Et nydelig dikt..

[Bronce]

Hei

Jeg prøver meg på flere forum for jeg vet ikke helt hvor dette passer best.

Er det noe poeter her som kan oversette dette diktet til norsk?

Jeg prøver og prøver men det er vanskelig å få det til å høres pent ut, har byttet ut ord osv, men kanskje noen er flinke til slikt og kan hjelpe meg?

Diktet skal brukes i en begravelse..

http://members.tripod.com/~Angel_Alexis/Poem12.html

[Gjest Gjest_Tyra_*]

Originalen:

The day God called you home

God looked around his Garden

and found an empty place.

He then looked down upon his earth

and saw your loving face.

He put his arms around you

and lifted you to rest.

His Garden must be beautiful,

he always takes the best.

He knew that you were suffering,

he knew you were in pain.

And knew that you would never

get well on earth again.

He saw your path was difficult,

he closed your tired eyes,

He whispered to you "Peace be Thine"

and gave you wings to fly.

When we saw you sleeping

so calm and free of pain,

We would not wish you back to earth

to suffer once again.

You've left us precious memories,

your love will be our guide,

You live on through your children,

you're always by our side.

It broke our hearts to lose you,

but you did not go alone.

For part of us went with you

on the day God called you home.

~Author Unknown

Min frie oversettelse:

Den dagen Gud tok deg hjem!

Gud så seg rundt i sin hage

Og fant dette ensomme sted

Så så han ned på sin egen jord, og så ditt vakre fjes.

Han slo sine armer omkring deg

Og løftet deg opp i sin favn

Hans hage er nok den vakreste, for de

Beste lever hos ham.

Han visste du led i din verden,

Han kjente til smerten din.

Og han visste at skulle du blomstre nå,

Så var det i hagen sin.

Han så at din sti var den strie,

Han lukket ditt øye stilt, og hvisket

”må fred være med deg”,

Lot deg fly med vinger av himmelsk filt.

.

Når vi så at du sov så fredelig,

Så rolig og fri for din smerte.

Da ønsket vi deg all din lykke på vei, og

At det vonde hadde sluppet ditt hjerte.

Du har gitt oss så vakre minner,

Din kjærlighet skal bli vår sti.

Du lever videre, gjennom dine barn, du

Er alltid her ved vår side.

Det gjorde vondt inn i sjelden å miste deg, men

Du gikk ikke av deg selv.

For en del av oss ble med deg til himmelen,

På den dagen da Gud tok deg hjem.

- Fritt oversatt -

[Gjest Gjest_Tyra_*]

Beklager. Siste verset kom med uten endringene jeg hadde gjort, og skrivefeil. Her er de rettet opp.

Diktet har i sin opprinnelse heller ikke noen god oppbygging, og det er vanskelig å reparere det i en oversettelse. Men jeg prøvde å gjøre det verdig.

Min frie oversettelse uten skrivefeil og med rettelser i siste vers:

Den dagen Gud tok deg hjem!

Gud så seg rundt i sin hage

Og fant dette ensomme sted

Så så han ned på sin egen jord, og så ditt vakre fjes.

Han slo sine armer omkring deg

Og løftet deg opp i sin favn

Hans hage er nok den vakreste, for de

Beste lever hos ham.

Han visste du led i din verden,

Han kjente til smerten din.

Og han visste at skulle du blomstre nå,

Så var det i hagen sin.

Han så at din sti var den strie,

Han lukket ditt øye stilt, og hvisket

”må fred være med deg”,

Lot deg fly med vinger av himmelsk filt.

.

Når vi så at du sov så fredelig,

Så rolig og fri for din smerte.

Da ønsket vi deg all din lykke på vei, og

At det vonde hadde sluppet ditt hjerte.

Du har gitt oss så vakre minner,

Din kjærlighet skal bli vår sti.

Du lever videre, gjennom dine barn.

Du er alltid her ved vår side.

Det gjorde vondt inn til sjelen å miste deg, men

Men alene slapp du å gå.

For en del av oss ble med deg til himmelen,

Til det hjem der hvor Gud har deg nå.

- Fritt oversatt -