begrepet "mainstream litteratur"?

[Gjest Gjest]

Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt dette uttrykket brukt før en sci-fi-fordypet kamerat av meg belærte at all litteratur som ikke er sjangerlitteratur (krim?, sci-fi, fantasy, horror, romantisk kioskroman, ??) betegnes som mainstream. Nå har jeg en mistanke om at han ser dette fra sitt litt uvanlige utgangspunkt etter å ha lest hundrevis av sci-fibøker og frekventert heller obskure fora for spesielt interesserte i mange år Uttrykket blir etter min mening lite dekkende om en lyrikksamling som selger 50 eksemplarer hører med til mainstream, mens Stephen King-skrekk-romaner ikke gjør det :klø:

Så jeg lurer på om noen kan bekrefte eller avkrefte bruken av dette uttrykket om litteratur?

(jeg vet selvfølgelig at det går an å dele inn litteraturen med flere betegnelser som kunsthistoriske perioder o.l)

[Karmosin]

Uttrykket er kjent for meg. Alt som ikke er genre (krim, SF osv.) eller experimental er mainstream.

Det vil si, jeg vet at det er sånn uttrykket brukes, muligens primært i USA? Mine personlige assosiasjoner er mainstream = sånt gud og hver mann leser (Khaled Hosseini, Dan Brown, chick lit, Stieg Larsson, Tolkien, generelt alt som anmeldes i Dagbla'), uavhengig av kvalitet og sjanger.

[Tabris]

En tommelfingerregel er vel at hvis du finner det i en Narvesen-kiosk, så er det mainstream.

[Gjest Gjest]

En tommelfingerregel er vel at hvis du finner det i en Narvesen-kiosk, så er det mainstream.

Nja, det var nettopp dette kameraten mente det _ikke_ trengte å være. I følge ham er mainstream alt sånt som ikke er tja, litteratur hvor sjangeren er overordnet. Alt fra Beckett til Vesaas til Ragde til Gombrowitz, Kafka, Einan etc er dermed mainstream, mens Stephen King ikke er det. Salgssted og opplagstall hadde ikke noe å si. (ikke for det, forfatterne jeg nevner er jo relativt kjente og mange hører med i litt sånne sosialt aksepterte kanon-bokhyller...men også ukjente samtidsforfattere, glemte forfattere fra 1850, lyrikkdebutanter osv vil falle inn under mainstream).

Min personlige tolkning av mainstream ligger forøvrig nær Karmosin sin, men dette er da ikke overens med den offisielle bruken av uttrykket?

[Gjest Gjest]

Uttrykket er kjent for meg. Alt som ikke er genre (krim, SF osv.) eller experimental er mainstream.

Hva regnes som experimental, da? Det kan jo også stemme at uttrykket er mer i bruk i USA, kameraten min har mye av vokabularet sitt fra internasjonale/amerikanske nerdefora, mens jeg stort sett bare har lest bokanmeldelser i diverse norske aviser, samt basal litteraturhistorie på norsk. (Har vel lest et eksemplar eller to av Vinduet og Vagant også, men ikke mye)

[Gjest Raptuza]

Tolkien er vel ikje mainstream? Det er jo romaner som har skrive seg inn i litteraturhistorien!

[Gjest Gjest]

Tolkien er vel ikje mainstream? Det er jo romaner som har skrive seg inn i litteraturhistorien!

Mainstreambegrepet er jo uavhengig av kvalitet, dvs det kan være god eller dårlig kvalitet. Plass i litteraturhistorien taler heller for at at det er mainstream enn mot, slik jeg forstår det. På den annen side er vel nesten Tolkien sine bøker genre/sjangerlitteratur - er det ikke fantasy?

[Karmosin]

Hva regnes som experimental, da? Det kan jo også stemme at uttrykket er mer i bruk i USA, kameraten min har mye av vokabularet sitt fra internasjonale/amerikanske nerdefora, mens jeg stort sett bare har lest bokanmeldelser i diverse norske aviser, samt basal litteraturhistorie på norsk. (Har vel lest et eksemplar eller to av Vinduet og Vagant også, men ikke mye)

Wikipedia sier "Experimental literature are written works - often novels or magazines - that place great emphasis on innovations regarding technique and style". Altså, formen er grassat viktig og må bryte med kjente mønstre og sånn.

[Gjest Spadamen]

Då eg gjekk på vidaregåande, lærte vi om noko som heitte poplitteratur.

Det er ei stund sidan, så eg hugsar ikkje nøyaktig kva det betydde. Men eg trur det er den litteraturen som er populær i samtida.

Hamsun blir hugsa i dag, og er godt kjent, men det var ikkje mange som las han i hans tid. Men mykje av det fjaset dei las då, er blitt gløymt i dag/ er ukjent.

Så forfattarane innan poplitteraturen treng ikkje vere verdskjent. Og dei godt kjente forfattarane treng ikkje tilhøyre poplitteraturen.

Men, som sagt, det er ei stund sidan eg lærte om det, så det kan hende eg tar feil.

[Karmosin]

Tolkien er vel ikje mainstream? Det er jo romaner som har skrive seg inn i litteraturhistorien!

Mye i litteraturhistorien er jo allemannseie, som jeg tror blir det beste ordet for hva jeg personlig assosierer med ordet mainstream. Jeg kjenner få som ikke har lest noe Tolkien.

Mainstreambegrepet er jo uavhengig av kvalitet, dvs det kan være god eller dårlig kvalitet. Plass i litteraturhistorien taler heller for at at det er mainstream enn mot, slik jeg forstår det. På den annen side er vel nesten Tolkien sine bøker genre/sjangerlitteratur - er det ikke fantasy?

Etter hvordan mainstreambegrepet brukes offisielt er Tolkien genre (fantasy, ja) og ikke mainstream, jeg brukte ham bare som eksempel på hva "alle" leser. Som nevnt over, min assosiasjon med ordet mainstream er nok allemannseie framfor ikke-genre/experimental. Det stryker meg mothårs å kalle for eksempel Cornelius Jakhelln en mainstream-forfatter.

[Gjest Gjest]

Wikipedia sier "Experimental literature are written works - often novels or magazines - that place great emphasis on innovations regarding technique and style". Altså, formen er grassat viktig og må bryte med kjente mønstre og sånn.

Ja, det løser jo noe for min del, jeg tror ikke kompisen min regnet med experimental. Mye "viktig" litteratur er nettopp sånn som bryter med de faste mønstrene. Men det er en vanskelig definisjon også. Hva med sånn som Kafka som brukte mye av formen fra eventyr og legender/myter, er han bare mainstream?

Takk for interessante innlegg, i hvert fall

[Karmosin]

Ja, det løser jo noe for min del, jeg tror ikke kompisen min regnet med experimental. Mye "viktig" litteratur er nettopp sånn som bryter med de faste mønstrene. Men det er en vanskelig definisjon også. Hva med sånn som Kafka som brukte mye av formen fra eventyr og legender/myter, er han bare mainstream?

Takk for interessante innlegg, i hvert fall

Nemlig, for eksempel hvordan hadde litteraturen i dag sett ut om Cervantes ikke hadde eksperimentert med form og skrevet det som ofte regnes som verdens første roman? Uten innovasjon har man jo stillstand.

Kanskje man bør se bort fra en del historisk kanon i definisjonen av mainstream. Homer = dikt = mainstream klinger ikke så bra... Men hvor skal man da trekke grensa? 1600-tallet, etter at både boktrykkingen og romanen var oppfunnet? Hmm hmm hmm.

Kafka tror jeg nok er experimental. Kanskje. Håper jeg. :klø:

Han eksperimenterte jo med innhold framfor form, i og for seg, og gjelds da kanskje ikke?Argh, han må da gjelds.

Veldig artig tema.

[Champagnepiken]

Artig tema som jeg egentlig ikke har noe godt svar på - bortsett fra at Tolkien vel neppe vil regnes til mainstream, ettersom han omtales som "grunnleggeren" av fantasy-sjangeren?

[Karmosin]

Artig tema som jeg egentlig ikke har noe godt svar på - bortsett fra at Tolkien vel neppe vil regnes til mainstream, ettersom han omtales som "grunnleggeren" av fantasy-sjangeren?

Jeg nevnte han som eksempel på hva jeg personlig forbinder med ordet mainstream, altså allemannseie. Sliter litt med den ordentlige definisjonen...

Det er vel nettopp fordi han er så kjent at Tolkien ofte omtales som grunnleggeren av sjangeren - fantasy er jo mye, mye eldre enn hans bøker. Moderne fantasy kom til på 1800-tallet, men man kan strekke det helt tilbake til Gilgamesj :lese: