Hva gjør du når sidepersonen skrur ipoden på full guffe?

[Gjest Gjest]

Hvordan kan enkeltmennekser beskytte seg mot offentlig støy?

Det være seg på trikken, bussen , i gaten, på kjøpesenter, i trafikken, på toget, på arbeidsplassen, treningssenter, o.l ?

Er det moralsk sett riktig at det er ditt eget ansvar å sørge for å ikek bli plaget av naboens støy? Er det riktig at du må kjøpe ørepropper og skal belastes for at andre rundt deg vil støye? Hvem skal man ta mest hensyn til, den som bråker, eller den som blir plaget av bråket?

Aftenposten peker på dette prinsipielle problemet i en artikkel:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2180862.ece

Hva mener andre om det?

[Redlady]

Jeg tok nattoget hjem til jul, noe som ble en heller misslykket tur. Det begynte med at min ene sidemann snakket i mobiltelefonen. Jeg tenkte at det er jo et nattog, så da blir nok ikke samtalen så lang. Men den varte vel i ca 20 minutter. Og når han endelig hadde tatt til fornuft og lagt på, begynte den andre sidemannen å snakke i mobiltelefon. Da var liksom natteroen ødelagt for min del, altså.

Jeg syns faktisk det er ganske frekt å påføre omgivelser privatsamtaler og øredøvende musikk. Selv bruker jeg ørepropper som ikke høres av mine omgivelser. En skal ses, men ikke høres og i hvert fall ikke plage andre med det en gjør.

[Gjest EDKN]

Jeg synes at om en skal bo i lag med andre mennesker, så er det visse ting en er nødt til å akseptere. Deriblant musikk ifra personen ved siden av og annet som har blitt nevnt her.

[Gjest Gjest]

Det er forskjell på støy fra den du bor sammen med i forhold til støy fra fremmede som man ikke kjenner i det offentlige rom da...t-banen, toget, bussen, trikken, osv.

[Tabris]

Dette med at mobilsamtaler plager har jeg aldri helt forstått. Hva er forskjellen på om to på bussen har en samtale eller om person har en samtale med en på mobiltelefonen? Det plager ikke meg, i hvertfall.

Jeg har vel også ytterst sjelden opplevd at noen spiller musikk så høyt at det plager meg. Men jeg er enig i at man ikke trenger å ha mp3-spilleren på det høyeste volumet når man er på en buss.

[LilleBille]

Jeg synes at om en skal bo i lag med andre mennesker, så er det visse ting en er nødt til å akseptere. Deriblant musikk ifra personen ved siden av og annet som har blitt nevnt her.

Hvorfor skal jeg akseptere at en helt ukjent velger å spille så høy musikk at jeg "må" bruke ørepropper for å slippe å høre? Jeg er ikke interessert i vedkommendes musikk - og hadde jeg ønsket å høre musikk - hadde jeg sikkert hatt min egen.

[Gjest EDKN]

Ble kanskje en litt upresis formulering det der. La meg ta den igjen; Om du skal bo på en plass der det også bor andre mennesker, så er det visse ting en er nødt til å akseptere.

LilleBille; I lys av at du ikke råder noe makt over hva vedkommende kan eller skal gjøre, så er det jo for din egen del at jeg tenker du bare blir nødt til å akseptere det.

[Gjest Grafica]

Ipoder plager meg ikke det minste. Det som plager meg, er folk som sitter og spiller musikk på mobilhøytalerne. DET er respektløst det. Med ipod så er det ikke alltid lett å vite hvor høyt man kan ha det uten at andre hører; bruker jeg sambo sine øretelefoner kan jeg ha nesten full guffe, mens med mine må jeg ha det ganske mye lavere, siden de er slike "åpne" koss-øretelefoner. Det har skjedd av og til at jeg glemmer meg, og da har jeg opplevd at folk prikker meg vennlig på skuldern og spør om jeg kan sette ned lyden litt, og det gjør jeg da med et smil.

Men mobilspillerne? De gir langt blanke F i de fleste andre på t-banen osv er min erfaring. Sett en mor med en liten baby bedt en gjeng om å slå av musikken fordi den skremte babyen hennes, hu ble ledd rått rett oppi trynet og fikk beskjed om at "de dreit vel i den jævla ungen hennes".

Med ipod så prøver hvertfall de fleste å være litt mer diskrè. Mobilspillerne virker som om de prøver å provosere folk.

[Varsia]

Dette med at mobilsamtaler plager har jeg aldri helt forstått. Hva er forskjellen på om to på bussen har en samtale eller om person har en samtale med en på mobiltelefonen? Det plager ikke meg, i hvertfall.

Jeg har vel også ytterst sjelden opplevd at noen spiller musikk så høyt at det plager meg. Men jeg er enig i at man ikke trenger å ha mp3-spilleren på det høyeste volumet når man er på en buss.

Det kommer jo helt an på situasjonen. Sitter du på bussen til byen er det ikke så farlig, men om passasjeren ved siden av deg snakker i telefonen mesteparten av tiden på en 7-timer busstur er det litt mer plagsomt. Eller nattog. Grøss.

Hvorfor?

Vel, en forsker (er stund siden jeg leste dette, så kan ikke henvise dere noen plass) mente at telefonprat plager oss mer fordi vi bare hører den ene siden av samtalen. Mennesket er naturlig nysgjerrig, selv om man ikke er bevisst på det i øyeblikket, og da blir det et irritasjonsmoment når man bare får mulighet til å høre bruddstykker av en samtale, uten at man vil det.

Folk som prater HØYT på bussen er forresten veldig plagsomme, syns jeg. Så skal de skryte og banne og fortelle hvem de klina med i helga (ja, vi snakker fjortiser!). Greit, snakk om hva dere vil på bussen, men ikke ROP det ut til oss andre!

På nattog klarer jeg ikke å fatte at noen tar seg til å prate i telefonen. EN gang har jeg tatt nattoget, og da fikk jeg ei forelska trønderjente ved siden av meg som fant ut hun skulle ringe typen klokka 2 på natta... "Ja, æ æælske dæ sjøh! Nei, du kan itj lægg dæ no, æ e jo pratsjuk! Sussebassen min!"

ARGH!!

Jeg hostet og kremtet og hintet helt til jeg fant ut at dama ikke tok hint. Så jeg bare pirket henne i armen og glodde henne dypt i øynene til hun la på. "Åh, æ må lægg på no, det var ei dame så vart sur her no, sjø!" sa hun i en fornærma tone...

[Gjest Gjest]

Dette med at mobilsamtaler plager har jeg aldri helt forstått. Hva er forskjellen på om to på bussen har en samtale eller om person har en samtale med en på mobiltelefonen? Det plager ikke meg, i hvertfall.

Jeg har vel også ytterst sjelden opplevd at noen spiller musikk så høyt at det plager meg. Men jeg er enig i at man ikke trenger å ha mp3-spilleren på det høyeste volumet når man er på en buss.

Jeg finner det å måtte overhøre andres telefonsamtaler plagsomt. Jeg har overhodet ikke lyst til å høre hele samtalen engang, men det å høre halve er faktisk enda verre, for da blir de idiotiske utsagnene enda mer meningsløse. "-sa- han det?" "å??" "hææ?" er utrolig irriterende i lengden..

En annen ting er at enkelte later til å glemme at det er folk rundt dem når de snakker i telefonen, og snakker om litt vel private ting. Den de snakker med vet kanskje ikke at de sitter på en buss, og starter på et litt vel privat samtaleemne, som den på bussen kanskje svarer på uten å tenke over at folk rundt kan høre det.

[Gjest Gjest]

Sett en mor med en liten baby bedt en gjeng om å slå av musikken fordi den skremte babyen hennes, hu ble ledd rått rett oppi trynet og fikk beskjed om at "de dreit vel i den jævla ungen hennes".

Fælt så uhøflige Oslo-ungdom fra østkanten er!

[Gjest Tigress]

Eg trur ikkje det er så mykje vi kan gjere for å skjerme oss sjølv mot slik støy, verken hodetelefonar, telefonsamtalar og liknande. Det er ikkje dermed sagt at det ikkje er slitsamt å høyre suset frå ein ipod eller festreferat på telefon. På den anna side er det vel relativt sjeldan at ikkje folk demper seg om ein spør pent?

[Gjest Gjest]

Selvsagt går det an å gjøre noe!

Foreldre (og til en viss grad lærere i skolene) må lære bort til sine barn at de må ta hensyn til andre rundt seg!

[Gjest TOP]

Dette er da vel noe alle foreldre lærer barna sine, er det ikke det? Men det må også være rom for at folk kan være seg selv. At enkelte irriterer seg over andres væremåte, får så være en annen sak. Men foreldre lærer i hvert fall barna sine til å ta hensyn.

[Gjest Gjest]

Dette er da vel noe alle foreldre lærer barna sine, er det ikke det? Men det må også være rom for at folk kan være seg selv. At enkelte irriterer seg over andres væremåte, får så være en annen sak. Men foreldre lærer i hvert fall barna sine til å ta hensyn.

Eh, nei, veldig mange foreldre gjør ikke det dessverre.

Å være seg selv betyr ikke at man skal plage andre.

Folk med ipod/Mp3/discman/kassettspiller/walkman/CDspiller, whatever: DEMP LYDEN når dere er ute blant folk på tog, trikk, buss, t-bane, osv.

VI ANDRE synes ikke musikken deres med volumiøse basstrommer og rockeriff er like kult som dere synes.

[Adonia]

Husker jeg satt på t-banen for en stund siden da en fyr hadde høytaleren på mobilen på full guffe - med slitsom indisk musikk! Han skjønte tydeligvis ikke at ikke alle vi andre satte så pris på den underholdningen.

Sjelden at musikk i ørepropper plager meg egentlig, og jo grenser for hvor høyt det kan spilles.

[Gjest Grafica]

Fælt så uhøflige Oslo-ungdom fra østkanten er!

Dette her var faktisk nærmere frognersetern, men...

[Rainbow Brite]

Ble kanskje en litt upresis formulering det der. La meg ta den igjen; Om du skal bo på en plass der det også bor andre mennesker, så er det visse ting en er nødt til å akseptere.

LilleBille; I lys av at du ikke råder noe makt over hva vedkommende kan eller skal gjøre, så er det jo for din egen del at jeg tenker du bare blir nødt til å akseptere det.

[LilleBille]

Jeg synes det er lettivint å si at "det er bare å akseptere" ting som vi ikke liker/setter pris på eller som plager andre.

Mye har med oppdragelse og omtanke for andre å gjøre - og jeg synes ikke det er greit at vi skal slutte å ta hensyn til omgivelsene våre.

[Gjest Gjest_EDKN_*]

Jeg tror du kan slå deg til ro med det, LilleBille, at de aller, aller fleste du irriterer deg over på bussen eller på toget er helt vanlige mennesker med både god oppdragelse, omtanke for andre, og hensyn til omgivelsene. Det er bare det at god oppdragelse ikke er noen garanti for at ens adferd ikke plager andre. Og så lenge vi ønsker å bo på en plass der det også bor andre mennesker, er vi bare nødt til å akseptere at noe det vi gjør kan komme til å irritere noen av de rundt oss.