Gjest GossipGirl Skrevet 6. januar 2008 #1 Skrevet 6. januar 2008 (endret) Nevermind Endret 2. april 2008 av VictoriaSecret
Gjest GossipGirl Skrevet 6. januar 2008 #2 Skrevet 6. januar 2008 (endret) AAAAAAAA Endret 2. april 2008 av VictoriaSecret
Lilywhite Skrevet 6. januar 2008 #3 Skrevet 6. januar 2008 Folk som snakker om ting de ikke har peiling på eller henger seg opp i småting (kverulanter) irriterer meg. Selv om jeg kanskje kverulerer litt selv av og til også Hehe... Jeg er forøvrig enig med deg GossipGirl i at folk bør si i fra til personen det gjelder i stedet for å baksnakke, selv om dette ikke alltid er så lett... Hvis det er gode venner kan jeg hvertfall si ifra om irriterende oppførsel, men jeg prøver å gjøre det på en snill måte. Jeg føler at dersom man sier noe om at "jeg likte ikke den oppførselen fra deg" på tomannshånd til en god venn, så er det for å hjelpe personen til å unngå å gjøre det samme i fremtiden (forhåpentligvis). Men dersom man buser ut med det foran en hel forsamling synes jeg det bare blir pinlig ovenfor personen det gjelder... Så ja, jeg sier ifra, men på en skånsom måte
Gjest Gjest Skrevet 6. januar 2008 #4 Skrevet 6. januar 2008 har noen personer i slekta som elsker å rakke ned på folk når man har sagt/gjort noe som ikke stemmer. kan dreie seg om en matrett man har laget galt eller fakta som ikke var helt riktig. men det er måten de sier det på. de ler høyt og passer på at alle får det med seg. felles for alle disse personene er at de er født i stjernetegnet jomfruen.
FantasDick Skrevet 6. januar 2008 #5 Skrevet 6. januar 2008 Min mor kan irritere vettet av meg til tider. Hun kan ofte være litt sutrete - "synd på meg", pirkete, påpekende og klagete. Jeg har ingen interesse av at hun skal klage til meg i timesvis over hva andre folk har sagt, gjort eller ikke gjort. Jeg har sagt til henne at hun får klappe igjen, og heller si det til dem det gjelder. Hun er født i jomfruens tegn.
Tabris Skrevet 6. januar 2008 #6 Skrevet 6. januar 2008 Jeg har en bekjent som alltid "må" være morsom, som avbryter andre for å komme med dårlige vitser og ler godt av dem selv etterpå. Som er frekk, uhøflig og stor i kjeften fordi han synes det er "morsomt". Jeg misliker denne personen så mye at jeg har problemer med å være høflig i samme rom som ham.
Gjest Gjest_kamilla_* Skrevet 6. januar 2008 #7 Skrevet 6. januar 2008 en av mine aller, aller beste venninner, har det med å avbryte absolutt alt noen prøver å si, og så snakke kjempehøyt, så man ikke har noen sjanse i verden til å ta tilbake i ordet. hun har alltid vært sånn, så vi andre bare smiler til hverandre, og venter til hun er ferdig. har sagt det til henne i en munter tone en gang: "du avbryter alltid, du, skravlekoppen ", men hun bare lo, og avbryter stadig. har vent meg til det nå, da. er så glad i henne. snuppa mi (men, ja... periodevis har jeg villet kneble henne... og rope "hold! kjeft!").
Gjest Gjest Skrevet 6. januar 2008 #8 Skrevet 6. januar 2008 Har et par i slekta der hun er ekstremt gnien og sutrete, og alt skal være så himla perfekt. Og han er en ebsservisser av de største, og alle tar feil untatt han må vite. Han er også veldig flink til å få folk til å føle seg uendelig dumme fordi de har sagt noe so han klarer å vri teil det ugjenkjennelige.... Kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker på det. I mitt tilfelle så sier jeg det til han når han blir slik, og forlater åstedet for å si det slik. Jeg gidder ikke forholde meg til slike folk... Når hun starter så har jeg mere medfølelse fordi hun lever med denne mannen, og kommer fra en fucked up familie. Så henne har jeg ikke sagt noe til, men min mann har.....
Gjest Gjest Skrevet 6. januar 2008 #9 Skrevet 6. januar 2008 Kjenner noen som må kverulere på hvert ord, setning og tonefall. Når jeg snakker med dem er det ment som hyggelig småprat over telefonen/smalltalk, mens de tolker alt, dveler ved det, stopper opp og vil ikke gå videre. Spesielt et par av dem elsker å snu en hyggelig samtale til en sur, grinebiter ordutveksling. Lite hyggelig!
Gjest Frk Åberg Skrevet 6. januar 2008 #10 Skrevet 6. januar 2008 Jeg hadde en bekjent tidligere som snakket ekstremt mye. I tillegg avbrøt hun andre stadig vekk. Jeg så at folk rundt henne ble litt sprø. Jeg vurderte da å ta det opp med henne, men jeg kjente henne ikke godt nok til at det føltes så naturlig. Hun roet seg imidlertid med tiden, så det er mulig noen andre sa noe. Den eneste jeg ville sagt noe om dette til, er samboeren. Jeg snakker aldri negativt om venninner til andre felles venninner. Ellers omgir jeg meg med lite irriterende personer (selv om alle kan gjøre noen irriterende ting innimellom). Det eneste er noen i familien, men man blir overbærende med tiden, så jeg tenker ikke så mye på det lenger. Man tenker bare at "de bare er sånn".
Nabodama Skrevet 6. januar 2008 #11 Skrevet 6. januar 2008 -Regelryttere -kverulanter -folk som er enormt detaljfokuserte -og folk som alltid må være i sentrum (se på meg, hør på meg, nå snakker vi om meg og mitt).
Gjest Gjest Skrevet 6. januar 2008 #12 Skrevet 6. januar 2008 en av mine aller, aller beste venninner, har det med å avbryte absolutt alt noen prøver å si, og så snakke kjempehøyt, så man ikke har noen sjanse i verden til å ta tilbake i ordet. hun har alltid vært sånn, så vi andre bare smiler til hverandre, og venter til hun er ferdig. har sagt det til henne i en munter tone en gang: "du avbryter alltid, du, skravlekoppen ", men hun bare lo, og avbryter stadig. har vent meg til det nå, da. er så glad i henne. snuppa mi (men, ja... periodevis har jeg villet kneble henne... og rope "hold! kjeft!"). Hehe - jeg har også ei slik venninne, og hadde tenkt å nevne det i denne tråden. Hun snakker riktignok ikke høyt. Men hun avbryter veldig ofte og babler i vei. Hun er klar over det selv, da, men klarer ikke å huske på det. Samtidig går det an å slippe til så jeg får sagt ting jeg også. Hun har også noen andre irriterende sider som bare var merkbare da vi bodde i kollektiv Uansett - hun er en snill jente som både har selvinnsikt og empati med andre og er lett å gjenoppta kontakten med når man av ulike grunner ikke har sett hverandre på lenge, så jeg lager ikke noe stort poeng av det, det er heller ikke noe tema blant felles venner (vi pleier ikke å baksnakke hverandre). Det har hendt jeg har hevet stemmen og avbrutt henne, dog. Er glad i henne, jeg Irriterer meg også over folk (kollegaer) som ikke har ro på seg hverken på jobb eller fritid. Som kjøper en øl, men omtrent står og drikker den mens de mentalt er på vei et annet sted. Ellers irriterer jeg meg over folk som bare ønsker å høre sin egen stemme, og som rakker ned på andre for å "vinne" samtaler og diskusjoner. Har dessverre endel erfaring med det fra familien, og har nok hatt en tendens til å være slik selv. Jeg liker heller ikke at enkelte bruker nedsettende omtaler av naboer, andres venner osv som samtaleemne, noe også noen i familien gjør. Men jeg har vel mer og mer lært å ignorere det, la være å irritere meg.
FrizzleSizzle Skrevet 7. januar 2008 #13 Skrevet 7. januar 2008 Mine tidligere svigerforeldre irriterer meg, fordi de lar det skinne igjennom i hver setning de sier et eller annet om hvor perfekte de er: "Vi er flinke og flittige, vi driver med kule ting på fritida, vi har så mange venner, vi er unge og spreke, vi sitter ikke i sofaen som andre gamlinger". Påtatt og patetisk. Dårlig selvtillit. Hvis de virkelig var så perfekte, hadde de ikke trengt å anstrenge seg så mye for å få sagt det.
lolita90 Skrevet 7. januar 2008 #14 Skrevet 7. januar 2008 gutter som tror jeg vil sende dem bilder av meg, eller tror at jeg vil gå ifra kjæresten min pga dem usj
Gjest Gjest Skrevet 7. januar 2008 #15 Skrevet 7. januar 2008 gutter som tror jeg vil sende dem bilder av meg, eller tror at jeg vil gå ifra kjæresten min pga dem usj Stakkars deg som er så populær.
lolita90 Skrevet 7. januar 2008 #16 Skrevet 7. januar 2008 Stakkars deg som er så populær. jeg vil ikke ha de ekle gutta hengende over meg... så prøver å holde meg unna... men er ikke populær nei
Gjest Gjest_Oline_* Skrevet 7. januar 2008 #17 Skrevet 7. januar 2008 Postmannen.. fordi han alltid står og ruser bilen utenfor vinduet mitt om morran. Grrr....
Gjest Gjest_Mannen_* Skrevet 7. januar 2008 #18 Skrevet 7. januar 2008 Mennesker som bryr seg for mye om at ting blir ødelagt. Hvis for eksempel en sofa får stygge flekker på seg som ikke går bort, klager og sutrer de i det uendelig. Det er greit nok å bli forbannet med en gang, men etter det kan man holde kjeft for det hjelper ikke å klage allikevel og sutring er bare irriterende. Det er bare ting! Dessuten mennesker som blir fort sinte. Det spiller ingen rolle om de blir fort blide igjen; de er vanvittig plagsomme og jeg velger dem bort fra livet mitt.
Usikker Skrevet 7. januar 2008 #19 Skrevet 7. januar 2008 Kollegaer (og andre) som ikke en eneste gang klarer å forholde seg til en tidsfrist. Bestandig har unnskyldinger for å ikke ha rukket ting.............. De tenker ikke på at slike ting forplanter seg i systemet. Gudveithvormangeekstraarbeidstimerjegharpågrunnavslikekollegaer Joda, jeg får betalt for de timene - men jeg har da andre arbeidsoppgaver også. Og joda, jeg glemmer også ting - men her snakker jeg om de som aaaaaltid trenerer ting.........
Gjest Gjest Skrevet 7. januar 2008 #20 Skrevet 7. januar 2008 Lavt utdannede mennesker som eier verden og setter dagsorden i alle diskusjonsfora. Jo dummere man er jo mer har man å si - på diskusjonsfora.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå