Hvordan fortelle en god venn

[*melis*]

Jeg har en kompis som jeg ser på som veldig nær selv om vi ikke har så mye kontakt lengre. Vi har en litt komplisert fortid, i og med at han var forelsket i meg i lengre tid og jeg aldri ville noe mer enn å være venner. Vi har aldri kysset eller noe som helst, men han feiltoket nok en del av signalene jeg sendte (eller ikke sendte), noe som førte til at han nok alltid hadde et ørlite håp om at jeg følte det samme innerst inne (selv om vi snakket om saken og jeg fortalte ham hvor jeg stod) og dermed ble det en del drama i fylla med grining og klenging fra hans side og påfølgende irritasjon fra min side.

På tross av dette er han en av de jeg er aller mest glad i, og stoler mest på. Jeg hadde en tøff tid for et par år siden, og når jeg hadde det som verst og følte at ingen andre var interessert i å høre på meg var han den som stilte opp og satt oppe en hel natt og hørte på meg, og dette glemmer jeg aldri. Han har også betrodd meg med en tidligere kjærlighetssorg og spørt meg om råd når han har hatt problemer.

For et og et halvt år siden ble derimot ting litt forandret. Han fikk seg plutselig kjæreste som i ettertid har blitt til samboer og barn, og vi har naturlig nok ikke så mye kontakt lengre. Jeg savner ham virkelig som en venn, de gode samtalene vi hadde og den lette tonen. Når jeg tenker på ham smiler jeg for meg selv og blir varm innvendig og jeg har så inderlig lyst til å fortelle ham hvor glad jeg er i ham og hvorfor jeg beundrer og respekterer ham og setter så utrolig stor pris på ham.

Problemet er bare at jeg er redd for å rippe opp i gamle følelser og livredd for å ødelegge noe. Jeg vet at han er veldig glad i kjæresten og barnet, men jeg vet også at han har hatt problemer med å komme over meg (han ringte meg blant annet i fylla en gang mens kjæresten var gravid). Av den grunn har jeg (og sannsynligvis også han) holdt litt avstand det siste året og vi har ikke hatt de samme gode samtalene siden da.

Det jeg lurer på er altså hvordan jeg kan få fortalt ham hvor stor pris jeg setter på ham, uten at jeg kommer mellom ham og familien på noen som helst måte. Eller om det i det hele tatt er rett av meg. Jeg har på ingen måte tenkt å stille krav om å ta opp igjen kontakten, siden jeg ikke tror det er så lurt med det første. Men jeg vil bare så inderlig at han skal vite hvor mye han betyr for meg og at jeg alltid vil være der om han skulle trenge meg.

Noen forslag eller kommentarer?

[Gjest Gjest]

Det aller beste du kan gjøre for å vise ham at du virkelig bryr deg om ham er å la ham være i fred.

Å ville vise at man er glad i noen kan være et egoistisk behov. Det ser det ut til å være i dette tilfellet.

Ikke risiker hans lykke for å tilfredsstille dine behov.

[Gjest Blondie65]

JA jeg er enig med forrige innlegg her.

Jeg forstår at det er leit å miste venner. Og jeg forstår at du har lyst at han skal vite at du setter pris på han. Men hvorfor akkurat nå? Hvorfor dette øredøvende behovet for å erklære dette nå? Savner du at du visste hvor du hadde han?

Skal du gjøre noe som helst må du i alle fall inkludere samboeren hans og sørge for at det som skjer er i fellesskap. Men var jeg deg ville jeg holdt meg unna. Det ville vært lettere hvis du var i et forhold for da kunne dere blitt kjent som vennepar.

Tenk deg at din samboer fikk kjærlighetserklæringer fra sin gamle flamme og store kjærlighet. Hva ville du tenkt?

[Jodi]

Er helt enig med de to andre her. Du bør la ham være i fred, ihvertfall ikke begynne å overøse ham med "åh jeg er så glad i deg" nå som han endelig har klart å gå videre... Det virker på meg også som du vil ha tilbake det som var før.

Vis respekt, og hold det på det nivået dere er nå.

Jeg er i andre enden, dvs. har en veldig god venn som jeg har misforstått litt, og det er ingen god følelse (vi har dog tatt det litt lengre ut enn det dere har da...). Vi prater fortsatt ofte sammen, men jeg har måttet begrense det for min egen del. Han viser respekt og sier det er helt opp til meg hvor mye/ofte vi snakkes, og at han ikke vil stå i veien for meg. Om jeg senere finner meg en annen, så hadde jeg blitt skikkelig sur hvis han plutselig begynte å proklamere hvor glad han var i meg etc.!

[Gjest Tigress]

Jeg føyer meg inn i rekka - la fyren være i fred. Det du selvsagt kan gjøre er å gi uttrykk for at han har vært en god venn i mange år neste gang du ser ham. Men ikke lag en avtale bare for å fortelle det, da trur jeg at hodet hans antagelig eksploderer.

Kjenner forresten igjen problemstillingen, det er kjipt å miste kompiser på den måten...

[*melis*]

Takk for svar! Jeg har bestemt meg for å fortsette å holde avstand, dere har nok rett i at det ikke er verdt å risikere noe. Jeg ville på ingen måte forsøke å ta opp igjen kontakten til slik det var før, det tror jeg som sagt ikke er noe smart, særlig med respekt for samboeren hans. Grunnen til at jeg har så lyst til å fortelle ham hva han har betydd for meg er fordi alt gikk så fort at jeg føler jeg aldri har fått tid til å takke ham skikkelig for alt han har gjort for meg og fortelle ham hvor viktig han var og fortsatt er. Men om jeg noen gang skal være sentimental og fortelle ham alt dette, så tror jeg nok ikke tiden er moden for det enda, og det er i alle fall ikke noe lurt å gjøre noe dramatikk ut av det.