Jeg er forelsket i en 19 åring, og alt er feil

[Gjest forvirret høns]

Hei.

For en tid tilbake var jeg på ferie i ett Afrikans land. Der traff jeg en utrolig kjekk mann, som jeg tilbringte endel tid sammen med. Han var fra dette landet, men bor fortiden i Norge (var bare på ferie i hjemlandet sitt, bodde i norge før jeg møtte han.)

Poenget er at han er 19 år gammel, jeg er 28!! Vi har ett helt sinnsykt utrolig sexliv, ante ikke at det kunne være slik. Og jeg er veldig tiltukket av han, og føler han er voksen og moden på mange måter. Han forsørger familien sin i hjemlandet (bor alene her) og er veldig ansvarlig på mange måter.

Han snakker jo ikke norsk, så vi kommuniserer på engelsk, så vi har ikke 110% kommunikasjon enda, men det kommer. Samtidig så virker alt så enkelt for han, han forteller meg hele tiden hva han føler for meg, savner meg osv (men sånn holdt jo samtelige av mennene i hans hjemland på ovenfor hvite jenter, så jeg vet ikke hvor dypt det stikker). Han skjønner ikke at jeg ikke bare kan kaste meg i det og se hve som skjer. Men jeg har jo lyst til å finne ett forhold som varer, hva er oddsen for at en 19 åring ønsker det??? Og det at han er muslim skremmer meg litt, men han mener det bare er fordommer jeg har. (Og samtidig så skjønner han ikke hvorfor jeg ikke er muslim...)

Og jeg vet venner, familie og alle rundt meg vil reagere om jeg presenterer en 19 år gammel, muslimsk afrikaner som kjæresten min...

Noen andre som har vært bort i lignende eller har noen inspill???

[Gjest =tentacle=]

Hva mener han med å kaste seg uti? Gjør han noe forpliktende overfor deg selv, f.eks å ville gifte seg, som gode muslimer skal? Eller bare nyter han livet, og "se hva som skjer" betyr at du er nødt til å forholde deg til "hva som skjer" og hva som faller ham inn fra dag til dag, som like gjerne kan være at han vil leke med deg en stund, men tror han vil ende opp med en annen jente?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke tatt sjansen. Er ikke rasist, og tror det går an å leve sammen selv om man har forskjellig religion eller livssyn. Likevel tror jeg ikke det er lett, og kan fort skjære seg. Man hører hele tiden skrekkhistorier rundt dette, og jeg tror faktisk det oftere ender med store konflikter enn at det blir en happy ending. Jeg kjenner feks selv flere, blant annet i nær familie som har giftet seg med en muslim. Det endte med at de "importerte" store deler av familie og slekt fra hjemlandet, masse hjelp og støtte fra de norske, og nå har det skjært seg pga store konflikter. Jeg tenker fort at de kanskje ønsker å ha et forhold til en norsk for å stille sterkere med å hjelpe familien sin.

[Billebill]

1. Han er sort, du er hvit
   
2. Han er 19, du er 28
   
3. Han er muslim, du er kristen (?)
   
4. Han er fra Afrika, du er fra Europa
   
5. Din familie vil ha fordommer mot han, hans familie vil sikkert også ha sine fordommer mot deg
   

Det er 5 punkter som hver for seg, etter min mening, er vanskelige nok å håndtere, om du ikke skal håndtere de alle på en gang. Jeg ville nok tenkt meg om både 1 og 2 ganger før jeg gikk inn i et slikt forhold.

Har egentlig ingen råd å komme med, bortsett fra: Kjærligheten kan man ikke styre!

Gi det tid - viser deg seg at han er drømmemannen med stor D, ja, da overkommer dere sikkert de 5 punktene med tid og stunder.

Tenk deg om- og lykke til!

[Gjest TS]

Det er jo mulig å vite 100% sikkert hva han vil, men han mener bestemt at "i am the one" og at han har følt hele tiden at det er noe spesilet med meg og oss. Og det kan godt hende han mener det, men jeg føler det er en litt sånn naiv, gutteaktig sjarm over det hele... At det kan godt hende han mener det, sånn akuratt nå... Har reist endel i Afrika, og generelt der nede så bekymrer man seg lite for fremtiden.... Ikke som oss som tenker langt fremover.

Han er en "urban" mulsim om jeg kan si det sånn. Landet han kommer fra er muslimsk, men ikke islamsk/fundmentalistisk. Dvs at jentene er ikke tildekket, fler drikker alkohol, det er få som har flere koner osv.

Han drikker ikke, spiser ikke svin og går i mosken på fredagene... Altså ikke veldig fundamentalistisk, men alikevel tro mot islam på sin måte. Jeg er ikke religiøs, men synes religion er interessant og kan mye om det. Men mangler evnen til å greie å tro på noe. Sånn som jeg kjenner han nå, og hans forhold til islam ser jeg ikke på det som noe stort hinder, drikker lite selv og kan klare meg uten gris... Men så har jeg jo også hørt om mange som har forandret seg veldig over tiden, og at muslimske menn er mer en gjennomsnittelig sjalu/kontrollerende.

Jeg vet 110% sikkert at han ikke bruker meg for å få familien sin over hit. De er fortinssvis velstånde i sitt land (han har hjulpet dem mye) og han bygger selv hus der nede for å flytte tilbake dit når han er ferdig med å jobbe i europa. Landet hans er fantastisk og jeg kan faktisk forestille meg å bo der...

Men ja, er så masse masse som taler i mot, og familien min vil klikke... Alikevel så ser jeg bare de sterke, brune armene hans som hilder rundt meg og ikke skjønner hvorfor jeg bekymrer meg for alt her i verden, sukk

[Gjest gjest mann]

I en sånn situasjon vill jeg sjekket arbeids og oppholdstillatelsen hans i schengen (eller hennes, i midt tilfelle). Er den tidsbegrenset, tror jeg det vil være sannsynlig et svært viktig motiv. Det kan selvsagt være "ekte" kjærlighet inne i bildet, problemet her er at det blir et veldig assymetrisk maktforhold i relasjonen. Det er ivertfall noe man må ta i betraktning og forholde seg til når man bestemmer for hva man vil gjøre.

[Gjest Gjest]

Ler meg i hjel.

Maken til naive kvinner i norge skal man lete lenge etter.

Lykke til med knullegudvennen din. I norge er han dessverre en taper både sosialt og profesjonelt.

[Gjest gjest_en]

Jeg ville vært svært forsiktig var jeg deg. Og skulle han være drømmemannen vil han akseptere å vente på deg slik at dere kan bli ordentlig kjent og f eks kommunisere 110%.

En annen ting er at han er muslim. Jeg har lest, hørt om og kjenner en som har giftet seg med muslimske menn. Etter ekteskap er det en gradvis forandring av personligheten. Svært mange muslimske menn anser sin kone som sin eiendom, og setter således standaren for hva som er lov og ikke lov. Det betyr selvsagt ikke at alle er slik, men.....

Muslimer tolker gjerne Koranen bokstavelig. Jeg vet ikke om du har lest i den (siden du sier du vet en del om religionen), men det står en del sjokkerende ting der synes jeg. F eks menn har lov til å slå konene sine, mye lettere for en mann å få skilsmisse, en kvinnes vitneutsagn er mye mindre verdt en en manns, menn kan inngå såkalte "midlertidige"ekteskap, og straffene i sharia er et kapittel for seg selv. Selv om han ikke er fundamentalistisk nå, så kan ting forandre seg. Han er tross alt bare 19 år.

Sier ikke at du ikke skal fortsette forholdet til han, men tror det er lurt å tenke seg veldig godt om.....

[Gjest Gjest]

Hei.

For en tid tilbake var jeg på ferie i ett Afrikans land. Der traff jeg en utrolig kjekk mann, som jeg tilbringte endel tid sammen med. Han var fra dette landet, men bor fortiden i Norge (var bare på ferie i hjemlandet sitt, bodde i norge før jeg møtte han.)

Poenget er at han er 19 år gammel, jeg er 28!! Vi har ett helt sinnsykt utrolig sexliv, ante ikke at det kunne være slik. Og jeg er veldig tiltukket av han, og føler han er voksen og moden på mange måter. Han forsørger familien sin i hjemlandet (bor alene her) og er veldig ansvarlig på mange måter.

Han snakker jo ikke norsk, så vi kommuniserer på engelsk, så vi har ikke 110% kommunikasjon enda, men det kommer. Samtidig så virker alt så enkelt for han, han forteller meg hele tiden hva han føler for meg, savner meg osv (men sånn holdt jo samtelige av mennene i hans hjemland på ovenfor hvite jenter, så jeg vet ikke hvor dypt det stikker). Han skjønner ikke at jeg ikke bare kan kaste meg i det og se hve som skjer. Men jeg har jo lyst til å finne ett forhold som varer, hva er oddsen for at en 19 åring ønsker det??? Og det at han er muslim skremmer meg litt, men han mener det bare er fordommer jeg har. (Og samtidig så skjønner han ikke hvorfor jeg ikke er muslim...)

Og jeg vet venner, familie og alle rundt meg vil reagere om jeg presenterer en 19 år gammel, muslimsk afrikaner som kjæresten min...

Noen andre som har vært bort i lignende eller har noen inspill???

Det er vel uansett hva vi svarer deg, du vil trolig nok ikke føle svarene uansett. Iallefall ikke de som taler imot. eller var det bare for å fortelle om din venn.

Det er forskjell å ha en vanvittig god sexpartner og en som elsker....

Hva er du mest forelsket i? sexlivet eller mannen?

Han er ung.Hvilke fremtidsplaner har han da?

han er ganske tro muslim som du beskriver han. Du vet vel at de i Moskeen betrakter Norske kvinner som horer? joda, mange muslimer som har Norske elskerinner,men de vil ikke gifte seg med de.

Han er ung mann, men vil bli mere voksen. Du kan jo flytte sammen med han på prøve og se. Den virkelige verden vil du ikke oppdage før den dagen du får barn. Barna betyr mye, og da skal du te deg også.....så var jeg deg: Stikk mens du kan.

[Gjest Gjest]

Synes du burde stille ham veldig mange spørsmål om blant annet barn og oppdragelse, hva slags rolle han forventer at du skal ha om dere gifter dere, hva slags liv han forestiller seg osv. Om disse samsvarer med dine planer, eller dere klarer å kommer frem til noen kompromisser så er det vel bare å kaste seg i det.

I tillegg må du være forberedt på massevis av fordommer og fiendtlige holdninger fra mange folk om både han og deg. Orker du å drive å forsvare dere hele tiden, forklare at han er annerledes og svare på de samme dumme spørsmålene i mange år fremover? Selv om det skulle være ekte kjærlighet mellom dere, så kan det bli veldig slitsomt i lengden.

[FantasDick]

Jeg trodde dette var en tulletråd - helt seriøst! Hva er problemet? Hadde du kommet til å sittet her å få tillatelse til å satse på et forhold til denne mannen hvis han var hvit, jevnaldrende og kristen?

[Gjest *nurket*]

Alarmbjeller.... Ville ikke kastet meg uti et forhold med denne gutten...

[Gjest Loni]

Jeg trodde dette var en tulletråd - helt seriøst! Hva er problemet? Hadde du kommet til å sittet her å få tillatelse til å satse på et forhold til denne mannen hvis han var hvit, jevnaldrende og kristen?

Selvfølgelig ville ikke TS det - da hadde hun ikke hatt de samme spørsmålene!b Mener du det er like enkelt å ha et forhold til en svart, ung muslim som er vokst opp i Afrika som å ha et forhold til en som hvit, kristen og jevnaldrende? Vokn opp!

[Gjest TS]

Det er nok ikke en tulletråd nei. Problemet er jo nettopp det at han ikke er hvit, jevnaldrende eller kristen....

Jeg kom ikke hit for å få applaus eller tillatelse i det hele tatt, nei heller for å høre at alle de millioner fordommer og ting som sier til meg at dette er galskap har rot i virkeligheten.

Jeg er superskeptisk til å ha forhold til en så ung gutt og som atpå til er muslimsk. At han er sort og jeg hvit ser jeg ikke på som en så stor utfordring i dagens samfunn. Men alt annet rundt, tror jeg bare kan bli kjempevanskelig.

Det er selfølgelig ikke bare sexen som er bra mellom oss, vi har det morsomt og fint i lag. Men er mulig jeg bare lar meg rive litt med i hans gutteaktige naivitet, hans enkle syn på livet og kjærlighetserklæringer til meg. Som nevt har jeg reist endel i hans hjemland og livet der er ganske "enkelt", dvs de ser skjelden problemer, tenker lite fremover og begymrer seg generelt ikke for framtiden. Don't worry lissom....

Det at han er muslim er selfølgelig en megautfordring, særlig når jeg ikke tror. Og jeg har også selv hørt og sett i nær vennekrets hvor eiesyke muslimske menn kan bli (men det har jeg også sett hos norske menn da). Vi har snakket litt om det, og om koranens syn på kvinner, men får liksom ikke helt frem hva han egentlig mener om det. Tror ikke han tør og si noe i mot boken, selv om han kanskje ikke er enig. Han har bodd alene i europa siden han var 14-15 år og er nok ganske vestelig i tenkemåte. Har også møtt familien hans, og den virker ganske "liberal". Han har bla en søster som har valgt å bli kristen og alikevel er en del av familien. Som nevt så er også hjemlandet hans ikke fundamentalistisk muslimsk. Kvinnene går ut, går lettkledde, produserer alkohol, skiller seg osv.

Han har arbeids og oppholdstillatelse i norge, om den er tidsbestemt vet jeg ikke. Han skal uansett bare være her ett år til før han reiser tilbake til england.

Uff, ser jeg sitter å forsvarer han hele tiden... Loves makes blind... Og jeg som absolutt har sett på meg selv som mistenksom og oppegående.... også er jeg egentlig så patetisk...

Jeg VET jo at han ikke er bra for meg, og at det neppe kan bli noe seriøst, og at jeg ønsker stabilitet og å treffe mannnen i mitt liv.. og det kan jo ikke være han!

[Gjest Mysticgirl]

Slik jeg ser det så ville jeg ikke ha satset på denne mannen og det har ikke noe å si på aldersforskjellen, men kultur kræsjet som blir å komme.

[FantasDick]

Det trenger da ikke ha noe å si at han er muslim, ung og fra et annet land? Min stefar er Iransk, kom til Norge som voksen, er muslim, giftet seg med mamma og ble en fantastisk stefar for oss barna, og tilpasset seg det norske samfunnet.

[FrøkenStrøken]

Det trenger da ikke ha noe å si at han er muslim, ung og fra et annet land? Min stefar er Iransk, kom til Norge som voksen, er muslim, giftet seg med mamma og ble en fantastisk stefar for oss barna, og tilpasset seg det norske samfunnet.

Godt å høre at det kan gå bra, men jeg hadde ikke tatt sjansen, med så store sjanser for at noe skjærer seg. Mange ulikheter på mange forskjellige punkter, det hadde jeg holdt meg unna.

[Gjest Gjest]

For det første, du trenger jo nødvendigvis ikke bli samboer og kone til gutten, selv om dere blir kjærester?

Dersom du er villig til å ta i mot en del kommentarer, skepsis og rare blikk, ser jeg ikke noe i veien for at du kan presantere han som kjæresten din. Da kan du finne ut av om han er moden nok for deg og er en bra nok match på verdigrunnlaget. Er vel ingen som ville ventet at du skulle ende opp med en norsk kjæreste på 19 som du presanterte for venner og familie. De hadde nok tenkt du var ute etter et "litt spenning mens jeg venter på den rette-forhold". Hvorfor kan ikke en afrikansk, ikke-konservativ-muslim være en slik type kjæreste også? (Og potensielt en match for lang tid) Du trenger jo heller ikke presantere han som muslim heller, er ikke naturlig det, med mindre noen spør. Det kan de finne ut når de blir kjent med han.

Skulle det bli seriøst, så virker det som om familien hans ikke vil skape store problemer siden de ikke har problemer med deres kristne datter. Kanskje er de skeptiske, da de sikkert hadde sett for seg sønnen med en yngre, afrikansk jente, men siden han har vert i Europa siden han var 14-15, har kanskje ikke tanken på at han skulle finne seg en Europeisk jente vært så fjern?

Problemet må vel ligge i om du kan slippe unna med å prøve og feile med han. Om han kan vise en ny, negativ, side av seg selv dersom du avviser han etter en periode som kjærester. Eller om det er fare for at han etter en vellykket periode som kjæreste og evt samboer, vil vise en annen side som ektemann.

Jeg synes at du bør gjøre det klart for han at du er skeptisk til å bli seriøs kjæreste med han pga alder og kulturforskjeller, men er villig til å prøve dersom han kan godta at det kanskje ikke vil fungere i lengden.

En annet ting. Om jeg var deg, ville jeg vert litt redd for/flau over at folk skulle gå rundt å tenke at jeg hadde funnet meg en "toy-boy".

[Gjest aiasha]

Jeg synes du virker veldig rasistisk og fordomsfull jeg.

[petzl]

1. Han er sort, du er hvit
   

Hva i all verden?? Du presenterer dette som et problem?