Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2008 #1 Skrevet 13. januar 2008 Vi fikk barn for noen måneder siden,og han er begynt å bli veldig vanskelig til å hjelpe meg med barnet...Han var for eksempel på besøk hos venner i natt,og satt på internett resten av natta da han kom hjem. Jeg hadde passet på barnet våres hele natten og jeg er ekstra sliten for tiden og han vet jeg nesten ikke klarte å holde øynene mine oppe før på kvelden.Når jeg da vil slappe av og sove en time eller to sammenhengende uten barn som våkner hele tiden blir han sint,og sier han var våken til kl.6!Fordi han satt på internett...Jeg har begynt å bli VELDIG sur de siste ukene,og har lyst til å gråte hele tiden.Hva ville du sagt til mannen din hvis han oppførte seg sånn?
Gjest Tigress Skrevet 13. januar 2008 #2 Skrevet 13. januar 2008 Jeg ville sagt omtrent det samme som du skriver her. Og lagt til at han ikke trenger å like det nye ansvaret, men at han er nødt til å forholde seg til det, og at dere er to om barnet. Hvis han sitter oppe og surfer halve natta så er det hans problem - da får han bare leve med at han er trøtt. Din trøtthet er jo fordi du har gjort en innsats for dere, og bør dermed ha prioritet når den skal hentes inn igjen. Ikke grin, forklar saklig.
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2008 #3 Skrevet 13. januar 2008 ja,det er sant.prøver å forklare ordentlig til han,men han blir alltid sur.gråter ikke,men føler at jeg er på gråten hele tiden.sikkert pga.stress,sliten osv...
Frk Johansen Skrevet 13. januar 2008 #4 Skrevet 13. januar 2008 Å få barn er jo en stor omveltning for begge to men det er jo viktig at du får sove så du orker å ta deg av barnet. Når du har behov for å sove, kan du ikke si at nå stikker jeg til en venninne i to eller tre timer så må han ganske enkelt ta ansvar. Når han reiser "hjemmefra" så kan vel du også gjøre det? Har du foreldre i nærheten så reis til de, be de ha en seng så du kan legge deg der når som helst på døgnet når du har behov for det. Lykke til! Og du, jeg har kamerater som i ukesvis har vært dårlige som følge av hva de opplevde under fødselen, oppfattet han den som traumatisk? Det kan hende han føler at det å få barn skulle vært så veldig bra også føler han det ikke sånn fordi han synes det bare var blodig og ekkelt.
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2008 #5 Skrevet 13. januar 2008 Vet du hva han driver med når han sitter på internett eller når han er ute om natten? Faren til barna mine var på samme måte. Han sjekket damer på nettet. Feriereisene han hadde behov for å ta alene og all overtiden på jobben var løgn. Jeg kunne ikke spørre han om hjelp, da ble han sint. Fant det ut da jeg etter et par år snoket på mobiltlf hans. Mener ikke å skremme deg. Sier ikke at dette gjelder mannen din, men vær oppmerksom på muligheten.
Gjest Labellamia Skrevet 13. januar 2008 #6 Skrevet 13. januar 2008 Vet du hva han driver med når han sitter på internett eller når han er ute om natten? Faren til barna mine var på samme måte. Han sjekket damer på nettet. Feriereisene han hadde behov for å ta alene og all overtiden på jobben var løgn. Jeg kunne ikke spørre han om hjelp, da ble han sint. Fant det ut da jeg etter et par år snoket på mobiltlf hans. Mener ikke å skremme deg. Sier ikke at dette gjelder mannen din, men vær oppmerksom på muligheten. Ja TS har jo ikke nok å tenke på fra før.
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2008 #7 Skrevet 13. januar 2008 Ja TS har jo ikke nok å tenke på fra før. Beklager hvis svaret mitt oppfattes som lite empatisk. Jeg kjente meg bare så godt igjen i det ts skrev. Men selvsagt kan det være mange andre forklaringer på hans oppførsel.
Sarah_83 Skrevet 13. januar 2008 #8 Skrevet 13. januar 2008 Jeg ville sagt omtrent det samme som du skriver her. Og lagt til at han ikke trenger å like det nye ansvaret, men at han er nødt til å forholde seg til det, og at dere er to om barnet. Hvis han sitter oppe og surfer halve natta så er det hans problem - da får han bare leve med at han er trøtt. Din trøtthet er jo fordi du har gjort en innsats for dere, og bør dermed ha prioritet når den skal hentes inn igjen. Ikke grin, forklar saklig. Nettopp, han trenger ikke like det nye ansvaret, men være voksen nok til å ta det. Dere er to om foreldreansvaret og da må han være med på å ta ansvaret også. Dessuten bør han vise litt ekstra hensyn etter min mening, du har faktisk gått gravid i ni mnd ( en slisom jobb i seg selv) pluss amming osv. Han bør stå ved sitt ansvar og selvfølgelig ta hånd om barnet så du også får deg litt søvn.
la Flaca Skrevet 13. januar 2008 #9 Skrevet 13. januar 2008 *klem*. På helsestasjonen var de veldig opptatt av hvordan jeg som mamma hadde det, og om vi greide å fordele jobben mellom oss osv. Vi fikk tilbud om samlivskurs, og ble stadig invitert til å snakke om forholdet og hvordan det opplevdes å bli foreldre. Jeg anbefaler deg å ta en tur til helsestasjonen med babyen, og fortell hvordan du har det. Det er en veldig vanlig problematikk som du ikke skal være flau over. Men du skal ta dette alvorlig, ikke slite deg ut og havne i en fødselsdepresjon. Jeg er sikker på at du og pappan kan "finne sammen" igjen, og få større glede av babytiden. Det kan være så innmari fint når man er sammen om det, men alle har sine dårlige perioder. Ta mannen med på kurs! Si at det er noe alle får tilbud om og at du virkelig trenger det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå