Hjertesorg...

[Gummiloppa]

Sitter her med en hjertesorg som ikke vil slippe taket føles det som... For 5 år siden traff jeg en gutt som jeg falt pladask for, han hadde alt jeg så etter, han var både snill, kjekk, morsom og hadde en utrolig sjarm. Jeg var bare 16 år, og jeg hadde null erfaring med gutter på forhånd, så han var den første jeg kysset og den første jeg lå med. Etter den første gangen vi lå sammen, holdt han meg mer og mer på avstand, ringte sjeldent med mindre han var full og kåt en natt. Dum og naiv som jeg var skjønte jeg ikke tegninga, jeg var jo blind av forelskelse og ville bare tro at alt var som det skulle... Han fortalte meg at han ikke var klar for noe forhold ettersom han sleit veldig med problemer i familien, men at han var veldig glad i meg. Til tross for at jeg bare fikk tak i ham en gang i måneden, og noen ganger gikk det enda lenger tid... Men jeg holdt fast ved håpet om at han skulle bli klar for et forhold en dag, for følelsene jeg hadde for ham var så sterke. For et års tid siden fikk jeg høre ordene som jeg alltid hadde lengta etter å høre; at han elsker meg. Men ikke mange ukene etter dette ville han plutselig ikke ha noe med meg å gjøre mer, og jeg fant ut at han hadde begynt å styre med ei ny, pluss at han hadde hatt jevnlig sex med ei annen i over 2 år. På den tiden hvor han sa at det bare var meg og at jeg betydde så mye for ham... Når jeg tenker tilbake så ser jeg hvor vanvittig dum jeg har vært, og jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne tro på alt han sa. Men fordi jeg elsket ham så høyt så har det vært så vanskelig å gi slipp... Og sorgen gnager så veldig. Vil bare bli ferdig med han, og komme meg videre! Det er 8 måneder siden jeg fikk høre bomben, men likevel stikker det når jeg tenker på ham... Nå nekter han plent for at han noen gang har sagt at han er glad i meg, og at jeg er gal som i det hele tatt har innbilt meg at det var noe mer enn sex mellom oss... Skjønner ikke at folk kan gjøre sånt mot andre og likevel sitte igjen uten snev av dårlig samvittighet engang.

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget egentlig, trengte bare å lufte tankene mine for noen. Føles så mye bedre etterpå da...

Endret 5. januar 2008 av Tillepike

[usikker_]

ville bare gi deg en klem

[Gummiloppa]

ville bare gi deg en klem

Så snilt Takk så masse!

[Milly:)]

Skjønner heller ikke at det går an! Husk at du fortjener mye bedre enn ham.

[Gjest Gjest_Linda_*]

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hele greia. Etter at dere hadde sex og han ble mer og mer avvisende, hva skjedde så ? For jeg er ikke helt med på dette med tiden. Hvis du var 16år når du møtte ham og dere ble sammen eller noe innen det første året, så er det jo 4 år siden han begynte å avvise deg? Da var det jo alt han skulle ha fra deg, men det er jo forståelig at du ikke så det da.

Det jeg ikke skjønner, er om du har holdt en varm plass for han i så mange år etter at han ditchet deg etter sex? For i så fall skjønner jeg det ikke. Men om det har vært av og på mellom dere frem til for 8mndr siden, så skjønner jeg at du ikke har fått tid til å komme over han.

Her er dealen. Du må huske på at denne gutten bare ville ha sex. Alt det andre om at han er glad i deg og elsker deg, har jo bare vært crap uansett. Han har jo liggi med ei anna i 2 år, så han gir faen. Sorry at jeg er så rett frem. Men, du er vel 21 år nå? Du burde jo skjønne det nå, at han ikke er noe å bruke tiden på. Jeg vet jo at det er vanskelig, men det er ikke HAN du er forelsket i. Du er forelsket i den forelskelsen du følte på starten når ting virket bra. Men den følelsen må du riste av deg, fordi du går glipp av mye nå.

[Gummiloppa]

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hele greia. Etter at dere hadde sex og han ble mer og mer avvisende, hva skjedde så ? For jeg er ikke helt med på dette med tiden. Hvis du var 16år når du møtte ham og dere ble sammen eller noe innen det første året, så er det jo 4 år siden han begynte å avvise deg? Da var det jo alt han skulle ha fra deg, men det er jo forståelig at du ikke så det da.

Det jeg ikke skjønner, er om du har holdt en varm plass for han i så mange år etter at han ditchet deg etter sex? For i så fall skjønner jeg det ikke. Men om det har vært av og på mellom dere frem til for 8mndr siden, så skjønner jeg at du ikke har fått tid til å komme over han.

Her er dealen. Du må huske på at denne gutten bare ville ha sex. Alt det andre om at han er glad i deg og elsker deg, har jo bare vært crap uansett. Han har jo liggi med ei anna i 2 år, så han gir faen. Sorry at jeg er så rett frem. Men, du er vel 21 år nå? Du burde jo skjønne det nå, at han ikke er noe å bruke tiden på. Jeg vet jo at det er vanskelig, men det er ikke HAN du er forelsket i. Du er forelsket i den forelskelsen du følte på starten når ting virket bra. Men den følelsen må du riste av deg, fordi du går glipp av mye nå.

Vet ikke om du fikk med deg i innlegget mitt at jeg er rimelig klar over alt som har skjedd... Men det ser man ikke når man står midt oppi det. Skrev ikke inn her for å få forklart hvordan ting ligger an, for det vet jeg ganske godt selv. Jeg skrev inn her for å lufte tankene når jeg var langt nede en kveld.

Fra vi møttes og lå sammen første gang så ble han avvisende, men holdt meg varm, hvis du skjønner... Og det holdt på i nesten 5 år. Og jeg vet også ganske godt hva jeg føler. Jeg er ikke knust pga HAM, jeg er knust fordi jeg føler meg dum, tygd på og spytta ut av den personen jeg satte så høyt... Og ja, jeg vet det tok lang tid å innse det, men jeg fortrengte alle tankene mens det pågikk, fordi jeg var ung, uerfaren og naiv og fant meg i mye dritt. Folk knytter seg i forskjellig grad til folk, og for noen er det vanskeligere å bare bryte ut

Endret 7. januar 2008 av Tillepike

[KCam]

Hei Tillepike,

jeg kan skjønne hvordan du har det, min første "kjærlighet" viste seg også å være en drittsekk. Heldigvis kastet jeg ikke bort like lang tid på han, men det er en ganske tøff overgang fra den naive forelskelsen man føler som ung jente og til man innser at noen gutter bare vil utnytte deg. Så som du sier over, hjertesorgen er mer over deg selv enn han.

Det eneste fornuftige nå er å legger dette på kontoen for dyrekjøpte erfaringer. Si til deg selv at nå er du fri fra den makten han har hatt over deg, og at du er sterk og uavhengig. Bruk det du har lært når du i framtiden møter noen, dvs at du ser han slik han er og ikke slik du skulle ønske han var. Men ikke vær redd for å kaste deg ut i deg igjen, vel og merke når du føler deg klar. Det er mange gode gutter/menn der ute også! :-)

Klem fra K

[Gummiloppa]

Hei Tillepike,

jeg kan skjønne hvordan du har det, min første "kjærlighet" viste seg også å være en drittsekk. Heldigvis kastet jeg ikke bort like lang tid på han, men det er en ganske tøff overgang fra den naive forelskelsen man føler som ung jente og til man innser at noen gutter bare vil utnytte deg. Så som du sier over, hjertesorgen er mer over deg selv enn han.

Det eneste fornuftige nå er å legger dette på kontoen for dyrekjøpte erfaringer. Si til deg selv at nå er du fri fra den makten han har hatt over deg, og at du er sterk og uavhengig. Bruk det du har lært når du i framtiden møter noen, dvs at du ser han slik han er og ikke slik du skulle ønske han var. Men ikke vær redd for å kaste deg ut i deg igjen, vel og merke når du føler deg klar. Det er mange gode gutter/menn der ute også! :-)

Klem fra K

Ja, det er sant det... Kommer styrket ut av det, med mange nye erfaringer som jeg kan ta med meg videre. Har lært utrolig mye og blitt mye sterkere, selvom det tok sin tid. Men føler at jeg er veldig glad for at det endelig er over, og at han ikke har makt over meg lenger. Dagene går mye lettere nå enn hva de gjorde i starten, men det kommer jo bølgedaler hvor jeg havner ned i kjellern, men da er det så godt å snakke med noen om det som har opplevd noe av det samme

[*melis*]

Jeg har også opplevd det samme, bare at med meg pågikk det "bare" i ett år, og det var når jeg var 19. Der og da føltes det utrolig vondt, ikke fordi jeg var mest lei meg for å miste ham (som jeg jo forstod var en empatiløs drittsekk til slutt) men fordi jeg hadde vært så dum og naiv og levd på en illusjon. Det føltes ut som han hadde tatt fra meg alt av integritet og selvrespekt, og det at noen ler av eller ikke respekterer følelsene dine tror jeg må være noe av det verste et menneske kan oppleve.

MEN det ble straks bedre. Etter at jeg fikk snakket ut om det med en god venn som hørte på meg begynte "læringsprosessen" som jeg liker å kalle det, og den dag i dag ville jeg faktisk ikke vært foruten den erfaringen. Jeg vokste utrolig mye på det, og anser denne erfaringen som den som gjorde meg voksen. Når jeg ser venninner og bekjente som er eldre enn meg og som fortsatt lar seg utnytte av menn fordi de ikke forstår at noen kan være så kyniske, så blir jeg enda mer takknemlig for at jeg fikk erfare det i ung alder og dermed har spart meg for mange bekymringer senere.

Det tok en stund før jeg greide å stole på menn (eller folk generelt) igjen, men nå går det helt greit. Husk at det finnes mange greie menn der ute også, og nå er du sannsynligvis bedre rustet til å skille idiotene fra de som er verdt å bruke tid på For deg var det en ekstra dyrekjøpt erfaring, men i stedet for å bli bitter og kynisk, se erfaringen som noe positivt og bruk den konstruktivt. Lykke til

[Gjest Gjest]

Samme erfaringer som dere over. Var bare 19 år-sammen i 3 år- på slutten sa han at "jeg kunne vært hvem som helst" Han var skikkelig stygg med meg-og jeg var naiv, har problemer i forhold til å stole på mennesker,oppsøker feile menn osv- hva skal jeg gjøre for å bli fri, hater ham-samtidig som jeg ikke glemmer han.

[Gummiloppa]

Takk for svar folkens Gjør det litt lettere å vite at man ikke er den eneste i verden som har opplevd noe sånt. Og jeg har ikke gitt opp håpet om at det er en flott mann der ute for meg et sted! Han har ikke ødelagt meg, den gleder skal han ikke få

[kheira]

Føler med deg Tillepike, hadde det samme greiene i 5 år... Visste jo at det ikke var hold i det, men det er ikke så lett og bare glemme bort når en har hatt så sterke følelser for en person! Han var også min første skikkelige forelskelse..

Men bedre blir det med tiden, og i tillegg at en lærer av det! Du fortjener noen som er myyye bedre en han!!

Lykke til!

[Gummiloppa]

Føler med deg Tillepike, hadde det samme greiene i 5 år... Visste jo at det ikke var hold i det, men det er ikke så lett og bare glemme bort når en har hatt så sterke følelser for en person! Han var også min første skikkelige forelskelse..

Men bedre blir det med tiden, og i tillegg at en lærer av det! Du fortjener noen som er myyye bedre en han!!

Lykke til!

Tusen takk for det!