Han er 50mil unna og jeg lurer på om forholdet holder..

[Colargol]

Jeg er i tjueårene og bor et godt stykke unna kjæresten min for øyeblikket! Jeg dro for noen måneder siden hjem til min hjemmeby for å studere,skal være borte i to mnd. til før jeg flytter tilbake til hans by. Han er av den typen som har like mange jente venner som gutte venner, men slik er vel jeg også.. Da jeg dro var vi veldig oppsatt på at dette skulle vi klare, vi skulle besøke hverandre og holde god kontakt gjennom tlf. og internett, og dette har vi vel også klart.

Det som er problemet er at jeg er usikker på ham, han var utro mot meg en gang -da tok jeg ham på fersken i seng med en jente han hadde truffet på byen. Det ble slutt mellom oss en stund da, men vi stablet forholde på beina igjen etter en lang periode med prating og bygde opp tilliten igjen. Vi jobbet sammen og nå når jeg flyttet begynnte det en ny jente i min stilling, han fikk god kontakt med denne jenta og innrømte per tlf. at han var betatt av henne, men at det var meg og ingen andre det gjaldt når det kom til kjærlighet og forhold. Da jeg reiste til ham på besøk overreagerte jeg på en personal fest, der han brukte hele kvelden på å snakke med henne -alene.. Etter dette har det gått en del rykter om de to, men han sier at det aldri har skjedd noe.

Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal tro, han har nå nettopp fortalt meg at de har brukt å gå en del kveldsturer sammen, men at de har sluttet med det pga. av alle ryktene. Det var derfor hun visste hvor han bodde sa han (hun kom og banket på vinduet en morgen da jeg var hos ham på besøk).

Huff!

Det er godt mulig at jeg er ekstra sjalu fordi jeg er så langt borte, men likevel.. er jeg paranoid??

[Gjest Anonymous]

Nei, du er IKKE paranoid!

Jeg er helt sikker i min sak på at han bedriver alt det du mistenker han for. Denne mannen kan du ikke stole på! :-?

En mann som han vil alltid NEKTE til sin dødsdag. Det er patetisk.

Kutt han ut du. Du vet vel at du fortjener en bedre mann enn han?

La deg ikke mildne av krokodilletårene hans. Dette har han "lagt opp" til selv, og nettopp derfor har han bare seg selv å skylde.

Jeg skulle ønske at dere yngre kvinner syntes at dere fortjente mye mere enn en slik behandling fra en mann. Og jeg håper at du vet du er verdt mye mere........enn han makter å vise deg.

Det du ser, er det du får. Og jeg tror ikke det er nok for deg. Jeg tror du krever uforbeholden kjærlighet og troskap fra hans side. Men du har sett at han ikke er villig til å levere dette. :o Ok, ta konsekvensene av det,

:blunke: og kom deg videre i livet, og MENG deg KUN med mennesker som FORTJENER deg heretter!!!!!!!! Bruk ikke mere TID, penger og ENERGI på mennesker som ikke vil deg vel! Da vil du stråle opp selv også.

Lykke til. Jeg håper du vil greie å se mulighetene dine!

Ønsker deg alt godt.

Og husk; Du er ikke paranoid!

[Colargol]

Jeg har alltid vært naiv som menneske, trodde jeg hadde blitt litt flinkere nå..

Jeg er jo kjempe gla i ham, og han dro meg faktisk med på middag hos hans familie nå i påsken! (første gangen jeg traff mamman hans) Det så jeg på som et tegn på at forholdet skulle bli fryd og gammen igjen! Han har tidligere hatt kjærester som har dratt hjem en periode fordi de skulle studere, da jeg flyttet bestemte jeg meg for ikke å bli en i rekka av x-er som ble borte for godt. De forholdene har nemlig gått dunken (2stk.), det ene fordi han ikke ville flytte sammen med jenta,- etter hva jeg vet! Han har forresten ganske mye kontakt med henne fortsatt, men det er nå så!! Jeg vil så gjerne at dette forholde skal fungere, kanskje fordi han er min første langvarige kjæreste, (vi har vært sammen i to år!)

Han er en super fyr ellers,og jeg er visst også den eneste som har gått bra sammen med kompisene hans. Huff,kanskje du har rett,jeg er altfor naiv... Takk for det svaret du ga meg,fikk en liten oppvekker!!

[Colargol]

Er det flere der ute som har lyst til å gi sin mening? jeg føler meg ganske hjelpesløs! Jeg må få gjort noe med dette, det går meg på nervene....!

[Gjest søta]

Hvis kjæresten din har LITT respekt for deg, og er LITT glad i deg, kan han holde seg unna kollegaen utenom arbeidstiden, og ikke gå kveldsturer med henne! Jeg hadde ikke stolt på ham om jeg var deg, men jeg kjenner ham heller ikke. Uansett, du bør fortelle ham at du vil han skal la være å være sammen med henne utenom arbeidstiden, av respekt for deg. Vil han ikke det, er han ikke glad nok i deg...

[Gjest Kinga]

Med sin oppførsel får han deg jo bare til å tvile på han hele tiden! Jeg hadde ikke orket å gå rundt og tvile og lure så mye hele tiden.

Hvorfor i alle dager skulle han fortelle deg at han var betatt av sin nye kollega??? For så å gå kveldsturer med henne? Er jo dømt til å blir sjalusi og mistenksomhet av sånt...

Jeg hadde ikke orket å ha det som deg. Det verste er at når han blånekter på at noe har skjedd, føler man at det er en selv det er noe galt med; men det er det jo ikke!

Vibeke