Redd for at kjæresten skal gå lei

[Gjest Cataliina]

Slettet

Endret 30. januar 2008 av Cataliina

[Gjest Cataliina]

Endret 30. januar 2008 av Cataliina

[Gjest Gjest]

Det fremstår som ganske klart for meg at det er selvtilliten din er noe galt med. I steden for å bruke all energi og tid på han - forsøk å finne på noe som kan gjøre deg mer stolt av deg selv - en hobby el, trening osv.

[Gjest Gjest]

må si jeg beundrer ham som holder ut med deg,han må føleeg fullstendig oppspist!

julekalender til en voksen person!!uff

[Gjest Gjest]

må si jeg beundrer ham som holder ut med deg,han må føleeg fullstendig oppspist!

julekalender til en voksen person!!uff

Høh, det er noe langt eldre mennesker enn Cataliina gjør for kjærestene sine. Trebarnspappaer på førti får også gjerne kalendere av damene sine. Skjønner du ingenting, du?

[Gjest Cataliina]

Kjæresten min er ikke voksen, han fyller snart tjue, og han ble kjempeglad for kalenderen, virkelig on-topic kommentar du kom med der du?

Det er begges første forhold, har ingen tidligere erfaringer med ordentlige kjærester, så å gjøre "feil" tror jeg ikke man kan unngå. Og med dette mener jeg ikke julekalenderen, men generelt.. Jeg kan være for kravstor og masete muligens, men han er faktisk ikke oppspist, tro det eller ei. Han er veldig tålmodig, tror ikke at noen andre hadde "holdt ut". Dessuten er jeg totalt avhengig av ham, noe som jeg vet man ikke burde være, men han er hele min verden... Bruker all tid jeg kan på ham, har kuttet ut venner dessverre, den feilen har jeg også gjort. Ser han jo bare i helgene pga militæret...

Endret 13. januar 2008 av Cataliina

[Gjest Gjest_Chica_*]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg er så og si i samme sko! Litt grinete hver dag... litt sjalu på at typen digger diggejenter... vil ha ros for hver ting jeg klarer å gjøre... (lav selvtillit)... typen må bekrefte hele tiden at jeg duger til noe... Og hvis jeg har opplevd noe kjipt en dag, merker han det tvert, og får meg til å snakke om det etter lengre "masing" om hva som er galt. Skjønner at han kan bli lei av meg. Men er det sånn vi kvinner kan være?

Du sier at det kan være p-piller som har litt av skylden og det kan jeg også tro. Jeg ble mer grinete og frustrert etter at jeg begynte med dem. Bruker ikke yasmin jeg da, men det kan godt hende at de har en innvirkning på humøret.

Vi har vært sammen i 5 år og jeg er imponert over at han har klart å leve sammen med meg. Men vi er utrolig glad i hverandre og kjerligheten er helt oppriktig gjensidig! Jeg har etterhvert oppdaget hvor urettferdig jeg noen ganger er, og har bestemt meg for å skjerpe meg så godt jeg kan.

[Gjest Tigress]

Skaff deg et liv ved siden av. Hvis du bare skal leve i helgene mens han er i forsen, ja da blir det vel litt trist i lengden. Ellers synes jeg du virker litt i overkant ivrig, altså, jeg trur jeg hadde fått helt noia, og jeg er tross alt jente. Det blir usexy med uselvstendige folk etterhvert - bygg ditt eget liv! Hvis jeg skal gi deg noen råd for å bygge selvtillit, så ville jeg satt meg ned og tenkt fornuftig gjennom det du er usikker på. Finner du ut at du er ufornuftig redd for noe, så fortell deg selv at du rett og slett tar feil. Argumenter overfor deg selv med de fornuftige argumentene som sier at du ikke bør være redd. Virker naivt og enkelt, men det funker faktisk. En annen ting: rett deg opp når du går, jobb med holdningen din: rett i ryggen, puppene ut, rett opp hofteparti (tren gjerne styrke). Fysisk selvtillit, selv om den er tilgjort, kan faktisk overføres til det mentale. Generelt: tren. Funker for og mot det meste.

Kommentar til p-pillebruk: Jeg ble gæærn av å begynne på Yasmin, så jeg ville slutte. Legen min sa imidlertid at jeg burde bruke dem i hvert fall et halvt år, for det pleide å stabilisere seg. Etter tre måneder ble alt normalt igjen. Det er altså en mulighet for at pillene har noe av skylda, men ikke bruk det som en sovepute fordi du egentlig er fryktelig usikker. Og du, hvis du blir stressa av FHM og andre blader med bilder av pene jenter, så ligger du an til et skrekkelig slitsomt liv.

[Tiit]

Du har mange konkrete eksempler på hvordan din oppfattelse av deg selv og dine handlinger overfor kjæresten din gir deg selv bekymring for at han kan komme til å gå ut av forholdet med deg. Ut fra det du skriver vil jeg anbefale deg til å jobbe knallhard med disse tingene slik at du oppleves mindre klengete, slitsom og uselvstendig av kjæresten din, og at du får et eget liv utenom ham. Det kan lett bli selvoppfyllende profetier ved å gå rundt med slike tanker du har omkring din egen person.

[Gjest Gjest_eva_*]

Her kjente jeg meg veldig igjen! Jeg er også i mitt første forhold, vi er samboere og vi har det vanligvis kjempefint sammen, men vi er også veldig forskjellige. Han er utadvendt og sosial, mens jeg er mer usikker og har litt dårlig selvtillit.

Angående romantikk, så var det han som gjorde flest romantiske ting, skrev koselige små lapper osv i begynnelsen da jeg var usikker på om jeg var forelsket, mens nå er det mest jeg som gjør sånne ting. Så det er vel noe man gjør fordi man trenger bekreftelse, man vil gjerne vise den andre hva man selv hadde satt pris på.

Jeg er også sånn som lager problemer av småting, oppfatter ting han sier feil og jeg begynner i tillegg ofte å kritisere han, før han får sagt hva det var han egentlig mente. Det er noe han synes er veldig slitsomt, og en gang sa han at han ikke orket det mer og ville gjøre det slutt, han følte seg konstant kritisert og at han måtte passe på alt han sa hele tiden, for at det ikke skulle tas opp feil. Da tok jeg meg sammen, sluttet helt å kritisere og prøvte å ikke henge meg opp i alle detaljer han sa og heller tolke ting i beste mening, og ting ble faktisk mye bedre. Det hjalp å skjønne at hvis jeg ikke tok meg sammen så ville jeg faktisk skyve han fra meg. Men noen ganger innimellom skjer det igjen, tror jeg gjør det nettopp fordi jeg er så redd for å miste han at det noen ganger nesten hadde vært bedre om det rett og slett var slutt, jeg er nok litt redd for å gjøre en feil når jeg satser på han, litt redd for et forpliktende forhold kanskje, for å skulle bli såret senere, og derfor leter jeg etter grunner til at det ikke kan gå. Heldigvis er han veldig tolmodig, men noen ganger er jeg også litt redd at han skal gå lei!

Jeg er også ganske sjalu noen ganger, selv om det er noe jeg lenge har nektet å innse. Jeg har hele tiden unnskyldt meg med at det er han det er noe galt med, at det er han som behandler meg uten nok respekt, når han kan få meg til å reagere sånn. Jeg tror ikke at jeg hadde reagert hvis han hadde hørt på musikk av en sanger han likte, eller om han leste Vi Menn og sånt, ettersom jenter i blader og sexy kjendiser ikke utgjør noen trussel. Men jeg kan være veldig sjalu på ”virkelige” personer i perioder. I begynnelsen stirret han feks veldig på andre jenter selv om han var sammen med meg, dette har han etterhvert klart å venne seg av med av hensyn til meg. Men jeg vet at han gjør det når jeg ikke er der, han elsker å flørte, og han sier han har et slags behov for å få en bekreftelse av andre jenter, og han prøver bevisst å få jentene til å vise at de liker ham. Og det syns jeg er litt respektløst overfor meg. Hadde dere akseptert slike ting? Det plager meg hver gang han er ute med venner, på ferie uten meg osv. Han har forsikret meg en million ganger om at han ikke kunne vært utro, at han er helt bevisst på hvor grensene går og at han bare gjør helt uskyldige ting, men bare de tingene som jeg vet han syns er greit å gjøre, er ting som plager meg, og jeg vet at han ikke kommer til å slutte med det. Det bunner vel også i en frykt for at han likevel skulle komme til å være utro eller finne en annen. Jeg er også redd dette er noe jeg kommer til å reagere mer og mer på, jo eldre og styggere jeg blir...

Men det er kanskje mest meg det er noe galt med, at jeg har dårlig selvtillit osv. Jeg merker jo at jeg bekymrer meg litt mindre for ting når jeg føler meg veltrent og velkledd feks, og det aller beste er helt enkelt bare det å tilbringe en kveld sammen med venner, det får meg til å tenke på andre ting, og ikke være så opphengt i alt han gjør. Vi har flyttet til et sted der vi ikke har så mange venner, og det har nok gjort at han har blitt en ekstra viktig person for meg, alt han gjør til hver minste detalj blir mye viktigere enn det hadde trengt å være. Så det er i hvert fall ting jeg vil prøve å jobbe med for at forholdet skal bli bedre, få flere venner og bygge opp selvtilliten. Men det er godt å lese om andre som er i litt lignende situasjon. Jeg ønsker deg kjempelykke til!! Sorry at dette ble så langt..

[Gjest Cataliina]

Takk for svar!

Det som er litt merkelig i min situasjon er at han gjør absolutt ingenting som får meg til å reagere slik... Sjalusien og usikkerheten kommer fra ingensteds.. Han trenger ikke bekreftelse fra andre, ser ikke på andre når vi er ute eller behandler meg respektløst på noen måte.. =/

Og, nei, for å svare på spørsmålet ditt Eva, jeg syns ikke det er greit at han bevisst prøver å få andre jenter til å like ham! Da hadde jeg iallfall blitt tusen ganger mer bekymret når vi var fra hverandre..

Jeg vet at kjæresten min ikke flørter med andre jenter på sms, på internett, eller på byen, så jeg må bare prøve å skjerpe meg!

Endret 13. januar 2008 av Cataliina

[Cata]

Get a life...., dvs. jobb med å finne ting som du liker å gjøre uten ham. Du må rett og slett oppdra deg selv litt. Siden han er av den ikke så veldig romantiske arten så kan han lett få en overdose av søte meldinger og desslike. Jeg er kvinne, men ville fått helt angst av å få et fotoalbum med bilder og dagbokutskrifter (og det er jeg rimelig sikker på ville gitt meg pustebesvær da jeg var på deres alder også).

Du kan rett og slett ikke basere liv & lykke bare på ham.

Er ellers enig med Tigress i at hvis du reagerer på at han leser Vi Menn og tilsvarende så får du det slitsomt. Å forlange at han skal slutte med såpass normalt lesestoff er i overkant av detaljstyring. Mulig bladet har forandret seg, men for et noen ti-år siden så var det så mye stoff om friluftsliv og andre "vanlige" ting at jeg leste det med mine foreldres fulle velsignelse. Relativt uskyldig altså.

[Vici]

Jeg er enig med de fleste her, om at det er viktig at du får deg et eget liv ved siden av. Tid du bruker på deg selv, uten han, og uten at tiden går til at du lager ting til han osv.

Finn deg en hobby, tren, gå turer, bare gjør noe. Ikke bli sittende inne hjemme, det blir en rett og slett dårlig av.

Det er ufattelig viktig med kvalitetstid hver for seg i et forhold.

Og så er så koselig å se hverandre igjen etter å ha vært ute på ting hver for seg

[Gjest Cataliina]

Nå er det sånn at vi sees bare i helgene, og da bruker vi all tid på hverandre fra fredag til søndag kveld, fordi vi begge vil dette. Så i hverdagen finner jeg på ting med venner og alene, og merker at dette går bedre enn det har gjort tidligere. Jeg gråter fortsatt hver gang han drar, og gleder meg til han kommer hjem.

Selvom han ikke finner på like mye søte ting til meg og skulle ønske jeg fant på mindre til han, er ikke fordi han ikke liker det han får... Men fordi han ikke er så flink til å finne på noe tilbake. Han ble kjempeglad for boken og alt annet søtt han har fått, det skremmer han ikke, jeg har ikke gått i den fellen selvom det kan høres sånn ut Når jeg var på ferie så leste han faktisk gjennom hele boken (den er stor), på natten, og la seg ikke før klokken syv om morgenen, da han var ferdig...

[Vici]

Dere er nå søte da

Prøv å slappe av når dere er sammen, og nyt tida istedet for å være redd.

[Gjest Gjest]

Oi.... Du har virkelig litt å jobbe med.

Det er sikkert flere som ikke liker at typen er ute når man selv er bortreist o.l., og at han danser med andre o.l., men dette må du bare bite i deg. Dette er akseptabelt selv om hjernen vår kan lage de utroligste skrekkhistorier når vi ikke er der selv. Men sånn er det bare, vil han finne noen andre og forlate deg, så kan du ikke stoppe det uansett. Men selvsagt; jo mindre fristelse, jo mindre fare...

Men på den andre side tror jeg faren for å miste han er større hvis du fortsetter sånn som dette. Dette kveler han, og det samme gjør alle de små tingene som han kanskje synes blir litt for mye. Jeg forstår deg på en del av dette, og det er veldig lurt å holde på "små ting" som kan få romantikken til å vare, men ta deg tid til å finne ut hvilke ting som gjør dette for han. Han har kanskje helt andre ting han ønsker fra deg enn adventskalendere og å stå på skøyter. Du kan jo prøve deg frem, ikke spør om dette hele tiden, det kan fort bli mas. Det er bra å kunne snakke sammen om ting og tang, men ikke for mye. Finn ut av ting som MENN liker, dette du nevner er dameting.... For menn er stikkordet "sex". Gi han noe som ikke er standard prosedyre i alles sexliv, vær vågal; oppmuntre til sex på uvante tider/steder, start med massasje i stuen en vanlig kveld, gi han et lite strippeshow, lei en erotisk/pornofilm til dere, inviter han med i dusjen/badet, gi han en blowjob etc. etc....

Nå gjør du kanskje dette allerede, men utfra innlegget ditt får jeg inntrykk av at du har dårlig selvtillit og kanskje er litt forsiktig og uerfaren. Følger du denne "oppskriften" kan du være sikker på at han blir helt "avhengig" av deg :-)

Og du vil få den tilbakemeldingen og bekreftelsen du ønsker deg, helt sikkert. Små ting og tang og blomster o.l. er koselig og kjekt å få, men gnisten i en manns øyne når ha ,kanskje litt uventet, får oppfyllt alle sine seksuelle ønsker og drømmer kan ikke sammenlignes med noe. Ha tro på deg selv og ikke bekymre deg. Tar det slutt så tar det slutt. Du kan ikke ta sorgene på forskudd, bruk heller nuet til å nyte livet med han, og han nyter nok å være med deg også.

[gompen]

Sitat fra TS: "Han er veldig tålmodig, tror ikke at noen andre hadde "holdt ut" ".

Det er vel nøkkelen her, du har så dårlig selvtillit, du tror du er så lite verdt at hvis noen skal være sammen med deg, må de "holde ut" å være det. Egentlig skal du føle at den du er sammen med er heldig som har nettopp DEG som kjæreste

Du burde tenke nøye gjennom hva DU har tenkt til å gjøre med problemet, kanskje legge en slagplan for å bedre selvfølelsen og bygge opp relasjoner og ting du kan gjøre uten ham.

Om du ikke klarer å forandre på dette hos deg selv, burde du kanskje vurdere å vente med et seriøst forhold til du blir sikrere på deg selv.

[Gjest Cataliina]

Slettet

Endret 30. januar 2008 av Cataliina

[Tiit]

Til oppmuntring: Du har innsikt i en del personlighetstrekk og atferd hos deg selv som du ønsker å gjøre noe med, og det er et godt stykke på veien! Du virker oppriktig glad i fyren, og du fortjener at du er glad i deg selv også. Lykke til!!!

[Gjest Cataliina]

...

Endret 30. januar 2008 av Cataliina