Å gi slipp på drømmemannen....

[Jodi]

I går kveld kvinnet jeg meg opp og sa ifra til ham at jeg ikke orket mer. Han som får hjertet mitt til å blø, som jeg har blitt så sinnsykt glad i, og som jeg har fått en sånn kontakt med som jeg aldri noensinne har fått med noen andre.

Jeg orker ikke mer, fordi jeg orker ikke å vente. Vente på at han kanskje en gang i fremtiden skal tørre å satse på noe mer enn det gode vennskapet vi har. Et lite feiltrinn hadde vi, en natt da jeg overnattet. Det var så utrolig bra, men dagen etter fikk han panikk. Han fikset ikke det vi var på vei inn i.

Og jeg datt ned i kjelleren. Helt nederst i den nederste kjelleren

Likevel valgte jeg å beholde ham som en venn, for han er en så utrolig god venn.

Men jeg går hele tiden og kjenner på den følelsen, det håpet, om at kanskje det kan bli noe likevel.

I går innså jeg at det spiser meg opp innvendig. Jeg har blitt avhengig av ham. Avhengig av å høre stemmen hans hver dag, avhengig av å prate med ham i flere timer på telefonen hver eneste kveld.

Så i går sa jeg ifra at jeg må få litt avstand. At han må slutte å ringe meg hver kveld. At jeg ikke klarer å gå videre når han er en så stor del av livet mitt. Han selv sier han ikke ønsker å stå i veien for meg, men at han liker meg så utrolig godt og at han også har behov for å prate med meg ofte. Vi er begge enige i at det vi har er unikt, han har ikke opplevd noe sånt før han heller. Men han klarer altså ikke å slippe ut de følelsene for meg, slike følelser som jeg har for ham. Og jeg tror ham, for han er ærligheten selv.

Noe kontakt kommer vi til å ha, for noe annet klarer vi ikke, men det blir ikke det samme som før, det klarer i hvert fall ikke jeg.

Så nå befinner jeg meg i kjelleren igjen da. Ikke fullt så langt nede som sist, men langt nok. Fy fader dette er vondt. Å gi slipp på ham som kanskje er ment for meg. Men jeg må bare, for min egen del.... :gråte:

[Gjest Gjest]

Kanskje han ikke klarer å være sammen med noen? Synes egentlig du bør prøve å ha mer kontakt med han, noen menn er bare slik at de føler det litt bra å ikke være helt i livet til en dame, men også ha mulighet for litt avstand og kunne puste, ellers kan det jo bli ganske intenst.

[Gjest Dolce]

Jeg har også hatt en lignende opplevelse, og det endte med at jeg kuttet kontakten med ham... Det var tungt, trist og vanskelig - men det gikk bedre etter en stund. Jeg fikk bedre selvfølelse, og slapp å gå rundt og "vente" på at han skulle begynne å bry seg på samme måte som jeg gjorde.

[Gjest Gjest-M-]

Vet hvordan du har det, og det er vondt og frustrerende. Møtte min match for et år siden, fikk noen deilige måneder sammen med han, men pga ytre omstendigheter måtte vi bryte.

Vi har kontakt på et vennskapelig plan, vi er glad i hverandre, men kan ikke være sammen. Det føles urettferdig. Når jeg endelig fant en med kjemi som stemmer 100%, så skal det bli sånn.

Og jeg kommer ikke videre, for han ligger der og "sperrer". Håper du kommer deg videre, på en eller annen måte. Enten med han eller uten han.

[Gjest Samme båt]

Åh... jeg vet så inderlig godt hvordan du har det.

Jeg har også funnet mannen i mitt liv! Vi har det fantastisk de gangene vi er sammen, men han er ikke klar for noe mer. Og jeg blir bare ødelagt av dette.... må også bryte, har bare ikke klart det ennå, men vet jeg må.

Sukk... hvorfor skal det være sånn når man endelig finner noen som gir en alt man har drømt om?

[Gjest Mysticgirl]

Tøfft gjort av deg og et rett valg i mine øyne.

Lykke til

[Jodi]

Jeg kan bare ikke gå og vente på ham.

En annen ting er at jeg nesten ikke vet om jeg tør å gå inn i noe forhold med ham heller, for om jeg da noensinne hadde gått fra ham hadde jeg ødelagt ham helt. Han har hatt noen skikkelig vonde brudd, og etter siste bestemte han seg for at han ikke greide dette en gang til. Andre omstendigheter gjør det også til at han er ekstra sårbar på å involvere noen i livet sitt, og han safer heller ved å ikke slippe noen helt innpå seg.

Jeg håper bare at jeg kan klare å komme over disse følelsene, og klare å være bare venner med ham, da vet jeg at jeg har en kjempegod venn resten av livet.. Og heller det, enn et forhold som kanskje mislykkes, bli uvenner og ødelegge alt.

Det har gått et døgn, og det går bedre allerede. Nå skal jeg ta fatt i mitt eget liv, begynne å trene og ta vare på meg selv.

Takk for alle trøstende ord, og selv om det er fælt å si det, så hjelper det å se at jeg ikke er alene om å ha det slik..

[Gjest Dolce]

Jeg kan bare ikke gå og vente på ham.

En annen ting er at jeg nesten ikke vet om jeg tør å gå inn i noe forhold med ham heller, for om jeg da noensinne hadde gått fra ham hadde jeg ødelagt ham helt. Han har hatt noen skikkelig vonde brudd, og etter siste bestemte han seg for at han ikke greide dette en gang til. Andre omstendigheter gjør det også til at han er ekstra sårbar på å involvere noen i livet sitt, og han safer heller ved å ikke slippe noen helt innpå seg.

Jeg håper bare at jeg kan klare å komme over disse følelsene, og klare å være bare venner med ham, da vet jeg at jeg har en kjempegod venn resten av livet.. Og heller det, enn et forhold som kanskje mislykkes, bli uvenner og ødelegge alt.

Det har gått et døgn, og det går bedre allerede. Nå skal jeg ta fatt i mitt eget liv, begynne å trene og ta vare på meg selv.

Takk for alle trøstende ord, og selv om det er fælt å si det, så hjelper det å se at jeg ikke er alene om å ha det slik..

Han høres ut som han jeg kuttet kontakten med, ang. tidligere erfaringer o.l.

Og ja; det hjelper alltid at andre har vært i samme situasjon tidligere. Ikke minst fordi du da vet at det faktisk går bra med tid og stunder.

[Jodi]

Han høres ut som han jeg kuttet kontakten med, ang. tidligere erfaringer o.l.

Og ja; det hjelper alltid at andre har vært i samme situasjon tidligere. Ikke minst fordi du da vet at det faktisk går bra med tid og stunder.

Det er akkurat det, jeg har jo vært igjennom kjærlighetssorg før, og vet jo at det blir bedre med tid og stunder. Hadde bare tatt meg f.. på at det ikke skulle skje igjen, og nå er jeg ihvertfall sikker på at jeg ikke orker dette en gang til.

Men det kommer sikkert til å skje opptil flere ganger til, man klarer sjelden å styre følelser....

Dette er første gangen på mange måneder at jeg ikke prater med ham et par timer på kvelden. Det er så tomt - jeg savner ham allerede jeg....

Endret 3. januar 2008 av Jodi

[Gjest Soifa]

Dette er første gangen på mange måneder at jeg ikke prater med ham et par timer på kvelden. Det er så tomt - jeg savner ham allerede jeg....

La han savne deg litt, antagelig har han det på samme måte og kanskje skjønner hva han har hatt og hva han vil.