Slå opp?

[Gjest Alissa]

Jeg har et stort problem. Min sambo og jeg har vært sammen i 6 år, siden jeg var 18 år gammel. Vi har bodd sammen siden da, og jeg har alltid vært helt sikker på at dette var mannen i mitt liv - jeg har ikke engang enset andre menn. Nå vil min sambo ha barn, kjøpe hus og flytte utenbys. Jeg er veldig usikker på hva jeg ønsker - jeg føler meg fortsatt litt for ung til å ville bli mor, og i det siste har jeg blitt mer og mer sikker på at jeg aldri noensinne kunne tenke meg å få barn.

I tillegg har jeg en aldri så liten sak som jeg ikke har fortalt min sambo - jeg skylder penger (helt lovlig), men av grunner som jeg ikke kan fortelle min kjære. Det er snakk om nesten 200.000,- - en hel del penger altså... Jeg kan ikke fortelle min kjære dette - men å holde det skjult er jo helt klart feil...

Det mest logiske ville være å forate ham - mest for hans del kanskje, men jeg tror faktisk det ville tatt knekken på ham. Jeg vil jo heller ikke gå fra ham, men å få lån når jeg allerede skylder såpass mye er kanskje ingen smal sak?

I tillegg har jeg egentlig ikke lyst til å gå fra ham - jeg er utrolig glad i ham, og blir hver dag overrasket over hvor fantastisk heldig jeg er...

[Gjest Grafica]

Å slå opp er nok ikke løsningen; men en god, lang ærlig prat kan være det. Menn forstår ikke alltid at jenter ikke er verpesjuke til enhver tid. Veldig forståelig at han ønsker seg barn, og veldig forståelig at det ikke er riktig for deg nå. Det kan hende dere begge endrer mening med årene!

I tillegg tror jeg ikke du tjener på å holde skjult for ham at du skylder penger, særlig ikke siden det er helt lovlig

Nå sier du ikke hva du skylder penger for, men å få lån når man allerede har et pleier ikke være noe problem. Om det er studielån du har; ingen problemer i det hele tatt. Billån? Ingen prblemer å ta opp huslån f.eks. ved siden. Evt kan lånet stå i hans navn, vet du

Dette er min mening, slik jeg ser det hvis jeg hadde vært deg, jeg vet jo ikke mer enn du har skrevet, men slik ville -jeg- reagert og følt: Å holde noe hemmelig er utrolig slitsomt, det blir et stressmoment som alltid er der. Hemmeligheter har en tendens til å vokse inne i meg, jeg tenker alltid på det, og får vondt inne i meg.

Om noen prøver å presse meg til noe, eller ikke akkurat presse, men om noen har lyst til noe som involverer meg, og jeg er skeptisk, så ender jeg opp med å overbevise meg selv om at nei, det har jeg HVERTFALL ikke lyst til! Aldri i verden! Selv om jeg kanskje egentlig ikke er så imot det, så ender jeg opp med å tenke sånn, fordi jeg liker ikke å føle meg presset. Da er det enklere å si NEI! istedet for "tja, ikke nå, usikker, kanskje..."

Om dere har et sterkt forhold, og elsker hverandre, så greier dere den vanskelige overgangsfasen. Når en part er så klar til å etablere seg, og den andre ikke er det, så er det hardt,selvfølgelig er det det! Men i alle forhold må man lirke det til slik at begge to blir fornøyd. F.eks. kanskje kjøpe hus nå, men flytte et sted begge to vil, og legge det med barn på is til begge føler seg klare. Eller noe slikt.

Jeg tror du kommer til å angre veldig om du går fra ham nå, og over slike småting. For jeg tror virkelig dere kan komme dere gjennom det

Noen tanker fra meg hvertfall

Endret 3. januar 2008 av Grafica