ville f.eks aldri gitt bort hundene mine fordi en partner ønsket det. Men jeg kunne godtatt å ikke skaffe noen nye dyr. Nå vet jeg ikke hvor lang forventet levetid det er for disse reptilene. Kan dere inngå en avtale om at han har de inntil de dør, men lover å ikke skaffe nye reptiler, eller andre dyr, uten at du er enig i det?

[Gjest Cataliina]

Åh, stakkars deg! Måtte nesten le litt fordi det hørtes så komisk ut. Men skjønner GODT at du ikke vil leve sånn! Har ingen konkrete løsninger, jeg kunne iallfall ikke klart å leve med en sånn kjæreste som valgte ekle reptiler framfor meg.. =/

[Gjest barelillemeg]

Hva med å ta en liten anonym telefon til politiet??? Da blir de borte...

[Gjest Gjest_Gjest1_*]

Det er forbudt å ha reptiler privat i Norge.

Så her godtar du faktisk noe kriminelt.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg skjønner deg utrolig godt. Det må være fryktelig slitsomt å leve oppi dette. Nei du er absolutt ikke urimelig som vil at han skal kutte ned litt på antallet.

[Gjest Gjest_Line_*]

Kan jo ikke ringe politiet. Jeg vil ikke være ond heller. Vil bare finne en løsning som vi begge kan leve med. Men han vil bare finne en løsning som HAN kan leve med. Jeg skjønner at det kan høres komisk og ekstremt ut, men det er faktisk tilfelle- og et stort problem for meg. Han er en god mann på veldig mange andre områder- og vi har begynt å legge planer for framtiden. Så det er ikke så lett å stille et ultimatum og bare gå heller...

[KCam]

Isolert sett så ville det vært et problem for meg at han:

-har leiligheten full av reptiler

-har fryseren full av rotter og mus

-tar opp så mye av den lille plassen man har

-driver med noe ulovlig

Men uten tvil. det verste for meg ville vært at han nektet å respektere meg og å inngå kompromiss angående dette. Synes det sier en del om en person når han er så lite fleksibel og hensynsfull mot deg. Og hva da når/hvis dere får barn? Er det bare hans mening om barneoppdragelse som gjelder? Det er sikkert en del satt på spissen, men du skjønner sikkert hva jeg mener.

Tror du han skjønner hvor alvorlig det er for deg? Han kan ikke for alvor velge en slange over deg? Uansett, lykke til.

[Gjest Gjest]

Nå er det jo i utgangspunktet ulovlig for privatpersoner å holde disse dyrene, så det skal ikke mere enn en telefon til før noen banker på døra og henter dem.. Skjønner imidlertid at du ikke er så hypp på gjøre det, og ved å velge å bo sammen med en som du på forhånd visst hadde disse dyrene har du jo på sett og vis godtatt det allerede. Selv har jeg hund og jeg ville tatt det som en selvfølge at den skulle være et medlem av "familien" og få bo i leiligheten og ha det godt der dersom jeg hadde hatt en kjæreste jeg skulle flytte sammen med. Mange som har reptiler ser på dem som kjæledyr, selv om det er vanskelig å fortså.

Selv synes jeg det blir feil å kreve at han skal kvitte seg med noen av dyrene sine, han hadde jotross alt disse før han flyttet sammen med deg. Spørsmålet blir vel heller hva han kan gjøre for å bidra til at du er mere komfortabel i hjemmet ditt. Finnes det bedre måter å oppbevare dem rent estetisk sett, slik at det ikke blir så stygt og trangt i leiligheten (selfølgelig ikke på bekostning av dyrenes trivsel). Kan han finne bedre måter å oppbevare mus og rotter på, feks i èn spesiell hylle i fryseren og en beholder/boks? Og er det mulig å kutte ned på antall dyr? Synes bekymringene dine er helt valide, og kan godt forstå at du finner dette problematisk, men problemet er vel at dere ikke avklarte dette før dere flyttet sammen og satte opp retningslinjer for dyreholdet på forhånd.

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk det er ts som er litt egoistisk her. Du -visste- at han hadde dyrene på forhånd. Hvis dere hadde en avtale om at han skulle kvitte seg med dyrene når dere flyttet sammen, så hadde det vært en ting, men å forlange at han kvitter seg med kjæledyr som han er glad i -etter- at du har flyttet sammen med ham synes jeg er egoistisk. Jeg hadde -aldri- kvittet meg med mine rotter om en jeg flyttet sammen med, og som visste at rottene kom med på kjøpet på forhånd, plutselig ikke likte dem lenger. Jeg er veldig glad i dem. Hadde han sagt fra på forhånd at han ikke ville bo med rottene, så hadde jeg ventet med å flytte sammen med ham til rottene mine døde av seg selv.

Siden du var helt fullstendig klar over hva du flyttet sammen med, så blir det helt merkelig å begynne å sutre over det i ettertid. Da får du heller prøve å få i gang en avtale om at han ikke skaffer seg flere nye dyr, så vil naturen sørge for at det blir færre dyr der etterhvert.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg synes faktisk det er ts som er litt egoistisk her. Du -visste- at han hadde dyrene på forhånd. Hvis dere hadde en avtale om at han skulle kvitte seg med dyrene når dere flyttet sammen, så hadde det vært en ting, men å forlange at han kvitter seg med kjæledyr som han er glad i -etter- at du har flyttet sammen med ham synes jeg er egoistisk.

Siden du var helt fullstendig klar over hva du flyttet sammen med, så blir det helt merkelig å begynne å sutre over det i ettertid. Da får du heller prøve å få i gang en avtale om at han ikke skaffer seg flere nye dyr, så vil naturen sørge for at det blir færre dyr der etterhvert.

Så kjekt, da. Hvis man bare informerer på forhånd om at man er en rotekopp, liker å legge seg kl 4 på en hverdag, fester 5 dager i uka eller legger igjen busemenn over alt, så er alt greit? Når man flytter sammen, er det naturlig at man tilpasser seg den andre litt. Hvis ikke tror jeg det kan bli utrivelig for begge parter. Hvis man samtidig er veldig glade i hverandre, kan det nok føles litt rart å aldri flytte sammen fordi han f.eks. ikke vil kvitte seg med øglene sine.

[Gjest Gjest]

Så kjekt, da. Hvis man bare informerer på forhånd om at man er en rotekopp, liker å legge seg kl 4 på en hverdag, fester 5 dager i uka eller legger igjen busemenn over alt, så er alt greit? Når man flytter sammen, er det naturlig at man tilpasser seg den andre litt. Hvis ikke tror jeg det kan bli utrivelig for begge parter. Hvis man samtidig er veldig glade i hverandre, kan det nok føles litt rart å aldri flytte sammen fordi han f.eks. ikke vil kvitte seg med øglene sine.

Å legge av seg uvaner som å pelle seg i nesen er temmelig langt ifra det samme som å kvitte seg med kjæledyr som man er glad i. Hadde det vært en valp det var snakk om i stedet for en øgle, hadde du forlangt at typen skulle kvitte seg med den også? Det er snakk om levende vesener, som man er glad i. Det er ikke bare å "kvitte seg" med. Det kryr av omplasseringsdyr, mange av dem er der antageligvis fordi noen ikke snakket sammen før de flyttet sammen og så fant ut at de burene som var stygge mens de sto i leiligheten til typen faktisk utrolig og overraskende nok fremdeles var stygge når man flyttet sammen. Å forlange at noen skal "kvitte seg" med levende vesener fordi man synes det er stygt er hårreisende.

Hadde det vært slik at han skaffet seg dyrene etter de flyttet sammen hadde det vært han som var utrolig egoistisk og direkte dum. Men når ts vil at han skal "kvitte seg" med levende dyr som allerede var i hans eie, så synes jeg det er helt på trynet.

[Gjest Gjest_Line_*]

Med å kvitte seg med noen av dyrene mener jeg ikke å drepe dem, eller sette dem på gata. Han har flere venner med samme interessen, som mer enn gjerne kan ta ett eller to av dem. Jeg sjønner argumentet ditt med at jeg var klar over at han hadde disse dyrene på forhånd. Og selv om jeg ikke liker det, så ville jeg aldri tatt fra ham denne hobbyen som jeg vet betyr mye for ham. Poenget mitt er bare at han KUN ser sin egen side av saken. Han SKAL ha disse dyrene, i unødvendig store tanker overalt i leiligheten. Det største problemet er at de tar opp verdifull plass vi kunne brukt til skap til klær og andre nødvendigheter... Og den største bekymringen min er det at vi nå prater om å få barn. Dette er noe vi begge har veldig lyst til, men jeg skjønner ikke hvordan vi skal få plass til dette barnet når barnerommet er fullt av reptiler... Jeg ser heller ikke så lyst på det å ha besøk av andre barn med foreldre siden jeg ikke vet hvordan de vil reagere på slanger og øgler... Men jeg er helt enig i at man ikke bare kan "kvitte seg" med dyr uten å ta ansvar for hvordan det går med dem.

PS: Slike dyr lever gjerne i 15 år, så jeg ser ikke så lyst på å vente dem ut heller... Bare 12 år igjen!;-)

[Gjest smotti]

HVis noen andre oppdager disse dyra og dere for politi (el hvem det er) på døra, blir jo du medskyldig...... hadde det vært meg hadde jeg tatt en tlf til de som styrer med sånn... ett anonymt tips kan jo ikke spores....

[Gjest Gjest]

Med å kvitte seg med noen av dyrene mener jeg ikke å drepe dem, eller sette dem på gata. Han har flere venner med samme interessen, som mer enn gjerne kan ta ett eller to av dem. Jeg sjønner argumentet ditt med at jeg var klar over at han hadde disse dyrene på forhånd. Og selv om jeg ikke liker det, så ville jeg aldri tatt fra ham denne hobbyen som jeg vet betyr mye for ham. Poenget mitt er bare at han KUN ser sin egen side av saken. Han SKAL ha disse dyrene, i unødvendig store tanker overalt i leiligheten. Det største problemet er at de tar opp verdifull plass vi kunne brukt til skap til klær og andre nødvendigheter... Og den største bekymringen min er det at vi nå prater om å få barn. Dette er noe vi begge har veldig lyst til, men jeg skjønner ikke hvordan vi skal få plass til dette barnet når barnerommet er fullt av reptiler... Jeg ser heller ikke så lyst på det å ha besøk av andre barn med foreldre siden jeg ikke vet hvordan de vil reagere på slanger og øgler... Men jeg er helt enig i at man ikke bare kan "kvitte seg" med dyr uten å ta ansvar for hvordan det går med dem.

PS: Slike dyr lever gjerne i 15 år, så jeg ser ikke så lyst på å vente dem ut heller... Bare 12 år igjen!;-)

Selv om han gir dem vekk til venner så synes jeg det er tvilsomt å behandle dyr på den måten. Bare lempe dem videre til noen andre når de blir i veien. Hva hvis vennene så får seg en kjæreste som ikke liker dem? Skal de da bare sendes videre til nestemann? Ta min reptil og la den vandre? Stakkars dyr, de har rett på litt stabilitet i tilværelsen de også.

Og til Smotti: Typen hennes er antageligvis glad i dyrene, og kommer til å bli veldig lei seg hvis de forsvinner. Det er jo virkelig en kjærlighetserklæring at man har lyst til å gjøre kjæresten sin så lei seg. Og hva tror du skjer med reptiler som blir tatt av "de som styrer med sånn"?

[Nabodama]

Med å kvitte seg med noen av dyrene mener jeg ikke å drepe dem, eller sette dem på gata. Han har flere venner med samme interessen, som mer enn gjerne kan ta ett eller to av dem. Jeg sjønner argumentet ditt med at jeg var klar over at han hadde disse dyrene på forhånd. Og selv om jeg ikke liker det, så ville jeg aldri tatt fra ham denne hobbyen som jeg vet betyr mye for ham. Poenget mitt er bare at han KUN ser sin egen side av saken. Han SKAL ha disse dyrene, i unødvendig store tanker overalt i leiligheten. Det største problemet er at de tar opp verdifull plass vi kunne brukt til skap til klær og andre nødvendigheter... Og den største bekymringen min er det at vi nå prater om å få barn. Dette er noe vi begge har veldig lyst til, men jeg skjønner ikke hvordan vi skal få plass til dette barnet når barnerommet er fullt av reptiler... Jeg ser heller ikke så lyst på det å ha besøk av andre barn med foreldre siden jeg ikke vet hvordan de vil reagere på slanger og øgler... Men jeg er helt enig i at man ikke bare kan "kvitte seg" med dyr uten å ta ansvar for hvordan det går med dem.

PS: Slike dyr lever gjerne i 15 år, så jeg ser ikke så lyst på å vente dem ut heller... Bare 12 år igjen!;-)

Jeg er enig med deg i at begge må justere seg.

Greit nok at du visste på forhånd at han har denne hobbyen, og at den både tar plass og medfører mindre "morsomme" ting.

Men han gjorde også et valg da han flyttet sammen med deg. Mange menn og kvinner må justere hobbyen sin når de går inn i et forhold. En kan ikke alltid forvente å kunne drive på som før, som da man var singel, ettersom mange hobbyer også griper sterkt inn i forholdet og den andres hverdag.

Får man barn i tillegg vil man ofte måtte innskrenke hobbyen enda mer. Dette er altså ting han burde ha tenkt på da dere bestemte dere for å flytte sammen.

For min del visste jeg da jeg ble sammen med mannen min, at han hadde en hobby som tok mye tid om sommeren. Jeg trodde det skulle gå greit, og det gjorde det også i fem år, men da hadde jeg fått nok. Pga hobbyen hans hadde han så og si ingen helger "ledig" på sommeren, og mange kvelder gikk også med. Etter 5 år var jeg lei av at vi aldri gjorde noe sammen i helgene, lei av å aldri kunne dra på helgetur noe sted osv. Så han måtte justere seg litt i forhold til det.

Hadde han hatt en hobby som inkluderte reptiler, ville jo det gripe enda mer inn, ettersom de alltid er til stede med det utstyret de trenger.

Du skal jo kunne trives i hjemmet ditt du også, og han burde kunne møte deg på halvveien. Du forlanger jo kun at det skal bli levelig for deg, ikke at han skal kutte ut hobbyen sin.

[Gjest smotti]

"Og til Smotti: Typen hennes er antageligvis glad i dyrene, og kommer til å bli veldig lei seg hvis de forsvinner. Det er jo virkelig en kjærlighetserklæring at man har lyst til å gjøre kjæresten sin så lei seg. Og hva tror du skjer med reptiler som blir tatt av "de som styrer med sånn"? "

Seff er han glad i dyrene, men ser han ikke at barn og "hemmelige" dyr ikke passer sammen så får han droppe barna. Barn sier alt , selvom det er hemmelig. Og hva tror du "Kari" forteller foreldrene sine når hun kommer hjem, når "ola" sa at visst hun ikke ga ham spaden skulle han ringe til pappa og be han ta med slangen som kunne spise henne.......... Søsknene mine kommer og forteller alt mulig om privatlivet til foreldrene til andre i barnehagen.

Kjærlighetsærklering??? Er snakk om sunn fornuft og kompromisser , noe man må godta når man går fra å være "meg" til "vi".

Hva de gjør med dyrene? I første omgang prøver de å få dem plassert en plass de har lov til å være, er de meget spesielle, sender de dem tilbake der de kom ifra om mulig. I værstefall avliver dem de. Akkurat som med andre "kjæledyr".

[Nabodama]

Selv om han gir dem vekk til venner så synes jeg det er tvilsomt å behandle dyr på den måten. Bare lempe dem videre til noen andre når de blir i veien. Hva hvis vennene så får seg en kjæreste som ikke liker dem? Skal de da bare sendes videre til nestemann? Ta min reptil og la den vandre? Stakkars dyr, de har rett på litt stabilitet i tilværelsen de også.

Og til Smotti: Typen hennes er antageligvis glad i dyrene, og kommer til å bli veldig lei seg hvis de forsvinner. Det er jo virkelig en kjærlighetserklæring at man har lyst til å gjøre kjæresten sin så lei seg. Og hva tror du skjer med reptiler som blir tatt av "de som styrer med sånn"?

Forandringer i livssituasjonen, sånn som dette er, kan faktisk medføre at man bør kvitte seg med et dyr. Jeg har gjort det selv, og det var ikke lett, men nødvendig.

Sånn er det bare.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med deg i at begge må justere seg.

Greit nok at du visste på forhånd at han har denne hobbyen, og at den både tar plass og medfører mindre "morsomme" ting.

Men han gjorde også et valg da han flyttet sammen med deg. Mange menn og kvinner må justere hobbyen sin når de går inn i et forhold. En kan ikke alltid forvente å kunne drive på som før, som da man var singel, ettersom mange hobbyer også griper sterkt inn i forholdet og den andres hverdag.

Får man barn i tillegg vil man ofte måtte innskrenke hobbyen enda mer. Dette er altså ting han burde ha tenkt på da dere bestemte dere for å flytte sammen.

For min del visste jeg da jeg ble sammen med mannen min, at han hadde en hobby som tok mye tid om sommeren. Jeg trodde det skulle gå greit, og det gjorde det også i fem år, men da hadde jeg fått nok. Pga hobbyen hans hadde han så og si ingen helger "ledig" på sommeren, og mange kvelder gikk også med. Etter 5 år var jeg lei av at vi aldri gjorde noe sammen i helgene, lei av å aldri kunne dra på helgetur noe sted osv. Så han måtte justere seg litt i forhold til det.

Hadde han hatt en hobby som inkluderte reptiler, ville jo det gripe enda mer inn, ettersom de alltid er til stede med det utstyret de trenger.

Du skal jo kunne trives i hjemmet ditt du også, og han burde kunne møte deg på halvveien. Du forlanger jo kun at det skal bli levelig for deg, ikke at han skal kutte ut hobbyen sin.

Et levende dyr er ikke en "hobby". Om man har en hobby som innebærer at man har motordeler liggende overalt i huset, så må man jenke seg. Den som ikke liker motordeler har like mye rett til et motordelfritt hjem som den som liker delene har rett til et motordelinfisert hjem. Da kan man finne et kompromiss uten at det går ut over noen enn de to det gjelder. Men i dette tilfelle -vil- det gå ut over en uskyldig tredjepart, nemlig dyrene. Jeg synes det blir litt som "ja, jeg visste han hadde unger da vi flyttet sammen, og at det var en del bråk og sånn, men nå er jeg litt lei dem, kan de ikke bo hos moren sin da?" Men det er jo "bare" dyr det er snakk om, da er det jo tydeligvis ikke så viktig...

Må forøvrig si jeg synes det er idiotisk å skaffe seg ulovlige kjæledyr, ettersom de som oftest blir avlivet hvis eieren ikke kan ta vare på dem lenger, det være pga sykdom eller at noen "tyster".