Søsteren min forsurer familien

[Gjest Gjest]

Egentlig bare ute etter noen tips:

Dette er en lang historie, så jeg skal bare ta det veldig kort.

Søsteren min bor hjemme, hun er 24 år. Hun irriterer seg over mamma og pappa hele tiden. Pappa har alltid vært "sjefen" i huset, men mamma og pappa har et veldig godt forhold for det. Søsteren min mener noe annet, og er kronisk sur når pappa og hun er i samme rom. Pappa, av en eller annen merkelig grunn, tør ikke si i fra til henne, av redsel for at hun skal bli enda surere. Hun er av typen veldig langsur, og blir lett sur. Mamma må gå rundt og forsvare pappa (fordi han ikke tør å si i fra) og da mener søsteren min at mamma er kua. Mamma og pappa må alltid tenke på hvordan de sier ting, så det ikke skal bli tolket galt av søsteren min - for da blir hun sur. (mange dager/uker). De går rett og slett på tå hev i sitt eget hjem. Dette sliter veldig på både mamma og pappa. Pappa har faktisk gått så langt som å si at han har lyst til å flytte. Noe jeg sier er helt sykt, siden det faktisk er hans hjem. Mamma er så utrolig sliten nå, og har det virkelig vondt.

Jeg har foreslått at de tre burde dra til familieterapeut, for å snakke skikkelig ut om hva de føler. Men det vil ikke pappa (han er absolutt ikke typen til å snakke om følelser). Søsteren min sier at det er så surt miljø hjemme, men hun skjønner ikke at det er hun som forsurer.

Jeg har også foreslått at mamma og pappa bare må si ting rett ut og drite i at hun blir sur (hun er jo sur likevel). Men de er så redde for at hun skal være sur i mange mnd. Jeg har sagt at kanskje det er best, så flytter hun kanskje.

Hvordan i all verden går man frem her? Hvordan få hintet frem hos henne at hun kanskje må gå litt i seg selv? Hun ser bare feilene hos mamma og pappa. Og helst få sagt det på en slik måte at hun forstår problemet og ikke bare ender opp som supersur? Skal nevnes at hun og et annet familiemedlem ikke snakket med hverandre på tre år pga at søsteren min ble sur for noe den andre personen ikke engang forsto hva var.

Dette er ikke for å svartmale søsteren min, for jeg er veldig glad i henne. Men jeg skjønner også at hun (og eller foreldrene mine) må forandre seg ellers blir både hun og foreldrene mine ødelagt.

[Gjest Loni]

Kast 'a ut! Dama er 24 år!

[Gjest =tentacle=]

Er du og din far sikre på at moren din virkelig ønsker å ikke være sjef over seg selv og ikke ha en likeverdig stemme i parforholdet?

Forstår godt at søsteren din ikke liker å se på at faren dominerer, men hun står fritt til å fjerne seg fra situasjonen.

Din mor skal ikke forsvare din far. Hun skal heller stille krav om at datteren holder sine meninger om deres forhold for seg selv om hun ønsker å bo der videre.

Det er mange som ønsker en normalt respektert rolle i parforholdet sitt om de kunne velge fra øverste hylle, men som ikke selv tror på at de kan eller er verdige til oppnå dette, så de lar andre dominere seg. Andre er fornøyde med å ha en "sjef". Kanskje tror din søster at din mor er i den første kategorien, og kanskje har hun i så fall rett i det. Det setter din mor i en vanskelig situasjon, fordi hun tror hennes oppgave i verden er å behage, mens hun ikke kan behage begge sine nære familiemedlemmer samtidig. Om hun behager seg selv ved å la seg dominere, er ikke så sikkert. Mange har ikke som prioritet å ta hensyn til seg selv.

Din søster har uansett ikke rett til å sette seg over dem, og spesielt ikke når hun lever på dem.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Kast 'a ut! Dama er 24 år!

Er så enig! Men foreldrene mine er nok litt for dumsnille. de synes det er fint at hun kan bo gratis og betale ned på studielånet sitt mens hun kan. De synes det er for ille å kaste henne ut. Jeg er redd de kommer til å klikke til slutt, og da blir de vel uvenner i flere år.

De har aldri vært redde for å si i fra før, så jeg skjønner ikke hvorfor de er blitt så pysete nå..

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Er du og din far sikre på at moren din virkelig ønsker å ikke være sjef over seg selv og ikke ha en likeverdig stemme i parforholdet?

Forstår godt at søsteren din ikke liker å se på at faren dominerer, men hun står fritt til å fjerne seg fra situasjonen.

Din mor skal ikke forsvare din far. Hun skal heller stille krav om at datteren holder sine meninger om deres forhold for seg selv om hun ønsker å bo der videre.

Det er mange som ønsker en normalt respektert rolle i parforholdet sitt om de kunne velge fra øverste hylle, men som ikke selv tror på at de kan eller er verdige til oppnå dette, så de lar andre dominere seg. Andre er fornøyde med å ha en "sjef". Kanskje tror din søster at din mor er i den første kategorien, og kanskje har hun i så fall rett i det. Det setter din mor i en vanskelig situasjon, fordi hun tror hennes oppgave i verden er å behage, mens hun ikke kan behage begge sine nære familiemedlemmer samtidig. Om hun behager seg selv ved å la seg dominere, er ikke så sikkert. Mange har ikke som prioritet å ta hensyn til seg selv.

Din søster har uansett ikke rett til å sette seg over dem, og spesielt ikke når hun lever på dem.

Takk for godt svar! Likte spesielt : "Din mor skal ikke forsvare din far. Hun skal heller stille krav om at datteren holder sine meninger om deres forhold for seg selv om hun ønsker å bo der videre".

Det var en fin måte å si det på. Det kan jeg tipse mamma om, for det var "profesjonelt". (ikke alltid like lett å komme på gode ting å si selv)

"hun står fritt til å fjerne seg fra situasjonen". Var jo også en fin måte å si det på, om de tør å sette hardt mot hardt. (De vil jo helst slippe å kaste henne ut, men trenger å få satt henne litt på plass så hun forstår det)

Jeg har senest i dag hatt en lang og fortrolig samtale med mamma, og jeg vet at hun mener at pappa og hun har et godt forhold.

Jeg er forsåvidt enig med min søster at jeg synes mamma kunne hatt litt mer "egne meninger" om jeg får si det sånn. Men mamma er veldig ulik fra søsteren min og meg. Mamma har alltid hatt en "sjef", da hun hadde sin mor som en sjef da hun var liten. Hun føler det trygt. Derfor blir det veldig feil av søsteren min, eller meg å skulle avgjøre hva som er best for mamma. Jeg vet at mamma er ærlig med meg når hun sier at hun har det bra sammen med pappa, for det var en tid de ikke hadde det så bra, og da tok hun et oppgjør med han. Så hun er absolutt ikke helt bak mål.