Kan DU oversette dette nydelige diktet

[Bronce]

Hei

Jeg prøver meg på flere forum for jeg vet ikke helt hvor dette passer best.

Er det noe poeter her som kan oversette dette diktet til norsk?

Jeg prøver og prøver men det er vanskelig å få det til å høres pent ut, har byttet ut ord osv, men kanskje noen er flinke til slikt og kan hjelpe meg?

Diktet skal brukes i en begravelse..

http://members.tripod.com/~Angel_Alexis/Poem12.html

[Gjest rikkerikke]

En utfordring å oversette dikt, og jeg er hverken oversetter eller dikter, men ble fristet til å gjøre et forsøk så kan du jo se om noe av dette kan brukes.

Originalen:

The day God called you home

God looked around his Garden

and found an empty place.

He then looked down upon his earth

and saw your loving face.

He put his arms around you

and lifted you to rest.

His Garden must be beautiful,

he always takes the best.

He knew that you were suffering,

he knew you were in pain.

And knew that you would never

get well on earth again.

He saw your path was difficult,

he closed your tired eyes,

He whispered to you "Peace be Thine"

and gave you wings to fly.

When we saw you sleeping

so calm and free of pain,

We would not wish you back to earth

to suffer once again.

You've left us precious memories,

your love will be our guide,

You live on through your children,

you're always by our side.

It broke our hearts to lose you,

but you did not go alone.

For part of us went with you

on the day God called you home.

Og mitt forslag:

The day God called you home

Gud betraktet sin hage

og savnet noe der

Så vendte han blikket mot jorden

og fikk øye på ditt vinnende smil

Han la sine armer omkring deg

og løftet deg stille til hvile

Hans hage må være fantastisk

for der er bare plass for de beste

Han kjente du led

og kjente din smerte

og visste ditt liv på jorden

ikke kunne bringe mer lykke

Han så din vei var tornefull

og lukket dine trette øyne

Han hvisket stille må fred være med deg

og ga deg vinger så du kunne fly

Da vi så deg sove

så stille og fri fra dine smerter

var det umulig å ønske deg tilbake

til de lidelsene vi forsøkte å lindre

Vi hjemmer dyrebare minner i våre hjerter

din kjærlighet blir vår ledesnor

Du lever videre gjennom minnene

vi føler alltid ditt nærvær

Det var hjerteskjærende å miste deg

men du vandrer ikke ensom

En del av oss tok du med deg

den dagen Gud bragte deg hjem

Måtte endre litt på layouten

Endret 10. januar 2008 av rikkerikke

[Bronce]

Tusen takk Rikkerikke, dette kan nok brukes, så flink du er

[FrøkenStrøken]

Dette var et vakkert dikt, og jeg syns det fortjener å holde på mønsteret for enderim også i en oversettelse! Her er mitt forslag

Den dagen da Gud kom

Gud så ut i sin hage

og så en manglet der

Han vendte blikket nedover

og fant ditt ansikt her

Han la sin arm rundt kroppen din

og løftet vart ditt hode

Guds himmel er nok vakker,

dit tar han med de gode

Han visste om din lidelse,

han visste om din smerte

Han visste jorden aldri kunne

lindre ditt vonde hjerte

Han så din tunge fortid

og lukket øynene med sin finger

Han hvisket "hvil nå lille"

og gav deg to små vinger

Da vi så deg sove,

var du fredfull og med glede

Vi kan aldri ønske deg tilbake,

til lidelsen her nede

Minnene vi har om deg,

de alltid hos oss bor

Du er her stadig hos oss,

gjennom dine barn på jord

Vi sørger stort av tapet,

men du blir aldri ensom

En del av oss ble med deg,

den dagen da Gud kom

Endret 12. januar 2008 av FrøkenStrøken

[Gjest Raptuza]

Rørande oversettelse, fekk tårer i augene....

[FrøkenStrøken]

Nå ble jeg usikker om det var min eller den andre oversettelsen du mente? Originaldiktet var iallefall nydelig, og det er vanskelig å ikke få en klump i halsen og tenke på sine nære..