Kjærlighet og fornuft går sjelden hånd i hånd

[Gjest Myli]

Jeg sitter her i kveld og vet jeg har gjort det riktige, samtidig gjør det veldig vondt. Jeg sa til mannen jeg er forelska i at inntil har er villig til å satse på våres forhold blir det ikke noe mer. Vi har det siste 8 mnd hatt sex jevnlig, vært mye sammen, følt oss som et par. Men alikevel det var en hindring, hans ex som han ikke er ferdig med ennå. Han har hele tiden sagt at det er meg han virkelig vil satse på, men handlingene hans har vist det motsatte. Vi hadde en pause på en mnd i november. Ting skulle være bedre nå, det var de ikke. Men jeg ville ikke være den som stilte ultimatumet, så jeg foreslo å ta sexen ut av det hele. Vennskapet skal vi beholde. Og hvis han en dag blir ferdig med exen sin skal vi gjøre et forsøk, hvis vi mener det er vært det. Jeg kan si med en gang at han ville fått en sjanse av meg, samtidig kan jeg si at jeg vil ikke dele han med noen. Han ville ikke helt skjønne idag hvorfor jeg tok dette så tungt siden jeg tok det opp.... Grunnen er jo at jeg har så sterke følelser for han at jeg egentlig ikke vil...

Kan noe virkelig føles så riktig og så feil på en gang? Innerst inne veit jeg at han er den riktige for meg, samtidig er han det ikke akkurat nå.

Akkurat nå er det riktige å gi slipp, samme hvor vondt det er.....

[Murron]

Så sterk du er! Å stole på "magefølelsen" kan bringe deg langt, og kanskje dette gir han dyttet til å legge ex`en virkelig på hylla og satse på deg.

Uansett, har du tatt et valg som du kan leve med. Gi det tid og se hva som skjer..

[silkestrå]

Du skriver så fornuftig og godt, men mellom linjene leser jeg hvor trist og lei deg du er! Jeg synes du har vært kjempeflink og sterk som har klart å ta det valget du nå har gjort. Jeg er i en liknende situasjon, - bortsett fra at jeg er på motsatt side: jeg er eksen som "min mann" ikke klarer å kutte kontakten med, og som ikke ønsker å kutte kontakten med ham heller. Det er utrolig vanskelig når han vingler og ikke vet hva han vil, og jeg vet inderlig godt hva jeg vil, men ikke vil presse ham. Heldigvis er det bare oss to om dette, så det er ingen uskyldig tredje person, som deg, som må lide for vår usikkerhet.

Jeg er imponert over at du har klart å stoppe opp i stedet for å bare plage deg selv med å vente på at han skal finne det han leter etter. Jeg krysser fingrene for at det er dette han trenger for å finne ut av seg selv, - både for din, hans og eksen sin del!

[Jodi]

Jeg er i en lignende situasjon selv (se tråden min "å gi slipp på drømmemannen), og vet hvor vondt sånt er.

Du gjør det rette, for din egen del. Det er ikke godt å gå så lenge i usikkerhet, og jo lengre det går jo vondere blir det.

Kanskje han nå får øynene opp for at han faktisk er i ferd med å miste deg, og ser at du betyr mye mer for ham enn eksen. Gi ham litt space, og gi samtidig deg selv litt space til å kjenne på om det er dette du virkelig vil.

[Lillros]

Ikke faen om jeg ville vært sammen med en fyr, når jeg viste at han likte x'en sin fremdeles! Koman'igjen! Respekt kvinne, respekt! Uansett hvor vondt det gjør, så ditch han, vi alle fortjener å bli likt av en mann, som KUN liker deg, og ingen-ingen andre!

[silkestrå]

Ikke faen om jeg ville vært sammen med en fyr, når jeg viste at han likte x'en sin fremdeles! Koman'igjen! Respekt kvinne, respekt! Uansett hvor vondt det gjør, så ditch han, vi alle fortjener å bli likt av en mann, som KUN liker deg, og ingen-ingen andre!

Du får det til å høres utrolig enkelt ut, men TS beskriver det vel greit i tittelen på innlegget sitt med å si at "Kjærlighet og fornuft går sjelden hånd i hånd". Mange som har opplevd kjærlighetssorg vet nok at dette er helt rett, - man vet hva som er rett og hvordan man bør handle, men hjertet vil noe helt annet! Selv den stolteste, mest selvsikre dame kan lett glemme stoltheten når hun først blir forelsket.

[silkestrå]

Jeg er i en lignende situasjon selv (se tråden min "å gi slipp på drømmemannen), og vet hvor vondt sånt er.

Du gjør det rette, for din egen del. Det er ikke godt å gå så lenge i usikkerhet, og jo lengre det går jo vondere blir det.

Kanskje han nå får øynene opp for at han faktisk er i ferd med å miste deg, og ser at du betyr mye mer for ham enn eksen. Gi ham litt space, og gi samtidig deg selv litt space til å kjenne på om det er dette du virkelig vil.

Jeg tenkte på innlegget ditt da jeg leste TS sitt innlegg. Dere er tøffe og flinke begge to, og jeg skulle ønske jeg var like sterk som dere. Jeg håper det går bra for dere begge, og at mennene deres skjønner hva de er i ferd med å miste før det er for sent!

[Lillros]

Du får det til å høres utrolig enkelt ut, men TS beskriver det vel greit i tittelen på innlegget sitt med å si at "Kjærlighet og fornuft går sjelden hånd i hånd". Mange som har opplevd kjærlighetssorg vet nok at dette er helt rett, - man vet hva som er rett og hvordan man bør handle, men hjertet vil noe helt annet! Selv den stolteste, mest selvsikre dame kan lett glemme stoltheten når hun først blir forelsket.

Kunne du vært sammen med en fyr, selvom du viste at han OGSÅ likte x'en sin? En annen dame han har hatt et forhold til FØR deg? Det er jo noe som ikke stemmer vis en person blir kjæreste med en annen, og samtidig elsker en annen. Da er det ting man ikke tørr innrømme.

I mitt liv, så går det ihvertfall ikke ann å elske flere på engang. Hadde jeg fått vite at min samboer ikke hadde komt over x'en sin, så fuck han! Da elsker ikke han meg da. Utifra det jeg føler og mener, så er det å elske en person så intenst, at det rett og slett ikke hadde gått ann å hatt følelser for en annen. Det er ihvertfall noe av min mening som betyr å elske!

Uansett hvor vondt det hadde gjort for meg å høre at samboeren min ikke hadde komt over x'en sin, så hadde ikke jeg NØLT med å dumpe han!