Jeg var utro, angret, og tatt tilbake

[Gjest Gjest]

Jeg kan faktisk ikke tro at det har vært meg den siste tiden. Har alltid sittet høyt på min moralske hest og fordømt andre som har vært utro. Og så var jeg det selv. To ganger rota jeg med eksen, og lå med han når jeg og kjæresten hadde pause. Det har vært utrolig vondt, mye frem og tilbake og jeg har såret kjæresten min helt sinnsykt. Var selv kvalm, fordømte meg selv sterkt og følelsene svingte opp og ned som en jojo.

En dag sa kjæresten min at han fikk nok, og satte ned foten. Han orket ikke kjempe mer for meg når jeg ikke var villig til å kjempe selv. Det var som en tåke som fjernet seg foran øynene mine og jeg greide å se klart igjen. Hva i huleste var det jeg hadde holdt på med? Hvordan kunne jeg innbilde meg at jeg ikke var over eksen, og at det kunne funke...?

Fikk masse tid til å dyrke eksen, men plutselig skjønte jeg at jeg faktisk hadde gått videre (endelig!!!) og at jeg bare hadde glorifisert det vi hadde sammen den gang da. Faktisk har jeg det bedre sammen med min nye kjæreste enn jeg noen gang har hatt det. Jeg angret med en eneste gang, og fikk tryglet meg til en ny sjanse. Vi har hatt en helt fantastisk helg, og jeg er så glad i mannen som jeg aldri før har vært. Nå vet jeg at det kommer til å bli bra mellom oss, men at jeg kommer til å måtte slite en del fremover. Vennene hans og familien hans liker meg (naturlig nok) ikke spesielt godt etter dette. Er vel mer korrekt å si at de nærmest hater meg. Jeg bryr meg jo mest om hva kjæresten min synes, og skal være tøff nok til å se dem i øynene til tross for hva jeg har gjort, men bør jeg oppsøke de (spesielt de nærmeste) og forklare meg?

Hva skal jeg gjøre for å bygge opp tilliten til kjæresten min? Tips mottas med takk