Sytete venninne

[Gjest Kristy]

Ei av mine beste venninner begynner å gå meg på nervene nå. Hun veier endel kilo for mye, og syter og klager over hvor håpløst det er å få dem av. At det liksom er mye værre for henne enn andre å holde normalvekt.

Hun påstår at hun lever sunt, men jeg har kjent henne lenge og vet bedre. Hun spiser nemlig skjelden altfor mye sammen med andre. Men jeg vet hun ofte spiser store mengder alene. Noen ganger også sammen med meg når vi bare er oss (fordi vi er nære venninner). Hun trener en gang i blant, men ikke på langt nær nok. Treningen hennes er ofte slapp også.

Jeg blir rett og slett lei av at hun stadig sier at ting er så lett for oss slanke. Men det er da ikke sånn. Om man ikke har trent før krever det enorm viljestyrke å begynne å trene ordentlig. (ikke bare ta på seg treningstøy og småjogge på en tredemølle uten å bli sliten). Det er likt for alle det, selv om jeg forstår at det kan være litt ekstra tungt når man har noen kilo ekstra å drasse på.

Jeg har prøvd å være støttende, forståelsesfull og oppmuntret til å trene sammen. Vet at dette er et sårt punkt for henne så har ikke vært streng eller formanende.

Men begynner altså bli lei av dette.. Hva ville dere gjort i en sånn situasjon?

[Liskat]

Det er slettes ikke det samme som skal til for alle. Mange blir aldri slanke, uansett hva de gjoer, og andre er tynn som ei flis og klarer ikke legge paa seg et eneste gram selv om de vil og gjoer saa godt de kan.

Men om det ikke er noen spesielle grunner til at hun har den vekten hun har, saa kan det hende hun boer strukturere kostholdet og bevege seg litt mer. Man trenger ikke gaa paa treningssenter bare man faar bevegd seg nok paa andre maater (gaa turer, gjoere mye husarbeid, etc).

[Gjest Blondie65]

Det er ikke likt for alle, men akk og du verden hvor flink vi overvektige er til å fortelle hvor "sunt" vi spiser, hvor "mye" vi trener og likevel går vi ikke ned et gram.

Grunnen til at de aller fleste av oss ble overvektige (unntatt de som lider av stoffskiftefeil eller andre sykdommer som gir overvekt, eller medisiner som gir samme resultat) er at vi spiser for mye eller feil mat og trener for lite eller feil.

Når det er sagt er det mye lettere å legge på seg enn å ta av npr man først er blitt overvektig (og jada dere tynne, jeg VET at det ikke er lett å legge på seg heller, hvis man er undervektig - det er ikke det det er snakk om her ... ok?). Det krever egentlig ikke viljestyrke for den har vi ikke. Det krever at vi endrer innstilling til mat og oppdaterer oss på hva som skal til.

Vaner som går på at det ingen ser at man spiser legger en ikke på seg av, eller at mat er trøst eller kos (og ja selvsagt er det kos også for tynne å spise god mat) eller belønning må legges bort. Andre typer belønning må inn og mat skal være smakfull, men det er næring. Ikke belønning eller trøst.

Så hva gjør man for å oppmuntre en venninne som sutrer? Jeg synes du skal si fra jeg. Si at du er lei av å høre om hvor lei hun er av overvekt. Si at du gjerne er villig til å hjelpe men da må forutsetningen være at det gjøres ordentlig. Si at du kan være villig til å lage sunn mat i rett mengde en gang i blant. Men jeg synes også du kan si rett ut at du ikke orker høre på syting.

[Gjest glamourgirl]

Blondie! Bra svar.

Da jeg selv la om vaner og tankemønster hjalp det på motivasjonen til flere av venninnene mine også. Et av tankemønstrene jeg la om var: "Jeg er feit og stygg og kommer aldri til å bli tynn og pen!"

Funker igrunnen fryktelig dårlig å tenke sånn om seg selv, da blir man sånn. Klarer du å formidle det til venninna di, så kommer du kanskje et stykke på vei?

[Gjest Kristy]

Takk for svar. Neida, folk har forskjellig forbrenning. Men stort sett er det jo en sammenheng mellom hvor mye man trener, hva man spiser og hvor mye man veier. Og å komme i gang med trening er et ork uansett. Det har jeg prøvd selv...

Hadde min venninne virkelig lagt om livsstilen og likevel ikke gått ned hadde hun fått all sympati. Men føler det blir så feil - at hun feks spiser bare salat til middag sammen m venninnegjengen- sånn at vi skal syns såååå synd på henne, for så å proppe i seg altmulig når hun kommer hjem. Dessuten kan hun jo umulig ha det godt når hun spiser sånn i det skjulte. (jeg vet fordi vi bodde sammen frem til oktober... så var lett å følge med på mengden mat hun kjøpte og konsumerte...)

Ja, jeg bør vel si i fra. Skal manne meg opp til det.

[Gjest Blondie65]

Takk for svar. Neida, folk har forskjellig forbrenning. Men stort sett er det jo en sammenheng mellom hvor mye man trener, hva man spiser og hvor mye man veier. Og å komme i gang med trening er et ork uansett. Det har jeg prøvd selv...

Hadde min venninne virkelig lagt om livsstilen og likevel ikke gått ned hadde hun fått all sympati. Men føler det blir så feil - at hun feks spiser bare salat til middag sammen m venninnegjengen- sånn at vi skal syns såååå synd på henne, for så å proppe i seg altmulig når hun kommer hjem. Dessuten kan hun jo umulig ha det godt når hun spiser sånn i det skjulte. (jeg vet fordi vi bodde sammen frem til oktober... så var lett å følge med på mengden mat hun kjøpte og konsumerte...)

Ja, jeg bør vel si i fra. Skal manne meg opp til det.

Kanskje Dr. Phils bok "7 nøkler til varig vekttap" er en fin gave til henne, med en liten forklaring om at dette tar for seg den delen av slankingen som sitter mellom ørene først og fremst.

[Gjest =tentacle=]

Men føler det blir så feil - at hun feks spiser bare salat til middag sammen m venninnegjengen- sånn at vi skal syns såååå synd på henne, for så å proppe i seg altmulig når hun kommer hjem. Dessuten kan hun jo umulig ha det godt når hun spiser sånn i det skjulte. (jeg vet fordi vi bodde sammen frem til oktober... så var lett å følge med på mengden mat hun kjøpte og konsumerte...)

Hva mener du med store mengder her? Mengder og typer mat som ikke passer ifht å holde vekten/gå ned, eller store mengder med sjokoladesaus og hveteboller?

Det er godt mulig at venninnen har en spiseforstyrrelse (som tvangsspising eller bulimi), i hvertfall er det mye skam ute og går hvis hun overspiser i skjul.

Ville ikke snakket om slanking og hva hun bør gjøre for å bli tynn i det hele tatt. Anbefaler boken "Det sultne hjerte" av Geneen Roth hvis du vil lære mer om sammenkobling mellom mat, følelser og tvang. Biblioteket har den eller kan bestille den inn for deg.

[Gjest Tigress]

Påpek at du er lei av å høre at hun syter, og at balansen mellom inntak og forbruk gjelder for alle. Hvis hun ikke vil forholde seg til denne sørgelige sannhet, så gidder i hvert fall ikke du å høre på klaginga. Det er på ingen måte lett å slanke seg, men en viss realisme må kunne kreves, og forbruk/inntak er nøkkelen til dette. Går hun ikke ned i vekt, så eter hun for mye og trimmer for lite.

[Gjest =tentacle=]

Påpek at du er lei av å høre at hun syter, og at balansen mellom inntak og forbruk gjelder for alle. Hvis hun ikke vil forholde seg til denne sørgelige sannhet, så gidder i hvert fall ikke du å høre på klaginga. Det er på ingen måte lett å slanke seg, men en viss realisme må kunne kreves, og forbruk/inntak er nøkkelen til dette. Går hun ikke ned i vekt, så eter hun for mye og trimmer for lite.

Utelukker du å være venninne med en som har et sykelig forhold til mat, vekt og trening? Er du like streng mot venninner som sliter med anoreksi?

[Gjest Madre Mia]

Har også oppdaget at de fleste overvektige som jeg kjenner, har et anstrengt forhold til mat. Ei venninne av meg sier hun spiser jo så lite, arbeider som en hest og likevel tar hun ikke av seg et gram. Så dro vi på studier sammen og da oppdaget jeg at hun spiser dobbelt så ofte som meg. Riktignok var hovedmåltidene forholdsvis sunne, men det var alt der der mellom, en sjokolade mens man venter på lunsjtid, en liten kake til kaffen, en yoghurt og noen bananer før middag. Alt er jo ikke like fetende, men holder kalorinivået oppe.

Måtte påpeke for henne at hadde jeg spist like ofte som henne, hadde jeg vært smellfeit. Tror hun skjønte poenget mitt da hun gikk i kiosken for andre gang mellom lunsj og middag, mens jeg knasket på et eple og tok en slurk vann....

[Gjest Kristy]

Hva mener du med store mengder her? Mengder og typer mat som ikke passer ifht å holde vekten/gå ned, eller store mengder med sjokoladesaus og hveteboller?

Det er godt mulig at venninnen har en spiseforstyrrelse (som tvangsspising eller bulimi), i hvertfall er det mye skam ute og går hvis hun overspiser i skjul.

Ville ikke snakket om slanking og hva hun bør gjøre for å bli tynn i det hele tatt. Anbefaler boken "Det sultne hjerte" av Geneen Roth hvis du vil lære mer om sammenkobling mellom mat, følelser og tvang. Biblioteket har den eller kan bestille den inn for deg.

Mengdene hun spiser varierer. Det jeg vil kalle overspising skjer bare en gang i blant. Likevel vil jeg ikke utelukke at hun kan slite med tvangsspising nei. Det er derfor jeg er så usikker på hvordan jeg skal gå frem. Bulimi har hun IKKE. ..(hun veier såpass mye at hun måtte spist enorme mengder om hun skulle spy og likevel være så stor...). I det store og hele spiser hun kanskje 1/3 mer enn meg (som anser at jeg spiser normalt og ikke er på slankern). Hun trener også mindre enn meg.

Jeg har aldri tatt opp slanking med henne. Det er hun selv som til stadighet sier hun prøver å ta av seg noen kilo, men ikke får det til. Ingenting hjelper liksom..

Ligner litt på Madre Mias venninne som spiser sunne hovedmåltider, men masse innimellom. - og ofte ekstra om kvelden.

[Gjest Gjest]

Det som er problematisk for deg er vel det at hun syter uten at hun gjør noe for å endre situasjonen. Innspill fra deg hjelper sikkert heller ikke? Jeg har vært i en liknende situasjon, hvor ei venninne "alltid" klagde over noen problemer hun hadde. Utenfra så problemene relativt små ut, og det kan virke dumt å ikke klare å løse dem, men det oppleves selvsagt annerledes for den som sliter med dem - noe en bør prøve å forstå. Samtidig er det vanskelig å skulle være søppelbøtte og "rådgiver" for en person når det aldri (...) skjer noen endring. Derfor mener jeg at det bør gå an å si fra at man synes det blir for mye syting (ikke bruk det ordet), og at man gjerne vil støtte og gi råd om venninnen faktisk tar tak i problemene sine, og at man også aksepterer henne fullt ut om hun IKKE slanker seg, men at det blir slitsomt med alt fokuset på det sånn som det er nå.

(vær imidlertid forberedt på at venninnen din kanskje ikke synes det er særig trivelig å få beskjed om dette. )

[Gjest Tigress]

Utelukker du å være venninne med en som har et sykelig forhold til mat, vekt og trening? Er du like streng mot venninner som sliter med anoreksi?

Har ingen venninner som sliter med anoreksi, så det kan jeg ikke svare på. På den annen side, det kan vel tenkes at venninnene mine ville latt være å fortelle meg det fordi de vet at jeg har et ganske så kynisk-realistisk bilde på mat, slanking, trening osv.

Anorektikere er forresten syke, det er utenfor min makt å snakke med folk som ikke lenger er merket av realisme. Jeg ville vel innsett min begrensning og henvist henne videre til noen som kan det, og forklart at jeg overhodet ikke har noen mulighet til å henge med når hun eventuelt vil snakke om mat. Jeg ville ikke klart å ha sympati så veldig lenge, når galskapen tar overhånd må jeg bare kaste inn årene.