Karriere og utearbeidende mødre passer ikke barnefamilier

[Gjest Gjest]

Direktør Merete Haugli, eks'n til Trøim (kjæreste med C. Midelfart) mener det ikke lar seg kombinere, dette med å ha barn og en travel krevende jobb: http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1150434.ece

Er du enig i dette? Fordeler ikke kvinner og menn i dagens rike Norge dette arbeidet og kan man ikke bare leie inn barnevakter og dagmammaer?

Jeg er ikke enig med M. Haugli, jeg mener at en travel jobb i næringslivet lar seg kombinere med å ha et par barn. Man kan bruke familien og innleide tjenester!

[Gjest Bare innom]

Direktør Merete Haugli, eks'n til Trøim (kjæreste med C. Midelfart) mener det ikke lar seg kombinere, dette med å ha barn og en travel krevende jobb: http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1150434.ece

Er du enig i dette? Fordeler ikke kvinner og menn i dagens rike Norge dette arbeidet og kan man ikke bare leie inn barnevakter og dagmammaer?

Jeg er ikke enig med M. Haugli, jeg mener at en travel jobb i næringslivet lar seg kombinere med å ha et par barn. Man kan bruke familien og innleide tjenester!

Jeg er uenig med deg! Hvorfor få barn dersom de ikke ønsker, og gjør grep for, å tilbringe mye tid sammen med barna?

Innleid personale kan aldri gi barna det samme som foreldrene kan.

Jeg er ikke i mot utearbeidende foreldre generelt, men jeg synes det blir feil å prioritere jobben når man har barn. Barna bør være førsteprioritet i hverdagen... at barna blir nedprioritert skal være unntaket, ikke regelen!

Hvis regelen er at barna ellers blir prioritert, gjør det veldig lite at foreldrene jobber litt ekstra i perioder, tar seg noen timer "fri" fra barnemas en helg eller to, eller tar seg en barnløs ferie for å hente seg inn...

[Gjest pirjo]

Vi har valgt å gjøre det slik at jeg jobber litt redusert stilling mens barna er små. Og, viktig: Dette er MITT ønske for å gjøre hverdagen til barna våre lettere også. De dagene jeg er hjemme, er det f.eks ikke SFO.

Alle må jo gjøre det på den måten som føles best for den enkelte. Men personlig ville jeg ha vært preget av dårlig samvittighet dersom jeg aldri hadde hatt tid til barna mine pga jobb. Det hadde heller ikke vært riiktig for meg å leie inn hjelp eller mase på annen familie jevnlig for å få hverdagen til å gå ihop. Det er mye logistikk nå, men begge tar ansvar for det, og vi ser at barna har det bra. Det er tross alt det viktigste. Så får karrieren heller vente litt for min del.

[Susan Sto Helit]

Jeg er ganske enig med henne i at det finnes enkelte jobber som ikke normalt lar seg kombinere med det å ha barn.

Synes ikke det å overlate barnet til familie og innleid hjelp for at mor og far skal kunne jobbe mye er rett.

Har selv barn i barnehage, og gjør det jeg kan for at han som er så liten skal få korte dager. Dette betyr faktisk at jeg må styre arbeidsdagen min en del etter dette. Det er ikke hver dag jeg kan være med på sene møter, og det er dager da jeg må være hjemme med sykt barn.

Har mye familie som gjerne stiller opp. Men jeg ønsker at de skal fortsette å gjøre det fordi de synes det er koselig, ikke fordi vi er avhengige av dem.

[Gjest Frk Åberg]

Hvis begge har jobber som krever så mye, syns jeg ikke at man burde få barn (evt. at man burde vente til man kan jobbe mindre). Selv om barn trenger begge foreldrene, så mener jeg at det går an å få barn hvis den ene har en mer normal jobb. Evt. kan man ha en avtale om at foreldrene bytter på å jobbe mer i perioder, dersom det er mulig, slik at ikke den ene føler at h*n ikke får brukt seg selv like mye karrieremessig som h*n ønsker.

Selv om man kan leie tjenester, syns jeg det er egoistisk overfor barna om begge foreldrene skal komme sent hjem hver dag. En barnevakt kan ikke erstatte foreldrene.

[Arkana]

Merkelig at dette alltid blir rettet mot kvinner, mens det er få som ser noe galt i at menn har en krevende jobb og jobber mye overtid til tross for at han har barn. Jeg er enig i at enkelte yrker ikke virker helt forenlig med å ha små barn, men jeg synes det er både mor og fars ansvar å være tilgjengelig for barna sine. At mor er hjemmeværende eller kutter ned på stillingen sin gjør ikke opp for en overarbeidende far.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er enig i at enkelte yrker ikke virker helt forenlig med å ha små barn, men jeg synes det er både mor og fars ansvar å være tilgjengelig for barna sine. At mor er hjemmeværende eller kutter ned på stillingen sin gjør ikke opp for en overarbeidende far.

Det virker som en del overarbeidede fedre trøster seg med at mor er hjemme, og at han dermed kan ha ren samvittighet. Det syns jeg ikke han skal ha, dersom han er nærmest fraværende gjennom hele oppveksten. Hvis han derimot er veldig flink til å være en aktiv far når han har fri, er det jo mye bedre. Eller hvis han jobber mye i noen perioder, og er mer hjemme i andre perioder, syns jeg også at det blir noe annet.

Men når man sammenligner med foreldre der begge jobber mye, er det jo klart bedre at i det minste en av foreldrene har en jobb med vanlige arbeidstider.

Ellers så vet jeg om noen hvor den ene forelderen har en forholdsvis krevende jobb. Han kommer hjem til vanlig tid, spiser middag med familien og er sammen med barna. Når barna legger seg i 7-tiden, setter han seg til med noen timers jobbing noen dager i uka. Det er jo en annen mulighet hvis man kan det.

[Susan Sto Helit]

Merkelig at dette alltid blir rettet mot kvinner, mens det er få som ser noe galt i at menn har en krevende jobb og jobber mye overtid til tross for at han har barn. Jeg er enig i at enkelte yrker ikke virker helt forenlig med å ha små barn, men jeg synes det er både mor og fars ansvar å være tilgjengelig for barna sine. At mor er hjemmeværende eller kutter ned på stillingen sin gjør ikke opp for en overarbeidende far.

Jeg synes I UTGANGSPUNKTET at begge foreldre bør tilpasse seg det at de har barn, og bruke så mye tid de kan på barna.

Men dersom den ene skal jobbe mye, er det bedre at den andre jobber lite, enn at begge jobber altfor mye.

[Tusenfryd]

Hva skal man med barn hvis man skal leie inn folk til å ta vare på dem (utover normal barnehagetid)? Jeg bare spør? er det status - noe man bare må/skal?

Jeg er helt enig i at en travel familie kan ha en aupair eller hushjelp, men jeg synes veldig mange se rpå barn som en oppgave som må gjøres og hvorvidt man leier inn folk til den oppgaven eller oppussing av huset virker på mange som det er det samme.

Jeg kunne sikkert hatt hushjelp for å tilbringe mer kvalitetstid med mitt barn, men når det morsomste poden vet er å tømme oppvaskmaskinen, gjør vi hyggelige og nyttige ting sammen.

Det var litt på siden - men jeg synes ikke det er noe problem at begge foreldre jobber, men når man ikke har tid til barn "fordi hjelp kan leies inn" så sier jeg bare stakkars barn.

[namdalsmamma]

Den enkelte familie må vel ta sitt eget valg rundt dette. Selv har jeg valgt å være hjemme med barna fram til de er 2-3 år. Barn er også ulike. Mine har variert i alder for når de har vært klare for barnehage. Fra de er 3 synes jeg de bør få noe tid i barnehage for å bli kjent med verden utenom hjemmet og for å bli kjent med kommende skolekamerater). Kontantstøtten er bra, men burde vært høyere for å kunne være en realistisk valgmulighet for alle(vi har en gård som gir inntekt uten om yrkene våre, uten den hadde vi slitt økonomisk mens jeg var hjemmeværende bonde med små barn).

[momo]

Noen jobber lar seg ikke kombinere med barn nei og spesielt ikke hvis begge foreldrene har veldig krevende jobber. Går jo greit om en av de har krevende jobb og den andre ikke har, uavhengig av om det er mor eller far.

Kjenner noen hvor både mor og far har veldig krevende yrker, så de jobber mer enn normalt hver eneste dag. De har tre barn, har aupair, barnehageplass og stor hjelp av foreldre. Drar de på ferier så er det enten uten barna eller bare sammen med det største barnet. De tilbringer nesten ingen tid med barna. Da ser jeg virkelig ikke poenget med og skaffe barn. Mor tok bare sine 6 uker med permisjon med barna, far tok ikke noe.

[asterix]

Vanlige normale jobber med normal arbeidstid vil jeg si fint kan kombineres med barn, mens jobber som krever mye overtid til stadighet osv, ser jeg som uegnede jobber å kombinere med familieliv, enten det nå gjelder mor eller far.

[Gjest siviløkonom]

Lar seg dårlig kombinere, fordi både karriere og barn krever TID. Og døgnet har ikke mer enn 24 timer. Vi vet alle at barn i dag tilbringer FOR LITE TID med sine foreldre. Man skal være rimelig kynisk og særdeles opptatt av selvrealisering om man da velger en krevende karrierejobb med så alt for lange arbeidsdager...

Nei, det lar seg ikke kombinere... fordi det forventes at vi er MENN når vi er på jobb.

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Her er det snakk om krevende jobber - og ikke jobber som den vanlige kvinnen i gaten har. Det er veldig få kvinner i slike jobber hun snakker om .. de fleste småbarnsmødre sitter ikke som megler og partnere eller administrerende direktør i en bank .. det er snakk om jobber som krever en person på "jobb" døgnet rundt ...

Og da er jeg helt enig med henne - det lar seg ikke kombinere med småbarn.

Jeg tror ikke så veldig mange av KG-medlemmene befinner seg på hennes nivå.

[LilleMy28]

Det som er min erfaring er at jo høyere opp i et system en kommer dess mer fleksibel kan en være. Jeg, som har en ansvarlig stilling, har lettere for å styre min egen dag (komme sent, dra tidlig, jobbe hjemmefra) enn de som sitter i lavere stillinger, så på en måte er det lettere for meg å legge til rette for barn. Ja, jeg må evt ta igjen noen timer på kvelden når barna har lagt seg, men det betyr ikke at jeg ikke har tid til barn.

Vi er gravide nå og vi er begge fokuserte på karriere og har ansvarsfulle jobber, det vi har blitt enige om er at vi deler permisjonen mellom oss slik at ingen av karrierene blir særlig skadelidende og for å sørge for at barnet har oss hjemme så lenge som mulig (gjennom delt gradert permisjon). Når barnet begynner i barnehage styrer vi det slik at en leverer og en henter, da slipper barnet å være veldig lenge i barnehagen (f.eks. pappa starter jobb kl.0630, mamma begynner kl.09 og leverer i barnehage, kl.15 blir barnet hentet av pappa, vi spiser middag sammen når mamma kommer hjem kl.1730). Så når barna har lagt seg kan en evt jobbe litt til. Alt går dersom en bare er litt fleksibel, og det er som sagt gjerne lettere i ansvarsfulle stillinger, en må bare være litt smarte. For å få bedre tid sammen med barna tenker vi på å betale for husvasken.

Og sånn helt til sist: dersom trenden med hjemmeværende/deltidsarbeidende mødre og fullt arbeidende fedre fortsetter så kommer vi aldri til å få likestilling og da vil kampen for å få arbeidsgivere til å ta hensyn til barnefamilier ta mye lengre tid... Så her er det på tide å la fedrene kommer på banen hjemme og mødrene må stille krav til å ha like muligheter til karriere!

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Det som er min erfaring er at jo høyere opp i et system en kommer dess mer fleksibel kan en være. Jeg, som har en ansvarlig stilling, har lettere for å styre min egen dag (komme sent, dra tidlig, jobbe hjemmefra) enn de som sitter i lavere stillinger, så på en måte er det lettere for meg å legge til rette for barn. Ja, jeg må evt ta igjen noen timer på kvelden når barna har lagt seg, men det betyr ikke at jeg ikke har tid til barn.

Vi er gravide nå og vi er begge fokuserte på karriere og har ansvarsfulle jobber, det vi har blitt enige om er at vi deler permisjonen mellom oss slik at ingen av karrierene blir særlig skadelidende og for å sørge for at barnet har oss hjemme så lenge som mulig (gjennom delt gradert permisjon). Når barnet begynner i barnehage styrer vi det slik at en leverer og en henter, da slipper barnet å være veldig lenge i barnehagen (f.eks. pappa starter jobb kl.0630, mamma begynner kl.09 og leverer i barnehage, kl.15 blir barnet hentet av pappa, vi spiser middag sammen når mamma kommer hjem kl.1730). Så når barna har lagt seg kan en evt jobbe litt til. Alt går dersom en bare er litt fleksibel, og det er som sagt gjerne lettere i ansvarsfulle stillinger, en må bare være litt smarte. For å få bedre tid sammen med barna tenker vi på å betale for husvasken.

Og sånn helt til sist: dersom trenden med hjemmeværende/deltidsarbeidende mødre og fullt arbeidende fedre fortsetter så kommer vi aldri til å få likestilling og da vil kampen for å få arbeidsgivere til å ta hensyn til barnefamilier ta mye lengre tid... Så her er det på tide å la fedrene kommer på banen hjemme og mødrene må stille krav til å ha like muligheter til karriere!

Ja - det kan du gjøre og det kan jeg gjøre. Men det kan du ikke gjøre som megler og partner - eller ei som admistrerende direktør for internasjonale banker slik som Haugli. Og det var slike stillinger hun snakket om .. ikke stillinger hvor man kan bruke fleksitid ..

[Gjest Gjest]

Men det er en ting dere har glemt, det finnes mange kvinner som har valgt yrker som det er mye deltidsstillinger i, feks sykepleiere. Da kan det vanskelig gjøres at far er hjemme hvis han er den som har fulltidsstilling.

Men hvorfor i all verden få barn hvis andre skal passe dem hele tiden? Er det status med tre barn, å kunne si hvor flinke og vellykkede barna er med alle sine fritidsaktiviteter, og senere skolevalg?

Det er litt drøyt å sette barn til verden for så å ha andre omsorgspersoner som skal ta vare på de hele tiden, fra morgen til kveld. Vet faktisk om noen som leverte sin 4mnd gamle baby hos dagmamma syv om morgenen, og ble hentet kl fem om ettermiddagen. Etterhvert som barnet ble større nektet det å bli med mor hjem, ville helle være hos dagmamma. Da gikk det endelig opp for mor og far at de måtte ta seg mer tid.

Mange kommer sikkert til å hisse seg opp over dette jeg sier nå: Det er faktisk sånn fremdeles at det er kvinnen som føder barnet, og den første tiden er det mor som er nr 1. Dette er ikke for å såre noen.

[Gjest Helen Parr]

Jeg ser godt Hauglis poeng, men forstår ikke at det skal være begrenset til kvinner.

Jeg ville heller sagt at det ikke er forenlig med barn dersom begge foreldrene skal ha jobber som krever mye overtid og for eksempel reising. Jeg tror likevel dette hadde fint latt seg gjennomføre for en mor dersom faren hadde hatt tilsvarende mindre krevende jobb.

[Gjest Gjest]

Dere får ikke menn til å gå ned i yrkesaktivitet/nivå fordi kvinner vil ha en mann med lik eller høyere sosial status enn henne selv. Derfor er de også mer villige til å ta en deltidsstilling, så kan mannen være pengemaskinen ute.

Utrolig sjelden at kvinner gifter seg "nedover".

[Gjest siviløkonom]

Vi er gravide nå og vi er begge fokuserte på karriere og har ansvarsfulle jobber, det vi har blitt enige om er at vi deler permisjonen mellom oss slik at ingen av karrierene blir særlig skadelidende og for å sørge for at barnet har oss hjemme så lenge som mulig (gjennom delt gradert permisjon).

Og sånn helt til sist: dersom trenden med hjemmeværende/deltidsarbeidende mødre og fullt arbeidende fedre fortsetter så kommer vi aldri til å få likestilling og da vil kampen for å få arbeidsgivere til å ta hensyn til barnefamilier ta mye lengre tid... Så her er det på tide å la fedrene kommer på banen hjemme og mødrene må stille krav til å ha like muligheter til karriere!

Hva med puppen??? Du siere dere skal dele på permisjonen. Blir det ikke fort til at du går over på flaske, fordi du ikke er tilgjengelig med puppen?

Jeg synes ikke mødre som er hjemme noe lengre med barna eller velger å jobbe deltid skal ha noe som helst dårlig samvittighet for likestillingskampen. Det er ikke nødvendigvis slik at likestilling betyr at mødre SKAL være i full jobb så snart barnet fyller 1 år. Der har du misforstått litt. Likestilling innebærer ulike ordninger for mor og far - og der har vi virkelig langt igjen. For eksempel burde mødre få både lønn og erfaringsutelling ved å være hjemme med barn. Svært lite, selv for en administrerende direktør, er mer krevende (og avlastende for sammfunnet) enn akkurat det.