KLARER ikke å ha et forhold pga tvil

[Gjest Gjest_Linda_*]

Hei folkens. Be prepared to hate me!

Jeg er da ei jente som er 21 år (med en mye, mye eldre sjel) som har det ganske hardt for tiden. Helt selvforskyldt, så jeg skal ikke en gang orke å si mye crap. Greia er at jeg har vært singel siden hadde et 2-3ukers forhold sommeren mellom 8. og 9. klasse.

Jeg har, siden oktober, holdt på med en. Jeg pleier som regel å åpne en flørt med å si "jeg skal ikke ha noen forhold, så vær klar over at dette bare er en flørt". Jeg tenker at det er best å være ærlig. Har måttet ditche et par gutter som likevel har kommet til meg etter noen måneder og sagt at de vil være sammen med meg osv. Uansett, han jeg dater nå, har jeg faktisk fått følelser for. Det er så ulikt meg, fordi han er den player-typen. Dere vet hva jeg mener, han er høy, mørk, kjekk, har ett tusen venninner, er fransk, kjenner alle i en storby, midtpunktet på et utested osv. La oss se på dette med de venninnene. Han får daglig tlf fra jenter som har hørt at han ble sett på byen med ei jente (meg) og spør om vi er sammen. Han sier nei (ordre fra meg, for jeg orker ikke å tenke på om dette her blir et forhold) og de blir straks veldig interesserte. Jeg er fra en annen by enn denne jeg bor i nå, så jeg pleier å reise tilbake noen ganger. Et par helger i måneden kanskje. Hvordan vet jeg at han ikke treffer disse jentene som sikler etter han når jeg er bortreist?

Han har hatt 2-3 forhold, og er 3 år eldre enn meg. Han var sammen med hun siste i et par år, men begge var utro mot hverandre og hun er idag sammen med han som hun var utro med. Det er snart 2 år siden at de slo opp, og jeg tror at han bare har hatt langvarige seksuelle "forhold" med jenter siden da. Men jeg har fått inntrykket av at han liker å være singel, men når han finner ei jente han føler at han vil noe mer med, så tar han det seriøst. Og nå er jeg denne jenta da. Sier han. De siste 7-8 ukene har handlet om at han vil være typen min. Jeg har blitt kalt player selv (ikke i den forstand at jeg puler på alt som er, for jeg er nemlig jomfru og velger bare å holde meg unna forhold, og det hender jeg roter med noen på byen) og på den tiden jeg møtte han, hadde jeg begynt på noe med en annen. Dette visste han om, og det var greit for han fordi han drev og ble ferdig med ei han også hadde i tillegg. Det var ment som bare moro, men så dumpa han hun andre (hun var forelsket i ham) for å satse på meg. Og siden da, har jeg klart å kysse en annen (det var bursdagen hans, men han er altså tilfeldigvis en bekjent av han jeg holder på med) noe som han gutten ikke har klart å glemme helt. Ikke bare har jeg driti meg ut et par ganger, jeg brukte over 1 måned før jeg sa unnskyld og jeg spør han om han har noen andre enn meg ganske (les:altfor) ofte. Han sier nei hver gang, men etterhvert har han blitt lettere irritert og sagt at han ikke har gitt meg noen grunn til å tvile på han,men han orker ikke å høre på at jeg tviler når det er JEG som har vært bitch.

Ok, så i hele desember så har jeg vært både her og der, besøkt gamle byen ganske mye og blitt i mer enn bare en helg om gangen. Dratt tilbake til han for noen dager, men reist igjen. Han vet jeg har familie i den andre byen, så det er bare noe jeg må gjøre. Han har ikke klaget på det, men hver gang jeg reiser så tenker jeg på hva han gjør med de andre jentene. Hvordan skal jeg vite om han har seg med noen andre? Jeg vet det kan virke som om jeg tviler på han uten at jeg har retten til det, men det er bare det at jeg ser på historien hans. 2-3 forhold, utro i det forholdet som varte lengst. Kanskje har han vært utro mer også. Han har seksuelle forhold, og det viser dermed at han trenger sex. Han og jeg hadde sex èn gang, og han var min første. Før jeg bestemte meg for å la det skje (han ventet tålmodig i 2mndr, men ventet han virkelig?) tenkte jeg masse på om han kanskje bare ville ha sex fra meg. Dette skjønte jeg etterhvert at ikke var tilfellet, men jeg tenkte likevel at han kanskje ville være den som klarte å ta jomfruen på 20 år. Men nå har vi altså liggi sammen, og han er like ivrig og, om jeg tør si det, mer følelsesmessig involvert.

Etter den natten vi delte, så har jeg ikke vært med han. Og mens jeg har vært bortreist har jeg såklart tvilt masse på han, uten direkte grunn. Så da har dette resultert i mange "hvor mange andre enn meg har du egentlig??"-meldinger og har fått mye "vettu hva, hvis ikke du slutter å tvile på meg snart så tror jeg ikke dette her kommer til å funke"-meldinger tilbake. Jeg sa mye feil etter denne meldingen og det endte med at han sluttet å snakke til meg helt. Og da tenkte jeg at jeg hadde klart å ødelegge alt og nå var det over. Han sendte en "god jul" melding på julaften og jeg sendte en "koste du deg igår"-melding første nyttårsdag. I mellomtiden har jeg prøvd å si unnskyld for alt osv, og han har fortalt meg at jeg faktisk har såret han mye, og han tror at jeg har playet han. Jeg har ikke vært tilbake enda, så vi har i 2 uker bare snakka via sms og facebook.Og det hele har handlet om at jeg ikke er så glad i han og jeg burde hvertfall prøve å ordne opp i det, og jeg sier at jeg er glad i han og jeg prøver å ordne opp. Men idag skjønte jeg at han ikke vet om jeg er i samme by som han en gang for jeg har ikke fortalt han når jeg skulle komme tilbake.

Jeg vet dere tenker "hva vil du egentlig?" og det er det han spør meg om hele tiden også. Han sier at han har vært helt klar på hva han vil,og han vil være sammen med meg. Hva vil jeg da, og hvorfor gir jeg ikke bare slipp på han hvis jeg ikke vil ha et forhold? Jeg vil faktisk prøve et forhold, og jeg har sterke nok følelser for han. Men jeg klarer ikke. Og jeg tør ikke å gi slipp på han. Jeg vet jeg er egoistisk og bør la han finne noen som kan sette pris på han ,men jeg føler at jeg KAN være veldig bra for han hvis jeg bare kommer over tvilen. Jeg tviler hele tiden på han, og tror alltid at han skal være utro mot meg. Dere ser sikkert at tilliten ikke fins, men det er egentlig ingen saklig grunn til det og det plager meg! HUSK AT HAN ER DEN PLAYER-TYPEN og han har vært utro mange ganger før! Hvorfor skal han ikke være det nå? Hjelp meg...

Sorry at det ble så langt...

[Gjest Stjernedryss]

Litt ironisk at du påstår at du har en langt eldre sjel en din alder tilsier. Virker mer på meg som du trenger å gå gjennom et modningstadie, så du får heller ta tiden til hjelp.

[Gjest Veilisia]

Litt ironisk at du påstår at du har en langt eldre sjel en din alder tilsier. Virker mer på meg som du trenger å gå gjennom et modningstadie, så du får heller ta tiden til hjelp.

Ja akkurat det samme tenkte jeg, stakkars gutt!!

du har gitt beskjed om at du ikke vil ha et forhold. Likevel er du sykelig opptatt av om han "holder på med andre". Du kan ikke få i pose og sekk, for å bruke et slitt uttrykk. Han har sin fulle rett til å gjøre som han vil! Når han i tillegg sier han har bare deg, hva er problemet?

Jeg må bare si det igjen, stakkars gutt, du virker helt forstyrra. Hold deg unna, så han kan komme over deg. Fordi om han er kjekk og en sånn som alle vil ha fortjener han å bli behandlet ordentlig, syns ikke virker som du har noen grunn til å kalle han player i heletatt. Er det noen som er player så er det deg, spille med følelsene til folk og attpåtil prøve å få det til å høres ut som det er DEG det er synd på..

[Gjest Gjest]

Høres ut som en umoden drittunge

[Gjest Veps]

Jeg er da ei jente som er 21 år (med en mye, mye eldre sjel)

snakker vi mangel på selvinnsikt, eller..?

[Gjest Gjest]

Hei igjen folkens. Takk for at dere gidder å skrive, selvom det ikke er direkte til min fordel, noe jeg ikke forventer heller.

Vil bare si at, dere har rett. Jeg er veldig barnslig på dette her, for jeg har aldri trengt å håndtere det før. Så mens de fleste hadde kjærester de brydde seg ordentlig om fra de var 15 år, så har jeg liggi skikkelig langt bak. Så jeg forstår at det høres dumt ut at jeg sier jeg har en mye eldre sjel. Men det jeg mente med det, var at jeg har måttet være voksen (tatt ansvar i hus og med familie, vært mor for lillebror, jobba for å tjene penger til tilværelsen, gått gjennom mye krig og terror osv) fra jeg var 8 år. Så i absolutt ALLE andre områder enn nettopp dette her (med forhold og andre relasjoner med det motsatte kjønn) så er jeg faktisk mye eldre enn man skulle ha trodd. Uansett, dere har all rett til å tenke at jeg er en liten drittunge. For det kan virke som om jeg er det. Tar fullt ansvar for det.

Og ja, jeg sa at jeg har blitt kalt player jeg også. Men jeg har aldri ment å leke med hans følelser, fordi jeg liker han veldig godt. Jeg skjønner at det ikke hjelper at jeg sier det, fordi jeg har gjort ting som sier noe annet. Han fortjener virkelig noen som kan stole på han ,fordi han har ikke gjort noe som direkte gir meg grunn til å mistenke noe. Men, det jeg trenger dere til da (utenom å understreke hvor forstyrret jeg er) er å fortelle meg hvordan man kommer over slik tvil. Det trenger ikke å gjelde i forhold til han, for jeg regner med at det her med ender ganske snart. Men til senere, jeg er fortsatt ung men jeg vil ikke gå gjennom livet med slik mistenksomhet og tvil om andre som ikke en gang fortjener det. Hvordan kan jeg stole på en, som har en slik lang historie med utroskap ?

[Gjest Stjernedryss]

Tror setningen din om modenhet overskygget hele innlegget og dermed hindret deg i å få behjelpelige svar

[Gjest Gjest]

Tror setningen din om modenhet overskygget hele innlegget og dermed hindret deg i å få behjelpelige svar

Og resten av saueflokken fulgte etter....

[Gjest Veilisia]

Så i absolutt ALLE andre områder enn nettopp dette her (med forhold og andre relasjoner med det motsatte kjønn) så er jeg faktisk mye eldre enn man skulle ha trodd.

Dette var vel helt motsatt av det du ønsket å si= Vet, digresjon, men litt morsomt..

Jeg vil bare si at du må nødt til å prøve å stole på en gutt, si til deg selv at du ikke har noen grunn til å mistenke han når han ikke har gjort noe galt. Tenk at det er du som er heldig som har han, og det minste du kan gi tilbake er tillit! Tror den eneste måten er å se at gutten faktisk holder det han "lover" om å ikke gjøre noe galt. Det er selvfølgelig en risiko, du kan bli såret og bli fratatt kjærligheten, men våger du ikke får du ikke noen kjærlighet som kan mistes.

Går du inn i et forhold med en kritisk innstilling og er sjalu fra børjan, ja da ødelegger du alt!

[Gjest Veps]

På seg selv kjenner man andre. Kanskje går du rundt og vet at du ikke er en verdig kjæreste, hvordan kan da noen andre være det? Stol på deg selv, og lær deg å stole på andre..

[Gjest Gjest_Linda_*]

På seg selv kjenner man andre. Kanskje går du rundt og vet at du ikke er en verdig kjæreste, hvordan kan da noen andre være det? Stol på deg selv, og lær deg å stole på andre..

Tusen takk for det svaret. Det er det jeg har begynt å tenke på i det siste. Kanskje er det sånn at jeg er redd for at det blir jeg som gjør noe dumt, så jeg attribuerer den mistanken om meg selv, på han. For det blir lettere, siden han faktisk har vært utro før, og jeg har jo aldri hatt forhold så jeg kan ikke ha vært utro. Du har et veldig godt poeng der.

[Gjest Veps]

Når du vet at du har et problem, så er jo allerede problemet halvert! Det er stort å se at en selv har "skylda", da har du et sted å starte.. Jeg ville tenkt gjennom hvorfor du ikke ville stolt på deg selv som kjæreste, og spørre hva som gjør at du er sånn. Er du ikke forelska, eller er du ikke klar for å binde deg?

Prøv å gi deg selv en sjans iallefall, og gutten fortjener iallefall ikke at du legger alt over på han. Som jeg har forstått så har han bare vært nydelig mot deg. En gang utro, alltid utro sies det, men skal han straffes hele livet for å ha vært dum mot ei tidligere? Så stol på han til han viser tegn til å ikke være tilliten verdig, du kan iallefall ikke involvere deg med han uten å velge å tro han 100%

[Gjest Gjest_Linda_*]

Når du vet at du har et problem, så er jo allerede problemet halvert! Det er stort å se at en selv har "skylda", da har du et sted å starte.. Jeg ville tenkt gjennom hvorfor du ikke ville stolt på deg selv som kjæreste, og spørre hva som gjør at du er sånn. Er du ikke forelska, eller er du ikke klar for å binde deg?

Prøv å gi deg selv en sjans iallefall, og gutten fortjener iallefall ikke at du legger alt over på han. Som jeg har forstått så har han bare vært nydelig mot deg. En gang utro, alltid utro sies det, men skal han straffes hele livet for å ha vært dum mot ei tidligere? Så stol på han til han viser tegn til å ikke være tilliten verdig, du kan iallefall ikke involvere deg med han uten å velge å tro han 100%

Ja føler jo at det er en fordel at jeg ser problemet mitt. Nå har jeg ikke hatt kontakt med han i noen dager, og jeg føler på en måte at jeg tillater at han forsvinner mellom fingra på meg. Det er så ekkel følelse! Jeg har brukt mye tid til å tenke på dette med utroskap og fant ut at jeg kan jo ikke dømme han for noe han hadde gjort før. Han var yngre enn han er nå, en erfaring mindre enn han har nå, og hun var tross alt utro mot han også. Dessuten føler jeg at det burde jo telle at han var så ærlig om det allerede fra første dag.

Jeg føler at jeg både har de riktige følelsene for han og at jeg egentlig er klar til å binde meg nå. Jeg har bare prøvd å unngå det, fordi jeg har ikke helt skjønt hvorfor han vil ha MEG av alle han kjenner. Og han prøver å forklare meg at bare fordi han kjenner mange jenter, betyr ikke det at kjemien stemmer med dem alle. Det skjønner jeg jo, for jeg kjenner også mange deilige gutter som jeg ikke kunne ha tenkt meg å bli sammen med. Men det er sikkert bare at jeg ser på meg selv som ganske skrudd (eller forstyrret, som noen her sa) og skjønner ikke hvorfor en så "normal" person ville ha vært sammen med en sånn person som meg. Men samtidig ser jeg jo de gode kvalitetene jeg har, og må bare stole på at han ser nettopp disse.

Føler at jeg har kommet meg litt over det, men jeg er fortsatt redd for at mitt første forhold ender pga utroskap. Tenk om jeg faller tilbake til mitt gamle mønster? Er så skummelt, for jeg hadde det ikke bra slik jeg var før.