Menn, jobb, kvinnelige kolleger.

[Gjest Gjest]

Hei damer! Jeg trenger som overskriften sier å høre deres erfaringer og tanker rundt dette. Til dere som har samboere eller menn som jobber "høyt oppe" i firmaer, med mange kvinnelige kolleger, og som må reise mye. Hvordan takler dere dette?? Jeg takler det ikke i det hele tatt. Forholdet vårt henger i en tynn tråd, og jeg skal begynne å gå til psykolog nå. Jeg er redd. Livredd. Og jeg prøver å stole på han, og vet egentlig at han ikke gjør noe galt, bortsett fra kanskje å småflørte litt. Men jeg får allikevel tanker i hodet, sjalusi. Og jeg tror jeg kommer til å slite med alle de jobbsamlingene, messene, overnattingen på hotell, utenlandsturer osv. Helt grusomt... Helt forferdelig rett og slett. Hvordan kan man leve med en som jobber sånn?? Og med mange kvinnelige kolleger i tillegg??? Kan noen vær så snill å dele noen erfaringer med meg, evt. tanker rundt det? Gjerne noen "overlevelses teknikker" også. Vi har bare vært sammen 1 år, fortsatt nyforelska begge to. Men det er fryktelig mye som allerede tærer hardt på forholdet vårt. Jeg vet ikke om vi klarer å holde hodet over vann stort lenger. Hjelp meg, jeg er så glad i han.

[Gjest Gjest]

Nå jobber ikke mannen min "høyt opp" i et firma, og han har ikke veldig mange kvinnelige kolleger, men han reiser endel.

Jeg syns det hjelper å ha et ansikt på kollegaene hans. Om jeg har møtt de vet jeg mer hvordan de er, og man føler seg mindre truet av det kjente enn av det ukjente.

Når han reiser hjelper det å få jevnlige telefoner og meldinger. Mener ikke da flere i timen, men hyggelig å snakke 5 minutter hver kveld.

Ellers er det bare å stole på hverandre. Det er den eneste måten å klare å leve med det i lengden.

[Gjest Blondie65]

Jeg er nok mindre begavet. Jeg forstår nemlig ikke denne typen sjalusi. Altså: sjalusi bare fordi det finnes kvinner i partnerens verden. Totalt meningsløs og ubegrunnet sjalusi.

Det er bra du får hjelp. Du trenger det. Det å være sjalu er kanskje ikke en egenskap man kan så mye for, men jeg vedder på at det bunner i egen selvtillit.

[Gjest TS]

Du har helt rett i det du skriver, Blondie65. Dette bunner i min egen selvtillit, og det er helt ubegrunnet. Men så dukker det opp allikevel. Jeg har veldig god selvinnsikt, og jeg så selv at jeg måtte gå til psykolog for dette. Men allikevel så følrer jeg at jeg trenger noen tips fra de med erfaringer, slik som gjesten over her skriver. Kjempefine råd forresten. Vet bare ikke hvordan jeg skal få til å treffe dem. Kan liksom ikke buse inn på hovedkontoret og be om å få treffe alle damene heller. Hadde kanskje følt meg litt sånn da ---> :banantroll: Men tar gjerne imot flere gode råd!

[Cata]

Jeg har ikke mann som reiser på jobbsamling med kvinner, men jeg er en av de kvinnene som ofte reiser på jobbsamling med menn rett og slett fordi jeg jobber på en mannsdominert arbeidsplass. Har også en god del venninner som er i tilsvarende situasjon og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at vi ikke utgjør noen fare for noens menn. (Unntak kan selvsagt forekomme, men de færreste av oss er interessert i å rappe mannen din.)

Vi ser rett og slett på menn som kolleger. Punktum. Klart vi ser det om det er en eller annen kjekkas der, men det betyr på ingen måte at vi gidder legge ut garn etter vedkommende. For de fleste av oss er faktisk også i forhold og bryr oss mer om våre menn enn om din, uansett hvor kjekk han måtte være .

Du må også tiltro din mann mer vett enn å inngå en flørt med en hvilken som helst kvinne han måtte møte i jobbsammenheng. Vet du hva som er ca. det første menn som er på reise gjør når de kommer fram til hotellet? De iler inn på rommet og ringer hjem til kone/samboer/venninne.

I de tilfeller det er middag eller festligheter utover kvelden så er mennene gjerne mer opptatt av å få seg en øl eller dram til, enn de er av å sjekke damer. Har faktisk aldri vært vitne til noen sjekkeforsøk i jobbøyemed i hele min yrkesaktive karriere. Så reelt sett er faren svært liten.

[Sarah_83]

Både din egen selvtillit spiller inn i denne situasjonen, men også om han får deg til å føle deg trygg på han at noe aldri ville skjedd. Jeg tror ikke problemet nødvendigvis bare ligger hos deg, men hva kan han gjøre for at du skal føle deg trygg på han???

[Gjest Blondie65]

Både din egen selvtillit spiller inn i denne situasjonen, men også om han får deg til å føle deg trygg på han at noe aldri ville skjedd. Jeg tror ikke problemet nødvendigvis bare ligger hos deg, men hva kan han gjøre for at du skal føle deg trygg på han???

Tja.

Jeg kjenner en som var gift med en sykelig sjalu partner. Det var vondt å se. Den som var sjalu tålte ikke at partneren snakket med venner av det motsatte kjønn i det hele tatt. Vedkommende hadde ALDRI gjort noe for å inngi en slik mistillit, det var bare total mangel på selvtillit hos den sjalu partneren. Eneste feilen var at partneren var pen og omsvermet, dermed måtte det være fare på ferde. Jeg har aldri sett noen gå fra utadvendt til flyktig og redd på så kort tid. Heldigvis tok den sjalu seg selv i nakken og ble bedre etter en stund.

Så hva skal man gjøre hvis man ikke har gjort NOE for å gjøre partneren sjalu? Si nei til alle arrangement? Fortelle alle kolleger at partneren hjemme er så sjalu at han må sitte på rommet hele kvelden? Nei legg ikke skylden på andre enn der den hører hjemme. Er man sykelig og ubegrunnet sjalu så må man begynne med seg selv.

Endret 14. januar 2008 av Blondie65

[Medulla]

du kan bare stole på ham.

selv om du tenker at sånn og sånn kan du bare stole på han.

det er deg han har valgt å leve sammen med.

det er deg han er sammen med.

tenk da: har han vist deg resepkt på andre områder?

har han såret deg?

har han løyet for deg?

hvis svaret er nei er det fortsatt slik at det er deg han vil være sammen med.

ikke tenk på dette. forsøk å bli kjent med de kvinnelige kollegene. da vil det bli lettere etterhvert. også må du gi litt nå. nettworking koster litt. og selv om han vandrer rundt og spiser tapas og drikker hvitvin sammen med andre damer så er dette viktig for jobben hans. Du vinner mer på å forstå ham! tro du meg.

[Ticedi]

Hei!

Stakkar, så vondt du må ha det!!

Sjalusi rår man ikke med, det er helt sikkert!

Min mann jobber i barnehage, og da kan du selv tenke deg hvor god kjønnsbalansen er... Men jeg sier som en annen har gjort før meg - det å ha møtt disse kvinnelig kollegene, ufarliggjør det veldig. I tillegg skal du ikke tro at alle disse jentene er ute etter mannen din! Veldig få som ser sjarmen i å nedlegge en annens mann...

Kollegene hans vet at han er i et forhold med deg, og har ingen intensjoner om å ødelegge det!!

Snakk med typen din, be om å få bli med på neste personalfest, hvis det er der bekymringene dine ligger, og møt disse jentene! De er helt sikkert greie damer!

Masse lykke til - håper dere finner ut av det, ikke minst du, for problemet vil vedvare med en eventuell neste partner...

[Susan Sto Helit]

Jeg har ikke mann som reiser på jobbsamling med kvinner, men jeg er en av de kvinnene som ofte reiser på jobbsamling med menn rett og slett fordi jeg jobber på en mannsdominert arbeidsplass. Har også en god del venninner som er i tilsvarende situasjon og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at vi ikke utgjør noen fare for noens menn. (Unntak kan selvsagt forekomme, men de færreste av oss er interessert i å rappe mannen din.)

Vi ser rett og slett på menn som kolleger. Punktum. Klart vi ser det om det er en eller annen kjekkas der, men det betyr på ingen måte at vi gidder legge ut garn etter vedkommende. For de fleste av oss er faktisk også i forhold og bryr oss mer om våre menn enn om din, uansett hvor kjekk han måtte være .

Du må også tiltro din mann mer vett enn å inngå en flørt med en hvilken som helst kvinne han måtte møte i jobbsammenheng. Vet du hva som er ca. det første menn som er på reise gjør når de kommer fram til hotellet? De iler inn på rommet og ringer hjem til kone/samboer/venninne.

I de tilfeller det er middag eller festligheter utover kvelden så er mennene gjerne mer opptatt av å få seg en øl eller dram til, enn de er av å sjekke damer. Har faktisk aldri vært vitne til noen sjekkeforsøk i jobbøyemed i hele min yrkesaktive karriere. Så reelt sett er faren svært liten.

Ville bare signere på denne!

Har akkurat samme erfaring selv.

Mannlige kolleger er rett på tur på rommet for å ringe sin kjære, og er mer opptatt av å få seg en øl/drink enn av å sjekke opp kolleger.

Jeg har opplevd ett tilfelle av det motsatte, men da var begge parter single, noe som gjorde dem mer interessert i sjekking. (Dette resulterte i et forhold som varte en tid...)

Aldri sett noen opptatt mann oppføre seg singel.

[Rosalie]

Jeg har ikke mann som reiser på jobbsamling med kvinner, men jeg er en av de kvinnene som ofte reiser på jobbsamling med menn rett og slett fordi jeg jobber på en mannsdominert arbeidsplass. Har også en god del venninner som er i tilsvarende situasjon og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at vi ikke utgjør noen fare for noens menn. (Unntak kan selvsagt forekomme, men de færreste av oss er interessert i å rappe mannen din.)

Vi ser rett og slett på menn som kolleger. Punktum. Klart vi ser det om det er en eller annen kjekkas der, men det betyr på ingen måte at vi gidder legge ut garn etter vedkommende. For de fleste av oss er faktisk også i forhold og bryr oss mer om våre menn enn om din, uansett hvor kjekk han måtte være .

Du må også tiltro din mann mer vett enn å inngå en flørt med en hvilken som helst kvinne han måtte møte i jobbsammenheng. Vet du hva som er ca. det første menn som er på reise gjør når de kommer fram til hotellet? De iler inn på rommet og ringer hjem til kone/samboer/venninne.

I de tilfeller det er middag eller festligheter utover kvelden så er mennene gjerne mer opptatt av å få seg en øl eller dram til, enn de er av å sjekke damer. Har faktisk aldri vært vitne til noen sjekkeforsøk i jobbøyemed i hele min yrkesaktive karriere. Så reelt sett er faren svært liten.

Signerer denne!

Jeg har for øvrig samboer selv, og dersom han hadde reagert på at jeg reiser med, drikker øl med og drar på julebord med mine mannlige kolleger, hadde ikke forholdet vårt vært liv laga. På samme måte som jeg ikke klarer å føle noe som helst sjalusi når han for én gangs skyld er sosial/på kurs med noen av sine kvinnelige kolleger (han jobber i et kvinnedominert yrke)

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke mann som reiser på jobbsamling med kvinner, men jeg er en av de kvinnene som ofte reiser på jobbsamling med menn rett og slett fordi jeg jobber på en mannsdominert arbeidsplass. Har også en god del venninner som er i tilsvarende situasjon og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at vi ikke utgjør noen fare for noens menn. (Unntak kan selvsagt forekomme, men de færreste av oss er interessert i å rappe mannen din.)

Vi ser rett og slett på menn som kolleger. Punktum. Klart vi ser det om det er en eller annen kjekkas der, men det betyr på ingen måte at vi gidder legge ut garn etter vedkommende. For de fleste av oss er faktisk også i forhold og bryr oss mer om våre menn enn om din, uansett hvor kjekk han måtte være .

Du må også tiltro din mann mer vett enn å inngå en flørt med en hvilken som helst kvinne han måtte møte i jobbsammenheng. Vet du hva som er ca. det første menn som er på reise gjør når de kommer fram til hotellet? De iler inn på rommet og ringer hjem til kone/samboer/venninne.

I de tilfeller det er middag eller festligheter utover kvelden så er mennene gjerne mer opptatt av å få seg en øl eller dram til, enn de er av å sjekke damer. Har faktisk aldri vært vitne til noen sjekkeforsøk i jobbøyemed i hele min yrkesaktive karriere. Så reelt sett er faren svært liten.

Enig i dette.

Jeg er eneste kvinne på jobben min, og jeg reiser en del på konferanser sammen med mine kollegaer. Det har -aldri- vært noe flørting inne i bildet. Kollegaene mine er i mine øyne kollegaer, ikke menn. Jeg tenker ikke "Oi der er en mann", men "der er en kollega". Jeg har også sterk overvekt av mannlige venner. De er heller ikke menn for meg, men venner på lik linje med jentevennene mine. Jeg skjønner ikke helt dem som uansett skal putte mennesker i båsen mann/kvinne. Jeg tenker "der er et menneske", hvilket kjønn vedkommende er er faktisk ikke viktig for meg. Kollegaene mine later ikke til å tenke på meg som en kvinne heller. De prater til meg på akkurat samme måten som de prater til de mannlige ansatte.

Jeg har aldri sett noen gifte/samboende være usømmelig på slike jobbreiser. Og "faren" for utroskap er da ikke noe større på reise enn ellers? Man kan fint være utro når man er hjemme også.

Jeg har forøvrig opplevd at en kollegas kone ble enda mer sjalu etter å ha sett meg. Hun gadd ikke snakke til meg engang. Hun bare noterte seg at jeg hadde laaaangt blondt hår, og fikk hysterisk anfall. Hadde hun sett nærmere på meg hadde hun sett potetnesen min, men håret mitt betyr tydeligvis at jeg er en tøs som legger seg etter mannfolk uansett. Ingen grunn til å bli kjent med meg, bare døm etter useende, det går fint...

[Amalie_85]

Hei vet akkurat hva du mener TS har vært der. Syns det var kjempe ekkelt når sambo er på seminarer. Da er det ikke bare hans egne kolegaer der men også folk fra andre steder med samme type jobb. Men jeg snakket med sambo om det, jeg fortalte at jeg var sjalu og redd. Mye av den sjalusien jeg hadde tror jeg har med at pappa fant seg ei ny ei på seminar (fremdeles sammen med henne og gikk fra mamma) og av de 2 seriøse forholdene (hvor seriøs er man når man er ung :klø jeg hadde før var begge utro flere ganger. Det setter virkelig spor. Men etter å fått ut frustrasjon og sagt hva jeg føler har vi snakka masse om hans jobb og sminarer o.s.v. Og nå føler jeg meg tryggere. Han sender meg også melding på kvelden og det gjør meg tryggere hvertfall. Så kanskje han ringer før han legger seg, hvertfall sender melding.

Har du prøvd å snakke med din kjære om problemet ditt? Jeg tror jeg hadde vært sjalu enda hadde jeg ikke snakket med han om det. Jeg er jo sunt sjalu innimellom da Men stoler på han (bare ikke de andre damene )

[Gjest Gjest]

Hei vet akkurat hva du mener TS har vært der. Syns det var kjempe ekkelt når sambo er på seminarer. Da er det ikke bare hans egne kolegaer der men også folk fra andre steder med samme type jobb. Men jeg snakket med sambo om det, jeg fortalte at jeg var sjalu og redd. Mye av den sjalusien jeg hadde tror jeg har med at pappa fant seg ei ny ei på seminar (fremdeles sammen med henne og gikk fra mamma) og av de 2 seriøse forholdene (hvor seriøs er man når man er ung :klø jeg hadde før var begge utro flere ganger. Det setter virkelig spor. Men etter å fått ut frustrasjon og sagt hva jeg føler har vi snakka masse om hans jobb og sminarer o.s.v. Og nå føler jeg meg tryggere. Han sender meg også melding på kvelden og det gjør meg tryggere hvertfall. Så kanskje han ringer før han legger seg, hvertfall sender melding.

Har du prøvd å snakke med din kjære om problemet ditt? Jeg tror jeg hadde vært sjalu enda hadde jeg ikke snakket med han om det. Jeg er jo sunt sjalu innimellom da Men stoler på han (bare ikke de andre damene )

Heh, hvis stoler på ham, altså er sikker på at han ikke vil finne på noe, så spiller det da ikke noen rolle hva de andre damene foretar seg? Å stole på ham innebærer jo at du vet han avviser envhver eventuell tilnærmelse fra en annen kvinne, så hva spiller det da for noen rolle om noen faktisk prøver seg på ham?

[Supramundane]

Min samboer jobber i en bransje som nesten utelukkende består av reising.. og jeg har egentlig ikke hatt noen problemer med det. Vi har en felles forståelse av at det bare er oss to som gjelder - og at det slett ikke finnes noen flørt eller ett "ligg" som er verdt å ødelegge det for. I tillegg er jeg trygg på at hvis han skulle møte noen han ønsker å være sammen med (på hvilken som helst måte), så avslutter han forholdet vårt først. Det er helt umulig for meg å vite at han aldri skal møte noen han heller ønsker å dele livet sitt med, men alikevel føler jeg meg trygg på at det ikke kommer til å skje. Og skulle den dagen komme, så ville jeg alikevel måtte forholde meg til det - men ikke før da. Akkurat nå har jeg det for travelt med å være lykkelig.

[Vici]

Vet han om du at er så redd? Eller holder du det skjult for han? Vet han at du skal begynne hos psykolog?

Hvis han vet, så syns jeg dere sammen skal jobbe med dette.

Kan ikke han invitere deg til lunsj på sitt kontor en dag? Så kan dere stoppe innom hos de ulike som han jobber nærmest for å hilse på?

Jeg har vært der du er, det er ikke gøy. Men vi klarte oss.

Grunnen til at jeg ble hysterisk rundt reisene bunner i at han selv fortalte hva som foregikk på enkelte av disse turene. Han tok avstand til aksjonene selv, og var ærlig med meg.

Jeg var så redd for at han én dag skulle bli for full og dermed delta med de andre.

[Gjest TS]

Åh kjære vene... dere fantastiske kvinner altså. Er hel rørt til tårer over hvor mange fine, konstruktive og intelligente svar jeg har fått fra dere! til dere alle sammen!

Litt om oss da. Vi har slitt en del helt fra begynnelsen. Han er fullstendig klar over at jeg er sjalu, og har vært det hele tiden. Vi prater veldig åpent om alt mulig, og har en veldig fin dialog. Jeg har hele tiden sagt "jeg skal skjerpe meg, jeg skal skjerpe meg." Men så har det på en måte bare vært så "enkelt", siden han har på en måte gitt etter. Han er veldig tålmodig, forståelsesfull og snill. Jeg vet det der hørtes skikkelig slemt ut.

Men nå har det tatt helt av. Jeg har kjempevanskeligheter med psyken min. Lider av depresjon (Gråter så det føles som at alle involler vrir seg, ligger i fosterstilling og går helt inn i transe, hyperventilerer osv.) Denne sykelige sjalusien min, og i tillegg tvangstanker og ekstremt kontrollbehov. Som tidligere sagt, har jeg ganske god selvinnsikt, og nå har begeret allerede rent over.

Det her er så uutholdelig vondt. I går gjorde jeg det slutt. Da han fortalte meg at han måtte, og hadde obligatorisk oppmøte på 5 - 10 sammenkomster i året. Blant annet en tur i sommer til en storby i Europa fra torsdag til søndag, med bare sosial morro. Hadde jeg kunnet, skulle jeg møtt alle de kvinnelige kollegaene hans, men de jobber veldig spredt over hele landet, så det blir fryktelig vanskelig. Vanskelig er det også å få bli med på noen personalfest, siden det kun er for ansatte. Ingen andre.

Jeg gjorde det som sagt slutt i går, jeg sa jeg ikke orket dette. Han forstod, og sa at han visste ikke om han hadde greid det selv. Han er også litt sjalu. Men jeg vil jeg vil jeg vil!!! Jeg orker ikke å miste gullgutten min, jeg vil jobbe med meg selv og bli sterk. Jeg vil stole på han. Jeg vil ha ett fantastisk liv sammen med denne herlige gutten. Jeg er så glad for at jeg skal til psykolog i morgen.

Hva skal jeg si i kveld da? For å prøve å beholde han allikevel? Han har fått nok av alt han også. Jeg må få en siste sjangse til å bevise at jeg kan! Jeg kan hvis jeg vil. Off... Jeg har allerede pakket alle sakene mine. Men jeg vil ikke dra! :gråte:

Dette er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv.

Som sagt, jeg setter utrolig stor pris på alle de flotte svarene jeg fikk!

Stoooooor klem fra meg. Usikre meg

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke alltid det handler om mangel på selvtillit og usikkerhet hos den som sitter hjemme.

For min del handler det mest om hvordan mannen er, eller kanskje de damene han jobber med, som noen her nevnte.

Jeg kan sammenligne to av de mennene jeg har vært sammen med, som begge har reisejobber. I det ene tilfellet var jeg ikke i nærheten av å være sjalu, i det andre må jeg innrømme at tanken streifer meg slik som trådstarter beskriver.

Hele grunnen til det er at de to mennene er så forskjellige. Den ene er mer troende til å være utro, for å si det enkelt og ikke gå nærmere i detalj på hvorfor og hvordan jeg kan leve med det....

Det andre er hvilke personligheter damene han jobber med har.. NOEN damer er jo ute etter menn (og spesielt gifte menn) hele tiden, og skyr ingen midler for å få tak i dem. Det er klart enklere for en mann å bli lurt opp i noe sånt enn om han måtte tatt initiativet selv... Sier ikke at det kryr av slike damer, men at jeg kanskje lettere ville tenkt slike tanker som TS hvis jeg visste det var en "sånn" som jobbet med han. (Menn er enkle vesener som styres av behov og instinkter nemlig..)

Har dessverre ingen gode råd til TS selv om jeg lever med en jobbreisende mann selv. Men jeg blir bare litt frustrert når det alltid vises til usikkerhet og dårlig selvbilde. Er slett ikke egenskaper jeg kjenner meg igjen i...

[Gjest Gjest]

Du må også tiltro din mann mer vett enn å inngå en flørt med en hvilken som helst kvinne han måtte møte i jobbsammenheng. Vet du hva som er ca. det første menn som er på reise gjør når de kommer fram til hotellet? De iler inn på rommet og ringer hjem til kone/samboer/venninne.

Det er for å "ha gjort det", så man slipper å tenke mer på det....

[Gjest fina]

Det andre er hvilke personligheter damene han jobber med har.. NOEN damer er jo ute etter menn (og spesielt gifte menn) hele tiden, og skyr ingen midler for å få tak i dem. Det er klart enklere for en mann å bli lurt opp i noe sånt enn om han måtte tatt initiativet selv... Sier ikke at det kryr av slike damer, men at jeg kanskje lettere ville tenkt slike tanker som TS hvis jeg visste det var en "sånn" som jobbet med han. (Menn er enkle vesener som styres av behov og instinkter nemlig..)Har dessverre ingen gode råd til TS selv om jeg lever med en jobbreisende mann selv. Men jeg blir bare litt frustrert når det alltid vises til usikkerhet og dårlig selvbilde. Er slett ikke egenskaper jeg kjenner meg igjen i...

Menn er enkle vesener og lar seg "lure" av kvinner som kun er ute etter en mann og gjerne andres menn?! Hvis mannen din er til å stole på og ikke har gitt deg noen som helst grunn til å være sjalu, og du likevel er bekymret for alle kvinnemenneskene rundt han, da er det kun din selvfølelse det er noe i veien med. Og du har en nedlatende holdning overfor menn, " de styres av behov og instinkter - kan ikke tenke selv".!

Det finnes personer som er grunnløst og ekstremt sjalu, og det er slitsomt og vondt for både dem og kjæresten.