Smak på maten først......

[Gjest Gjest]

seriøs?????????? hahahaha jeg ler meg i hjel!!!!

salt er det viktigste krydderet!!!!!!

salter du ikke vannet når du koker pasta?

jaja deg om det. Det skal selvfølgelig ikke være for mye, men det skal ikke være ikke eksisterende. Enig i at bacon erstatter endel ekstra salt, men hallo!

Er du seriøs.......Ja du er ikke så godt vant du heller.....salt er ikke et krydder!!!!!

KOKKEN

[amles]

seriøs?????????? hahahaha jeg ler meg i hjel!!!!

salt er det viktigste krydderet!!!!!!

salter du ikke vannet når du koker pasta?

jaja deg om det. Det skal selvfølgelig ikke være for mye, men det skal ikke være ikke eksisterende. Enig i at bacon erstatter endel ekstra salt, men hallo!

Nei, jeg bruker ikke salt i vannet når jeg lager spaghetti..ikke ris heller for den saks skyld. Bruker buljong i spaghettien. Buljong er det salt i og jeg trenger ikke ta i mer. I risen olivenolje og løk osv.

Salt får man nok av gjennom andre matsorter.

Lager jeg fløtesauser har jeg muligens litt salt i, hvis jeg ikke kan være kreativ nok til å finne erstattninger.

Og jeg blir aldri fornærmet om noen salter eller pepprer masse..eller bruker ketchup.. Det er opp til de om de hva de liker eller ikke, om de vil leve usunt eller ikke. Smaken på maten min VET jeg det ikke er noe galt med..

Fordi jeg ikke er glad i salt, bruker jeg sjeldent ferdigprodukter da de er saltet ihjel etter min smak.

Når jeg er borte spiser jeg det jeg får servert, mulig jeg pepprer ekstra, men dette er fordi jeg liker smaken av pepper og synes ikke den ødlegger for de andre smakene..

[Gjest Gjest]

Salt forsterker jo bare den naturlige smaken på maten, når den brukes i rett mengde, vel å merke.

[Gjest Elize]

Inspirert av ketchuptråden (ikke fortsett den er) Så jobber jeg med mat. (Har svart på den andre tråden om det)

Jeg synes det er like ille når du serverer folk mat, så det første de gjør før de har smakt er å gripe etter salt/pepperbøssa. Så er det å pepre, salte maten.

Jeg har blitt målløs flere ganger.

jeg synes det er frekt.

Noen er forsiktig med rydder,men det vet en jo ikke før en har smakt på det...

Det samme gjelder de som spør om du har piffikrydder....for det første finnes det ikke her i hus, på samme måte som ketchup.

jeg har selv vert på middag og verten setter frem piffikrydder...helst en svær box kjøpt i Sverige på bordet. Ser verten drysser piffi på maten før han har smakt.Og andre folk.....

jeg har stått på kjøkken og laget mat som kansj ikke er vanlig til folk, eks andebryst...noe som er gratinert med div krydder og urter......Samme f...salt/pepper skal på først.

Er folk så vant til jallamat som er smakløst at de er blitt helt tankeløse?

Smaker alltid på maten før jeg krydrer. Kunne aldri falt meg inn å krydre før jeg har smakt, men så er det utrolig sjelden at jeg krydrer maten noe ekstra.

[kamela]

Er enig med TS at det er en dårlig vane å krydre maten før man har smakt på den.

[Gjest Gjest]

Salt forsterker jo bare den naturlige smaken på maten, når den brukes i rett mengde, vel å merke.

salt er ikke noe smaksforsterker!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Gjest]

salt er ikke noe smaksforsterker!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Utropstegn er ikke noen meningsforsterker.

[Gjest Oddrun]

Jeg syns at det er helt greit å krydre etter man har smakt, det være seg med salt, pepper, piffi eller ketsjup. Man har ulik smak og jeg ville ikke følt det som et personlig nederlag om noen valgte å moderere smaken etter eget behag.

Derimot ville jeg blitt veldig lei meg om man pøste på med kryderier før man i det hele tatt hadde smakt. Man kunne da gitt seg selv en sjangse til å kjenne originalsmaken. Da hadde man i allefall visst hvor mye salt, pepper, piffi eller ketsjup som skulle til før den ble etter eget behag...

Det er uhøflig å ikke smake først, av den enkle grunn at man da mistror den som har laget maten, sin evne til å lage noe som smaker bra. Det er noe helt annet å krydre etterpå, for da bare modererer man smaken til det man selv foretrekker.

[Malama]

Det er uhøflig å ikke smake først, av den enkle grunn at man da mistror den som har laget maten, sin evne til å lage noe som smaker bra. Det er noe helt annet å krydre etterpå, for da bare modererer man smaken til det man selv foretrekker.

Men når jeg altså VET på forhånd at mat min mor serverer aldri er krydret, og er lite saltet, eller når jeg VET at jeg liker nykvernet pepper over potetene eller over middagsris (om et skulle være krydret ris eller annen ris med smak ville jeg selvsagt ikke gjort det) når de skal spises uten saus til visse retter?

Da tilpasser jeg jo smaken til noe jeg selv foretrekker, uten å måtte smake på forhånd, for alle vet jo at nykokte poteter eller "ren, hvit ris" ikke kommer med nykvernet pepper over seg i utgangspunktet (det hadde man jo sett) Det heter "læring", at jeg ikke føler behovet for å smake på potetene hver gang, for å skjønne at de ikke er peppret til min smak?

Og jeg anser det som noe utenom det diskusjonen egentlig dreier seg om, at jeg krydrer all mat mamma serverer, jeg går på kjøkkenet og leter i hyllene etter krydder også ved behov (men der er jo ikke stort annet enn salt og pepper uansett) for de aller fleste får jo ikke servert ukrydret mat, men det er jo pga mammas helsetilstand