Utroskap for 3 år siden

[Gjest moffa]

For 3 år siden giftet vi oss. 2 mnd etterpå var mannen min utro i grisefylla med en felles bekjent. Han fortalte det dagen etterpå, og jeg tok det iskaldt uten hysteri. Han gråt og var fortvilet og angret voldsomt. Vi har lagt det bak oss, og det er ikke noe tema mellom oss, ei heller i krangler.

Hun han lå med møter vi kun via felles kjente, og hun har ikke visst at jeg vet. Jeg har ikke ønsket at andre skal vite om dette, av hensyn til mannen min sitt rykte (selv om jeg gjerne skulle fortalt det for å sverte henne, men det har jeg altså ikke gjort). Jeg har derfor valgt å holde meg unna henne i slike samenhenger, eller ikke gå. Ingen har merket noe.

Forrige måned inviterte hun seg selv hjem til oss med en annen venn. Jeg ble helt fortvilet. jeg har jo lagt det bak meg, men det slipper at jeg ikke trenger å forholde meg til henne. Mannen min ringte og sa det var fint om hun ikke kom - og sa at jeg visste alt. Hun fikk sjokk. Hun kom likevel, siden hun syntes det var vanskelig å takke nei uten at de andre skulle få vite hvorfor.

Den kvelden snakket hun og jeg sammen, og jeg var helt rolig. Fortalte hvor mye det hadde såret meg, at en del faktisk ble skilt pga utroskap, at det var dårlig gjort. Var ikke sint, tror det har mer effekt å være saklig i slike sammenhenger. Hun beklaget så mye og forsikret meg om at det ikke hadde betydd noe. Resten av kvelden var jeg høflig, siden det var så få på besøk.

Nå i julen var vi på en stor fest sammen. Hun kom gledesstrålende bort til meg og begynte å prate. Jeg svarte kort og avvisende. Hun ble forvirret, og sa at hun trodde alt nå var ok mellom oss, dessuten var det jo tross alt gått 3 år.

Jeg ble helt perpleks og gikk uten å si noe, og siden har jeg ikke hørt fra henne.

Alt jeg ber om er at hun skal la meg være i fred og at jeg ikke trenger å omgås henne. Dette klarte jeg helt fint (tilogmed uten at hun selv merket det!) helt til hun inviterte seg selv. Jeg har aldri bedt henne ikke komme noe sted (unntatt hjem til oss den ene gangen), jeg har ikke fortalt noen i vennegjengen hva hun har gjort og jeg har ikke skjelt henne ut.

Er dette virkelig urimelig av meg?

[Trampe]

Nei vet du hva, det synes jeg faktisk ikke. Jeg synes du er storsinnet som greier å legge dette bak deg, og jeg synes ikke du er urimelig som ikke vil treffe denne kvinnen.

Hun derimot må være ganske tett som ikke skjønner hvorfor du ikke vil omgås henne.

[Liskat]

En liten smule sosial intelligens burde fortelle damen at hun boer traa litt forsiktig. At tre aar er gaatt og du har tilgitt mannen din betyr ikke at du har glemt. Hun burde nok spurt hvordan du oensket at dere skal forholde dere til hverandre (evnt. du kunne sagt ifra til henne mens dere pratet).

[Mann 42]

Jeg syns virkelig at du opptrer forbilledlig. Ingen kan forlange av deg at du skal akseptere denne kvinnen i ditt eget hjem, og særlig når mannen din også gav uttrykk for at han helst så at hun ikke kom. At hun i det hele tatt presterte å invitere seg selv hjem til dere, sier noe om hennes manglende fintfølelse. At hun velger å komme når hun vet at du vet, og får en direkte beskjed om at hun ikke er ønsket, er egentlig ganske utrolig. Og det er ingen som helst grunn til å ha noe mer med henne å gjøre. Hun må være passe tett som ikke skjønner såpass.

Jeg er jo mann, og mine emosjoner i en sånn sak, ville nok være preget av mer aggresjon, så jeg kan ikke riktig sette meg inn i ditt handlingsmønster.

Hadde dama mi vært utro, og jeg hadde tilgitt henne, så ville jeg nok også holdt en lav profil overfor den det gjaldt, av hensyn til hennes rykte, etc, etc. Så langt er jeg helt på linje med deg. Men hvis den fyren som hun hadde ligget med, hadde kommet hjem til oss etter å blitt anmodet om å holde seg borte, så hadde jeg grisebanka ham på trappa og lempa ham tilbake i den samme drosja han kom med.

[Gjest Dolce]

Nei vet du hva, det synes jeg faktisk ikke. Jeg synes du er storsinnet som greier å legge dette bak deg, og jeg synes ikke du er urimelig som ikke vil treffe denne kvinnen.

Hun derimot må være ganske tett som ikke skjønner hvorfor du ikke vil omgås henne.

Helt enig!

[Gjest Blåstrupe]

Jeg tar av hatten for deg for de kloke avgjørelsene dine. Du er i sannhet et forbilde. Jeg er i samme situasjon som deg, men jeg er ikke av den fredelige typen så jeg ba henne dra lugst til helvete og holde seg kilometervis unna meg og min familie og over alt der hun vet jeg vanker. Hun kunne heller ikke skjønne hvorfor ikke vi kunne være venner mer...

Eneste lyspunkt i idiotien var/er at hun sannsynligvis er så overfladisk og dum at hun innehar ingen forståelse eller følelser for hva hun har gjort. Og er dermed ingen trussel...

[mamut75]

Enig med resten her som mener at det langt fra er urimelig av deg å ikke ønske henne velkommen i ditt hjem .

Jeg syntes det kan være frekt å invitere seg selv på besøk til andres hjem og ekstra ille blir det når denne dama har ligget med mannen din i tillegg ..

[Gjest Tulipa]

For 3 år siden giftet vi oss. 2 mnd etterpå var mannen min utro i grisefylla med en felles bekjent. Han fortalte det dagen etterpå, og jeg tok det iskaldt uten hysteri. Han gråt og var fortvilet og angret voldsomt. Vi har lagt det bak oss, og det er ikke noe tema mellom oss, ei heller i krangler.

Hun han lå med møter vi kun via felles kjente, og hun har ikke visst at jeg vet. Jeg har ikke ønsket at andre skal vite om dette, av hensyn til mannen min sitt rykte (selv om jeg gjerne skulle fortalt det for å sverte henne, men det har jeg altså ikke gjort). Jeg har derfor valgt å holde meg unna henne i slike samenhenger, eller ikke gå. Ingen har merket noe.

Forrige måned inviterte hun seg selv hjem til oss med en annen venn. Jeg ble helt fortvilet. jeg har jo lagt det bak meg, men det slipper at jeg ikke trenger å forholde meg til henne. Mannen min ringte og sa det var fint om hun ikke kom - og sa at jeg visste alt. Hun fikk sjokk. Hun kom likevel, siden hun syntes det var vanskelig å takke nei uten at de andre skulle få vite hvorfor.

Den kvelden snakket hun og jeg sammen, og jeg var helt rolig. Fortalte hvor mye det hadde såret meg, at en del faktisk ble skilt pga utroskap, at det var dårlig gjort. Var ikke sint, tror det har mer effekt å være saklig i slike sammenhenger. Hun beklaget så mye og forsikret meg om at det ikke hadde betydd noe. Resten av kvelden var jeg høflig, siden det var så få på besøk.

Nå i julen var vi på en stor fest sammen. Hun kom gledesstrålende bort til meg og begynte å prate. Jeg svarte kort og avvisende. Hun ble forvirret, og sa at hun trodde alt nå var ok mellom oss, dessuten var det jo tross alt gått 3 år.

Jeg ble helt perpleks og gikk uten å si noe, og siden har jeg ikke hørt fra henne.

Alt jeg ber om er at hun skal la meg være i fred og at jeg ikke trenger å omgås henne. Dette klarte jeg helt fint (tilogmed uten at hun selv merket det!) helt til hun inviterte seg selv. Jeg har aldri bedt henne ikke komme noe sted (unntatt hjem til oss den ene gangen), jeg har ikke fortalt noen i vennegjengen hva hun har gjort og jeg har ikke skjelt henne ut.

Er dette virkelig urimelig av meg?

Nei, du er langt ifra urimelig .. jeg har ikke tilgitt venninnen min som var utro med mannen min .. og det er 14 år siden .. Jeg bare måler henne opp/ned når jeg treffer henne - men kommer aldri mer til å snakke til henne .. Sånne venninner er ikke noe å samle på.

[Gjest =tentacle=]

Nei, du er langt ifra urimelig .. jeg har ikke tilgitt venninnen min som var utro med mannen min .. og det er 14 år siden .. Jeg bare måler henne opp/ned når jeg treffer henne - men kommer aldri mer til å snakke til henne .. Sånne venninner er ikke noe å samle på.

Men sånne menn er? :klø:

Hva er grunnen til denne dobbeltmoralen?

Til ts, når damen ikke skjønner at dere aldri blir perlevenner, er det greit å bare si rett ut at du ikke ønsker å ha noe som helst med henne å gjøre, og at årsaken til det bør være innlysende for henne.

[Gjest moffa-ts]

Men sånne menn er? :klø:

Hva er grunnen til denne dobbeltmoralen?

Jeg kan bare svare for meg selv;

Jeg elsker min mann, og ønsket å gifte meg med ham for den han er, fordi han er en flott person. Dette endrer seg ikke selv om han begikk en gedigen feil. Jeg mister mye mer om jeg skulle gitt slipp på ham, enn om jeg ga slipp på henne. Han stiller derfor i en helt annen kategori for meg enn en venninne jeg møtte i ny og ne via andre.

Handlingen hans er ikke bedre overfor meg enn hennes, men vi har som sagt gjort opp dette oss imellom.

For øvrig er jeg glad for å lese at andre ikke mener jeg er helt på jordet som ikke klarer å forholde meg til henne. I og med at jeg ikke har fortalt andre hva som har skjedd, er det ikke så lett å vite hva som er normalt og ikke.

Så i fremtiden vil jeg fortsette slik jeg har gort de siste 3 årene; gå på større sammenkomster, men takke nei til hytteturer og andre småtreff. Synd, siden min mann og jeg har vært mye lenger i vennegjengen enn henne - men slik er det jo bare.

[Gjest Blåstrupe]

Jeg kan bare svare for meg selv;

Jeg elsker min mann, og ønsket å gifte meg med ham for den han er, fordi han er en flott person. Dette endrer seg ikke selv om han begikk en gedigen feil. Jeg mister mye mer om jeg skulle gitt slipp på ham, enn om jeg ga slipp på henne. Han stiller derfor i en helt annen kategori for meg enn en venninne jeg møtte i ny og ne via andre.

Handlingen hans er ikke bedre overfor meg enn hennes, men vi har som sagt gjort opp dette oss imellom.

For øvrig er jeg glad for å lese at andre ikke mener jeg er helt på jordet som ikke klarer å forholde meg til henne. I og med at jeg ikke har fortalt andre hva som har skjedd, er det ikke så lett å vite hva som er normalt og ikke.

Så i fremtiden vil jeg fortsette slik jeg har gort de siste 3 årene; gå på større sammenkomster, men takke nei til hytteturer og andre småtreff. Synd, siden min mann og jeg har vært mye lenger i vennegjengen enn henne - men slik er det jo bare.

Jeg vet akkurat hvordan du har det og har kommet fram til samme resultat som deg. Min mann er mye mere verdt enn henne, til tross for sitt gedigne feilsteg. Ingen av vennene våre vet noe om utroskapen, for hun har heldigvis hatt vett nok til å holde kjeft om det. Men det kan være vanskelig å finne på grunner til å avslå sammenkomster der man vet at hun er til stede.

Men for en liten tid siden oppdaget jeg at det ikke er så nøye lenger. Og det har sammenheng med at min mann har kommet over den feilen han gjorde. Når han ikke lenger er merket av utroskapen, er det lettere for meg å glemme det også. Jeg tror at du også en dag finner ut at hun er ute av livet ditt for godt. At du er kommet styrket ut av den leie hendelsen.

[Molly80]

Nei, det er det ikke!! Og det må da den dama forstå!!! Skjedde omtrent det samme med meg, og jeg sa klart fra til min kjære at hun ikke skulle være i livet vårt mer, og det skjønte hun faktisk! Det må jo hun å skjønne da.. skjønt, du mp jo ta det som et kompliment at hun tydeligvis vil være venn med deg da...

[Molly80]

.. og det er forresten litt rart det der, jeg unngikk å fortelle noen om det fordi det nettopp sverter hans rykte.. men samtidig hadde man kanskje selv hatt godt av å snakke med noen om det.. komplisert å være glad i noen som gjøre noe slikt..