barn uten mann

[Gjest selvstendig]

Jeg vil ha barn men ingen mann, er det flere som tenker sånn eller kjenner noen som gjør det.

Jeg er ikke bifil eller lesbisk. Jeg får vel sikkert huden full av kjeft nå tenker jeg, det kommer nok fraser om at jeg er egoistisk, ikke tenker på barnet eller barna, setter meg selv først, barna blir satt til siden fordi jeg vil ha barn.

Men er det gjennomtenkt så kan barnet få mannlige rollemodeller av bestefar,onkel,naboer,skoler,barnehager. Så får jeg vil det slengt i ansiktet at jeg setter meg i den situasjonen og lar det offentlige ta ansvaret fordi jeg har valgt å ikke ha far inne i bildet. Jeg er klar over alt det der og eventuelle kommentarer.

Så jeg håper noen kan snakke litt om de vet noe om dette,kjenner noen,har gjort det selv, ja rett og slett erfaringer.

[Gjest Anonymous]

Menn er ikke bra nok for deg, men sæden dems vil du ha Velger du et liv uten menn, bør det også innebære at du ikke får barn selv syns jeg.

Men er det gjennomtenkt så kan barnet få mannlige rollemodeller av bestefar,onkel,naboer,skoler,barnehager.

Barn trenger en rollefigur mer enn noen de bare ser en gang i blandt. At det finnes menn som ungen din kan omgås en gang i blandt er ikke nok som rollemodell. Det tror jeg su skjønner selv også, om ikke egoismen glatt feier et slikt argument til side da.

Så jeg håper noen kan snakke litt om de vet noe om dette' date='kjenner noen,har gjort det selv, ja rett og slett erfaringer. [/quote']

Det som funker for andre, behøver nødvendigvis ikke fungere like godt for deg vet du, så du kan ikke akkurat basere livet ditt på hvordan andre har klart seg.

[Gjest Gjesta]

En interessant problemstilling.

Jeg syns ikke du er egoistisk selvom du ønsker deg barn og ingen mann. Og det med far som rollemodell betyr vel mindre og mindre idag - så mange enslige forsørgere som det finnes. Jeg er av den oppfatning at barn har det best med begge sine foreldre, men sånn er det jo bare ikke i dag...

Men, det er et lite men her...Kjenner ei som var sammen med en mann, ble gravid og gikk fra han. Og i ettertid har hun sagt til meg at det viktigste for henne var å få barn, og at denne mannen var hennes vei til å bli mor...

Vil bare si at jeg ikke tror løsningen er å finne seg en eller annen "donor" bak hans rygg...

Men om du gjør dette på en ryddig måte, så syns jeg du har all rett til det!

Lykke til! :D

[Tusenfryd]

Det er da heller ikke alltid sånn at mannen man vil leve livet sitt med dukker opp på bestilling når man vi ha barn - eller i løpet av den tiden man kan få barn. Det skal du kanskje tenke på du gjest før du dømmer.

Jeg vet mange som ønsker å dele livet med noen, men det er ikke alltid noe man bare kan bestemme seg for og så blir de sånn.

Jeg tror at enslige kan bli like gode foreldre som andre. Så er det dette du vil og er dette noe du har tenkt grundig gjennom, så gjør det for all del. Det er nok av dem så gjør sånt på den slue måten (ons) eller lever livet sammen med noen kun for å få barn - uten at de er noe bedre foreldre eller det er noe mer kjærlighet i det hjemmet av den grunn.

Uortodoks ja, men jeg kan forholde meg til det du sier, og forstå det.

[Atmi]

Jeg er jo imot den holdningen faktisk. Men det er for at jeg tenker at barn har det best i en familie.

Men - som mennesker er vi forskjellige og har forskjellige ønsker og verdier. Og jeg syns faktisk at hvis du har lyst på et barn så få deg et barn. Det virker som du har det gjennomtenkt så jeg tar som en selvfølge at du har kontroll på hvordan du skal forsørge barnet osv.

Det eneste jeg har lyst å si - IKKE BLI GRAVID MED NOEN SOM IKKE VET OM DET ELLER IKKE ØNSKER DET. Vær så snill!! Det ødelegger så mange liv og det har så vide konsekvenser. Alt er helt greit, men ikke lur noen - heller ikke lur deg selv til å tro at du ikke lurte men var uheldig. Det er ikke verdt det.

Dette var ikke myntet spesielt på deg da - for egentlig virker du som en oppegående gjennomtenkt person. Men jeg følte liksom at når jeg sier det er greit å planlegge barn alene må jeg liksom også ta med den siden - slik at jeg kan stå for det i ettertid.

Lykke til - og lytt til deg selv da

[Gjest Anonymous]

Menn er ikke bra nok for deg, men sæden dems vil du ha Velger du et liv uten menn, bør det også innebære at du ikke får barn selv syns jeg.

Barn trenger en rollefigur mer enn noen de bare ser en gang i blandt. At det finnes menn som ungen din kan omgås en gang i blandt er ikke nok som rollemodell. Det tror jeg su skjønner selv også, om ikke egoismen glatt feier et slikt argument til side da.

Du kom med en masse sladder skvalder som jeg bad om ikke å få, les innlegget en gang til.

. De argumentene spiste jeg av i mitt første innlegg, finn på noe nytt er du snill. Jeg spurte om noe nederst på det første innlegget, så du det????? :o :o :o :o :o :o

uff så trist

[Gjest Anonymous]

Men - som mennesker er vi forskjellige og har forskjellige ønsker og verdier. Og jeg syns faktisk at hvis du har lyst på et barn så få deg et barn. Det virker som du har det gjennomtenkt så jeg tar som en selvfølge at du har kontroll på hvordan du skal forsørge barnet osv.

Det eneste jeg har lyst å si - IKKE BLI GRAVID MED NOEN SOM IKKE VET OM DET ELLER IKKE ØNSKER DET. Vær så snill!! Det ødelegger så mange liv og det har så vide konsekvenser. Alt er helt greit, men ikke lur noen.

Dette var ikke myntet spesielt på deg da - for egentlig virker du som en oppegående gjennomtenkt person. Men jeg følte liksom at når jeg sier det er greit å planlegge barn alene må jeg liksom også ta med den siden - slik at jeg kan stå for det i ettertid.

Lykke til - og lytt til deg selv da

[Gjest Cruella]

Hvis du ønsker barn men ikke mann, hvorfor ikke adoptere da?

Det finnes mange barn uten foreldre i det hele tatt.

L-B

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Et barn har godt av en mor og en far som er der for barnet.

Tutta

[Gjest Sivi]

Hvor mye enn vrir og vrenger på det så tror jeg at det beste for barna er at de har to foreldre som bryr seg.

Det finnes mange aleneforsørgere og de gir nok barna sine all den omsorgen de kan. Disse barna har det nok også veldig bra.

Men med tanke på alle de som leter opp familien sin, enten fordi de er adobterte eller av andre grunner har mistet kontakt med den ene, så tror jeg det ligger et behov for å vite hvor du kommer fra. Adobsjonsforeldre bidrar jo også ofte til at barna deres skal finne sitt biologiske opphav, fordi de vet at dette betyr veldig mye.

Dersom du ønsker å holde barnefaren skult for barnet, så tror jeg barnet vil oppleve et stort savn etterhvert som det vokser til. Det er ikke bare "rollemodeller" barn trenger, men de trenger å vite litt om far og hans familie.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg skjønner godt at enkelte kvinner velger å få barn uten å ha en mann involvert- så mange mannsgriser, pedofile og andre perverse svin som er i samfunnet i dag skjønner jeg at mange kvinner rett og slett ikke vil ta sjansen på å få barn med en mann.

Minnie

[Atmi]

Jeg er forsåvidt enig i at barn har det best med begge foreldre. Men hvis vi ser svart hvitt på det - jeg tenker at vi bør se litt på gråsonene og. For fakta er jo at her prater vi om et ønsket barn som vil få masse kjærlighet. Jeg syns faktisk det gir et bedre utgangspunkt enn 19 åring og alenemor helt uventet eller to 20 åringer som gifter seg fordi at de ble gravid og skiller seg når de er 29. Tenker at hvis vi ser det i forhold til hvordan samfunnet er i dag så syns jeg at det med å ha en mor som virkelig har tenkt over hva hun gjør og vet hva hun vil er et veldig bra utgangspunkt. Og i mange tilfeller bedre enn å ha to foreldre der planen ikke er så klar.

[Gjest Tristessa]

Jeg skjønner godt at enkelte kvinner velger å få barn uten å ha en mann involvert- så mange mannsgriser, pedofile og andre perverse svin som er i samfunnet i dag skjønner jeg at mange kvinner rett og slett ikke vil ta sjansen på å få barn med en mann.

Det skulle vært en Technical Sergeant Garp for oss alle, ikke sant?

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det skulle vært en Technical Sergeant Garp for oss alle, ikke sant?

Noe sånt ja, ett pedo og voldsmann-filter hadde hvertfall vært nyttig.

Minnie

[Maz^]

Hehe, man slipper jo risikoen for å få fæle svigerforeldre

(en spøk, folkens, en spøk)

Er nok mange som vurderer det, ja...

Hms, selv har jeg alltid sett for meg at den dagen jeg får barn, blir det med en partner, ikke uten. Det er smak og behag.

Det spørs litt, hvor gammel er du?

[Anie]

Joda tankene mine har streifet den tankegangen der - etter min forrige eks var jeg fast bestemt på at en mann kan jeg leve uten - men ikke barn. Så jeg forstår deg veldig godt.

Kluet for deg er vel å finne en mann som går med på dette, hvor lett dette er er jeg mer usikker på.

Uansett ville jeg ikke latt meg skremme av mnsk som sier at et barn har det best hos en familie med mor og far. Dette kan jeg gjerne diskuter opp og i mente, men håper jeg slipper

Et barn har det best der det blir møtt med kjærlighet, trygghet og et godt hjem.

Men når dette er sagt så håper jeg at før man gjør noe med tanken, så tenker man seg godt om, veldig godt om

[Gjest sexysadie]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært inne på samme tanken som forfatter av hovedinnlegg.

Jeg kan godt tenke meg barn, dog er d ingen mann jeg umiddelbart kunne tenkt meg å leve ett livsløp sammens med.

Jeg foretok foresten tidligere i vinter en uhøytidelig undersøkelse blandt mine mannelige bekjentskaper om hvorvidt de kunne ha funnet på å være "donator" imot å ikke ha noe med barnet å gjøre i ettertid.

Det viste seg at de menn med barn fra før godt kunne ha blitt med på dette.

De uten barn var heller negativ til problemstillingen; de ville iallfall ikke ha godtatt å aldrig ha noe kontakt med barnet.

[Gjest Embla s]

Det blir med andre ord et barn uten en far....

[Gjest Anonymous]

For fakta er jo at her prater vi om et ønsket barn som vil få masse kjærlighet. Jeg syns faktisk det gir et bedre utgangspunkt enn 19 åring og alenemor helt uventet eller to 20 åringer som gifter seg fordi at de ble gravid og skiller seg når de er 29. Tenker at hvis vi ser det i forhold til hvordan samfunnet er i dag så syns jeg at det med å ha en mor som virkelig har tenkt over hva hun gjør og vet hva hun vil er et veldig bra utgangspunkt. Og i mange tilfeller bedre enn å ha to foreldre der planen ikke er så klar.

Synes at det der var litt urettferdig mot alene mødre som er ung. Kjenner et par stykker og jeg kan si at de barna får masse kjærlighet og de blir oppdratt kjempe bra. Og hvis to 20åringer gifter seg og er gift i 9 år før de skiller seg så har de jo vært gift ganske lenge. Vet om 30åringer som har giftet seg og skilt seg etter et par 4-5år.

Så jeg tror egentlig ikke at alder spiller så stor rolle(selvsagt litt) hvis man er moden nok til å ta ansvar for sine handlinger.

[Junebug]

Jeg har en venninne som var i nesten samme situasjon som deg.

Hun var veldig forelsket i en mann, men visste at denne mannen ikke var spesielt godt egnet som kjæreste (notorisk utro blant annet). De "datet", men hadde aldri noe forpliktende forhold. Hun var helt åpen med ham og sa at hun ønsket barn med ham og det fikk hun. Hun forventet ikke at han skulle være den perfekte familiefar. Han har en del kontakt med barnet.

Barnet hennes er fire år gammelt og jeg synes venninnen min blomstret opp etter at barnet ble født. Hun har hatt det tøft til tider, men er en strålende fornøyd mor. Faktisk er hun den beste moren jeg har møtt og hun har et nydelig, smart og veloppdragent barn. Hun var klar over hva hun gikk til og hadde ikke rosenrøde briller når det gjaldt barn. Hun var voksen, god økonomi til å klare det alene og med egen leilighet. Jeg er full av beundring for den innsatsen hun har gjort som mor, men hadde ikke klart å gjøre det samme selv. Jeg synes det høres veldig slitsomt ut å være alene med et barn.