Venner utenom parforholdet

[kit-kat]

Jeg er i et veldig bra parforhold. Vi har vært sammen i nesten fire år, og gjør nesten alt sammen. Vi trives veldig godt sammen, og vil derfor være sammen så mye som mulig.

Men nå har jeg begynt å få ekle hint fra ei jeg kjenner om at hun har så masse venner, folk kommer på besøk og hun har det så bra med de og de, osv. får liksom litt sånne skrytemeldinger. ....underforstått at jeg ikke har et bra nok liv med nok venner.... ? Jeg har ei god venninne, og en del jeg kjenner på skolen, men de har jeg ikke kontakt med utenom skolen. Både jeg og samboeren går en krevende utdannelse, og vi har ikke så mye tid til å farte ut sammen med venner i fritiden.

Er det usunt for meg/oss at vi prioriterer hverandres selskap foran å skape masse nye bekjentskaper? Jeg blir bare stressa hvis jeg får masse meldinger med spørsmål om å bli med på ditt og datt. Jeg trives egentlig best hjemme. Og nå som det er eksamensperiode har vi mest lyst til å lese og trene, og ikke bli med på fester o.l. Er vi inni en farlig sirkel nå? For hvis vi "melder" oss litt ut nå, så blir jo folk mindre interessert i å ta kontakt med oss senere, også...

Er det sånn at jeg bør "presse" meg til å bli mer sosial? Jeg trives egentlig best sånn som jeg har det nå.

Sorry, hvis det blir usammenhengende dette....

[Gjest Anonymous]

Ikke mas med å ha/skaffe mange nye venner.

Ta heller vare på de gode vennene du har, og/eller jobb med å utvikle forholdet til en del av dem. Gode venner er gode å ha livet gjennom, sammen med partneren eller ved siden av.

Ta vare på deg sjøl, partneren og vennene dine.

Det er alle disse "bekjente" som stresser deg kan jeg tenke meg?

[Gjest Gjesta]

Kjenner meg igjen i din situasjon! Blir ikke mye tid til å farte rundt med venner lenger, og i de fleste tilfellene gjelde det heldigvis vennene våre og, så det er gjensidig forståelse for det!

Har imidlertid mista ei venninne nå (venninne?? :o ) fordi hun "ikke gadd ha venninner som aldri ville være med ut å feste"...Nei, vel. Helt greit for meg. (MÅ nevnes at hun er singel, da.)

Heldigvis betyr ekte vennskap mer enn det å feste sammen, og tilbringe mye tid sammen. De vennene vi har respekterer det, og vi har det jo veldig koselig når vi først er sammen!

Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for at dere tilbringer mye av tiden i eget selskap. Det er jo egentlig naturlig, ikke sant? Og vi har jo alle forskjellige ønsker og behov - noen er supersosiale og "aldri" hjemme, mens andre liker seg best hjemme.

Det viktigste er at dere er fornøyd med sånn som dere har det. Du nevner at du er litt redd for at dere kanskje skal miste vennene deres hvis dere avslår hele tiden. Da er det ikke ekte venner vi snakker om...Venner respekterer hverandres valg! Forklar for vennene hvordan dere føler det, og be om forståelse for det. Og hvis de slutter å ta initiativ til å finne på ting sammen, så er det jo ingen ting i veien for at dere kan ta initiativ og invitere dem, ikke sant?

Bruk tiden deres til det dere føler for selv, ikke la andre presse dere til noe annet! :D

[Gjest gurimalla]

Selvfølgelig skal man gjøre som man selv vil. Noen er bare mer sosiale enn andre.

Man velger selv hvordan man vil ha det, men noen valg får konsekvenser. Så kan man alltid si at venner som ikke respekterer deres valg ikke er ordentlige venner osv. Jeg synes slike påstander blir litt enkle, for vennskap handler ikke bare om respekt for valg, men også om å dele opplevelser, gleder og sorger. Dersom noen aldri har tid vil dette kunne påvirke vennskap selv om man har gode grunner til ikke å være sosial.

Man trenger jo ikke å fly på byen og feste hele tiden for å være sosial. I tillegg trenger man ikke å ha masse venner, men å kutte ut sosialt samvær høres litt risikabelt ut.

[Gjest Gjesta]

Så kan man alltid si at venner som ikke respekterer deres valg ikke er ordentlige venner osv. Jeg synes slike påstander blir litt enkle, for vennskap handler ikke bare om respekt for valg, men også om å dele opplevelser, gleder og sorger.

Jeg skrev no' sånt som det, og det er mulig jeg er farget av egne opplevelser - sånn vil det jo alltid være... Det jeg mener er vel heller det at man ofte finner venner, og utvikler vennskap med folk som er ganske like en selv, og som man føler at man er på bølgelengde med. Og da har man grunnlag for å forstå og respektere hverandre, mener jeg. Og er man et par med små barn, har man ofte venner med småbarn, og forståelsen for at tiden nok er knapp er gjensidig, ikke sant?

Jeg er også av den mening at et vennskap ikke dreier seg så mye om det å fysisk være sammen og oppleve ting sammen - men det kan godt hende at jeg er litt "rar" da... Mine beste venner bor laangt unna meg, men anser ikke vårt vennskap som noe mindre av den grunn. Og hver gang vi treffes føles det ikke ut som vi har vært adskilt i det hele tatt...

Så jeg står fortsatt for det jeg skrev jeg, kit-kat, og mener at dine virkelige venner ikke kommer til å bryte kontakten med deg om det skulle være sånn at dere ikke finner på så mye sammen til en hver tid!

[Gjest gurimalla]

Jeg er ikke en virkelig venn i Kverulas øyne. Jeg prioriterer nemlig venner som jeg enten kan være sammen med eller prate med. Jeg er ikke interessert i venner som aldri vil prioritere meg. Kit-Kat sier jo selv at hun prioriterer samboeren foran venner.

Som venn har man alltid forståelse for at andre har det travelt i perioder på grunn av eksamen, mye jobbing ol. Hvis en av mine venner alltid prioriterer samboer og trening foran meg så hadde jeg kuttet kontakten. For å bevare et vennskap må man, i mine øyne, også være villig til å gi noe.

[moonmood]

nå er det vel typisk slik vi studenter har det, i alle fall kjenner jeg meg igjen. I eksamensperioder blir det slik uansett, lite omgang med folk utenom studiene o.l.

men, det du kan prøve er jo å evnt. invitere folk hjem til dere, på den måten kan du "effektivisere" tiden ved å ha et middagselskap eller spillkveld. Og dermed får du tilfredsstilt sosieteten - og ditt behov for å være hjemme. :-)

Ellers er det nok slik at man mister kontakten med en del folk man kjenner rett og slett på grunn av manglende prioriteringer eller akkurat "prioriteringer".

[Bridget]

Hei kit-kat!

Ut fra mine egne erfaringer å dømme tror jeg dere er i et farlig spor. Min eks og jeg hadde det på samme måte - trivdes i hverandres selskap og hadde fullt opp med studier og jobb. Det resulterte i at vi etterhvert hadde ytterst få felles venner, jeg har mistet kontakten med alle fra studietiden ++ Tror det er meget viktig å være sammen med andre - både hver for seg og sammen.

Man kan være seg selv nok ganske lenge, men etterhvert savnet i hvertfall jeg kontakt med verden. Tror det er viktig å få impulser og input utenfra og det får man lite av hvis man alltid bare er sammen med hverandre.

Kanskje det er noen dere kan trene sammen med, noen dere kan invitere på middag, på kino eller lignende? Det behøver jo ikke være flere ganger i uka og full fest hver gang :D

[Gjest Anonymous]

Jeg skal gi deg noen eks. så kan du tenke litt...

Hva skjer hvis du ikke opprettholder kontakten med dine venner?

Du vil beholde de gode vennene dine (de vil du ha for resten av livet), men folk du kjenner nå, og som kanskje er sosiale og vil ha med deg ut på ting mister intr. etter å ha spurt x antall ganger. Så du mister disse.

Hva skjer hvis forholdet ditt tar slutt?

Du tenkter kanskje ikke nå at dette kan faktiskt skje. Dere bruker så mye tid på hverandre og trening og har til slutt ikke mer å gi hverandre. Dere kommer inn i en ond sirkel hvor ting blir litt kjedelig. Ingen som ber dere på fest, ingen som spør om dere vil finne på noe. (Dette satte jeg litt på spissen, for venner må gi og ta).

Så hva skjer? Du har dine gode venner og folk du kjente fra skolen og studietidene har forsvunnet.

Så min konklusjon siden jeg har opplevd begge disse problemene er at du må opprettholde kontakten. Alle skjønner at eksamen er viktig, så ingen forlanger så mye av deg akkurat nå. Men, når du har tid til å koble av litt å gjøre andre ting. Så finn på noe sammen med dine venner. Har dere felles venner så finn på noe!!

Jeg syns det er supert at du har åpnet øynene og sett faren ved å isolere deg sammen med typen din:-)

Jeg har hvert i et forhold hvor vi isolerte oss, og jeg ble kanskje mere sliten av å høre folk som hele tiden skulle si at jeg ikke hadde mange venner osv osv. Jeg burde nok ha hørt på de som sa dette til meg. De ville mitt eget beste. Så idag angrer jeg på at jeg ikke har holdt kontakt med folk fra skolen.

Dette var mine tanker. Ønsker deg lykke til:-)

[Gjest Gjesta]

Jeg ble usikker nå, om jeg hadde misforstått kit-kat's innlegg, så jeg leste det en gang til. Og nei, jeg føler fortsatt ikke at jeg har misforstått.

Men jeg har noen kommentarer til et par innlegg her.

Gurimalla skrev:

Kit-Kat sier jo selv at hun prioriterer samboeren foran venner.

Ja, men hun skrev jo også at:

Både jeg og samboeren går en krevende utdannelse, og vi har ikke så mye tid til å farte ut sammen med venner i fritiden.

Jeg syns derfor det er mest naturlig når man er i deres situasjon at man ønsker å tilbringe mye av fritiden sammen. Og jeg syns ikke man skal legge skjul på at studenter som oftest er litt VEL sosiale av seg - mange burde egentlig ikke kalle seg studenter en gang, fordi de faktisk ikke tar studiene på alvor. Syns det er flott at kit-kat og hennes samboer prioriterer studiene jeg - det er det studenter egentlig skal holde på med - ikke feste og finne på andre morsomme ting opptil 4 kvelder i uka. Det er nå min mening i allefall.

gurimalla skrev også at:

Jeg er ikke en virkelig venn i Kverulas øyne.

Det er jo ikke det denne tråden handler om, men jeg vil kommentere det likevel. Nei, antakelig hadde ikke et vennskap oss i mellom fungert - men jeg hadde nok ikke i utgangspunktet vært så nær venn med deg heller, siden vi antakelig er svært ulike på det sosiale plan. Og da ville nok et vennskap bare rent ut i sanden, tror jeg. Men sånn er det: Man mister venner, og man danner nye vennskap. Det er nå min erfaring.

Gjest skrev:

Du vil beholde de gode vennene dine (de vil du ha for resten av livet), men folk du kjenner nå, og som kanskje er sosiale og vil ha med deg ut på ting mister intr. etter å ha spurt x antall ganger. Så du mister disse.

Ja, sånn blir det jo - men hvor "farlig" er det? Hvor mange venner har vi mistet kontakten med opp gjennom årene? Og hvor mange nye kontakter har man dannet? Disse to studerer, treffer folk i skolesammenheng, de kommer snart til å få jobber og kollegaer. De kommer til å få MANGE nye bekjentskaper framover! Kanskje får de barn, treffer andre småbarnsforeldre, danner nye kontakter der...Jeg tror ikke kit-kat og samboeren skal bekymre seg unødig. Nyt hverandre mens dere har tid til det!

Selvsagt er det viktig å pleie sine vennskap, men noen ganger er det vanskeligere å få til enn andre - og det kit-kat sier er jo at hun aller helst vil være sammen med samboeren sin. Og det syns jeg de skal være, hvis det er det som gir dagen deres mening!

Kan nok tenke meg at kit-kat har godt av å se flere synspunkter på denne saken - det er jo ikke sikkert at vår oppfatning av hennes situasjon stemmer. Hadde vært moro å høre fra henne igjen!

Hilsen Kverula

[Gjest gurimalla]

Jeg mener ikke at Kit-Kat (eller andre i hennes situasjon) gjør noe feil. Jeg sier også at det man velger selv hvordan man vil leve sitt liv, men at man må være forberedt på at de valgene man tar kan få konsekvenser.

I sitt innlegg spør Kit-Kat om de kan risikere å miste venner ved å "melde seg ut". Jeg mener at den risikoen er reell. Jeg forsto det også som om Kit-Kat ikke helt vet hva hun vil, da hun sier at hun er redd for å miste kontakten med venner, samtidig som hun sier at hun har det best hjemme.

Jeg har selv tatt en 6 års universitetsutdannelse på normert tid med gode resultat, og vet at de er mulig å være sosial uten å gå på fylla 4 ganger i uken.

[belinda]

Jeg trivest utrolig bra isammens med samboeren min,og vi deler fritiden vår med hverandre. Vi har bare felles venner. Jeg er en jente som trivest best med å ha gutte venner, de krever ikke så mye. Jeg er ingen sosial person, må være sosial når jeg selv føler for det og orker ikke det konstante maset om å gå på cafe eller fest. Vil jeg det er det som regel sammens med min kjære.

Min kjære er ikke helt enig med meg tror jeg. Han spør hvorfor jeg ikke har venninner. Det er vel kanskje et hint fra hans side, men ønsker han ikke å tilbringe tid sammen med meg så får han si ifra. Men da tror jeg ikke vi passer sammen.

En fremtid jeg ikke ønsker er at det er hver sin gang å gå ut på livet, og den andre må passe unger. Slike ting bør man etter min mening gjøre sammen.

Tilbake til saken: Man velger selv hvor sosial man vil være, man kan mist venner ved å være usosial, men da har ikke disse vennene respekt for hvordan du ønsker å tilbringe tiden din.

[Gjest Gjesta]

Jeg skrev:

Syns det er flott at kit-kat og hennes samboer prioriterer studiene jeg - det er det studenter egentlig skal holde på med - ikke feste og finne på andre morsomme ting opptil 4 kvelder i uka.

gurimalla skrev:

Jeg har selv tatt en 6 års universitetsutdannelse på normert tid med gode resultat, og vet at de er mulig å være sosial uten å gå på fylla 4 ganger i uken.

Vet dette ikke har noe med tråden å gjøre, men jeg må kommentere likevel...

Mente ikke at alle studenter fester 4 ganger i uka, men jeg er selv student på 6. året nå, og vet at veldig mange av mine medstudenter har mange fritidssyssler som går utover studiene, blant annet fest på studentkroa i snitt 2 dager i uka. Selvsagt kan man være sosial uten å feste - for all del - men vi har alle ulike prioriteringer, og jeg mente bare at kit-kat kan være fornøyd med de valgene hun har gjort, fordi hun da i det minste tar ansvar for studiene sine og forholdet sitt.

K

[Gjest Embla s]

I faser av livet vil nødvendigvis venner/veninner nedprioriteres. Venner kan jo også være på ulike stadier (en er etablert, en annen er fri, etc) med motstridende interesser og krav til venneforholdet.

Jeg tror at når du/dere får behov for mer sosial omgang, vil dere få til det. skikkelig gode, gamle venner er der selv om det i perioder er stille. Min erfaring er at gamle venner jeg har vokst fra /etc kan man pluttselig finne tilbake til hvis livssituasjonene igjen tangerer hverandre!

Slapp av du, les til eksamen og kos deg med kjæresten! Også kan du jo putte inn en veninne lunch nå og da, selv om du egentlig ikke har behov for det - det kan jo bli hyggelig allikevel? Og - ta en telefon, da holder du kontakten!

[Veslejenta]

Jeg har vært den venninna som har flere ganger blitt "glemt" når venninner har fått seg kjæreste, for å så å bli husket på når det har blitt slutt med kjærestene. Å bli glemt av gode venninner i måneder og i ettilfeller i to år fordi de ikke har tid til andre enn kjærestene sine er veldig leit. Når de aldri har tid når man ringer de. Og tilslutt gidder man bare ikke å ringe mere. Dette har heldigvis bedret seg ettersom de ble eldre og fant ut at de trengte venner i tillegg til kjæreste, og jeg er gode venner med de nå.

Jeg synes ikke at du skal få deg nye venninner hvis du ikke føler at du trenger det. Og jeg skjønner godt at du ikke har mye tid til å gå ut nå som det er eksamenstider. Gode venninner vil forstå det. Men, når eksamene er unnagjort, så ikke glem de venninnene som du har lyst til å holde kontakt med. Gode venninner/kamerater er ikke alltid så lett å få tak i. Bruk tid på de som du er redd for å miste.

[Junebug]

Jeg er ikke en virkelig venn i Kverulas øyne. Jeg prioriterer nemlig venner som jeg enten kan være sammen med eller prate med. Jeg er ikke interessert i venner som aldri vil prioritere meg. Kit-Kat sier jo selv at hun prioriterer samboeren foran venner.

Som venn har man alltid forståelse for at andre har det travelt i perioder på grunn av eksamen, mye jobbing ol. Hvis en av mine venner alltid prioriterer samboer og trening foran meg så hadde jeg kuttet kontakten. For å bevare et vennskap må man, i mine øyne, også være villig til å gi noe.

Jeg er veldig enig med Gurimalla her! Selv har jeg hatt noen forhold - men har for det meste vært singel helt til jeg ble sammen med sambo for to år siden. Både da jeg var singel og nå kutter jeg etter hvert ut venninner som alltid velger sofaen, kjæresten, TVen foran meg eller alltid tar med kjæresten på jentetreff på cafe Jeg passer godt på for ikke å bli sånn selv nå som jeg har truffet drømmemannen.

Jeg synes det er viktig som venn å være der for vennene dine - i mine øyne er det ikke nok å ringes på telefonen nå og da. Er du venn stiller du opp - feks. hjelper dem å flytte, pusse opp, du hører at de trenger noen som slipper alt de har i hendene for å ta et glass vin eller ti for å høre på hvor tøft det er å slå opp med exen. Og som regel er det veldig hyggelig! Før var det mer festing, nå er vi oftere på besøk hos hverandre, på cafe eller kino/konserter osv.

Kit-Kat er student nå, har selv vært student med krevende studier i fire år og vet at det er tøft i eksamenstiden. Men klarer du ikke å bevare vennskap i studietiden ellers, kan jeg garantere deg at du ikke klarer det når du kommer ut i jobb. Selv sliter jeg mye mer nå med å bevare vennskap - før traff man venner på skole/universitet. Kollegene mine er jeg ikke så interessert i å tilbringe tid med på fritiden og jeg er lykkelig fordi jeg fortsatt har kontakt med studievenner og venner fra videregående. Jeg er supersosial og hadde gått på veggen av å bare være sammen med sambo. Vi har det kjempe hyggelig og jeg har blitt mer stuegris etter at vi har blitt sammen, men jeg må ha litt andre impulser i tillegg.