Samvær, mekling, foreldrerett

[Gjest Hovedinnlegger]

Hei.

Mor og far har aldri vært sammen. Barnet er nå passert 7mnd. Far begynte ikke med samvær før etter DNA-test, fordi mor tidligere har sagt at det muligens ikke var han som var far. Mor har sagt at hun ikke trodde far kom til å ta ansvar. Far har stilt opp etter DNA. Samvær 1 gang i uken. Mor og far bor ca. 1 time fra hverandre, ellers hadde samvær vært oftere. Mor er ikke myndig enda. Far er.

Pga mye rot med avtaler fra mor sin side, hvor ting aldri passer, så ønsker far nå å gå til mekling. Far vil ha samvær, og ønsker også samvær alene med barnet. Far har vært med på ting som mating, bading, bleieskift, lek osv, og barnet kjenner far igjen. Far ønsker å ta med seg barnet i noen timer alene i først omgang, lære barnet å kjenne, og at barnet blir vant til situasjonen slik som den er. Hvordan vil dette gå på mekling? Er far urimelig?

Far ønsker også delt foreldrerett. IKKE omsorg. Far ønsker at mor skal ha daglig omsorg, og far har "vanlig" samvær da dette er barnets beste. Far ønsker delt foreldrerett for å kunne være med å ta avgjørelser for barnet og unngå at mor kan flytte utenlands med barnet. Hvordan vil dette gå om saken ender i retten? Vil far ha mulighet på delt foreldrerett? Ingen vold eller andre ting som kan spille inn her.

Fra barnet er 1år ønsker far å begynne med vanlig samvær. Annenhver helg, hver onsdag, annenhver jul/nyttår, annenhver påske osv. Er dette for tidlig? Far har allerede god kontakt med barnet, og det ser ut som barnet føler seg trygg på far.

Far har prøvd å snakke med mor om dette, uten å komme noen vei. Om mor fremdeles sitter på mekling, og nekter far samvær alene med barnet, hvor vil dette da ende? Og hva vil skje?

Og, er det vanlig å ha med advokat på mekling? Bør far skaffe seg advokat?

Har sikkert glemt å ta med noe, så bare å spørre om det er noe som er uklart.

[Gjest snazaroo]

Uten at jeg kjenner til alle lover og regler osv, er dette min mening og det jeg tror;

Mor og far har like mye rett til samvær med barn. Dette gjelder selvsagt der det ikke er vold eller annet i bildet, som du selv skriver.

Jeg kan ike forstå annet enn at du som pappa har like mye rett.

Rett etter fødsel skriver man vel under på delt foreldrerett, gjorde du dette, eller har du gjort dette i ettertid?

Egen erfaring hos megling var en positiv opplevelse. Dette var et sted vi kunne samtale om barn, med en objektiv megler tilstede. Det er ingen som skal kjefte eller nekte hverandre ting her. Megler er KUN interessert i at barnet skal ha det bra. Og et barn som har 2 foreldre som er glad i det, skal selvfølgelig få være sammen med begge foreldrene sine, så mye som mulig.

Siden barnet er så lite enda, kan det være det er spesielle regler som gjelder for samvær. Altså, siden barnet kanskje får pupp osv? Men dette er jo de første månedene da. En pappa som elsker barnet sitt er minst en like god forelder som en mamma som elsker barnet sitt. Derfor kan det umulig være regler som sier at mamma automatisk har full foreldrerett? Håper iallefall ikke det!

Det er fint at dere ikke bor så langt fra hverandre. Det er fint at du viser at du som pappa vil være sammen med barnet ditt. Stå på rettighetene dine!

Jeg tror ikke du trenger advokat på meglingen. Det kan være du kan trenge det senere, etter noen meglinger, dersom du ikke kommer noen vei med moren. Hvorfor vil ikke mor at du skal ha samværsrett da? Du er jo pappaen.

Håper noen andre kjenner er til lover og regler. Men er helt sikker på at barnet har godt av å være sammen med mamma og pappa.

Bare husk hele tiden at det er vanskelig for barn dette med skilte foreldre. Dette vet jeg av egen erfaring. Når barna blir større, får de kanskje reaksjoner på å dra frem og tilbake annenhver helg, eller uke eller hva dere velger.

Husk å sette barnet i fokus!

Lykke til! Håper jeg har rett i noe av det jeg antar.

[Gjest Hovedinnlegger]

Rett etter fødsel skriver man vel under på delt foreldrerett, gjorde du dette, eller har du gjort dette i ettertid?

Siden barnet er så lite enda, kan det være det er spesielle regler som gjelder for samvær. Altså, siden barnet kanskje får pupp osv? Men dette er jo de første månedene da. En pappa som elsker barnet sitt er minst en like god forelder som en mamma som elsker barnet sitt. Derfor kan det umulig være regler som sier at mamma automatisk har full foreldrerett? Håper iallefall ikke det!

Det er fint at dere ikke bor så langt fra hverandre. Det er fint at du viser at du som pappa vil være sammen med barnet ditt. Stå på rettighetene dine!

Jeg tror ikke du trenger advokat på meglingen. Det kan være du kan trenge det senere, etter noen meglinger, dersom du ikke kommer noen vei med moren. Hvorfor vil ikke mor at du skal ha samværsrett da? Du er jo pappaen.

Lykke til! Håper jeg har rett i noe av det jeg antar.

Ting tok tid. Pga DNA-test ble ting utsatt. Far hadde ikke samvær med barnet før resultatet kom. Da papirene far skulle skrive under kom, så hadde far ingen anelse om hvordan dette kom til å bli. Men etter at avtaler blir utsatt, mor har truet med å flytte til et annet sted i landet (far vet at hun likevel kan det), så er far redd for at mor feks skal ta med seg barnet og flytte utenlands. I ettertid, litt mer erfaren, så ønsker far delt foreldrerett.

Barnet er nesten sluttet med pupp. Far har sett litt på nettet, og det ser ut som noen timer et par dager i uken er helt normalt for barn før barnet blir 1 år. Og det er greit, men nå ønsker far å ha barnet alene noen timer hver gang istedet. Kunne være seg selv, dumme seg ut for barnet, ta barnet med til sin familie osv. Rett og slett bli 100% trygg på seg selv sammen med barnet og økt mestringsfølelse når far ser at barnet har det bra.

Mor mener at barnet er for lite. Det er mor sitt argument på alt. Far ønsker å ta barnet med i noen timer slik at han kan vise fram barnet til familien sin, og la barnet lære de å kjenne. Barnet har trillepike 2 timer 3 ganger i uken alene (en 14-åring), men far er da altså ikke god nok. Mor hadde nok ikke forventet seg at far skulle ta ansvar. Nå er far lei av å være nikkedukke. Mor lager alltid planer og virker veldig sosial av seg, men alikevel blir dette feil når det går ut over samvær med far. Far kan ikke lenger planlegge ting, i tilfelle mor plutselig har tid til å la barnet være sammen med far. Utrolig slitsomt.. Derfor det nå blir mekling.

[Gjest andrassy]

Slutt å klage på mor og ta ansvar selv.

Punkt en er selvsagt mekling. Det er ikke verken vanlig eller ønskelig med advokat i en sånn setting. Å begynne et forsøk på å få til avtaler etc med advokat vil jeg nærmest sammenligne med å skyte spurv med kanoner. En må begynne med det gode.

Far bør ha klart for seg hva han ønsker, og hvorfor, og forberede seg på dette til meklingen. Han bør også ha klart for seg at dersom han setter igang med "drittslenging" mot mor, så slår det tilbake på han selv. Han må ha barnet og barnets beste i fokus, ikke hvor "vrang" mor er. Fokus må være hvordan de skal ordne tilværelsen best mulig for barnet framover, ikke hvor "fæl" mor har vært til nå. Det kan og være lurt for far å ta innover seg at mor faktisk ønsker barnets beste - selv om han er uenig i hvordan dette skal legges opp.

For alle parter er det greiest med en avtale, og siden barnet er lite er det lurt med en klausul om revurdering etterhvert. Det som passer en 8 mnd. baby, passer ikke nødvendigvis like bra for en 3-åring, langt mindre 7-åring. Og det er greit å "slippe" å ta hensyn til alt som kan skje i de neste 18 årene i en første avtale!

Far får - slik dagens situasjon er - nærmest automatisk del i foreldreansvaret. Dette vil høyst sansylig også megler understreke, så da bør far rett og slett ta med de nødvendige papirer slik at dette kan ordnes snarest.

For at saken skal gå til retten må det foreligge meklingsattest, som man får på familievernkontoret. Dette er imidlertid ingen god løsning, for noen av partene. Når det er en vanlig samværsavtale far ønsker, bør det være mulig å få til gjennom meglingskontoret.

Lykke til!

[Far til 2]

Ting tok tid. Pga DNA-test ble ting utsatt. Far hadde ikke samvær med barnet før resultatet kom. Da papirene far skulle skrive under kom, så hadde far ingen anelse om hvordan dette kom til å bli. Men etter at avtaler blir utsatt, mor har truet med å flytte til et annet sted i landet (far vet at hun likevel kan det), så er far redd for at mor feks skal ta med seg barnet og flytte utenlands. I ettertid, litt mer erfaren, så ønsker far delt foreldrerett.

Barnet er nesten sluttet med pupp. Far har sett litt på nettet, og det ser ut som noen timer et par dager i uken er helt normalt for barn før barnet blir 1 år. Og det er greit, men nå ønsker far å ha barnet alene noen timer hver gang istedet. Kunne være seg selv, dumme seg ut for barnet, ta barnet med til sin familie osv. Rett og slett bli 100% trygg på seg selv sammen med barnet og økt mestringsfølelse når far ser at barnet har det bra.

Mor mener at barnet er for lite. Det er mor sitt argument på alt. Far ønsker å ta barnet med i noen timer slik at han kan vise fram barnet til familien sin, og la barnet lære de å kjenne. Barnet har trillepike 2 timer 3 ganger i uken alene (en 14-åring), men far er da altså ikke god nok. Mor hadde nok ikke forventet seg at far skulle ta ansvar. Nå er far lei av å være nikkedukke. Mor lager alltid planer og virker veldig sosial av seg, men alikevel blir dette feil når det går ut over samvær med far. Far kan ikke lenger planlegge ting, i tilfelle mor plutselig har tid til å la barnet være sammen med far. Utrolig slitsomt.. Derfor det nå blir mekling.

Dette er den tradisjonelle foreldrekonflikten som synes å ha utspring i skjevdeling av makt, rettigheter og samvær

a)

Far vil ikke få noe problem med å få delt foreldreansvar om DNA testen bekrefter at han er far til barnet (må ikke sammenliknes med delt omsorg som du så riktig påpeker).

b)

Far vil da kunne nekte mor å bosette seg i lengre tid i utlandet, men (som du også sier) kan mor fortsatt trenere samværet ved å flytte til en annen del av landet. Barneloven bekrefter på dette punkt at barnets beste ikke er viktig om mor og far går fra hverandre.

MEN !!!, - det er større mulighet for far å overta omsorgen om mor velger å flytte så langt enn det det var for noen få år tilbake. Desto mer far stiller opp og desto eldre barnet blir blir det vanskeligere og vanskeligere for mor å overse barnets rett til samvær med sin far.

c)

Far vil utvilsomt få samværsrett i en rettsal. Men om barnet ammer er det mulig at han ikke kan ha barnet til overnatting. Skaff en advokat som er spesialist på FAMILIE SAKER (annen kompetanse er nesten ubrukelig).

Mye er imidlertid avhengig av dommeren, og selv om dommerene har sine retningslinjer er det rom for skjønn. Mens en dommer vil gi far rett til å ta barnet med hjem fra dag en, vil kansje en annen gi far rett til å ta barnet hjem fra barnet er 1 år (kansje mer).

Far vil imidlertid neppe få gjennomslag for "vanlig samvær" fra dag en. Dommen bør imidlertid spesifiasere en opptrapping av samværet så snart som mulig.

Mor vil forstå noe mer av viktigheten for avlastning så snart hun har fått forståelse for at det er slitsomt for ei 17 år ? gammel jente å være alenemor. Jeg håper noen vil forklare henne dette.

At også barnet vil ha glede av samværet er det dessverre noen mødre som aldri forstår. Forsøk derfor isteden og argumenter for mors behov for venner, utdannelse, økonomi (overtid og utdannelse), fritid til egenpleie (trening, frisør, uteliv, etc).

Samværstrenering vil i større grad enn tidligere medføre at mor må overlate omsorgen til far. Det er derfor ikke i barnets eller mors interesse at far ikke får mye samvær.

Men det viktigste av alt. En OPPEGÅENDE advokat som er spesialist på FAMILIESAKER.

[Gjest Gjest]

Hei.

Mor og far har aldri vært sammen. Barnet er nå passert 7mnd. Far begynte ikke med samvær før etter DNA-test, fordi mor tidligere har sagt at det muligens ikke var han som var far. Mor har sagt at hun ikke trodde far kom til å ta ansvar. Far har stilt opp etter DNA. Samvær 1 gang i uken. Mor og far bor ca. 1 time fra hverandre, ellers hadde samvær vært oftere. Mor er ikke myndig enda. Far er.

Pga mye rot med avtaler fra mor sin side, hvor ting aldri passer, så ønsker far nå å gå til mekling. Far vil ha samvær, og ønsker også samvær alene med barnet. Far har vært med på ting som mating, bading, bleieskift, lek osv, og barnet kjenner far igjen. Far ønsker å ta med seg barnet i noen timer alene i først omgang, lære barnet å kjenne, og at barnet blir vant til situasjonen slik som den er. Hvordan vil dette gå på mekling? Er far urimelig?

Far ønsker også delt foreldrerett. IKKE omsorg. Far ønsker at mor skal ha daglig omsorg, og far har "vanlig" samvær da dette er barnets beste. Far ønsker delt foreldrerett for å kunne være med å ta avgjørelser for barnet og unngå at mor kan flytte utenlands med barnet. Hvordan vil dette gå om saken ender i retten? Vil far ha mulighet på delt foreldrerett? Ingen vold eller andre ting som kan spille inn her.

Fra barnet er 1år ønsker far å begynne med vanlig samvær. Annenhver helg, hver onsdag, annenhver jul/nyttår, annenhver påske osv. Er dette for tidlig? Far har allerede god kontakt med barnet, og det ser ut som barnet føler seg trygg på far.

Far har prøvd å snakke med mor om dette, uten å komme noen vei. Om mor fremdeles sitter på mekling, og nekter far samvær alene med barnet, hvor vil dette da ende? Og hva vil skje?

Og, er det vanlig å ha med advokat på mekling? Bør far skaffe seg advokat?

Har sikkert glemt å ta med noe, så bare å spørre om det er noe som er uklart.

Siden mor ikke er myndig, så er det vel en som er myndighetsperson i tillegg?

Hun er ung og kansje umoden? Siden alt ikke passer for henne og legger hindringer?

Her vil det bli tatt hensyn til barnet....tror dette skal gå greit for far

[Gjest Hovedinnlegger]

Slutt å klage på mor og ta ansvar selv.

Punkt en er selvsagt mekling. Det er ikke verken vanlig eller ønskelig med advokat i en sånn setting. Å begynne et forsøk på å få til avtaler etc med advokat vil jeg nærmest sammenligne med å skyte spurv med kanoner. En må begynne med det gode.

Far bør ha klart for seg hva han ønsker, og hvorfor, og forberede seg på dette til meklingen. Han bør også ha klart for seg at dersom han setter igang med "drittslenging" mot mor, så slår det tilbake på han selv. Han må ha barnet og barnets beste i fokus, ikke hvor "vrang" mor er. Fokus må være hvordan de skal ordne tilværelsen best mulig for barnet framover, ikke hvor "fæl" mor har vært til nå. Det kan og være lurt for far å ta innover seg at mor faktisk ønsker barnets beste - selv om han er uenig i hvordan dette skal legges opp.

For alle parter er det greiest med en avtale, og siden barnet er lite er det lurt med en klausul om revurdering etterhvert. Det som passer en 8 mnd. baby, passer ikke nødvendigvis like bra for en 3-åring, langt mindre 7-åring. Og det er greit å "slippe" å ta hensyn til alt som kan skje i de neste 18 årene i en første avtale!

Far får - slik dagens situasjon er - nærmest automatisk del i foreldreansvaret. Dette vil høyst sansylig også megler understreke, så da bør far rett og slett ta med de nødvendige papirer slik at dette kan ordnes snarest.

For at saken skal gå til retten må det foreligge meklingsattest, som man får på familievernkontoret. Dette er imidlertid ingen god løsning, for noen av partene. Når det er en vanlig samværsavtale far ønsker, bør det være mulig å få til gjennom meglingskontoret.

Lykke til!

Mekling er allerede ordnet. Far ønsker å kontakte advokat for å få hjelp om ting om det ikke skulle gå på mekling. Verge til mor har ringt far og virket truende, og bla. sagt at han ikke kommer til å få foreldrerett.

Far har ingen planer om å gå på mekling for å begynne med "drittslenging" som du kaller det. Far har sine grunner til at det ikke har vært mer samvær til nå. Det har nok mor også, men det blir feil at tur med trillepiker 3 ganger i uken skal være en grunn for at far ikke kan ha samvær.

Far ønsker i første omgang å ha barnet i noen timer. Når barnet runder 1år ønsker far å ha barnet til vanlig samvær. Far ønsker dette i første omgang, og evt. kalle inn til mekling igjen senere om det skulle være nødvendig.

Hvilken rolle spiller en mekler da? Er det en taus 3dje person, eller er det en som faktisk kan lover og regler, og feks kan råde mor til å gå med på samvær far ønsker? Og hvor kan far få tak i disse papirene om delt foreldrerett?

Verken far eller mor ønsker at dette skal gå til retten, men far ønsker samvær med barnet. Far er ikke kravstor heller, dette er snakk om vanlig samvær. Noe som er barnets beste, å bli kjent med sin far.

[Gjest Hovedinnlegger]

Dette er den tradisjonelle foreldrekonflikten som synes å ha utspring i skjevdeling av makt, rettigheter og samvær

a)

Far vil ikke få noe problem med å få delt foreldreansvar om DNA testen bekrefter at han er far til barnet (må ikke sammenliknes med delt omsorg som du så riktig påpeker).

b)

Far vil da kunne nekte mor å bosette seg i lengre tid i utlandet, men (som du også sier) kan mor fortsatt trenere samværet ved å flytte til en annen del av landet. Barneloven bekrefter på dette punkt at barnets beste ikke er viktig om mor og far går fra hverandre.

MEN !!!, - det er større mulighet for far å overta omsorgen om mor velger å flytte så langt enn det det var for noen få år tilbake. Desto mer far stiller opp og desto eldre barnet blir blir det vanskeligere og vanskeligere for mor å overse barnets rett til samvær med sin far.

c)

Far vil utvilsomt få samværsrett i en rettsal. Men om barnet ammer er det mulig at han ikke kan ha barnet til overnatting. Skaff en advokat som er spesialist på FAMILIE SAKER (annen kompetanse er nesten ubrukelig).

Mye er imidlertid avhengig av dommeren, og selv om dommerene har sine retningslinjer er det rom for skjønn. Mens en dommer vil gi far rett til å ta barnet med hjem fra dag en, vil kansje en annen gi far rett til å ta barnet hjem fra barnet er 1 år (kansje mer).

Far vil imidlertid neppe få gjennomslag for "vanlig samvær" fra dag en. Dommen bør imidlertid spesifiasere en opptrapping av samværet så snart som mulig.

Mor vil forstå noe mer av viktigheten for avlastning så snart hun har fått forståelse for at det er slitsomt for ei 17 år ? gammel jente å være alenemor. Jeg håper noen vil forklare henne dette.

At også barnet vil ha glede av samværet er det dessverre noen mødre som aldri forstår. Forsøk derfor isteden og argumenter for mors behov for venner, utdannelse, økonomi (overtid og utdannelse), fritid til egenpleie (trening, frisør, uteliv, etc).

Samværstrenering vil i større grad enn tidligere medføre at mor må overlate omsorgen til far. Det er derfor ikke i barnets eller mors interesse at far ikke får mye samvær.

Men det viktigste av alt. En OPPEGÅENDE advokat som er spesialist på FAMILIESAKER.

a) Er det nye regler som gjør at far lett kan få foreldreansvar? Har det noe å si at mor og far bor 1 time fra hverandre?

b) Om mor skulle finne på å flytte når barnet blir eldre, vil da far kunne gå rettens vei og få mer omsorg med barnet, evt. få hovedomsorgen? Barnets beste er jo å bo i nærheten av familie og venner, og hvor barnet er vokst opp.

c) Far ønsker kun samvær et par timer om gangen i første omgang. Dette vil ikke gå utover måltider. Når kan far foreslå opptrapping av samvær? Feks fra formiddag til kveld, og en overnatting annenhver helg osv?

Mor bor sammen med sin mor igjen, og får mye hjelp der.

[Gjest =tentacle=]

a) Er det nye regler som gjør at far lett kan få foreldreansvar?

En far vil normalt få foreldreansvar, så lenge det ikke er spesielle grunner som taler mot det.

[Gjest Hovedinnlegger]

Siden mor ikke er myndig, så er det vel en som er myndighetsperson i tillegg?

Hun er ung og kansje umoden? Siden alt ikke passer for henne og legger hindringer?

Her vil det bli tatt hensyn til barnet....tror dette skal gå greit for far

Barnets bestemor er verge. Mor er ung, ja. Men hun er flink, og innerst inne vil hun nok barnets beste. Mor har selv vokst opp uten far, og det har jo "fungert" for henne. Barnet har alt h*n trenger, og vel så det. Far ønsker bare samvær, ikke å ødelegge noe. Men barnets beste er å ha en mor og en far, selv om de ikke bor sammen. Mor har sagt at far kan få være barnevakt når mor skal ut og feire 18-års dagen sin. Dette vil være når barnet er 9 mnd. Far skjønner derfor ikke hvorfor ting skal være så vanskelig å få til nå.

[Gjest Hovedinnlegger]

Takk for svar allesammen! Har helt glemt å si det.

[Gjest Hovedinnlegger]

Noen andre som har synspunkter, tips eller erfaringer å komme med?

[Gjest Gjest_Mamma]

Barnets bestemor er verge. Mor er ung, ja. Men hun er flink, og innerst inne vil hun nok barnets beste. Mor har selv vokst opp uten far, og det har jo "fungert" for henne. Barnet har alt h*n trenger, og vel så det. Far ønsker bare samvær, ikke å ødelegge noe. Men barnets beste er å ha en mor og en far, selv om de ikke bor sammen. Mor har sagt at far kan få være barnevakt når mor skal ut og feire 18-års dagen sin. Dette vil være når barnet er 9 mnd. Far skjønner derfor ikke hvorfor ting skal være så vanskelig å få til nå.

Så far er grei å ha når mor skal ut og feire, men ikke ellers i barnets liv?

Min sønn begynte å ha samvær med sin far da han var 3 mnd gammel. Far var da bare et par- tre år eldre enn deg. Fra da av var det overnatting annenhver helg og en ettermiddag i uken osv., altså "vanlig" samvær. Da hadde jeg sluttet å amme. Jeg spurte selvsagt helsesøster i forkant om hun mente det var for tidlig. Hun sa at dersom barnet trivdes, og ikke viste tegn på noe annet, at det var helt ok. Det må nevnes at far hadde da hatt barnet jevnlig noen timer i uken fra barnet var 1 mnd. gammelt.

Samværet med far gikk over all forventning. Barnet trivdes, og viste ingen negative tegn. Han er nå 11 år og trives fortsatt med faren sin.

Du er nok en super far, bare du får slippe til!

Ønsker deg all lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg råder hovedinnlegger (som kanskje er fars mamma?) til å ta kontakt med familievernkontor. Far kan sikkert få en time alene der, så han kan få vite om sine rettigheter og om hvordan han bør gå fram.

Lykke til!

Endret 7. januar 2008 av m@msen

[Gjest Hovedinnlegger]

Så far er grei å ha når mor skal ut og feire, men ikke ellers i barnets liv?

Min sønn begynte å ha samvær med sin far da han var 3 mnd gammel. Far var da bare et par- tre år eldre enn deg. Fra da av var det overnatting annenhver helg og en ettermiddag i uken osv., altså "vanlig" samvær. Da hadde jeg sluttet å amme. Jeg spurte selvsagt helsesøster i forkant om hun mente det var for tidlig. Hun sa at dersom barnet trivdes, og ikke viste tegn på noe annet, at det var helt ok. Det må nevnes at far hadde da hatt barnet jevnlig noen timer i uken fra barnet var 1 mnd. gammelt.

Samværet med far gikk over all forventning. Barnet trivdes, og viste ingen negative tegn. Han er nå 11 år og trives fortsatt med faren sin.

Du er nok en super far, bare du får slippe til!

Ønsker deg all lykke til!

Er det far har fått intrykk av, ja.

Uheldigvis kom ikke far inn i bildet før barnet var 3 mnd gammel pga DNA-testen, men har etter det vært aktiv når det kommer til samvær. Far er 20 år gammel, men uerfaren når det kommer til barn. Far har lært en god del etter han ble kjent med barnet sitt, og føler seg trygg på å ha barnet alene. Alt utstyr er innkjøpt, utenom forbruksutstyr som MME, bleier osv, fordi far ikke vet når han kommer til å ha samvær alene med barnet.

Far mener at jo tidligere barnet begynner med samvær, jo tidligere vil barnet bli vant til det. Et barn på 1 år forstår mer enn en på 7 mnd.

Far ønsker å være verdens beste pappa, så godt det går med tanke på at mor og far ikke bor sammen. Og far ønsker å få god kontakt med barnet.

Takk for at du tok deg tid til å svare

[Far til 2]

Jeg vil forsøke å ta for meg begge disse innleggene i et svar.

Mekling er allerede ordnet. Far ønsker å kontakte advokat for å få hjelp om ting om det ikke skulle gå på mekling. Verge til mor har ringt far og virket truende, og bla. sagt at han ikke kommer til å få foreldrerett.

Far har ingen planer om å gå på mekling for å begynne med "drittslenging" som du kaller det. Far har sine grunner til at det ikke har vært mer samvær til nå. Det har nok mor også, men det blir feil at tur med trillepiker 3 ganger i uken skal være en grunn for at far ikke kan ha samvær.

Far er tydligvis forholdsvis ung. Han kan bli et lett bytte for uegnede meklere. OG UEGNEDE MEKLERE FINNES DET NOEN AV. Altfor mange meklere er fortsatt av den oppfatning at menn ikke har noen rettigheter ved samlivsbrudd. Og enda mindre barnet.

I tillegg er det mulig at moren (som ikke er myndig) har rett til å ha med seg verge under mekling (dette bør dere sjekke i god tid før mekling slik at det ikke blir rått parti). I så tilfelle er faren et ekstremt lett bytte for 3 manipulerende mennesker. OM barnets mor får med seg verge vil det være naturlig at også far får med seg verge. Hvis han ikke får det bør det komme frem i meklingsattesten, evt eget skriv, at far ble nektet bisitter selv om moren fikk en slik støtte.

Far ønsker i første omgang å ha barnet i noen timer. Når barnet runder 1år ønsker far å ha barnet til vanlig samvær. Far ønsker dette i første omgang, og evt. kalle inn til mekling igjen senere om det skulle være nødvendig.

Far må ha et klart definert mål mht samværet før han går til mekling. Og han bør ha en klar nedre grense for hva han aksepterer. Ved uenighet på et senere tidspunkt vil resultatet av meklingen (avtalt samvær) kunne bli tildelt vekt av dommeren.

Hvilken rolle spiller en mekler da? Er det en taus 3dje person, eller er det en som faktisk kan lover og regler, og feks kan råde mor til å gå med på samvær far ønsker? Og hvor kan far få tak i disse papirene om delt foreldrerett?

Et godt spørsmål.

En mekler har INGEN (jeg gjenntar INGEN) juridisk makt. Noen uttaler seg dessverre som om de har det.

Andre meklere uttaler seg skråsikkert om at fedre ikke når frem i rettsystemet.

DETTE ER FEIL.

Meklerens eneste oppgave er å forsøke å få foreldrene til å bli enig. Og frem til nå har det vært slik at meklerene har tatt parti for mor i større grad enn for far.Tradisjonelt sett har det vært enklere å få fedre til å gi etter enn mødre, fordi fedre tidligere ikke har hatt rettigheter mht egne barn. Far må derfor sette ned foten om det er en løsning han ikke kan leve med i lang tid fremover.

Meklere behøver heller ikke ta hensyn til barnets behov for at barnet skal bli kjent med sin far, men KUN tenke på å få en av foreldrene til å gi etter.

Avtalen bør bl.a. indikere at barn og far sansynligvis vil få økt samvær etter 1 år og at vanlig samvær (1 overnatting pr uke, annenhver helg fra fredag til mandag morgen, annenhver jul med spesifiserte dager, annethvert nyttår med spesifiaserte dager, annenhver påske - 10 dager, annenhver vinterferie, annenhver 17.mai, annehver bursdag, MINIMUM 2 ukers sommerferie, annenhver høstferie) fra den dagen barnet fyller 2 år.

DET ER OFTE LETTERE FOR FAR Å FÅ GJENNOM SLIKE MINIMUMSKRAV I RETTSYSTEMET ENN DET ER OM EN HAR EN UEGNET MEKLER.

Vær også klar over at en når som helst kan kreve ny mekler (inkl annet meklingskontor) uten ytterligere begrunnelse. Men ettersom dagens krav bare er 1 time forutsetter dette at mor går med på et slikt krav.

Verken far eller mor ønsker at dette skal gå til retten, men far ønsker samvær med barnet. Far er ikke kravstor heller, dette er snakk om vanlig samvær. Noe som er barnets beste, å bli kjent med sin far.

Kravet er helt legitimt og er et minimum av samvær for barnet. Idag tilbys såkalt "rettsmekling". Dette innebærer at det ikke er nødvendig med rettsak såfremt begge foreldrene er enig om å løse konflikten på denne måten. Ved rettsmekling er det en dommer som tar avgjørelen uten advokater. Jeg vil imidlertid anbefalle å kontakte en advokat før en slik rettsmekling finner sted slik at en vet hva en bør legge vekt på. Du finner mer informasjon ved å søke på "RETTSMEKLING" på nettet.

a) Er det nye regler som gjør at far lett kan få foreldreansvar? Har det noe å si at mor og far bor 1 time fra hverandre?

Tidligere fikk ikke fedre som var samboende med mor, automqatisk foreldreansvar. Nå får disse fedre automatisk foreldreansvar (tror det var fra 1.3.2006). Men PRAKSIS har endret seg vesentlig. Om foreldrene ikke har vært samboende må far "søke" om dette. Men det er i realiteten en "rutinegreie" som alle fedre blir invilget om de ikke har et rulleblad som tilsier at de er uegnet til omsorg eller er til fare for barnet.

b) Om mor skulle finne på å flytte når barnet blir eldre, vil da far kunne gå rettens vei og få mer omsorg med barnet, evt. få hovedomsorgen? Barnets beste er jo å bo i nærheten av familie og venner, og hvor barnet er vokst opp.

JA !

Stadig flere bostedsforeldre mister omsorgen for sine barn fordi de nedprioriterer barnets behov for samvær og at bostedsforelder viser "manglende omsorg for barnet" ved å prioritere seg selv høyere enn barnets behov. Men husk at barn ikke høres før de er 7 år (da kan de høres av fagfolk) og at bostedsforelders manglende omtanke for barnet litt for lett kan gå gjennom om barnet er veldig ungt.

c) Far ønsker kun samvær et par timer om gangen i første omgang. Dette vil ikke gå utover måltider. Når kan far foreslå opptrapping av samvær? Feks fra formiddag til kveld, og en overnatting annenhver helg osv?

Mor bor sammen med sin mor igjen, og får mye hjelp der.

Dette blir litt synsing ettersom det er like mange meninger som det er mennesker.

Selv synes jeg imidlertid at far bør kunne ha ganske mye samvær (f.eks 3-5 timer) fra den dagen barnet ikke lenger ammer. I helgene bør det være mulig å ha barnet lenger slik at far og barn blir trygg på situasjoner der barnet sover noen timer på dagtid og våkner opp hos far. Lukt og varme fra far vil være svært viktige faktorer for barnet når det våkner et sted det vanligvis ikke sover.

Jeg mener barnet bør kunne overnatte 1-2 netter/uke fra det er 1 år, og gradvis trappes opp til det jeg beskrev ovenfor når barnet er 2 år.

Barn har ingen langtidshukommelse. Dette innebærer at 1 uke s fravær kan være så lenge at barnet føler seg uttrygg når det er under 2 år. Muligens bør barnet isteden ha overnatting minst 2 netter pr uke, men med noen dagers mellomrom. Dette gir barnet mulighet til å huske far og mor og føle seg trygg begge steder så tidlig som mulig.

Men dette er som sagt min personlige mening og andre alternativer kan sansynligvis fungere like bra.

edit: noen skriveleif

Endret 8. januar 2008 av Far til 2

[Gjest andrassy]

I den aktuelle situasjonen bør far gå til mekling med et åpent sinn. Meklerne HAR en del kompetanse, og de skal forsøke å få partene til å komme fram til en løsning som passer i deres situasjon. Ikke i "alle" situasjoner, og ikke for "alle" barn, men i den konkrete situasjonen paret og barnet er i. En god mekler evner å få begge foreldrene i tale, i en setting hvor det er barnet og barnets behov og beste som står i sentrum for de beslutninger som evt. tas.

Jeg tror at dersom far tar en telefon til folketrygden (eller skatteetaten er det muligens blitt nå) så vil han få det/de papirer som må undertegnes for at han skal få del i foreldreansvaret.

Familievernkontoret har også en del brosjyrer (som forøvrig også finnes på nettet) som gir god info om foreldre og barns rettigheter når foreldrene ikke bor sammen. Der står det og en del om lover og regler. Det er viktig at far selv vet hva som gjelder, og ikke bare går rundt og tror og forventer at andre skal ordne opp for han. Selv om meklere skal ha denne kunnskapen også, så skader det ikke at far selv vet hva som gjelder.

Far kan selvsagt ta kontakt med en advokat for å informere seg om lover og regler og hva som gjelder. Mitt utgangspunkt ville dog være at det å evt. true med advokat/rettsak på det nåværende tidspunkt tilspisser en situasjon som ikke trenger å bli veldig vanskelig. Det høres ikke ut som om mor per se er negativ til far, ergo er det dumt om far lager "helvete" før han har gjort særlig mye annet.

Endret 8. januar 2008 av m@msen

[Gjest Hovedinnlegger]

Far til 2: takk for mange råd/tips

andrassy: Jeg ventet meg et sånt innlegg. Om man ser på mange andre forum, og skriver et sånt innlegg som jeg har gjort, så får man en gjeng med alenemødrene "rett i tryne". Er greit å få flere syn på en sak, og gjerne flere erfaringer også. Far vet ikke hva han kan vente seg, alt dette er nytt. Far vet bare at han må kjempe for å få bedre kontakt med barnet, noe barnet også vil ha godt av.

Far har planer om å gå inn i dette med åpent sinn og ikke true med noe advokat. Far kontakter kun advokat for å forhøre seg om hva han kan forvente seg uten at han skal være "kravstor".

Med dette innlegget, brosjyrer og andre ting på nettet, så prøver far å sette seg inn i hva som gjelder. Dette er ikke noe som blir skrevet for å "ta rotta på mor", men for å kunne få flere syn på saken. Grunnen til at det har blitt tatt opp at mor er "vrang" er for å få fakta på bordet. Hadde ikke mor vært det, så hadde jo ikke dette vært et problem.

Gjest_ThirtySomething_*: Jeg har selv lest endel inne på dette forumet, og har lagt merke til Far til 2. Dette er et forum hvor man kan få flere syn på en sak. I dette tilfellet en far og en mor. Far oppfordrer heller ikke til å lage et "helvete", men har muligens negativ erfaring selv. Er godt å høre hva man kan forvente seg, og være klar og forberedt på det verste.

Takk for svar allesammen

[Helen]

Tråden er ryddet.

Spørsmål ang. modereringen, vennligst se her.

M@msen - moderator.

Endret 9. januar 2008 av m@msen