Alkohol kontra ikke alkohol

[Gjest Blondie65]

Inspirert av en annen tråd her i dag - dette er en generell betraktning angående alkoholservering.

Tenk deg at du har invitert 8 personer til middag eller du er ute sammen med alle dine kolleger til middag. Det blir servert vin. Din venninne/kollega Linda sier nei takk, hun vil bare ha vann.

Er det akseptert at man sier nei, uten videre forklaring, eller må Linda (som vanligvis ikke er noen avholdsperson, i alle andre sammenhenger sier hun gjerne ja takk til et glass vin eller tre) forklare seg om hvorfor hun ikke drikker i dag?

Gjør du deg noen tanker (Linda er barnløs og i "rett" alder) om hvorfor hun ikke drikker, spør du rett ut om hun er gravid eller planlegger det? Eller er det slik at du ikke legger merke til det.

Jeg har ikke noe i mot et glass vin eller to til mat selv, og jeg drikker vin på vorspiel også. Men jeg synes det er trist at man blir nødt å lyge på seg magekatarr, migrene, pencilinkurer osv for at man ikke skal avsløre graviditet. Eller planlegging av graviditet. Er vi virkelig kommet så langt i samfunnet at det er sosialt uakseptert å drikke alkoholfritt? Jeg mener at når man må til å forklare i det vide og brede og kanskje må si nei takk gjentatte ganger til alkoholholdig drikke så er vi kommet så langt at alkohol har fått galt fokus.

Enig ... uenig?

Kan vi starte klubben "Ja jeg tenker nok mitt, men jeg skal i hvertfall ikke spørre"?

Endret 4. januar 2008 av Blondie65

[Lilith]

Jeg melder meg sporenstreks inn i klubben! Jeg synes det er en uting å spørre og grave om sånne ting - er man gravid/prøver, så forteller man vel når man selv er klar for det, tenker jeg. Velger man å ha en hvit kveld/uke/måned, bør man få lov til det uten å måtte forklare seg. Mener jeg

[Dru]

Jeg sier bare nei takk og lar det bli med det. Jeg tenker ikke at det ligger noe bak det når folk sier nei, for det går an å ikke ha lyst på.

[Gjest barelillemeg]

Inrømmer at jeg tenker mitt når (nære) venninner eller kollegaer takker nei, men jeg tenker ikke automatisk graviditet, men at de kjører, skal opptidlig neste morgen, ikke er helt i form, drakk litt i går og avstår i dag , eller bare ikke er fristet av smaken. Jeg selv velger ofte en brus eller vann over øl dersom vi spiser ute, uten noe som helst grunn foruten smaken!

Men jeg merker også at andre skjeler veldig fort til meg dersom jeg takker nei, og sansynligvis tenker at 'nå er hun gravid'. (Det skjer forøvrig bare jeg har en slapp deg)

Men jeg er helt enig i at det ikke skal være nødvendig å forklare seg!

[Brunhilde]

Jeg tenker ikke over det. Jeg sier ofte "nei takk" selv, enten fordi jeg ikke har lyst på eller fordi jeg kjører, og regner med at andre har det på samme måten.

[Gjest Blondie65]

Det er selvfølgelig også en mørkere side ved dette og det er dette med hvite uker og alkoholproblemer. La oss si at Linda ikke planlegger graviditet men har funnet ut at hun har et alkoholproblem. Hvor gøy er det da å måtte si nei tre ganger før det blir akseptert og så må det forklaring til i tillegg.

Nei ... La de som ikke drikker av den ene eller den andre grunnen få fred og lov å si nei uten at vi skal blande oss. La oss heller stå opp for dem ... Mener jeg.

[Gjest lillagubban]

Jeg tror det er veldig individuelt. For eksempel så har jeg vane for å plutselig ikke har lyst på alkohol noen dager uten noen annen grunn og det har alle jeg kjenner vent seg til, så om jeg sitter å drikker brus eller kakao i stedet for øl på et utested er det ingen som reagerer. Men hvis andre jeg kjenner, som aldri sier nei takk til alkohol ellers, plutselig ikke vil ha lenger, vil jeg nok lure litt. Ikke automatisk graviditet da, men som andre nevner, lure på om de kjører eller syke.

[Gjest xyz]

Jeg drikker aldri alkohol. Antall ganger folk har akseptert et enkelt nei uten videre dikkedarier er skremmende lavt. Det er faktisk skikkelig plagsomt å måtte forklare seg i hvert eneste selskap, hver eneste jobbmiddag, hvert eneste seminar. De spør jo som regel ikke på en diskret måte heller, det -må- lages et voldsomt oppstyr rundt det at jeg ikke drikker. Men det later faktisk til at selv om jeg er i slutten av tyveårene og dermed i den rette alderen, så hopper folk heller automatisk på at jeg er en religiøs fanatiker heller enn å tro at jeg er gravid (jeg er svoren ateist, så jeg hadde faktisk foretrukket at folk trodde jeg var gravid...).

Slutt å spørre og lage oppstyr, hva -er- det som er så urovekkende med å svare nei til alkohol at man må gnåle om det??

[tineline]

Alkohol kontra ikke alkohol, Sosialt akseptert å si neitakk uten forklaring?

Det ER kanskje ikke umiddelbart sosialt akseptert, men vi bør jobbe for at det skal bli det. Det er bare å slutte å spørre! De fleste forklarer jo av seg selv dersom de ønsker det.

[Donpedro]

Jeg drikker som regel i festlig lag selv, men det hender jeg ikke har lyst og da lar jeg være. I vår gjeng er det helt uproblematisk, og det er deilig. Siden vi er i den alderen at vi begynner å få barn, tenker jeg nok mitt om noen ikke drikker, hvis de alltid er med på en fest ellers - men jeg spør ikke.

For min del var det ganske kjipt da vi strevde lenge med å få barn, og en del automatisk antok at jeg var gravid om jeg ikke drakk. "Sææærlig du ikke er gravid!! Kom igjen, du kan si det til meg...." Ikke særlig gøy å til slutt ha klump i halsen, mens man for 4. gang til samme person samme kveld måtte si at "ja, jeg er helt sikker på at jeg ikke er gravid". Noen eier ikke sosiale antenner.

[Tussi!]

Jeg vet med meg selv at jeg tidligere har stillt spørsmål så fort noen ikke drikker. Men har nå etter jeg begynte å prøve selv funnet ut hvor vanskelig det er selv når man nesten blir hengt ut hvis man kjører til en fest. Da er det desverre enklere å si man ikke kan den kvelden og droppe alt. Så jeg har i hvertfall lært noe mens jeg prøver.

Så nå skal det skjerpes her

[Gjest GossipGirl]

Godt skrevet, Blondie65.

Drikker selv lite alkohol, (forsøker å ha et mest mulig sunt kosthold), og har ofte merket at mange presser på og ikke gir seg med forklaringen "neitakk, jeg liker ikke/vil ikke ha alkohol".

Jeg er ganske sær, sliter med å nyte alkohol, og kan derfor kose meg like mye med et glass vann på fest. Jeg kan nyte en drink eller to på byen, men jeg har ikke behov for å bli full.

For øvrig leste jeg i Dagbladets Fredagsbilag (mener jeg på) at antall unge som drikker mye alkohol og synes alkohol er "kult" har sunket en del de siste årene. Det er i alle fall positivt. Jeg har aldri vært av typen som har latt meg presse til noe, men jeg kan skjønne at mange gir etter for å slippe maset...

[Gjest Tigress]

Jeg synes det stort sett går greit, jeg. Jeg lar ofte være å drikke alkohol, og får stort sett ikke spørsmål om jeg er gravid.

Men jeg synes jo det er litt trist at man ikke kan få spørre om noe er i veien - i min vennekrets drikkes det som regel til mat og sånt, og hvis folk ikke gjør det er det som regel pga sykdom - da er det jo litt kjipt at et omtenksomt spørsmål om noe er i veien blir oppfattet som en fornærmelse!

[Gjest Blondie65]

Jeg synes det stort sett går greit, jeg. Jeg lar ofte være å drikke alkohol, og får stort sett ikke spørsmål om jeg er gravid.

Men jeg synes jo det er litt trist at man ikke kan få spørre om noe er i veien - i min vennekrets drikkes det som regel til mat og sånt, og hvis folk ikke gjør det er det som regel pga sykdom - da er det jo litt kjipt at et omtenksomt spørsmål om noe er i veien blir oppfattet som en fornærmelse!

Vet du jeg skjønner at det er omtenksomhet. Men det er vel naturlig at den som evt. er syk forteller om det selv?

Jeg har ikke barn og i den tiden der jeg var i "rett" alder var det mange "omtenksomme" mennesker som spurte meg HELE tiden om jeg ikke hadde tenkt å få snart. Til slutt ble jeg nødt til å slutte å være høflig og rett og slett sette folk på plass.

Hvis du sitter ved siden av en som sier neitakk til alkohol og du spør om vedkommende er syk siden han eller hun ikke drikker, er du da klar for å takle svaret? "Nei du skjønner det at jeg klarer ikke å stoppe hvis jeg først begynner å drikke ..."

Hvis vedkommende har noe på hjertet angående sykdom eller alkoholproblemer eller evt. planlagt eller igangsatt barneproduksjon så sier de vel det selv? Må man stille folk i forlegenhet ved å spørre hele tiden?

[Gjest Avholds]

Jeg er helt enig!

Jeg er helt avholds på grunn av sykdom, og det blir sjelden akseptert helt uten videre at jeg sier "nei takk" uten forklaring.

Og når jeg så forklarer at det er på grunn av sykdom, skjer en av tre ting:

1. Det blir fokus på sykdommen (Hvilken sykdom har du? Hva skjer når du drikker? Er det på grunn av medisiner at du ikke kan drikke? osv)

2. Noen blir sure, og kommenterer "hvorfor skal noen alltid trekke fram sykdom i et lystig lag?" (Hallo. Du spurte, hvis du ikke liker svaret du får, får du heller holde kjeft!)

3. Noen kjenner andre med samme sykdommen som ikke er avholds, og sier rett ut at du lyver... du blir ikke syk av å drikke!

Jeg opplever ganske hyppig å bli oppmuntret til å drikke når jeg er i festlig lag, og får nedsettende kommentarer hver gang jeg sier "nei takk", mens en alkoholiker (tørrlagt) i mitt miljø opplever det motsatte, og får oppmuntrende kommentarer: "så flink du er! Du er tøff som klarer å stå i mot lysten... osv" fra de samme folka.

Jeg opplever at en tørrlagt alkoholiker er flink, tøff, standhaftig, modig osv når h*n ikke drikker, en som er gravid er fornuftig som ikke drikker, mens en som ikke ønsker å drikke er feig, party-killer, festbrems osv når h*n ikke drikker.

Snakk om dobbeltmoral!

[Gjest lillagubban]

Jeg er helt enig!

Jeg er helt avholds på grunn av sykdom, og det blir sjelden akseptert helt uten videre at jeg sier "nei takk" uten forklaring.

Og når jeg så forklarer at det er på grunn av sykdom, skjer en av tre ting:

1. Det blir fokus på sykdommen (Hvilken sykdom har du? Hva skjer når du drikker? Er det på grunn av medisiner at du ikke kan drikke? osv)

2. Noen blir sure, og kommenterer "hvorfor skal noen alltid trekke fram sykdom i et lystig lag?" (Hallo. Du spurte, hvis du ikke liker svaret du får, får du heller holde kjeft!)

3. Noen kjenner andre med samme sykdommen som ikke er avholds, og sier rett ut at du lyver... du blir ikke syk av å drikke!

Jeg opplever ganske hyppig å bli oppmuntret til å drikke når jeg er i festlig lag, og får nedsettende kommentarer hver gang jeg sier "nei takk", mens en alkoholiker (tørrlagt) i mitt miljø opplever det motsatte, og får oppmuntrende kommentarer: "så flink du er! Du er tøff som klarer å stå i mot lysten... osv" fra de samme folka.

Jeg opplever at en tørrlagt alkoholiker er flink, tøff, standhaftig, modig osv når h*n ikke drikker, en som er gravid er fornuftig som ikke drikker, mens en som ikke ønsker å drikke er feig, party-killer, festbrems osv når h*n ikke drikker.

Snakk om dobbeltmoral!

Høres veldig slitsomt ut! Og så frekt å påstå at man lyver! Jeg vet for eksempel om noen som drikker selv om de har epilepsi og andre som er totalavholds. Det er jo helt individuelt hvor alvorlig tilstanden er og hvordan man forholder seg til det.

Jeg ville aldri spurt folk jeg ikke kjenner godt om hvorfor de ikke drikker, og hvis jeg spør folk jeg kjenner aksepterer jeg fint "jeg har ikke lyst på" eller "jeg drikker ikke" uten å grave videre.

[mamut75]

Jeg drikker (eller drakk ) normalt sett alkohol til forskjellige anledninger , men reagerer ikke noe større på at andre drikker brus el en kveld .

Jeg har også sett at det er endel gravide som lurer på hva de skal bruke som unnskyldning , og lurer på om årsaken til at de mener de må ha en unnskyldning er fordi de er litt paranoide for å få spørsmålet om de er gravide før de 12 første ukene er gått .

Mange gravide ønsker jo ofte å holde graviditeten skjult i de 12 første ukene .

[Gjest Gjest]

Virker som vi lever i hver vår verden TS. I min omgangskrets er det helt ok å si både ja takk og nei takk til alkohol.

Om noen av mine venner som vanligvis drikker alkohol hadde sagt nei takk så hadde jeg ikke tenkt noe mer over det og jeg hadde i allefall ikke spurt.

Selv sier jeg bare nei takk og utdyper aldri noe mer.

[Gjest Gjest]

Jeg pleier aldri å tenke over det om ei venninne e.l lar være å drikke ved noen anledninger, ikke engang da min ølelskende kollega/venninne sa neitak til én øl selv om hun skulle _gå_ hjem ante jeg ugler i mosen . Men når det gjelder venner som stort sett aldri drikker, men ikke er avholds, har jeg gjerne diskutert hvorfor de ikke drikker (de var da i 20-års-alderen og på mange måter var det et naturlig samtaleemne siden vi var ute flere ganger i uka og man også hadde godt av å sette sitt eget høye alkoholforbruk i perspektiv - jeg har også hatt en sannsynligvis tørrlagt bekjent på rundt 40, der har jeg overlatt til vedkommende å evt si noe om det selv), men i våre kretser er det ikke vanlig å mase på at noen bør drikke samme om dette er noe nytt eller at de er tilnærmet avholds. Å begynne å spørre om og spekulere i grunnene til at noen ikke drikker ville jeg ikke gjort, men har egentlig ikke tenkt på det som høflighet, mer at jeg ikke er så nysgjerrig på om andre er gravide, syke e.l at jeg ikke klarer å vente til de spør selv...

Forøvrig er den eneste anledningen jeg selv passer på å drikke alkohol, hos svigermor. Hun har hintet såpass om barnebarn at jeg ikke gidder å oppmuntre henne... Så jeg skjønner at det sikkert kan bli mye påtrengende mas i noen kretser.

[mysan]

Jeg ville antakelig ha spurt: "Har du slutta?" med en liten latter, som jeg gjør uansett hva folk takker nei til. Og så hadde jeg ikke tenkt noe mer over det.