Bære lånte smykker etter avdødd venninne

[Gjest Gjest]

Mistet en av mine aller beste venninner i sommer 07. Hun døde av kreft etter et kort tids sykeleie. Jeg skal gifte meg sommer 08 og syns naturlig nok det er utrolig trist å ikke ha henne der. Vil på en eller annen måte prøve å bringe henne inn i dagen. Tenker at en måte kunne være å bære noen av hennes smykker. Venninnen min hadde veldig mange smykker, så jeg er sikker på at jeg kan finne noe som passer.

Hvordan tror dere moren hennes reagerer hvis jeg spør om å låne smykker? Hva syns dere om ideen?

[Kristaa]

Jeg syntes det høres veldig fint ut, men vær nøye med å levere de tilbake - og insister på det, så fort som mulig etter bryllupet.

[Gjest Pupsilure]

Jeg syntes også det høres kjempeflott ut

[Kalorina]

Jeg syns også det var en fin tanke, men jeg ville ikke spurt moren med mindre jeg kjente henne godt.

[Gjest Gjest]

Kjenner moren godt. Vært venninde med datteren i 20 år....

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg synes det høres ut som en veldig fin tanke.

[Pia Sava]

Hva syns dere om ideen?

Det hadde jeg aldri turt! Hadde vært livredd for å miste, eller ødelegge de.

De smykkene er jo helt uerstattelige!

[Kosemose]

Jeg tror jeg heller ville nevnt henne i en tale.

[Gjest Elize]

Høres veldig fint ut, men jeg hadde vært livredd for å miste eller ødelegge de.

[*Emma*]

Jeg vet ikke helt.

Jeg vet noen som hadde en blomsterbukett (en mini brudebukett liksom) med blomster som venninden likte godt som sto oppe ved alteret. Tror de nevnte hvorfor under seremonien også mener jeg moren til den døde (som ogås var invitert) fikk buketten etter at seremonien var ferdig....eller noe sånt. (Husker ikke helt...det er en stund siden jeg fikk historien fortalt.)

[Gjest Tigress]

Det er jo tradisjon å ha noe som er lånt, og jeg synes dette virker som en fin tanke. Og hvor sannsynlig er det egentlig at smykkene ville gå i stykker - er lenge mellom hver gang jeg ser en brud som klatrer i trær (dessverre). Du kan jo dessuten nevne dette for moren, slik at du ikke får låne de uerstattelige familiejuvelene...

[Ugla]

Jeg har noen kjære, arvede smykker, men TROR ikke jeg ville lånt de bort (måtte i så tilfelle være til noen av MINE nærmeste). Selv om ikke smykkene har stor verdi i kroner, så er de likevell av stor verdi for meg.

Og etter en kjær datter som døde alt for tidlig... nei, jeg tror nok ikke det..

JEG hadde nok heller ikke fått meg til å spurt om noe lån..

Men dette er MIN mening..

[Gjest ¤J¤]

Tanken er fin. Men jeg tror ikke jeg ville bedt en mor om å låne vekk smykkene til den avdøde datteren.

[Fjellrypa]

Jeg synes det høres fint ut, men veldig mye kommer an på moren (og evt øvrig familie). Folk reagerer så forskjellig også i sorgen, og mens noen synes det er fint å dele/låne bort vil andre synes det bare er vondt og vanskelig. Kjenner du moren godt nok klarer du nok å spørre på en fin måte, slik at hun også har en reell mulighet til å si nei hvis hun ikke ønsker det.

[Donpedro]

Jeg synes det var en fin tanke.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres fint ut, men veldig mye kommer an på moren (og evt øvrig familie). Folk reagerer så forskjellig også i sorgen, og mens noen synes det er fint å dele/låne bort vil andre synes det bare er vondt og vanskelig. Kjenner du moren godt nok klarer du nok å spørre på en fin måte, slik at hun også har en reell mulighet til å si nei hvis hun ikke ønsker det.

Enig. Jeg synes også det er en fin tanke, og det trenger jo ikke være det mest verdifulle (affeksjonsmessig) man låner. Som andre har nevnt er det jo en tradisjon å låne noe til bryllupet, og jeg synes dette hørtes ut som en god ide så lenge man er hensynsfull. I tillegg ville jeg nok nevnt venninnen i en tale e.l.

[Gjest Grafica]

Det trenger jo ikke være et fullt smykkesett, eller noe dyrt, men ett sett øredobber, et armbånd ellerlignende. Jeg syntes tanken er veldig fin, og så lenge som dere har vært venner, så vil jeg anta at du dermed kjenner moren hennes godt, og henne deg. Jeg tror hun vil bli veldig rørt og glad.

[Tingeling_78]

Hvis jeg hadde vært moren tror jeg jeg hadde syns det var hyggelig. Har intrykk av at etterlatt setter pris på at folk "husker på" hva som har skjedd, og det er jo en måte av mange å gjøre det på den dagen. Hadde ikke vært redd for å miste eller ødelegge smykke/smykker - det skal jo tross alt litt til da...

[Gjest Ballerina]

Jeg synes det høres ut som en kjempefin tanke. Moren blir sikkert glad for det! Om hun går med på det, er noe annet, men siden du har vært venn med henne så lenge så synes jeg det er en flott ting å gjøre! Hvis du klarer det hadde jeg nok nevnt henne i talen også. Jeg skal sette blomster på grava til ekstra-pappa før jeg går til frisøren - samme blomstene som er i bryllupet. Det er seks år siden da, så da føler jeg at man ikke kan gjøre noe mer... men siden det er så "ferskt" så hadde jeg gjort mer - om jeg orket!

[Gjest Bloom]

Jeg syns det høres ut som en kjempe fin tanke