Vanskeligere for folk "med draget" å holde på forholdet?

[Gjest Gjest]

Hei!

La meg først si at dette på ingen måte er skrevet for å være blærete eller noe sånt, og derfor ber jeg om seriøse svar på det jeg spør om.

Jeg har lenge hatt lett for å komme i kontakt med jenter, og det hender rett som det er at jeg blir sjekka opp på byen etc. Det er hyggelig det, men etter at jeg fikk ny kjæreste for litt siden har jeg begynt å reflektere over hva dette kan føre med seg.

Som innledningen sikkert avslørte har jeg god selvtillit, men når jeg endelig har klart å bli stormforelska i ei utrolig pen, morsom og intelligent jente blir jeg nesten litt usikker likevel. Som meg selv får hun mye oppmerksomhet av det annet kjønn, og selv om jeg ikke er spesielt sjalu eller redd for at hun skal falle for noen andre, kan jeg ikke hjelpe for å tenke: vil det alltid være sånn? Med så mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, skal det ikke utrolig mye til for at ikke en av oss en eller annen gang gir etter?

Hva tror dere? Er det vanskeligere for to mennesker som "har draget" å holde på et forhold over tid enn for noen som ikke har det?

[Gjest Gjest]

Hva tror dere? Er det vanskeligere for to mennesker som "har draget" å holde på et forhold over tid enn for noen som ikke har det?

Ah, her kjente jeg meg godt igjen. Jeg er også en av disse folk med "draget" på motsatte kjønnet. Har opplevd at det ødelegger forhold, da jeg har et veldig utadvendt, flørtende personlighet og kommer veldig lett i kontakt med menn. Min (nå eks)kjæreste er/var også en som hadde draget på damene. Han syns det var helt ok å flørte med andre damer, men ble rasende når jeg gjorde det samme.. Er vel så, at det er en regel som gjelder for meg, en annen for ham...!

Kort oppsumert, slike forhold funker ikke i lengden. For til slutt blir det en konkurranse mellom dere. Dere er alltid mistenksom (selv om ingen av dere innrømmer det) ovenfor den andres motiver også.

Noen partnere fikser at den ene er en flørt, andre ikke. Det er ingen riktig eller galt, svart eller hvitt svar på dette.

Jeg regner med du får mange og rare svar på ditt spørsmål, og mange vil bruke pekefingeren.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg mener du har mye rett i det du skriver her ja, for har du bedre sjans så har du også flere mulighet til å bli fristet

[Gjest Gjest]

Jeg regner med du får mange og rare svar på ditt spørsmål, og mange vil bruke pekefingeren.

Jepp, har erfart fra tidligere diskusjoner at mange her inne mener sterkt at mengden på fristelser ikke spiller inn (særlig i form av lett tilgjengelighet vis sms/nettprofiler/mms), har man lyst til å være utro vil man alltids få/skape seg en anledning til det.

Men jeg tror nok det er mye i det du sier. Har man draget, vil man naturlig komme i kontakt med flere folk, og det vil oppstå mange flere fristelser enn hos en normal person, som ikke er flørtete av natur, eller står ut av mengden som spesielt attraktiv.

Jeg må si jeg tenker bevisst på dette når jeg ser etter en mann. Pga opplevd utroskap før, der han var flørtete og absolutt hadde draget, og likte å sole seg i jenters beundring (halv-kjendis i det lokale miljøet) ser jeg etter det motsatte nå. En rolig mann som nesten blender inn med tapeten, og ikke gjør mye utav seg, men som JEG synes er vakrest og flottest i verden.

[Suzy]

Hm... jeg er ikke helt enig jeg. Om man har draget, så har man vel det utvalget hele tiden og dermed venner man seg til å forholde seg til flere fristelser..?

Når man har forelsket seg i noen så er det vel mye i egen innstilling om man vil ta vare på det eller ikke. Eller?

[mamut75]

Hva tror dere? Er det vanskeligere for to mennesker som "har draget" å holde på et forhold over tid enn for noen som ikke har det?

Nei , det tror jeg ikke at det er .

Hvor lenge dere er sammen og hvor flinke dere er til å motstå fristelser kommer an på karakterstyrken deres , ikke på "hvor mye dere har draget " .

Jeg tror ikke det finnes noen sammenheng mellom utseende og utroskap frekvens feks .

Pene mennesker ,som ofte lettere får andres oppmerksomhet , venner seg jo til dette på en måte , de blir ikke like smigret av oppmerksomheten som en som sjeldent eller aldri får slik oppmerksomhet .

Endret 14. januar 2008 av mamut75

[Gjest Tigress]

Eg vil tru at eit forhold held fordi det er bra, ikkje fordi det er mangel på alternativ? Det er nok viktigare det som er mellom partnarane enn det som skjer utanfor.

[Kosemose]

Jeg vet ikke, men umiddelbart vil jeg tro at det har mer med hvor stor selvfølelse man har enn akkurat hvor draget man har. Hvis man er en vakker og attraktiv person inni og utvendig men med høy selvfølelse vil det si at man ikke er avhengig av bekreftelse fra andre i forhold til sin tro på sin egen verdi. Hvis man har lav selvfølelse vil det man syns om seg selv (og dermed hvor godt man har det) avhenge av bekreftelse fra andre.

Attraktive personer får jo mer oppmerksomhet fra andre og har lettere for å "få noen" men jeg vil tro at hvis en person virkelig MÅ ha oppmerksomhet for å styrke selvbildet sitt, så finnes det noen for alle til å gjøre den jobben.

Jeg vil med andre ord tro at en attraktiv person med lav selvfølelse lettere tråkker galt enn en attraktiv person med høy selvfølelse. Gå for en som er trygg på seg selv og sin egen verdi du, uansett om han er normal eller superkjekk!

[Gjest Mysticgirl]

Jeg vet ikke, men umiddelbart vil jeg tro at det har mer med hvor stor selvfølelse man har enn akkurat hvor draget man har. Hvis man er en vakker og attraktiv person inni og utvendig men med høy selvfølelse vil det si at man ikke er avhengig av bekreftelse fra andre i forhold til sin tro på sin egen verdi. Hvis man har lav selvfølelse vil det man syns om seg selv (og dermed hvor godt man har det) avhenge av bekreftelse fra andre.

Attraktive personer får jo mer oppmerksomhet fra andre og har lettere for å "få noen" men jeg vil tro at hvis en person virkelig MÅ ha oppmerksomhet for å styrke selvbildet sitt, så finnes det noen for alle til å gjøre den jobben.

Jeg vil med andre ord tro at en attraktiv person med lav selvfølelse lettere tråkker galt enn en attraktiv person med høy selvfølelse. Gå for en som er trygg på seg selv og sin egen verdi du, uansett om han er normal eller superkjekk!

Selv om en person er attraktiv og har høy selvfølelse, så kan han /hun falle for fristelsen når partneren i forholdet ikke gir deg den oppmerksokmheten du trenger. Jeg vil tro det da er lett å falle for fristelsen selv om man har bra selvtillit og selvfølelse fra før.

Mangel på oppmerksomhet, når du er vant med det, slår hardere enn om du ikke er det. Så da kan man trå feil lettere mener jeg da.

[Gjest Gjest]

Hei, og takk for mange fornuftige innspill så langt.

Dere som sier at sånt ikke funker, hva foreslår dere at man skal gjøre? Jeg har for min del vært sammen med mer "vanlige" jenter tidligere, men det har ikke fungert bra heller. Det må jo være en viss balanse, og da bør ikke den ha veldig mye mer draget enn den andre...

For øvrig er jeg veldig enig at det har med innstilling å gjøre, men kanskje det er vanskeligere å holde på denne innstillingen når man alltid vet at man kan få en annen..? Dessuten er jo ikke noe parforhold noe som bare skjer i en boble hvor man ikke forholder seg til omverdenen, og problemet med sånne ting er jo gjerne at man ikke ser dem komme før det er for sent. Eller..?

Mulig jeg er overdrevent negativ til framtida her (spesielt fordi vi har det så utrolig bra akkurat nå), men om ikke annet kan det kanskje være ok å lese for alle som synes de får for lite oppmerksomhet fra det motsatte kjønn: det er ikke udelt positivt å få mye oppmerksomhet..

[Kosemose]

Mulig jeg er overdrevent negativ til framtida her (spesielt fordi vi har det så utrolig bra akkurat nå), men om ikke annet kan det kanskje være ok å lese for alle som synes de får for lite oppmerksomhet fra det motsatte kjønn: det er ikke udelt positivt å få mye oppmerksomhet..

Ehm... Jeg tror de aller, aller fleste får til å ikke få hylende jenter/gutter etter seg hvis det føles negativt for dem. Med mindre man er superkjendis kanskje... For normale attraktive mennesker går det an å regulere til en viss grad om man er mottagelig for flørt eller ikke. Ville jeg tro?

[Gjest lei]

Ehm... Jeg tror de aller, aller fleste får til å ikke få hylende jenter/gutter etter seg hvis det føles negativt for dem. Med mindre man er superkjendis kanskje... For normale attraktive mennesker går det an å regulere til en viss grad om man er mottagelig for flørt eller ikke. Ville jeg tro?

så absolutt! jeg er en av disse ultra attraktive menneskene med veldig høy selvtillit, jeg drar på byen og _vet_ at jeg får omtrent hvem som helst om jeg vil. men det skal være sagt at jeg kom nettopp ut av et veldig langt forhold, og i løpet av forholdet har jeg fint greid å unngå all denne oppmerksomheten fra alle andre, har ikke hatt bruk for det, har ikke oppsøkt det fordi jeg ikke følte behov for dette, blank avvisning til alle som prøvde seg. men så ble forholdet dødt, det var ikkenoe mer å hente, jeg ble mottakelig for flørt, det merket folk, jeg fikk myyye oppmerksomhet, og først _da_ fikk jeg de tankene at; javisst, jeg kan jo få meg en annen..

derfor vil jeg konkludere med at problemstillingen avhenger av om man trives i det forholdet man er i. ikke hvor attraktiv man er, fordi man gjør seg mottakelig for flørt når man er på utkikk etter noe nytt.

[Gjest Tigress]

Jeg vil med andre ord tro at en attraktiv person med lav selvfølelse lettere tråkker galt enn en attraktiv person med høy selvfølelse. Gå for en som er trygg på seg selv og sin egen verdi du, uansett om han er normal eller superkjekk!

Hmm, eg trudde det var dei med høg sjølvkjensle som hadde draget, eg? Pene folk utan sjølvkjensle har da ikkje draget, har dei vel? Eller er det berre meg? Det kan godt vere berre meg, altså, men eg ser ikkje to gonger på ein kar med låg sjølvkjensle eingong - dei er ikkje attraktive. Eg har tenkt at det er nett det som gjer at nokon gonger er dei mest attraktive absolutt ikkje pene!

[Gjest Gjest]

Hmm, eg trudde det var dei med høg sjølvkjensle som hadde draget, eg? Pene folk utan sjølvkjensle har da ikkje draget, har dei vel? Eller er det berre meg? Det kan godt vere berre meg, altså, men eg ser ikkje to gonger på ein kar med låg sjølvkjensle eingong - dei er ikkje attraktive. Eg har tenkt at det er nett det som gjer at nokon gonger er dei mest attraktive absolutt ikkje pene!

hmmm... kanskje for deg ja, men eg e dødspen, men har ikke noe særlig me utstråling, eg e kjedeli, sjenert å egentli ikke sånn umiddelbart noe interessant hvis vi ser på d indre... men gud eg får masse gutta etter meg overalt.. alle e etter meg! og d e nok kun pga utseende mitt, kan ikke skjønne nokka anna.

[Kosemose]

Hmm, eg trudde det var dei med høg sjølvkjensle som hadde draget, eg? Pene folk utan sjølvkjensle har da ikkje draget, har dei vel? Eller er det berre meg? Det kan godt vere berre meg, altså, men eg ser ikkje to gonger på ein kar med låg sjølvkjensle eingong - dei er ikkje attraktive. Eg har tenkt at det er nett det som gjer at nokon gonger er dei mest attraktive absolutt ikkje pene!

Tror du må skille mellom selvtillit og selvfølelse. Man kan ha god selvtillit men dårlig selvfølelse. Og omvendt.

Og når det er sagt så er det sikkert veldig forskjellig i forhold til problemstillingen til TS. Noen mennesker (og kanskje spesielt de som alltid har fått veldig mye oppmerksomhet på utseendet?) er avhengig av bekreftelse på at de ser bra ut og på at de fortsatt har draget for å føle seg vel, mens andre igjen går sikkert ubevisst rundt og får alle rundt seg på knærne uten at det er noe de ønsker. Også er det sikkert mange midt i mellom

Endret 14. januar 2008 av Kosemose

[Gjest Gjest_Devin_*]

hmmm... kanskje for deg ja, men eg e dødspen, men har ikke noe særlig me utstråling, eg e kjedeli, sjenert å egentli ikke sånn umiddelbart noe interessant hvis vi ser på d indre... men gud eg får masse gutta etter meg overalt.. alle e etter meg! og d e nok kun pga utseende mitt, kan ikke skjønne nokka anna.

Tull!

Opp med hodet jente

Du har sikkert en flott personlighet.

[Gjest Gjest]

Hm... jeg er ikke helt enig jeg. Om man har draget, så har man vel det utvalget hele tiden og dermed venner man seg til å forholde seg til flere fristelser..?

Når man har forelsket seg i noen så er det vel mye i egen innstilling om man vil ta vare på det eller ikke. Eller?

Akkurat. Vi er to i et ekteskap som har draget begge to. Vi er utadvente og kommer lett i konakt med folk, MEN jeg kan ikke se at dette skal gjøre forhold vanskeligere. Det hele ligger i instillingen man har. Jeg har alltid vært ei forholdsjente og har altid trivdes bedre i seriøse forhold, så for meg har dette med å ha draget ikke noen innvirkning. Min mann var litt annerledes men nå har vi vært sammen i 7 år og har aldri hatt problemer med hverken at vi blir veldig sterkt lagt ann på eller for mye kontakt med andre.

Som sakt instillingen. Vi er oss selv, er veldig åpne om at vi er gift, flørter ikke mye med andre og mottar derfor ikke samme type oppmerksomhet som det vi gjorde før vi traff hverandre. Når jeg er på byen har jeg oppmerkomheten min rettet mot dem jeg er sammen med, og menn tar derfor ikke like mye kontakt som før heller.

Vi har også begge blitt enige om hvilken grad av flørting og kontakt med det andre kjønn som er tillat, og er enige om at om vi er tiltrukket av andre eller mottar stor interesse ra andre så trekker vi oss vekk før det kommer til det punktet at vi kan bli fristet til noe. Dersom man har bevisste holdninger til sin instilling til samlivet tror jeg ikke at det at man har draget skal gjøre det vanskeligere å være i et forhold.

[Gjest best]

tror ikke det er noe svart/hvitt svar her. jeg kjenner mange som draget så det holder, men som aldri benytter seg av de muligheter som dukker opp, enten de er single eller ikke - som noen her har skrevet - de har blitt vant til at slik er det. men jeg kjenner også andre som benytter sjansen over en lav sko, og disse har også hoppet fra forhold til forhold siden de var tenåringer og er nå i midten av 30-årene. disse kjeder seg fort i forholdet, og begynner å jakte på noe nytt og spennende når forelskelsen er over. så jeg tror ikke det bare er om personen har draget eller ikke som teller inn, det har også mye med personlighet og verdier å gjøre, tror jeg.

[Gjest Pax]

Nei, det er ikke vanskelig for mennesker med draget å være i langvarige, monogame forhold. Jeg synes problemstilligen er noe stigmatiserende.

[W. Wallace]

Nei, det er ikke vanskeligere med et forhold for attraktive mennesker, MEN det er nok enklere å bryte ut av et forhold som er dårlig dersom man vet at man har hundrevis av "options" som venter på en.