Gå til innhold

Bør skatte- og avgiftsnivået i Norge reduseres ?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet
I denne artikkelen står det blant annet at skatte- og avgiftsnivået i Norge ikke er høyere enn i mange andre land

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...ticle706346.ece

Bør skatte- og avgiftsnivået i Norge reduseres , økes eller være på dagens nivå ?

Jeg syns vi burde hatt en enklere personbeskatning, med flat skatt, som godt kunne vært litt lavere. Da kunne man i samme farta kvittet seg med alle smutthullene og avskrivningene som gjør at de med dårligst råd som ikke kan ta opp svære lån, ender opp med å betale nesten 40% skatt, mens rikingene trikser seg til 0-skatt. 25% for alle, uansett inntekt, ville visttnok gi den samme inntjeningen som det skattesystemet vi har nå, det ville vært uendelig mye lettere å administrere, og de fleste av oss ville hatt det mye lettere økonomisk.

Det burde holde lenge å beskatte inntekt, og jeg ser ikke helt rettferdigheten i å beskatte formue per se. Penger man har tjent eller arvet, bør ikke beskattes mer enn en gang.

Skrevet

Jeg tror at hvis skattefritaket for renteutgifter bortfaller , vil det bli veldig dyrt å være bedrift i Norge .

Jeg tror bare "alle rikingene" flytter til land med bedre skattebetingelser dersom de må betale så mye mere skatt enn idag .

Skrevet
Jeg syns vi burde hatt en enklere personbeskatning, med flat skatt, som godt kunne vært litt lavere. Da kunne man i samme farta kvittet seg med alle smutthullene og avskrivningene som gjør at de med dårligst råd som ikke kan ta opp svære lån, ender opp med å betale nesten 40% skatt, mens rikingene trikser seg til 0-skatt. 25% for alle, uansett inntekt, ville visttnok gi den samme inntjeningen som det skattesystemet vi har nå, det ville vært uendelig mye lettere å administrere, og de fleste av oss ville hatt det mye lettere økonomisk.
Problemet med flat skatt er at den er regresiv, altså den treffer personer med laver inntekt hardere, noe som ikke er ønskelig hvis en vill ha et "rettferdig" system.

Det burde holde lenge å beskatte inntekt, og jeg ser ikke helt rettferdigheten i å beskatte formue per se. Penger man har tjent eller arvet, bør ikke beskattes mer enn en gang.

Så bør ikke du også være motstander av moms?

Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg har hørt mye om flat skatt på 25% men jeg har aldri sett dokumentasjon på at dette fungerer i praksis, f.eks. at vi faktisk får den skatteinngangen vi trenger for å drive landet.

Ja jeg er også for et enklere skattesystem, samtidig er det også slik at næringsinntekt pr dagens dato skattes med 28% av overskuddet. Skulle man hatt flat skatt ville man jo betalt 25 % av det firmaet tjente uten mulighet for fradrag for reelle utgifter. Dermed blir det ganske mye skatteskjerpelse for de som driver for seg selv. Hvilket incentiv skal disse ha til å la pengene sirkulere i næring i Norge med et så høyt skattepress?

Det vil blant annet si at dersom du f.eks. leier ut en bolig så vil du måtte skatte 25 % på hele leiebeløpet. Du har ingen mulighet til å få fratrekk for vedlikeholdsutgifter, hvor blir det da av incentivet til å vedlikeholde?

De nyetablerte som har kjøpt seg bolig vil med flatskatt miste foreldrefradrag, rentefradrag og forsørgerskatteklasse, dermed blir det skatteskjerpelse også for denne gruppen.

Da sitter vi igjen med de ustyrtelig rike som av forskjellige grunner ikke har boliglån, har formuen sin i eiendom (der slipper de da eiendomsskatt) og som har næringsinntekt. Det er i denne gruppen vi finner de som har høy skatteprosent i dag. De vil altså få en skattelette ned til 25 %. Er dette rettferdig skattepolitikk?

I tillegg kommer altså spørsmålet om 25 % skatt er nok til å dekke våre offentlige utgifter?

Skrevet
Jeg tror at hvis skattefritaket for renteutgifter bortfaller , vil det bli veldig dyrt å være bedrift i Norge .

Du mener kanskje fradragsrett for renteutgifter? Ingen har ikke skatteplikt på utgifter.

Er det forøvrig noen planer om at fradragsrett for rentekostnader for bedrifter skal bortfalle?

Hvor stor del av bedriftenes kostnader er renteutgifter (siden dette er så avgjørende)?

Jeg skjønner ikke hva du mener.

Gjest Blondie65
Skrevet
Du mener kanskje fradragsrett for renteutgifter? Ingen har ikke skatteplikt på utgifter.

Er det forøvrig noen planer om at fradragsrett for rentekostnader for bedrifter skal bortfalle?

Hvor stor del av bedriftenes kostnader er renteutgifter (siden dette er så avgjørende)?

Jeg skjønner ikke hva du mener.

Flat skatt på 25 % betyr at alle fradrag forsvinner. Ellers er det ikke flat skatt lenger.

Skrevet
Problemet med flat skatt er at den er regresiv, altså den treffer personer med laver inntekt hardere, noe som ikke er ønskelig hvis en vill ha et "rettferdig" system.

Så bør ikke du også være motstander av moms?

Det med regressivitet ved flat skatt får bare sånne utslag når du "glemmer" de rike fradragsrettighetene som finnes i det skattesystemet vi har nå. De som har mye penger i utgangspunktet, kan også sørge for at de har mye lån (som de tar opp med sikkerhet i sin solide økonomi og faste eiendom) eller foreta andre pengeplasseringer som er fradragsberettiget. Dermed ender de opp med lav skattbar inntekt. Det syns jeg ikke du skal bry deg med å krangle på, all den tid skattelistene hvert år inneholder et stort antall anerkjente rikinger som av en eller annen grunn ikke betaler skatt, og heller ikke har noen synderlig stor formue, formelt sett.

Jeg syns man burde fjerne mest mulig av fradragsmulighetene, og deretter beregne en flat skatt etter statens behov for inntjening fra skatten.

Moms er ikke skatt på formue, det er skatt på forbruk.

Skrevet
Flat skatt på 25 % betyr at alle fradrag forsvinner. Ellers er det ikke flat skatt lenger.

Men når det er snakk om flat skatt, så er det oftest personbeskatning man mener. Det er vel ingenting i veien for å ha flat skatt for personbeskatning, og ha et annet skattesystem for bedrifter, der man f.eks har fradrag for renteutgifter og avskrivning av verdien på bygnigner og materiell, etc. Skattesystemet skal jo være realistisk også. Det har ingenting for seg å lage et system som kveler næringsinteressene.

Skrevet
Men når det er snakk om flat skatt, så er det oftest personbeskatning man mener. Det er vel ingenting i veien for å ha flat skatt for personbeskatning, og ha et annet skattesystem for bedrifter, der man f.eks har fradrag for renteutgifter og avskrivning av verdien på bygnigner og materiell, etc. Skattesystemet skal jo være realistisk også. Det har ingenting for seg å lage et system som kveler næringsinteressene.

Men da oppretter man vel bare et firma da for å kunne få de fradragene en ikke vil få med privat beskatning etter en flat skatt , ingen fradrags modell ?

Gjest Blondie65
Skrevet
Men når det er snakk om flat skatt, så er det oftest personbeskatning man mener. Det er vel ingenting i veien for å ha flat skatt for personbeskatning, og ha et annet skattesystem for bedrifter, der man f.eks har fradrag for renteutgifter og avskrivning av verdien på bygnigner og materiell, etc. Skattesystemet skal jo være realistisk også. Det har ingenting for seg å lage et system som kveler næringsinteressene.

Forutsetningen for enklere skatteregler er vel at man kan slanke skatteetaten vesentlig også. Da må kompliserte fradragsregler bort.

Hvordan skiller du en næringsdrivende firmaeier fra en privatperson? Hvis den næringsdrivende eier eiendom, hvor stor skal inntekten være før dette ikke lenger er personinntekt men skattbar næringsinntekt? I dag er det ikke noe skille her - siden husleie ikke er mva belagt er dette en svært grei måte å bli "rik" på. Hvor går skillet mellom tante Olga som leier ut 7 leiligheter og 1 butikklokale i familien Olsens leiegård og Skisreder Hansen som leier ut leiligheter og kontorer i

Skipsreder gården?

Hvis vi skal ha flat skatt må vi ha flat skatt, ellers må vi ha en hel administrasjonsverden til å skille skitt fra kanel. Ellers kan jeg love deg at vi kommer til å bli fryktelig mange næringsdrivende som leier oss selv ut og som dermed kan trekke fra hver minste lille ting på skatten ...!

Skrevet

Bra at du linket til en oppklarende artikkel.

Irriterer meg over de som klager over skatte-og avgiftsnivået i Norge. Som man ser av artikkelen så ligger vi ganske likt med mange land. Av de landene som ligger under oss som f.eks USA så må man huske at de betaler for skole/universiteter og må ha meget dyre helseforsikringer.

Klart man kan redusere skatte- og avgiftsnivået i Norge, men da vil samfunnet endre seg mye fra slik vi kjenner det i dag.

Man sitter ikke igjen med mer penger etter at alle ekstra forsikringer er betalt, barnas utdanning er betalt osv.

Problemet slik jeg ser det er at vi forventer alle de godene som staten gir oss men vi vil ikke betale for dem.

Skrevet (endret)

Den eminente professoren i samfunnsgeografi sammeligner epler og appelsiner i første delen av artikkelen. Skattenivået i fastlands Norge er faktisk høyere en 40%, tabellen tar ikke høyde for den norske oljesektoren. Hvis en skal bruke professorens definisjon av skattetrykket så vill det gå ned når oljeprisen går opp og motsatt. Noe som galant hopper over det faktum at skattetrykket er konstant. En mer fornuftig sammeligning er fastlands Norges BNP mot statens størrelse, noe som gir oss et skattetrykk på circa 50%.

I resten av artikkelen så hopper han galant over det enkle faktum at staten har et problem; nemelig at behovet er ubegrenset og resursene er begrenset. Det beste eksempelte er, klippet ifra slutten av artikkelen.

Bare fantasien setter grenser for hva disse ytelser kan være.
Grensen for disse ytelsene er faktisk hva folk er villig til å betale. Endret av talin
Skrevet
Det med regressivitet ved flat skatt får bare sånne utslag når du "glemmer" de rike fradragsrettighetene som finnes i det skattesystemet vi har nå. De som har mye penger i utgangspunktet, kan også sørge for at de har mye lån (som de tar opp med sikkerhet i sin solide økonomi og faste eiendom) eller foreta andre pengeplasseringer som er fradragsberettiget. Dermed ender de opp med lav skattbar inntekt. Det syns jeg ikke du skal bry deg med å krangle på, all den tid skattelistene hvert år inneholder et stort antall anerkjente rikinger som av en eller annen grunn ikke betaler skatt, og heller ikke har noen synderlig stor formue, formelt sett.

Så hvem har mest å leve for; mannen med 2 millioner i inntekt eller mannen med 250 000 i inntekt under systemet ditt?

Skrevet
Jeg har hørt mye om flat skatt på 25% men jeg har aldri sett dokumentasjon på at dette fungerer i praksis, f.eks. at vi faktisk får den skatteinngangen vi trenger for å drive landet.

Et at de baltiske landene har noe som ligner på et flat skatt system. Systeme fungere, ikke fordi det er flatt, men fordi det er noe som staten kunne få til å fungere. Altså systemet fungerer fordi de var det eneste som passet til erfaringen til staten.

I tillegg kommer altså spørsmålet om 25 % skatt er nok til å dekke våre offentlige utgifter?

Nei, hvis en skal dekke alt med bare personskatten så er det ikke nok.

Skrevet
Forutsetningen for enklere skatteregler er vel at man kan slanke skatteetaten vesentlig også. Da må kompliserte fradragsregler bort.

Hvordan skiller du en næringsdrivende firmaeier fra en privatperson? Hvis den næringsdrivende eier eiendom, hvor stor skal inntekten være før dette ikke lenger er personinntekt men skattbar næringsinntekt? I dag er det ikke noe skille her - siden husleie ikke er mva belagt er dette en svært grei måte å bli "rik" på. Hvor går skillet mellom tante Olga som leier ut 7 leiligheter og 1 butikklokale i familien Olsens leiegård og Skisreder Hansen som leier ut leiligheter og kontorer i

Skipsreder gården?

Hvis vi skal ha flat skatt må vi ha flat skatt, ellers må vi ha en hel administrasjonsverden til å skille skitt fra kanel. Ellers kan jeg love deg at vi kommer til å bli fryktelig mange næringsdrivende som leier oss selv ut og som dermed kan trekke fra hver minste lille ting på skatten ...!

Jeg tror ikke at landet vil flomme over av enkeltmannsforetak fordi om man innfører en flat beskatning for personinntekter, uten fradragsmuligheter. Dersom den skatten legges lavt nok, så tror jeg at det vil komme ut på et for de aller fleste av oss.

Det finnes sikkert rikelig med gråsoner av forskjellige slag, men det tror jeg at jeg skal overlate til jurister å avklare. Grunnen til at jeg tenker at flat skatt har noe for seg, er at det later til at den sosiale utjevningstanken som ligger til grunn for systemet med alle fradragene, fungerer best for de som har mye fra før, mens folk med lave og middels lønninger ikke har noe gled av det.

Skrevet
Et at de baltiske landene har noe som ligner på et flat skatt system. Systeme fungere, ikke fordi det er flatt, men fordi det er noe som staten kunne få til å fungere. Altså systemet fungerer fordi de var det eneste som passet til erfaringen til staten.

Nei, hvis en skal dekke alt med bare personskatten så er det ikke nok.

Det er visstnok de inndirekte skattene som står for det meste av statens inntekter, ikke den direkte personbeskatningen. Men man kan godt legge om skattesystemet til flat skatt for personbeskatning, beregne en skatteprosent som gir samme inntjening som det gamle personbeskatningssystemet, og beholde de indirekte utgiftene.

De tjener jo andre formål enn bare å generere inntekter til staten. F.eks alkoholavgifter, tobakksavgifter, sukkeravgift, bensinavgift, etc. De fleste av dem har også en funklsjon som forbruksbegrensende avgifter. Om de er spesielt treffsikre i fht det erklærte formålet, er selvsagt en annen diskusjon.

Skrevet (endret)
Så hvem har mest å leve for; mannen med 2 millioner i inntekt eller mannen med 250 000 i inntekt under systemet ditt?

Duden med 2 mill har alltid hatt det fetest. Men under et flat skatt-system kan han ikke snike seg unna beskatning, for det fins ingen fradragspost han kan føre det på. Han må ut med 25% uansett.

Han med 250.000 vil sitte igjen med litt under 200.000 netto etter skatt, og det er ikke så verst, det. Dersom man tar utgangspunkt i en skatteprosent på 40 for vanlige inntekter, så tilsvarer det det du sitter igjen med av en brutto inntekt på 333.333 kroner i dag. (JEg vet at det ikke er 40 % skatt på så lave inntekter, men det var enklere å regne i hodet, og det er bare et par prosent forskjell, uansett)

Så for folk med lav inntekt, ville en omlegging være positiv.

Endret av Mann 42
Skrevet
Den eminente professoren i samfunnsgeografi sammeligner epler og appelsiner i første delen av artikkelen. Skattenivået i fastlands Norge er faktisk høyere en 40%, tabellen tar ikke høyde for den norske oljesektoren.

Hvor står dette ? link ?

Skrevet
Bra at du linket til en oppklarende artikkel.

Irriterer meg over de som klager over skatte-og avgiftsnivået i Norge. Som man ser av artikkelen så ligger vi ganske likt med mange land. Av de landene som ligger under oss som f.eks USA så må man huske at de betaler for skole/universiteter og må ha meget dyre helseforsikringer.

Klart man kan redusere skatte- og avgiftsnivået i Norge, men da vil samfunnet endre seg mye fra slik vi kjenner det i dag.

Man sitter ikke igjen med mer penger etter at alle ekstra forsikringer er betalt, barnas utdanning er betalt osv.

Problemet slik jeg ser det er at vi forventer alle de godene som staten gir oss men vi vil ikke betale for dem.

Hjartans enig. Vi får ganske mye igjen for den skatten vi betaler. Jeg kan ikke akkurat si at jeg betaler min med glede, men jeg er ikke noen motstander av å betale skatt, heller. Jeg syns ikke vi skal redusere skattenivået totalt sett, dersom det ville bety at vi må gi opp velferdsgoder og evt begynne å finansiere det privat.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...