Vi har ikke lov til å glemme...

[Livets datter]

I 1994 var jeg på studietur med Hvite busser til Auschwitz, og jeg har lyst til å dele noen av mine tanker og opplevelser rundt denne turen. Dette er også en sterk oppfordring til alle om å reise dit en gang i løpet av livet. Det er en tur som gjør sterkt inntrykk. Det er et ordtak som sier "Den som glemmer historien må leve den om igjen."

I Polen ligger de to konsentrasjons-leirene Auschwitz 1 og Auschwitz 2 (Birkenau). Auschwitz 1 var tidligere en militærleir, og ble gjort om til en arbeidsleir. Auschwitz 2 (Birkenau) var en ren utryddelses-leir, og det er her jernbanesporene går inn, som dere sikkert har sett på det kjente bildet. Fangene som skulle til Birkenau måtte gjennom båtreiser, lastebilreiser, og endte opp i gods og kuvogner som gikk rett i leiren. Når fangene kom frem, ble de sortert etter gruppe, og om de var arbeidsdyktige eller ikke. De som ikke kunne arbeide, gikk ofte rett til gasskammeret.

Mesteparten av nazistenes medisinske eksperimenter mellom 1939 og 1945 ble utført i Birkenau. Gassen de brukte til å henrette jøder heter Zyklon B. I Auschwitz I ble det i 1942 og 1943 brukt over 20.000 kilo cyklon B i gasskamrene.

På turen til begge leirene hadde vi med oss et tidsvite. Dette er en person som som er tidligere konsentrasjonsleirfange, og han ledet oss rundt i leiren og fortalte historier fra han selv hadde sittet der, venner han hadde mistet osv. Utrolig sterkt! Det er umulig for meg å gjenfortelle følelsen av å stå og se på montere fulle av avklipt menneskehår, proteser, briller, kofferter o.l. Bak hver eneste ting er det en tragisk skjebne og en tragisk historie.

JEG kunne si at "nok er nok", og bare spasere ut av leiren når inntrykkene ble for mange. Det kunne ikke de som satt der under krigen.

OK, alvorlig lesning, men en meget viktig del av historien som ikke må glemmes.

For de som er interessert i mer info:

En skoleklasses beretning

Memorial and museum Auschwitz-Birkenau

Vi har ikke lov til å glemme

[Atmi]

Enig. Jeg har selv vært i Sarajevo på et prosjekt om samarbeid mellom de forskjellige religionene der etter krigen. Det er utrolig sterke opplevelser. Man hører hva dem sier, hvordan dem tenker og hvordan slike ting kan skje. Hvordan folk kan hate hverandre uten egentlig å vite hvorfor. De hater mennesker - men har egentlig aldri møtt dem de hater. Det er ting som handler om hjernevasking og å bli dratt med i ting man ikke helt vet hva som skjer selv.

Jeg syns det er viktig å bruke fredstider til å bli bevisst hvordan slike ting kan skje. Og bevisstgjøre mennesker om det slik at det er mindre sjanser for at det skjer igjen.

[Malou]

Var selv på studietur siste året på videregående til Auscwitz. Dette er helt klart en opplevelse som sitter godt, selv etter 8 år. Selv om deler av Auscwitz er gjennoppbygget etter at naziztene forsøkte å slette sine spor når krigen var slutt, synes jeg stemningen var utrolig følelsesladet der. Når jeg legger til at vi var der på allehelgensdag, da polakkene (jødene?) feirer sine døde, så var det et faktum som gjorde det enda mer gripende. Kan den dag i dag huske følelsen av små barnefletter i glassmontre, utrykket i øynene til de menneskene som kom inn (det henger bilder på veggene) og gråtende eldre mennesker som la ned blomster i krematoriet. Alt i alt var det en utrolig sterk opplevelse som jeg også vil oppfordre andre å få.

Jennifer

[*Stylish*]

Jeg var der for kun en måned siden (også med de hvite busser)

Veldig sterk og gripende tur. Helt utrolig hva mennesker kan gjøre. Veldig glad jeg ble med, men har aboslutt ikke lyst til å dra tilbake igjen. En gang er mer enn nok.

Vil også som Livets Datter, oppfordra alle til reise dit en gang.

[Gjest care]

GULP

[Gjest Diva]

Jeg vil bare si at det er flott at du tar opp dette, Livets datter!

Jeg har selv lenge ønsket å dra med Hvite Busser, men har ikke hatt råd og anledning ennå.

Da jeg kom i tenårene, leste jeg selv mye om 2.verdenskrig, krigen / okkupasjonen i Norge / Europa forøvrig og om jødenes skjebne.

Jeg var fullstendig opphengt i historien, og jeg leste alt jeg kom over.

Mang en gang har tårene sprutet mens jeg har gått gjennom bind for bind som omhandler alt fra Jo Benkow`s "Fra Synagogen til Løvebakken" til flere bind fra biblioteket som omhandlet de forskjellige leirene der jøder og andre minoriteter ble torturert, arbeidet og sultet ihjel og ble brukt som forsøksdyr til "medisinske eksperimenter" og bøker om Quisling og Terboven. Kom til og med over en bok skrevet av en fransk ingeniør, som omhandlet krematoriene i Auscwitz.... Skummel og ikke akkurat trivelig lesning, men veldig viktig fordet.

Det er et stort stygt merke i historien, og jeg fatter ikke at verden og dens ledere ikke har lært.

Jeg er helt enig i at vi må bevare og huske denne historien, og formidle den videre til våre barn og unge. Om ikke mange år, dør tidsvitnene ut. Hva gjør vi da ?

Vi kan prøve å være med på å bekjempe nazisme og rasisme og stå fram med våre meninger i allefall. Det er også greit å sette seg inn i hva som egentlig skjer i verden i dag og ha empati med de som lider.

Ikke sluke alt vi hører rått, men være kritiske og våkne.

Det er et av mine mål i allefall, å dra på en slik tur og høre historien fra et tidsvitne og se det som er i museene der. Selv om det ikke akkurat er "gøy" og "trivelig", så er det for meg en slags plikt ovenfor de som døde og led i konsentrasjonsleirne. Dessuten er jeg fremdeles veldig interessert i dette emnet.

Får helt vondt når jeg tenker på alt som skjedde dengang.

Det verste er at mye av dette skjer omigjen i dag :cry:

[Gjest Trulselinemor]

Der har jeg også vært. Jeg var der i lag med Hardanger forlkehøyskole i 93. Litt av en opplevelse.

[Gjest Gjesta]

Flott innlegg! - og jeg skriver under på at turen med Hvite busser til Auschwitz er verdt å få med seg. Jeg var på denne turen i '96, og kommer aldri til å glemme den! Håper jeg får muligheten til å dra tilbake ved en senere anledning - det var utrolig lærerikt og følelsesladet!

Kverula

[Joplaya]

Jeg var der i 1998. Veldig sterkt å gå der, å være der, å vite hva som har foregått der. Fikk nesten en religiøs følelse over meg, klarte ikke snakke selv med de andre, måtte bare se, observere og føle. Dype inntrykk.

Kan som alle de andre anbefale en tur dit, absolutt!

[Gjest Embla s]

Jeg har også vært på besøk i konsentrasjonsleire. Ved to anledninger. Det er fryktelig vondt og en skikkelig påkjenning, samtidig som det er utrolig viktig..

[Livets datter]

Veldig glad jeg ble med' date=' men har aboslutt ikke lyst til å dra tilbake igjen. En gang er mer enn nok. [/quote']

Jeg reiste tilbake i 1998, med min daværende samboer. Han var også veldig opptatt av denne historien. Det var faktisk minst like sterkt å være der for andre gang. Det er umulig ikke å la seg påvirke av den ondskapen som funnet sted der.

Slik følte jeg det også. Ord ble overflødige.

[Gjest Kira]

Jau ... Kjenner et par som dro ned dit i fjor. Noen bilder som ligger her.

[*Stylish*]

Jeg reiste tilbake i 1998' date= med min daværende samboer. Han var også veldig opptatt av denne historien. Det var faktisk minst like sterkt å være der for andre gang. Det er umulig ikke å la seg påvirke av den ondskapen som funnet sted der.

Det at det blir like sterk andre gang er jeg helt sikker på. Men jeg synes det var helt jævlig å gå rundt der. Det var ille å gå rundt i Auschwitz 2 Birkenau. Det var jo så kaldt. Jeg var fult påkledt med vinterkåpe, lue, skjerf og votter. Kan bare tenke meg hvordan de som faktisk var fanger der hadde det. :cry: Det som også var jævlig var å se alle de bildene inne i Auschwitz 1. Bildene av de ekstremt tynne menneskene, skyteveggen, krematoriet.. osv. Jeg var også i konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Ravensbrück i Tyskland.

Det er jo veldig kort tid siden jeg var der nå. Det kan jo hende jeg vil skifte mening når jeg blir eldre. Men synes det var en stor påkjenning følelsesmessig å være der. Var helt satt ut lenge etterpå.

Men angrer absolutt ikke på at jeg dro dit..

[Gjest Diva]

[Veslejenta]

Jeg var med de hvite busser i '99. Besøkte Auschwitz 1, Auschwitz 2 Birkenau, Sachsenhausen og Ravensbrück. En sterk opplevelse, men samtidig så uvirkelig. For meg ble det litt for mange inntrykk på en gang. Jeg visste jo godt hva jeg kom til å se. Faren min er interessert i 2. verdenskrig og jeg har derfor lært mye fra ham og sett en del dokumentarer etc. Allikevel klarte jeg ikke å ta det innpå meg. Det ble for uvirkelig. For museumsaktig. Kanskje det var for mange mennesker der. Jeg vet ikke. Jeg følte det som å gå i et museum, ikke et sted hvor grusomme handlinger hadde skjedd. Sånn sett syntes jeg det ble sterkere i Sachsenhausen og Ravensbrück. Der var det færre mennesker. Man kunne gå rundt og tenke for seg selv.

Kunne tenke meg å ta turen en gang til, og denne gangen gi meg bedre tid. Tid til å tenke over menneskene som en gang levde i disse leirene.

[Melian]

Jeg vil anbefale boken "Det angår også deg" (skrevet av Arnold Jacoby) en bok der Herman Sachnowitz (fra Larvik?) gjengir sine minner om Auschwitz. Han er vel en av to norske jøder som overlevde.. Veldig sterk bok.

[Livets datter]

Jeg synes tittelen høres kjent ut, men jeg tror ikke jeg har vært borti den. Takk for tipset! Skal sjekke den ut :D

Hvis jeg ikke tar helt feil, heter forfatteren Kirsten Brunvoll.

Men synes det var en stor påkjenning følelsesmessig å være der. Var helt satt ut lenge etterpå.

Det ER meningen at det skal gå inn på deg. Da er hele hensikten med turen oppnådd.

[Livets datter]

Hvis jeg ikke tar helt feil, heter forfatteren Kirsten Brunvoll.

Her fant jeg et lite utdrag av boken.

"I 1941 ble Kirsten Brunvoll arrestert for å ha vært med på å lage illegale aviser. Etter å ha sittet i flere norske fengsler og i fangeleiren Grini, ble hun i 1943 sendt til Tyskland. Der satt hun i de beryktede konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Auschwitz. Etter krigen skrev hun boken Veien til Auschwitz."

[Fat Sally Lee]

Jeg har også besøkt en konsentrasjonsleir i Tyskland, Sachenhausen. Historien er helt forferdelig. Før besøket tenkte jeg på det som hendte der som tilbakelagt, tallene på de drepte var bare statistikk. Besøket var utrolig sterkt, å se torturredskapene, de trange brakkene fangene bodde i og de bittesmå sengene de lå i (gjerne 3-4 ihver), var for meg noe av det ekleste jeg noen gang har vært med på. Gud forby at noe slikt hender igjen!

Men fortsatt svirrer spørsmålet rundt i hodet: Hvordan kunne menneskeheten la dette skje????

[*Stylish*]

Det ER meningen at det skal gå inn på deg. Da er hele hensikten med turen oppnådd.

SELVFØLGELIG er meningen det..

Det jeg mener er at jeg trenger ikke å dra dit en gang til å for å bli minnet på hvor jævlig de hadde det der. Tror nok de minnene kommer til vare livet ut.

MEN som sagt.. det kan hende jeg skifter mening senere!