Hvordan vinne over sjalusien?

[Lillros]

Jeg lurer litt på hvordan dere har det, i forhold til sjalusi? Jeg har vært sammen med samboeren min i litt over 1 år, og elsker han utrolig mye. Men har et stort problem, og det er at jeg er sjalu. Blir skikkelig frustrert, og har så lyst å vinne denne sjalusi-kampen jeg har med meg selv. Er akkurat som det finnes 2 av meg. Er ofte når jeg er med han, og jeg ser en jente jeg syntes er pen, så hører jeg en stemme som sier "Typen din liker hun bedre enn deg", så tror jeg på det. Selvom jeg innerst inne vet det bare er bull shit! Men så blir jeg så sint, og vil bare slå alt som er rundt meg. Jeg har lært at det er viktig å fortelle han det, slik han forstår meg. For før, så begynte vi ofte å krangle, pga jeg ble så sint, og ikke snakket om det på en skikkelig måte.

Jeg har lyst at han skal kunne gå ut og ha det gøy med venner, surfe på internett og snakke med andre jenter, uten at jeg skal få den sinte følelsen jeg da får inni meg. Jeg har et veldig temperement, men må ærlig innrømme at jeg har blitt mye roligere enn det jeg var da jeg vokste opp. Så tenker også at sjalusien er noe jeg vil "vokse" fra meg?!

Jeg ønsker egentlig med dette å komme i kontakt med folk som har klart å komme seg gjennom sjalusien sin, vil lære litt om råd og teknikker. Vil jo ikke miste han! :rødme:

[Murron]

Ikke at jeg er så sjalu av meg, men de gangene det har skjedd, så har jeg valgt å stole på han. Sagt til meg selv, at det er meg han er sammen med og så pleier jeg forholdet vårt som best jeg kan, og er ikke det godt nok, så var det ikke meningen..

tror man kan kvele mye gode følelser med å hele tiden være obs på andre jenter, om de er penere osv. Si fine ting til deg selv, hold haka oppe og smil og sett pris på han.

[Gjest lissi32]

Hos oss skjedde noen ting som gjorde at tilliten fikk en knekk. Ikke utroskap men andre ting som små løgner, og perioder uten sex gjorde at jeg følte meg utilstrekkelig. Han har deltatt i min sjalusi og får hjelpe meg over det også.

Masse åpenhet, hvor den parten som har brutt tilliten for anstrenge seg litt ekstra en periode. Åpenhet om noe virker rart, at man kan spørre, få et svar og gå videre. Kanskje få se ting som innboks, mobil eller andre ting om det blir holdt skjult noe med hensikt.

Jeg tror for min del det er en redsel om å bli ført bak lyset som plager meg mest. Min venninne ble lurt i to år. Min samboer har lovet at om han noen gang skulle komme opp i en situasjon av noe slag- så vil han fortelle meg det så jeg skal slippe å gå å lure på om noe foregår. Jeg gjør selvsagt det samme.

Åpenhet om noen nye dukker opp i livene, kollegaer, nye venner. At ting ikke blir skjult er det viktigste, da får tilliten en knekk tvert.

Jeg har laget en tråd om temaet, er ikke så flink å finne fram tråder men den heter: er du redd for utroskap?

Hva er du redd for?

Har du grunn til å "mistenke" han for noen ting? Grunn til å ikke stole på han?

Stoler du på han? Det tror jeg ikke du gjør siden du tenker som du gjør, men jeg kan ta feil?

Har du blitt såret eller lurt/bedratt tidligere, så denne frykten følger med deg fra tidligere forhold?

[Lillros]

Er ikke det at jeg er redd at han vil være utro, for det VET jeg han ikke kommer til å være. Ellers hadde jeg ikke vært sammen med han. Det jeg er redd for (ihvertfall det jeg tror), er at jeg er redd at andre skal være bedre enn meg. Han er den perfekte kjæresten, og er sjarmerende med meg hele tiden. Ikke redd for å vise at han elsker meg når vi er med andre

Jeg vet jo at han syntes jeg er den peneste og alt det, det som er vanskelig er når jeg blir sjalu, så er det så vanskelig å komme over den knekken.

Har noen nyttårsforsett, jeg skal feks begynne å trene, noe som hjelper på selvtillit, også må jeg bli flinkere å spise sunt og få i meg de nødvendige vitaminene, for det igjen går på mitt velvære i kroppen, som igjen gir positivt innvirkning på min sjalusi.

[Gjest lissi32]

Jeg skjønner deg godt, jeg sliter med det samme. 6 kg som skulle vært borte, skulle trent å komme i bedre form, men nå er jeg faktisk igang. Er aldri for sent.

Viktig å huske å ikke straffe en god samboer for at man har dårlig selvtillit.

Jeg prøver å si til meg selv: nå er du teit, kutt ut! Dette er irrasjonelle tanker, og man kan skjerpe seg med å bli bevisst. Er nok en treningssak.

[Gjest Opeth]

Sliter med det samme selv om dagen. Jeg føler jeg er mer avhengig av min sambo enn det han er av meg. Og han blir mektig lei av sjalusien min! Og det skjønner jeg godt. Så jeg prøver å trene meg opp til og tenke mer positivt når sjalusien først strekker til. Er ikke så enkelt..

[Lillros]

Hva er det dere blir sjalu for da? Litt interessert i å høres andre historier

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke sjalu, men min samboer var det tidligere. Han ble sjalu når jeg var på fest uten ham, sammen med gutter han ikke kjent, var på ferier uten ham o.l. Dette gikk over etterhvert som vi var lengre sammen og han ble bedre kjent med meg, jeg viste at jeg aldri ville gjort noe, og vi begge var enige om at vi ville si ifra om det var noe. Nå er han ikke sjalu lengre, utover den søt, lille sjalusien som bare er søtt.

Men for ham var det et problem at jeg ikke var sjalu. Derfor trodde han at jeg ikke egentlig var interessert i ham når han var sammen jenter uten at jeg reagerte.

Min holdning har vært at om han heller vil ha noen andre enn meg skal ikke jeg bruke min tid og krefter på å være sjalu for det, da får han heller si ifra og gå videre.

[Gjest lissi32]

Hva er det dere blir sjalu for da? Litt interessert i å høres andre historier

Er vel kanskje bare redd for at han skal finne noen som han syns er mer interessant enn meg tror jeg..

[Gjest Gjest]

Ts, er du helt komfortabel med at folk du kjenner vet at sjalusi er et problem for deg? Om du er det skal jeg ikke si noe på det, men om du føler for å være en smule anonym så er det mange flotte avatarer å velge mellom:)

Verden er liten vet du.

[caso]

Jeg var i et sånt forhold tidligere med sjalusi og temperament.. jeg har desverre ikke noe godt råd annet enn å telle til 100 mange ganger, for jeg fant ingen løsning anna enn å komme meg vekk. Det var en slitsom hverdag.

Til slutt følte jeg jo at det ikke hadde noen verdens ting å si om jeg faktisk var utro, fordi hun oppførte seg mot meg som om at jeg var det fra før.

Det er skikkelig fælt å må føle det sånn, og en åpen dialog som dere har tror jeg er en god start i alle fall.

[Lillros]

Ts, er du helt komfortabel med at folk du kjenner vet at sjalusi er et problem for deg? Om du er det skal jeg ikke si noe på det, men om du føler for å være en smule anonym så er det mange flotte avatarer å velge mellom:)

Verden er liten vet du.

Var den til meg? Hehe:) Jeg er åpen om sjalusien min ihvertfall. Det er pga jeg er nysgjerrig på hva andre mener, og hva andre har gjort for og eventuelt komme over det. Er ikke noe gale i å være sjalu, er det vel? (Med mindre du er helt psyko da) Jeg snakker åpent om det med kjæresten min, venner og familie. Og det hjelper. Er jo derfor de er her og, for å hjelpe, og det er jeg gla for. Akkurat som dette stedet. Virker som folk hjelper hverandre her, og det er jo kjempe positivt :o)

[Gjest Gjest]

Var den til meg? Hehe:) Jeg er åpen om sjalusien min ihvertfall. Det er pga jeg er nysgjerrig på hva andre mener, og hva andre har gjort for og eventuelt komme over det. Er ikke noe gale i å være sjalu, er det vel? (Med mindre du er helt psyko da) Jeg snakker åpent om det med kjæresten min, venner og familie. Og det hjelper. Er jo derfor de er her og, for å hjelpe, og det er jeg gla for. Akkurat som dette stedet. Virker som folk hjelper hverandre her, og det er jo kjempe positivt :o)

Ok Er sjalu selv så jeg vet hva det går i. Men jeg vet også at det mange ganger kan være ok å være anonym på nett, om en da ikke vil at damen i kassen i en eller annen butikk i bergen vest skal vite for mye, skjønner...?

Over til temaet,det er bra du har en kjæreste som du stoler på og det virker jo som om du vet at problemet ligger i ditt eget hode. Da er det å tvinge seg selv til å tenke positivt når du merker at sjalusien er på vei. Om du maser for mye om det kan det hende din kjære blir møkk lei til slutt. Det er jo en belastning å bli mistenkeliggjort i alle tenkelige situasjoner.

[Gjest Opeth]

Jeg blir vel sjalu fordi jeg føler meg ikke helt trygg på situasjonen (han ut på byen alene f.eks). Han har fortalt meg før at når han var singel, så var det visst digg med all oppmerksomheten han fikk når han var på fest f.eks og dansa. Alle jentene sto i ring rundt han og tok på han og slik. Og det var visst en fin følelse for han. Jeg er vel redd for at det skal skje når jeg ikke er tilstede. At han finner ut at han vil ha mer oppmerksomhet fra jenter generellt, og kanskje ikke bare fra meg. Burde ikke bekymre meg for det, egentlig. Bare dumt Det er ihvertfall derfor jeg er sjalu. Mange pene jenter ute der! Og lett og "ta helt av" når man får masse oppmerksomhet. Og da tenker jeg; "Hva om han finner noen som er mer interessant/penere/morsommere/bedre enn meg?" Men man burde jo ikke tenke på disse "hva om" spørsmålene... Blir bare surrete!

[Lillros]

Ok Er sjalu selv så jeg vet hva det går i. Men jeg vet også at det mange ganger kan være ok å være anonym på nett, om en da ikke vil at damen i kassen i en eller annen butikk i bergen vest skal vite for mye, skjønner...?

Over til temaet,det er bra du har en kjæreste som du stoler på og det virker jo som om du vet at problemet ligger i ditt eget hode. Da er det å tvinge seg selv til å tenke positivt når du merker at sjalusien er på vei. Om du maser for mye om det kan det hende din kjære blir møkk lei til slutt. Det er jo en belastning å bli mistenkeliggjort i alle tenkelige situasjoner.

Haha, skjønner jo at du vet hvem jeg er. Tidig:) Skriv en privat meld da, om du tørr

Opeth: Ja skjønner hva du mener. Er ikke litt bra og tenke de "Tenk om" spørsmålene. Hvis min type hadde danset på byn, så har jeg egentlig ikke noe å være bekymret for, da han er ekspert i å trakke på andre sine føtter

[Gjest Gjest]

Jeg lurer litt på hvordan dere har det, i forhold til sjalusi? Jeg har vært sammen med samboeren min i litt over 1 år, og elsker han utrolig mye. Men har et stort problem, og det er at jeg er sjalu. Blir skikkelig frustrert, og har så lyst å vinne denne sjalusi-kampen jeg har med meg selv. Er akkurat som det finnes 2 av meg. Er ofte når jeg er med han, og jeg ser en jente jeg syntes er pen, så hører jeg en stemme som sier "Typen din liker hun bedre enn deg", så tror jeg på det. Selvom jeg innerst inne vet det bare er bull shit! Men så blir jeg så sint, og vil bare slå alt som er rundt meg. Jeg har lært at det er viktig å fortelle han det, slik han forstår meg. For før, så begynte vi ofte å krangle, pga jeg ble så sint, og ikke snakket om det på en skikkelig måte.

Jeg har lyst at han skal kunne gå ut og ha det gøy med venner, surfe på internett og snakke med andre jenter, uten at jeg skal få den sinte følelsen jeg da får inni meg. Jeg har et veldig temperement, men må ærlig innrømme at jeg har blitt mye roligere enn det jeg var da jeg vokste opp. Så tenker også at sjalusien er noe jeg vil "vokse" fra meg?!

Jeg ønsker egentlig med dette å komme i kontakt med folk som har klart å komme seg gjennom sjalusien sin, vil lære litt om råd og teknikker. Vil jo ikke miste han! :rødme:

Du bør nok tenke litt over at det har skjedd svært mange drap begått av folk med de samme mekanismene som du har. Holder ikke det, for at du skal legge vekk svineriet??

[Gjest Gjest]

Jeg lurer litt på hvordan dere har det, i forhold til sjalusi? Jeg har vært sammen med samboeren min i litt over 1 år, og elsker han utrolig mye. Men har et stort problem, og det er at jeg er sjalu. Blir skikkelig frustrert, og har så lyst å vinne denne sjalusi-kampen jeg har med meg selv. Er akkurat som det finnes 2 av meg. Er ofte når jeg er med han, og jeg ser en jente jeg syntes er pen, så hører jeg en stemme som sier "Typen din liker hun bedre enn deg", så tror jeg på det. Selvom jeg innerst inne vet det bare er bull shit! Men så blir jeg så sint, og vil bare slå alt som er rundt meg. Jeg har lært at det er viktig å fortelle han det, slik han forstår meg. For før, så begynte vi ofte å krangle, pga jeg ble så sint, og ikke snakket om det på en skikkelig måte.

Jeg har lyst at han skal kunne gå ut og ha det gøy med venner, surfe på internett og snakke med andre jenter, uten at jeg skal få den sinte følelsen jeg da får inni meg. Jeg har et veldig temperement, men må ærlig innrømme at jeg har blitt mye roligere enn det jeg var da jeg vokste opp. Så tenker også at sjalusien er noe jeg vil "vokse" fra meg?!

Jeg ønsker egentlig med dette å komme i kontakt med folk som har klart å komme seg gjennom sjalusien sin, vil lære litt om råd og teknikker. Vil jo ikke miste han! :rødme:

Må ærlig si at jeg ikke har lest hele tråden, kun innlegget ditt. Men jeg vil bare fortelle hvordan jeg ble kvitt sjalusien. Jeg var supersjalu, slik som deg. Gikk rundt og hadde det utrolig vondt med meg selv, tenkte alltid det værste, etc etc.. Jeg ble kjempesur av alle disse tankene jeg gjorde meg, og dette førte til et lite helvete mellom oss. Han skjønte jo ikke hvorfor jeg var så sur, og hvorfor jeg tenkte slik jeg gjorde.

Jeg gikk til noe som heter Tankefelt terapi (les mere på otft.no) Og det virket så utrolig bra på meg. Ikke bare på sjalusien, men også på alt annet jeg hadde av problemer - eller skapte meg av problemer. Jeg har det så bra nå, og finnes ikke sjalu lengre. Klart jeg kan sitte med "dumme" tanker innimellom, men det klarer ikke å ødelegge meg lengre. Tankefelt terapi koster litt penger. Jeg betalte 5000,- for 5 timer, men du kan få det rimeligere.. rundt 3500,- tror jeg. Uansett så er dette vel undt penger. Tror også du slipper å betale etter første time dersom du ikke synes dette virker på deg. Lykke til!

[Lillros]

Må ærlig si at jeg ikke har lest hele tråden, kun innlegget ditt. Men jeg vil bare fortelle hvordan jeg ble kvitt sjalusien. Jeg var supersjalu, slik som deg. Gikk rundt og hadde det utrolig vondt med meg selv, tenkte alltid det værste, etc etc.. Jeg ble kjempesur av alle disse tankene jeg gjorde meg, og dette førte til et lite helvete mellom oss. Han skjønte jo ikke hvorfor jeg var så sur, og hvorfor jeg tenkte slik jeg gjorde.

Jeg gikk til noe som heter Tankefelt terapi (les mere på otft.no) Og det virket så utrolig bra på meg. Ikke bare på sjalusien, men også på alt annet jeg hadde av problemer - eller skapte meg av problemer. Jeg har det så bra nå, og finnes ikke sjalu lengre. Klart jeg kan sitte med "dumme" tanker innimellom, men det klarer ikke å ødelegge meg lengre. Tankefelt terapi koster litt penger. Jeg betalte 5000,- for 5 timer, men du kan få det rimeligere.. rundt 3500,- tror jeg. Uansett så er dette vel undt penger. Tror også du slipper å betale etter første time dersom du ikke synes dette virker på deg. Lykke til!

Er veldig gla for konstruktiv kritikk, iforhold til andre som begynner å snakke om drap og at det er svineri, noe det absolutt ikke er

Tanketerapi, høres veldig spennende ut da. Hva går det utpå egentlig? Er ikke det at jeg er et STORT problem med sjalusi, det vil jeg ikke si at jeg har. Hadde en kompis som fikk seg en dame, og hun var psyko sjalu, og jeg og han var bestevenner i noen år. No har jeg ikke sett/snakket med han på lenge. Begynner vel å bli 3 år. Slik sjalu er ikke jeg, heldigvis!

Utifra det jeg tenker, så tror jeg det er masse som spiller inn. Samboeren min har for eksempel funnet ut at jeg er mer sjalu når jeg er sliten. Det er jo litt rart, men det stemmer. Er du sliten, blir du jo fortere deprimert, og når du er deprimert så føler du jo deg ganske langt nede. Så jeg mene rihvertfall at det er mange ting som spiller inn. Har feks tenkt å begynne å trene, og da produserer jo vi det der stoffet i hjernen (husker ikke hva det het) som gjør at du blir mindre deprimert, og da blir du mer gladere, og du vil automatisk føle deg bedre.

Er veldig gla at du har blitt bedre når det gjelder sjalusien din, det er jo kjempe bra. Men må ikke miste all sjalusien, sånn litt er jo bare søtt, slik som en skrev tidligere. :o)

[Gjest Gjest]

Er veldig gla for konstruktiv kritikk, iforhold til andre som begynner å snakke om drap og at det er svineri, noe det absolutt ikke er

Tanketerapi, høres veldig spennende ut da. Hva går det utpå egentlig? Er ikke det at jeg er et STORT problem med sjalusi, det vil jeg ikke si at jeg har. Hadde en kompis som fikk seg en dame, og hun var psyko sjalu, og jeg og han var bestevenner i noen år. No har jeg ikke sett/snakket med han på lenge. Begynner vel å bli 3 år. Slik sjalu er ikke jeg, heldigvis!

Utifra det jeg tenker, så tror jeg det er masse som spiller inn. Samboeren min har for eksempel funnet ut at jeg er mer sjalu når jeg er sliten. Det er jo litt rart, men det stemmer. Er du sliten, blir du jo fortere deprimert, og når du er deprimert så føler du jo deg ganske langt nede. Så jeg mene rihvertfall at det er mange ting som spiller inn. Har feks tenkt å begynne å trene, og da produserer jo vi det der stoffet i hjernen (husker ikke hva det het) som gjør at du blir mindre deprimert, og da blir du mer gladere, og du vil automatisk føle deg bedre.

Er veldig gla at du har blitt bedre når det gjelder sjalusien din, det er jo kjempe bra. Men må ikke miste all sjalusien, sånn litt er jo bare søtt, slik som en skrev tidligere. :o)

Har beholdt det bittelille søte da, haha , men det plager ikke noen lengre. Jeg var vel egentlig ikke psykelig sjalu sånn at det gikk veldig ut over kjæresten min, men han merket det jo, jeg ble fort sur, kom med teite beskyldninger og slikt. Hadde det vel aller mest vondt selv. Sånn at man blir helt hemmet, og ikke får konsentert seg om /jobbet med det man skal. Så i mitt tilfelle var det en befrielse å bli kvitt det. Skal sies at jeg hadde depresjoner i tillegg, noe også tankefelt terapien tok seg av.

Tankefelt terapi går ut på å (kort fortalt) banke på bestemte steder på kroppen mens man tenker på problemet. I tillegg er det noen øyeøvelser og litt nynning og telling og slikt som man skal igjennom. (det er mer å lese her: http://www.tftnorge.no/) Selve "terapien" tar vel kun et par minutter, og man merker umiddelbar effekt. Det er det som er så flott, at man vet at det funker med en gang. Men et problem kan ha mange sider, så det er mulig man må banke for "den samme tingen" flere ganger.. f.eks. om man tar tankefelt terapi mot tannlegeskrekk, og har det helt fint i forkant av timen, så kan skrekken komme voldsomt tilbake når du åpner døra til tannlegekontoret. Det du da har glemt å ta med i "terapien" kan i dette tilfellet være lukten av tannlegekontoret (som jo er rimelig spesiell). Men da er det bare å sette seg ned og banke i vei (gjøre prosedyren), på do om du vil... så har du det bra igjen.

Det har ihvertfall funket helt rått på meg mot det jeg har banket for.

Serotonin tror jeg det stoffet heter som du tenker på. Og det er jo helt sant, at den beste behandlingen mot f.eks depresjon er fysisk aktivitet. Det er bare det at noen noen ganger er så deprimerte at de ikke klarer å komme seg ut for å trene en gang. Men det er jo absolutt det beste, også føler man seg så vel etterpå, og får bedre selvtillit, bedre holdning, mer oppmerksomthet, og mindre sjalusi.. haha.. spennende dette!

[Lillros]

Har beholdt det bittelille søte da, haha , men det plager ikke noen lengre. Jeg var vel egentlig ikke psykelig sjalu sånn at det gikk veldig ut over kjæresten min, men han merket det jo, jeg ble fort sur, kom med teite beskyldninger og slikt. Hadde det vel aller mest vondt selv. Sånn at man blir helt hemmet, og ikke får konsentert seg om /jobbet med det man skal. Så i mitt tilfelle var det en befrielse å bli kvitt det. Skal sies at jeg hadde depresjoner i tillegg, noe også tankefelt terapien tok seg av.

Tankefelt terapi går ut på å (kort fortalt) banke på bestemte steder på kroppen mens man tenker på problemet. I tillegg er det noen øyeøvelser og litt nynning og telling og slikt som man skal igjennom. (det er mer å lese her: http://www.tftnorge.no/) Selve "terapien" tar vel kun et par minutter, og man merker umiddelbar effekt. Det er det som er så flott, at man vet at det funker med en gang. Men et problem kan ha mange sider, så det er mulig man må banke for "den samme tingen" flere ganger.. f.eks. om man tar tankefelt terapi mot tannlegeskrekk, og har det helt fint i forkant av timen, så kan skrekken komme voldsomt tilbake når du åpner døra til tannlegekontoret. Det du da har glemt å ta med i "terapien" kan i dette tilfellet være lukten av tannlegekontoret (som jo er rimelig spesiell). Men da er det bare å sette seg ned og banke i vei (gjøre prosedyren), på do om du vil... så har du det bra igjen.

Det har ihvertfall funket helt rått på meg mot det jeg har banket for.

Serotonin tror jeg det stoffet heter som du tenker på. Og det er jo helt sant, at den beste behandlingen mot f.eks depresjon er fysisk aktivitet. Det er bare det at noen noen ganger er så deprimerte at de ikke klarer å komme seg ut for å trene en gang. Men det er jo absolutt det beste, også føler man seg så vel etterpå, og får bedre selvtillit, bedre holdning, mer oppmerksomthet, og mindre sjalusi.. haha.. spennende dette!

Hehe, høres jo veldig interesangt ut det med tanke terapi da. Men fuck det var dyrt! Helsiken. Har ikke råd til det enda, da må jeg isåfall spare. Kan ikke jeg banke selv da? Du kan fortelle hvor jeg skal banke Tannlege-skrekk er absolutt noe jeg kunne tenkt meg å bli kvitt. Har gått gjennom et helvete med visdomsjekslene mine. Etter masse betennelser og masse gråting hos tannlegen, fikk jeg den deilige nyheten om at jeg ikke trengte å trekke de! *PUH*

En venninne av meg sa jeg måtte prøve hypnose og. Men det høres litt skummelt ut. Men kan jeg spørre hva du var sjalu på? Var det spessielle ting som gjorde at du ble det, eller var det varierende?