Hvem av oss er urimelige, eller er begge det? Langt.

[Gjest Ikke innlogget akkurat nå]

Nå har det seg slik at min mann og jeg skal på en årlig tur med Kielfergen til Kiel med jobben hans, i mai. Det blir da andre gang de drar på en sånn tur med partner inkludert.

Det er jo hyggelig, da vi ellers aldri får mulighet til å reise vekk fra barna, bare vi to.

Nå har det seg slik at jeg ikke har lyst til å være med, og det er for dette;

Fra fjorårets tur; Jeg grudde meg litt for turen på forhånd fordi jeg var litt redd for terror ombord og slikt, hadde ikke lyst til at barna skulle bli foreldreløse (sikker litt tåpelig tanke).

Men jeg reiste da allikevel, fordi jeg gledet meg litt også, gledet meg til å komme vekk fra barna, og tilbringe mye tid med mannen min.

Jeg var fullt klar over at det ville bli mye tid med resten av gjengen på jobben hans og deres partnere, men også litt alenetid, da altså når vi var i Kiel.

På turen nedover var det veldig hyggelig med god mat og drikke, og etterpå i baren og til slutt i nattklubben. Jeg ble veldig sliten av å sitte i nattklubben, fordi det var for mye røyk og det var nesten ikke mulig å prate sammen. Vi danset og hygget oss en stund, så klokken 00.30 sa jeg takk for meg. Da gjorde det så vondt i øynene av all røyken. Alle rundt bordet røyket (inkludert min mann) untatt jeg. Ikke det at jeg har noe mot det, men det ble ganske ubehagelig til slutt. Min mann hadde ikke lyst til å gi seg ( og det var greit, han var jo på tur med kollegaene sine, og akkurat der og da skulle han ikke tenke på meg). Han fulgte meg ned til lugaren og gikk opp igjen. Klokken 04.00 kom han sjanglende inn lugaren (og det var ikke fordi det var mye sjø). Vel, morgenen etter ble det plutselig en diskusjon oss i mellom om vi skulle gå i land. Jeg hadde selvfølgelig lyst til det, for nå hadde vi litt tid for oss selv, og tenkte at vi kunne gå litt rundt sette oss ned på en "kro/pub" og ta litt mat og god drikke, kose oss litt da vi endelig fikk litt tid for oss selv. Han hadde mest lyst til å sove. Han ble da med ut allikevel. Nå ble det sånn at vi hastet oss gjennom Kiel på leting etter en spesiell leke til sønnen vår, da vi endelig fant den til slutt, så ville han gå tilbake til båten og slappe av et par timer sa han. Nå var klokka 11.30 og båten skulle ikke gå før 14. Jeg ønsket at vi skulle sette oss ned å spise litt først, og motvillig gikk han med på det. Det ble på det lokale kjøpesenteret, og på en lite koselig kafè, jeg tok en kaffe og en kake, han ville ikke ha noe, og drakk en øl. (ikke noe i veien med det). Men, han satt nesten på kanten av stolen og ventet på at jeg skulle bli ferdig. Da jeg var ferdig sier han: La oss komme oss ut herfra. Og nesten løper tilbake til båten.

Klokken er 12. Vel ombord legger han seg rett i sengen for å sove. Jeg var ikke trøtt i det hele tatt. Han sier et par timer. Og forsåvidt er det greit. Alt ombord er jo stengt så lenge båten er i land, så det er ingenting for meg å finne på. Da klokken er 1400 og båten skal gå, spør jeg han om han vil våkne, så kan vi gå opp i båten og ta en øl eller noe i topp baren, bare vi to. Nei, han hadde lyst til å sove. Men jeg kunne gå mente han. Ja, ordentlig koselig, på tur med mannen og han vil sove. Jeg går da ut av lugaren og tar en tur rundt og titter, men det blir jo ikke det samme syns jeg. Da klokken blir 15 spør jeg igjen om vi skal finne på noe, eller evt. gå i tax free. Nei, det orket han ikke, han ville bare sove. Gå du, sier han, - klar deg selv, mentalitet liksom?

Klokken 16 spør jeg igjen, nå kan vi gå. Ja, han skulle prøve å karre seg opp. Så sier han; Jeg skal ringe å høre om noen andre er våkne, for å høre hvor de er hen?

Det er greit at vi er på tur med jobben hans, men vi reiser da sammen også. Det ser jo ut til at han hadde greid seg fint der uten meg.

Han går med på å gå i tax free, etter mye om og men, han mente jeg skulle gå alene. Etter tax free går han med på å spise litt på en kafè. I mens vi sitter der ringer han en av kollegaene sine, og får greie på hvor de er. Da sitter noen av de i baren, og han vil at vi skal gå dit. På kvelden skulle det være middag for alle sammen, og det er jo greit det også. Vi gikk nå til baren, og der ble vi sittende sammen med de andre til vi skulle stelle oss for middag. Etter middag ble det laber stemning i baren, siden alle hadde holdt på så lenge kvelden før. Det ble tidlig kveld, og det er det samme for meg.

Turen i seg selv, var jo forsåvidt hyggelig, men ble absolutt ikke sånn jeg hadde forestilt meg.

Nå skal vi på en ny tur, og jeg har ikke lyst til å være med. Mannen min sier at det er veldig trist, for han ønsket av i skulle reise sammen. "Sammen"??

Da jeg fortalte det var første reaksjon fra han at det var trist, så spurte han hvorfor, da jeg sa jeg ikke ønsket, spurte han igjen hvorfor det, så sa jeg fordi jeg har ikke lyst. Javel, da var det greit. Ikke noe mer spørsmål, ikke noe mer mas om det. Mitt intrykk er da at det kanskje var like så greit for han, for da hadde han ikke meg der som ekstra byrde, da trengte han ikke tenke på meg.

I stad hadde vi en god krangel på den egentlige grunnen for at jeg ikke ville være med. Han så ikke mitt problem. For han reiste jo med jobben sin. Ja, men jeg er jo med som din kone, skal da ikke du bruke noe tid på kona di? Jeg visste jo på forhånd at han ville være sammen med kollegaene sine. Joda, de er hyggelige mennesker, men da vi har "fritid" på lørdagen da båten er i Kiel, da kunne vi vel kost oss litt bare vi to. Jo, det kunne vi, sier han. Ja, men sånn ble det ikke i fjor. Nei, det ble ikke sånn. Ja, da kunne du vel ta det litt med ro på turen ned, altså ikke akkurat sjangle inn klokka 4 på natten drita full. Da plutselig la jeg begrensninger for han. Nei, det er ikke å legge begrensninger, men å spørre om du kan være litt ansvarlig. Det kommer en dag neste dagen også. Og du reiser faktisk med ett menneske til som du skal ta litt hensyn til.

Han så ikke mitt problem. Da jeg sa at han kanskje egentlig ikke ville ha meg med, mente han at jeg måtte slutte å tulle, for han syns det var trist at jeg ikke ville være med, for han ville vi skulle reise sammen. Ja, men da må han vel ta litt hensyn til meg, ikke bare la meg gå for lut og kaldt vann.

Så blir jeg så usikker. Jeg prøver å se det fra hans side. Men jeg ville aldri gjort det på den måten. Hadde det vær min jobb, og han hadde vært med på tur, hadde jeg tatt hensyn til det. Riktig nok måtte jeg være sammen med jobben under felles middag, og i baren. Men på lørdag i Kiel, var det ingen av oss som gikk sammen. Jeg hadde nok tatt hensyn til noe av hva han ønsket å gjøre også. Alle gjorde jo som man ville. Det ene paret gikk dit, det andre der, kanskje støtte man på hverandre i en butikk, men ellers var det ingenting planlagt.

Nå har jeg ikke lyst til å være med igjen, delvis på grunn av den første grunnen (fantaserer om at båten sprenges midt på havet, alle går under...sikket veldig tåpelig) Og den andre grunnen, at jeg føler meg som vedheng, da han ikke brøy seg om meg i det hele tatt.

Hvis dere har giddet å lest alt sammen lurer jeg på hvem av han eller meg er urimelig, eller om vi begge er det?

[Gjest Loni]

Jeg hadde bare vært glAd til om du ikke hadde blitt med, slik som du maste på ham i fjor. Og når du sier at du ikke vil, så vil du at han nærmest skal trygle deg om å bli med? Jeg synes han høres veldig grei ut som vil at du skal bli med, jeg hadde ihvertfall ikke gjort det. Hørte ut som du la en demper på stemningen sist. Mase hver time på en fyllesyk mann foRdi du ikke kunne tusle litt rundt alene? Husk at dette primært er en jobbtur, ikke en romantisk tur for deg og mannen din!

[Gjest =tentacle=]

Nå skal vi på en ny tur, og jeg har ikke lyst til å være med. Mannen min sier at det er veldig trist, for han ønsket av i skulle reise sammen. "Sammen"??

Da jeg fortalte det var første reaksjon fra han at det var trist, så spurte han hvorfor, da jeg sa jeg ikke ønsket, spurte han igjen hvorfor det, så sa jeg fordi jeg har ikke lyst. Javel, da var det greit. Ikke noe mer spørsmål, ikke noe mer mas om det. Mitt intrykk er da at det kanskje var like så greit for han, for da hadde han ikke meg der som ekstra byrde, da trengte han ikke tenke på meg.

Si ting som de er første gang han viser interesse, ikke lek kostbar med sannheten og forvent at han skal hale det ut. Det går folk fort lei av.

Jeg hadde nok kost meg på shopping alene, men forstår godt at du ikke vil være med når han legger opp til å være fyllesyk og asosial på dagtid, og vil bruke energien sin kun på kolleger. Du bruker jo din egen helg på dette, og ingen kan forlange at du skal være blid selskapsdame på hans premisser mens han ikke trenger å tenke på dine ønsker i det hele tatt. Med mindre dere utveksler slike tjenester og han gjør det samme for deg innimellom, selvsagt.

[ToveM]

Jeg hadde bare vært glAd til om du ikke hadde blitt med, slik som du maste på ham i fjor. Og når du sier at du ikke vil, så vil du at han nærmest skal trygle deg om å bli med? Jeg synes han høres veldig grei ut som vil at du skal bli med, jeg hadde ihvertfall ikke gjort det. Hørte ut som du la en demper på stemningen sist. Mase hver time på en fyllesyk mann foRdi du ikke kunne tusle litt rundt alene? Husk at dette primært er en jobbtur, ikke en romantisk tur for deg og mannen din!

Enig med deg, slike turer blir akkurat hva en selv gjør det til.

[Gjest Morgan le Fay]

Jeg skjønner ikke helt problemstillingen; hvis du blir med på en jobbtur, må du tåle at firmaet kommer først. Jeg ville heller blitt hjemme, eventuelt funnet på ting på egenhånd. Så jeg heller mot at det er du som er den urimelige part her.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Dere fikk sikkert med dere at jeg trang meg ikke på for å være med, jeg ble invitert med, og han ville ha meg med. Så da er spørsmålet hvorfor han ville ha meg med, når han kun vil være sammen med kollegaene sine?

Men jeg forstår synspunktene deres, og noen har jeg faktisk ikke tenkt på selv. Nå er vel han og jeg så forskjellige, og tenker så forskjellig, at jeg ville ikke gjort det på den måten.

Jeg hadde nok klart å gå alene, men nå er det ikke sånn at vi er på tur hver helg, heller ikke tur uten barn 1 gang i året bare vi to heller. Vi drar aldri på tur bare vi to, fordi vi rett og slett ikke har hatt anledning til det. Så derfor ser jeg på denne turen som også en anledning til å få noen timer sammen med min man bare vi to.

[Amalie_85]

Vel, jeg støtter ikke noen av dere. Men jeg skjønner godt hva du mener. For jeg kjente meg litt igjen på måten du sa ting, at jeg er ikke den som kanskje sitter der lengst og jeg vil oppleve når jeg har mulighet. Og hadde det vært meg hadde jeg tatt hensyn til min mann og hans ønsker hvis det var min jobb som hadde vært på tur! Men det er sånn jeg er, jeg forventer jo ikke at alle andre skal ta samme hensyn til meg. Men jeg syns mannen din burde forstå hvorfor du ikke vil være med i år!

[Tabris]

Jeg forstår godt skuffelsen din over at dere to ikke kunne kose dere på land i Kiel slik du hadde tenkt - jeg hadde også blitt skuffet over det.

Kanskje du kan høre med ham om hvordan han hadde tenkt turen? Ønsker han å prioritere jobben og nattdrikking slik at det ikke blir noe koselig alenetid for dere i Kiel, så er jo det forsåvidt greit så lenge du vet om det på forhånd og da kan velge å ikke bli med. Men hvis han ønsker at denne turen skal bli annerledes, så kan du jo bli med.

[Gjest Mysticgirl]

Hadde jeg mast slik på mannen din som du gjorde ja da vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Stakkars fyr!!

[Nemmera]

Tur med jobben er tur med jobben. Han vil vel at dere skal reise sammen fordi han vil at du skal være sammen med de han tilbringer 8 timer med hver mand-fredag (?) slik at du blir bedre kjent med de og omvendt. Slik ville ihvertfall jeg tenkt. Egentlig er han ikke urimelig. Og var han oppe til kl 4 så skjønner jeg at han er trøtt dagen etter. Om du vil ha ti alene med han så får dere reise alene da vettu :-)

Ikke noe vondt ment til deg, men når du spør får du svar Vil du ha han for deg selv så overrask ham med en tur bare dere to, og vær glad for at han vil at du skal være innkludert i hans "jobbkrets"(det er mange som ikke har den privilegien), ikke mas og ta turen for det den er, så blir kanskje turen litt hyggeligere for dere begge

[Gjest hater kielbåten]

Jeg hadde det nøyaktig slik som du beskriver på min manns jobb tur på kiel båten i beg av desember.

Vi hadde gledet oss begge to. Det var noen planlagte felles greier, ellers så var det bare fritt. Mannen min også kommenterte at det var så int å kunne kose oss bare vi to uten barna noen timer.

SÅnn ble det ikke. Jeg holdt på å gå av båten i Kiel og ta flyet hjem.

Et reint helvete, så jeg gidder ikke bli med på det der igjen.

Jeg mener ikke at du maser sånn som noen andre skriver her. Jeg mener at man absolutt ikke trenger drikke seg så snydens selv om det gratis alkohol.

Dette ble den verste helgen vi noensinne har hatt og holdt på å ende med skilsmisse. Og vis hadde i utgangspunktet samme forventninger til turen.

Jeg synes du bør forklare han grunnen ordentlig. Ikke forvent at han skal tigge eller be deg med dersom du sier nei. Du må stå for det du sier. Han bør forstå at det er en helt grei grunn for deg å si nei, og han burde etter min mening si unnskyld for at han oppførte seg så tåpelig på denne turen, som skulle være jobbrelatert (du stilte opp med et smil på felles aktiviteter) og en kjærestetur for dere to.

Han er barnslig og ruimelig hvis han ikke forstår at du er såret.

Det med terror og sånn, jeg tenker sånn også. Særlig med fly.

[Gjest imli]

Jeg synes ikke det er rart du ikke vil være med i år jeg. Er jo ikke noe gøy å være på tur med mannen og hans kollegaer når man bare føler seg som haleheng. Skjønner godt at du ville dere skulle ha litt tid sammen dere to også.

[Gjest Badiane]

Men jeg syns mannen din burde forstå hvorfor du ikke vil være med i år!

Det synes ikke jeg, såfremt hun da ikke har gitt klart uttrykk for tankene og følelsene sine.

Jeg skjønner godt at du reagerer som du gjør, trådstarter. Men jeg skjønner også mannen din, som ønsker å prioritere sosialt samvær med kollegene sine. Hvorfor tar du det ikke opp med ham på en ikke-anklagende måte, og forklarer hva du ønsker å få ut av turen? Dersom dere ikke klarer å komme frem til et kompromiss som begge er enige om, kan du si at du foretrekker å være hjemme. Det skjønner han sikkert, og begge blir fornøyde! Stikkordet her er altså kommunikasjon, og respekt for den andres ønsker.

[Varsia]

Tja...

Jeg forstår GODT at du er skuffet, men du burde vel egentlig ha forventet det. I hvertfall latt han ligge der i lugaren sin når det først ble sånn som det ble, så kunne du nytt Kiel på egenhånd.

Nå vet du hvordan opplegget er, og jeg syns ikke du bør kreve noe annet av han, siden han strengt tatt drar med jobben, og ikke bare deg. Vil du ha en romantisk tur for dere to, bør du få i stand en egen tur (man kan hvis man vil!). Det er så klart mulig å få det til på en sånn tur også, men mannen din er tydeligvis ikke interessert i det, og det må du respektere.

Da får du enten bli med denne gangen, og bruke tiden din på deg selv, og gi blaffen i han. Hvis du ikke har lyst å dra på tur alene, får du bli hjemme. Eventuelt skaffe barnevakt og dra på din egen tur... Så enkelt er det, og jeg synes begge deler er like rett og rimelig.

[Gjest Loni]

Jeg hadde det nøyaktig slik som du beskriver på min manns jobb tur på kiel båten i beg av desember.

Vi hadde gledet oss begge to. Det var noen planlagte felles greier, ellers så var det bare fritt. Mannen min også kommenterte at det var så int å kunne kose oss bare vi to uten barna noen timer.

SÅnn ble det ikke. Jeg holdt på å gå av båten i Kiel og ta flyet hjem.

Et reint helvete, så jeg gidder ikke bli med på det der igjen.

Jeg mener ikke at du maser sånn som noen andre skriver her. Jeg mener at man absolutt ikke trenger drikke seg så snydens selv om det gratis alkohol.

Dette ble den verste helgen vi noensinne har hatt og holdt på å ende med skilsmisse. Og vis hadde i utgangspunktet samme forventninger til turen.

Jeg synes du bør forklare han grunnen ordentlig. Ikke forvent at han skal tigge eller be deg med dersom du sier nei. Du må stå for det du sier. Han bør forstå at det er en helt grei grunn for deg å si nei, og han burde etter min mening si unnskyld for at han oppførte seg så tåpelig på denne turen, som skulle være jobbrelatert (du stilte opp med et smil på felles aktiviteter) og en kjærestetur for dere to.

Han er barnslig og ruimelig hvis han ikke forstår at du er såret.

Det med terror og sånn, jeg tenker sånn også. Særlig med fly.

Jaja, blir det skilsmisse av en båttur som ikke ble helt som forventet, var nok ikke ekteskapet liv laga uansett. Med forbehold om at det ikke var vold eller utroskap involvert.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tur med jobben er tur med jobben. Han vil vel at dere skal reise sammen fordi han vil at du skal være sammen med de han tilbringer 8 timer med hver mand-fredag (?) slik at du blir bedre kjent med de og omvendt. Slik ville ihvertfall jeg tenkt. Egentlig er han ikke urimelig. Og var han oppe til kl 4 så skjønner jeg at han er trøtt dagen etter. Om du vil ha ti alene med han så får dere reise alene da vettu :-)

Ikke noe vondt ment til deg, men når du spør får du svar Vil du ha han for deg selv så overrask ham med en tur bare dere to, og vær glad for at han vil at du skal være innkludert i hans "jobbkrets"(det er mange som ikke har den privilegien), ikke mas og ta turen for det den er, så blir kanskje turen litt hyggeligere for dere begge

Har tenkt på det samme i grunn. Skal jeg være med nå, så vet jeg hva som venter meg. Det er en jobbtur, og han skal være sammen med kollegaene sine, og ja, det er ingenting galt i det. Men om han nå velger å ta det litt med ro, ikke pga. meg, men rett og slett for å få noe ut av dagen derpå, ja da blir jeg jo positivt overrasket.

Jeg har ikke helt bestemt meg ennå, tror fortsatt at jeg har det best hjemme, men ønsker jo å være med pga. turen sin skyld også. Vi er jo aldri ellers ute å reiser.

[Gjest Gjest]

Hvis dere har giddet å lest alt sammen lurer jeg på hvem av han eller meg er urimelig, eller om vi begge er det?

Du. Helt klart. Du maser for mye og forventer for mye. Og sjefer for mye. Dere er to. Om han hadde herset like mye som deg og forventet like mye som du gjør, ville han som mann ha blitt stemplet som psykopat. Men kvinner har liksom lov? Nei. Du er urimelig. Amen

[Rosalie]

Jeg hadde bare vært glAd til om du ikke hadde blitt med, slik som du maste på ham i fjor. Og når du sier at du ikke vil, så vil du at han nærmest skal trygle deg om å bli med? Jeg synes han høres veldig grei ut som vil at du skal bli med, jeg hadde ihvertfall ikke gjort det. Hørte ut som du la en demper på stemningen sist. Mase hver time på en fyllesyk mann foRdi du ikke kunne tusle litt rundt alene? Husk at dette primært er en jobbtur, ikke en romantisk tur for deg og mannen din!

Må si meg enig i denne, gitt. Ja, han burde ikke ha drukket den siste pilsen første kvelden, men gjort var gjort, og spist var spist. Og det er virkelig ingen vits i å mase hull i hodet på noen som 1) har sovet lite og 2) er fyllesjuk. Og du må huske - dette er jobbtur med partnere, ikke ren kjærlighetstur for dere to. Når jeg har med min partner på jobbturer a la dette, har vi stort sett kun tid alene når vi er på lugaren - resten av tiden velger jeg å tilbringe med kollegaer og deres partnere. Det er jo tross alt en av få muligheter til å bli bedre kjent med kollegaer i en annen setting en jobb. Og slike turer arrangeres nettopp derfor. At man skal bli bedre kjent med hverandre, da det fremmer tillit og en mer effektiv arbeidsplass.

[Gjest Veronica Mars]

Det er jo bare å spørre han da, om han har tenkt å feste til 4 og dermed sove hele dagen etter, eller om han har tenkt å ta det rolig og bli med deg på bytur. Si at begge deler er helt greit, men at det er avgjørende for om du har lyst til å være med eller ikke.

Om han velger det første kan dere jo evt. heller dra på en helg alene en annen gang.

Det med terror blir litt for dumt. Dvs. jeg skjønner kjempegodt hvordan det er å ha de tankene, men jeg vet samtidig at sånn går det rett og slett ikke an å leve. Dere kan ikke la være å finne på ting alene sammen til barna blir voksne bare fordi det er en mikroskopisk sjanse for at noe skjer. Hvis det er noe du går rundt å tenker mye på, har du et problem.

[Gjest Gjest]

Du må snakke skikkelig med mannen din. Si sannheten uten å gnåle. Si at du har lyst til å reise siden dere ikke kommer dere noe bort ellers, men at du ikke ønsker å bli med om det blir på samme måten som i fjor. Si hva du ønsker, men vær samtidig realistisk. En jobbreise kan ikke bli noen kjærlighetsferie, men mannen din bør også komme deg i møte og gi deg litt av det du ønsker. De timene i Kiel bør han kunne gi deg, så får han heller sove etter at båten har lagt fra kai igjen. Ta med ei god bok som du kan kose deg med eller kos deg i tax-freen alene. Sett deg på en kafe ombord og nyt en kopp kaffe og en kake der.

Ta med ørepropper, så du får sove god om natta.