Far i utlandet, nesten ikke sett barnet

[Gjest Utlogget nå]

Min venninne fikk et barn med en utenlandsk mann. Han har aldri bodd i norge. Hun bodde der i en kort periode.

Han var ikke snill mot henne, og de gjorde det slutt for noen år siden. Barnet er nå 5 år, og har aldri bodd sammen med far, kun vært på ferie der mens de fremdeles var sammen, men bodde i hvert sitt land. Han er ikke oppgitt som far, men en dna prøve vil jo vise at han er faren.

Hun har ny samboer, og vil ikke ha noe med eksen å gjøre, og hun syntes heller ikke han er egnet som far. (vold, narkotika osv) Han ringer en gang i uka, og spør om når han kan se ungen sin igjen. Hun kommer alltid med unnskyldninger til hvorfor det ikke passer akkurat da, og kommer med lovnader om at de kan komme til sommeren o.l. Hun gjør dette fordi da har hun i det minste en viss kontroll på ham. Da står han ikke plutselig på døren (noe hun er redd han gjør hvis hun sier at han aldri får se ungen igjen).

Han har truet med å kidnappe ungen flere ganger, og hun er livredd for at han skal gjøre det! Hun er også livredd for at han skal få noe som helst samværsrett. Om så bare et par ganger i året ville vært ille for henne, da dette er et menneske de ikke vil ha noe med å gjøre.

Er det noen som vet hva som ville skjedd hvis han hadde gått rettens vei? Kan nesten ikke tenke meg at han hadde fått det til. Han kan ikke norsk, ikke engelsk, har ikke jobb, penger.... Men han har dukket opp på døra hennes før uanmeldt, så han har hvertfall klart å komme seg hit før. Så hvem vet. Kunne han ha blitt nektet alt samvær? På bakgrunn av at de bor i forskjellige land, han nesten ikke har sett ungen, og den er 5 år allerede, og vold/narkotika?

Kan også legge til at han er muslim, og syntes at ungen er mest hans siden han er mannen, og at dette er mye en prinsippsak for han, og at han nok egentlig ikke ønsker å ha ungen, eller vet noe som helst om hvordan man tar seg av unger.

Han kom også med det geniale forslaget da ungen var to år, at han skulle ha ungen i to år nå, i sitt land, for nå hadde jo moren hatt barnet i to år. Dette mente han seriøst. Han hadde ingen betenkeligheter med å ta ungen vekk fra alt den kjente, og inn i et nytt hus, i et nytt land, med nytt språk og nye mennesker. Fyren er ikke helt god. Helt annen kultur, religion, livssituasjon.

Min venninne er livredd for hva som skal skje.

Noen råd/tips?

[Rosalie]

Barnet bør så absolutt bli kjent med sin far, spesielt siden det er tokulturelt. Og for hver løgn venninna di gir faren, jo større er sjansen for at far faktisk tar med seg barnet ut av landet når han først får fravær.

[*Mina*]

Så lenge han ikke står oppført som far, må han bevise at han er far til dette barnet. Klarer han å bevise det, må hun bevise at han ikke er skikket som far.

Men det virker jo som han ønsker kontakt med barnet, for han ringer jo tross alt en gang i uken. Ikke alle fedre som gjør det, så det bør han få kredit for.

Det kan godt være situsjonen har forandret seg for han, og selv om han ikke var snill mot din venninne vil ikke det dermed si at han vil være på samme måte mot barnet.

Uansett så ville ikke jeg gjort for mye før et farskap var dokumentert, så får hun heller ta de tingene når det blir dokumentert.

[Gjest Gjest]

Jeg aner ikke hvordan reglene er jeg TS, men jeg håper virkelig det ordner seg....

Det burde kanskje være slik at når en av foreldrene ikke har samvær på så så lang tid så mister de retten eller noe. Slik at man unngår en del av disse sakene....

Endret 13. januar 2008 av m@msen

[Gjest Gjest]

Venninna di burde kontakte advokat. Her inne kommer det bare masse synsing, som du allerede ser, bla. om at stakkars far også må få ha ungen blablabla.

Så lenge farskap ikke er fastslått har hun lite å frykte. Men hun bør sette seg inn i lover og regler, og ikke minst rettspraksis, så slipper hun kanskje å være så engstelig for hva som skjer hele tiden. Hun har hovedansvar for barnet, noe som også innebærer å beskytte og skjerme barnet. Er faren voldelig etc. så er det selvsagt slik at han også kan være dette mot barnet.

Men igjen - ta kontakt med advokat.

[Gjest TS]

Venninna di burde kontakte advokat. Her inne kommer det bare masse synsing, som du allerede ser, bla. om at stakkars far også må få ha ungen blablabla.

Så lenge farskap ikke er fastslått har hun lite å frykte. Men hun bør sette seg inn i lover og regler, og ikke minst rettspraksis, så slipper hun kanskje å være så engstelig for hva som skjer hele tiden. Hun har hovedansvar for barnet, noe som også innebærer å beskytte og skjerme barnet. Er faren voldelig etc. så er det selvsagt slik at han også kan være dette mot barnet.

Men igjen - ta kontakt med advokat.

Ja, det skal jeg be henne gjøre. Hun har tatt kontakt med politiet, og fortalt at han har truet med å kidnappe, slik at de skal ha det i papirene sine. Og hvis han prøver på noe, er det vel enda mindre sannsynlighet for at han skal få samvær.

Hun har også lurt på å bytte navn, og flytte. Han hadde nok ikke funnet henne så lett da. Og kanskje gitt opp. Hadde dette vært så viktig for han, - å se ungen sin, hadde han gjort noe mer for lengst. Da mener jeg å gå rettens vei. Tror ikke han gjør det. Men kidnapping kunne han muligens funnet på.

Faren er voldelig, men hun har jo ingen bevis for dette.

Det er vel ikke så vanskelig å få fastslått farskapet. Jeg tror han kan kreve en test. Hvis hun bare kunne nekte dette, ville jo alt løst seg.

[LukaFrost]

Barnet bør så absolutt bli kjent med sin far, spesielt siden det er tokulturelt. Og for hver løgn venninna di gir faren, jo større er sjansen for at far faktisk tar med seg barnet ut av landet når han først får fravær.

Hallo! Denne faren virker da alldeles ikke helt smellgod! Unger bør ikke alltid ha kontakt med far for enhver pris. Utifra hva jeg har lest her synes jeg ikke far bør ha barnet uten oppsyn. Jeg har full forståelse for at hun vil holde far unna.

[Helen]

Tråden er ryddet.

M@msen-mod.

[sommerglede]

Hallo! Denne faren virker da alldeles ikke helt smellgod! Unger bør ikke alltid ha kontakt med far for enhver pris. Utifra hva jeg har lest her synes jeg ikke far bør ha barnet uten oppsyn. Jeg har full forståelse for at hun vil holde far unna.

enig med denne...

blir helt sjokka over persosner som mener at far har rett på kontakt her...

[Kalorina]

Hun kan rett og slett føre opp samboeren som far...

[Gjest Bodillen]

Hun kan rett og slett føre opp samboeren som far...

Og på hvliken måte vil det være greit/riktig/til hjelp...?

[*Mina*]

enig med denne...

blir helt sjokka over persosner som mener at far har rett på kontakt her...

Og jeg blir helt sjokkert over at enkelte mener at han ikke har rett på samvær, bare fordi en venninne av moren sier at han er si og så. Tenk hvor enkelt det ville vært å trenere samvær, om man bare skal høre den ene siden av saken.

Bevis, bevis og litt mer bevis er nøkkelordet her. Uten det stiller hun meget svakt, og han kan faktisk få samvær med barnet.

En annen ting. Det høres jo ut som han virkelig er interessert i barnet, for han ringer tross alt en gang i uken. Man kan ikke bare se på det negative her, og det er INGEN av oss som vet om dette er sant eller ikke. Ei heller vet vi om han eventuelt har sluttet med narkotika, om han i det hele tatt har gått på dette.

Og heldigvis er det ikke så enkelt at man bare hører den ene siden, for da hadde det vært synd på mange barn.

[Kalorina]

Og på hvliken måte vil det være greit/riktig/til hjelp...?

Hun og barnet slipper å leve et liv i frykt.

[sommerglede]

Og jeg blir helt sjokkert over at enkelte mener at han ikke har rett på samvær, bare fordi en venninne av moren sier at han er si og så. Tenk hvor enkelt det ville vært å trenere samvær, om man bare skal høre den ene siden av saken.

Bevis, bevis og litt mer bevis er nøkkelordet her. Uten det stiller hun meget svakt, og han kan faktisk få samvær med barnet.

En annen ting. Det høres jo ut som han virkelig er interessert i barnet, for han ringer tross alt en gang i uken. Man kan ikke bare se på det negative her, og det er INGEN av oss som vet om dette er sant eller ikke. Ei heller vet vi om han eventuelt har sluttet med narkotika, om han i det hele tatt har gått på dette.

Og heldigvis er det ikke så enkelt at man bare hører den ene siden, for da hadde det vært synd på mange barn.

og hva om dette hadde vært din situsasjon.. da hadde du nok hatt en annen tone

[Gjest Motstand]

Barnet bør så absolutt bli kjent med sin far, spesielt siden det er tokulturelt.

Barnet er slett ikke tokulturelt. Med så liten kontakt med far og fars kultur er barnet enkulturelt. Og hvorfor i alle dager skal det ha noe å si at far er fremmedkulturell? Det får da være måte på til PK-svineri.

[Gjest TS]

Hun kan rett og slett føre opp samboeren som far...

Hun har tenkt på det, men faren kan vel kanskje fortsatt kreve en dna test, og da kommer hun jo veldig dårlig ut.

[Gjest TS]

Og jeg blir helt sjokkert over at enkelte mener at han ikke har rett på samvær, bare fordi en venninne av moren sier at han er si og så. Tenk hvor enkelt det ville vært å trenere samvær, om man bare skal høre den ene siden av saken.

Bevis, bevis og litt mer bevis er nøkkelordet her. Uten det stiller hun meget svakt, og han kan faktisk få samvær med barnet.

En annen ting. Det høres jo ut som han virkelig er interessert i barnet, for han ringer tross alt en gang i uken. Man kan ikke bare se på det negative her, og det er INGEN av oss som vet om dette er sant eller ikke. Ei heller vet vi om han eventuelt har sluttet med narkotika, om han i det hele tatt har gått på dette.

Og heldigvis er det ikke så enkelt at man bare hører den ene siden, for da hadde det vært synd på mange barn.

Nå er det jo ikke noen her som skal dømme om han skal få samværsrett basert på det jeg sier da! Dere må jo bare gå utifra at det jeg sier stemmer. Og svare utifra hvordan saken stiller seg hvis dette er tilfellet. Blir bare for dumt å spekulere i om saken ikke er slik og slik allikevel.

Han har endel ting på rullebladet i landet sitt. Det er ingen tvil om at mannen bruker/selger marihuana bl.a. Det er jo noe som ville blitt bevist ved en eventuell rettsak.

Jeg er enig i at det at han ringer en gang i uken tyder på engasjement og interesse for barnet. Men det skal også sies at i de periodene han har vært sammen med barnet har han vært ute hele natten, og ikke stått opp før langt på dag, og ikke vært interessert i å være noe sammen med barnet. Det skal også nevnes at han ikke vil snakke med barnet når han ringer. Han er mer interessert i mor.

[Kalorina]

Hun har tenkt på det, men faren kan vel kanskje fortsatt kreve en dna test, og da kommer hun jo veldig dårlig ut.

Ikke i utgangspunktet.

Jeg hadde gjrt det om jeg var henne, og mente at den biologiske faren ikke var bra for barnet.

[Gjest Pupsilure]

Jeg ville også kontaktet advokat. Høres ut som en kjip situasjon. Men det smarteste hun kan gjøre er å få oversikt over lover og regler, slik at hun hvertfall føler at hun har litt kontroll. Ikke dumt å kontakte politiet heller, hvis han faktik har truet med kidnapping. Og å prøve å ta opp telefonsamtaler og lignede "bevis".

[Gjest Tule ikke inloget]

Ikke i utgangspunktet.

Jeg hadde gjrt det om jeg var henne, og mente at den biologiske faren ikke var bra for barnet.

hei

hm jeg er sikker på at han kan få igjenom en test likevel jeg er sikker på at det fins presendenser så det er lit skummelt, dessuten blir jo da samboer og bidragspliktig resten av tiden om det skjer noe og barnet vil jo miste bidraget fra faren sa lenge di er sammen, jeg mener det er bedre og spille erlig og prove og fa en kjennelse pa at det ikke skal vere samver alene pa grun av at far ike er skikket, om han er vilig kan hun jo forhandle om at han bare far ha samver nar hun er med og at han elers har telefonkontakt

hilsen