Ekskona hans gjør livet vårt surt - fortsatt

[Gjest Gjest_Ariadne_*]

Jeg og min samboer har bodd sammen i snart 15 år, og planlegger å gifte oss til høsten. Samboer hadde vært gift før vi traff hverandre, og har en datter som fyller 18 år til sommeren. Hun har hele tiden bodd hos mora, men har vært hos oss i helger, deler av ferier osv. så samboer har stort sett fått sin del av samvær, og har et godt forhold til datteren - det har jeg også.

Forholdet til ekskona har aldri vært problemfritt, men spesielt i løpet av de siste par årene har det blitt mye verre! Hun foretar seg mye rart, og dette går naturlig nok utover forholdet mellom min samboer og datteren hans, og også samboerforholdet vårt.

Hun har bl.a. alltid forsøkt å holde min samboer unna foreldreutvalg, foreldremøter etc. på datterens skole, i et tilfelle vet jeg med sikkerhet at hun hadde sagt til klassestyrer at faren ikke skulle kontaktes.

Hun klarte å få "diagnostisert" datteren med ADD og fikk satt henne på ritalin, på bakgrunn av at datteren slet med konsentrasjonsproblemer etc. At datteren i tillegg til skole, lekser og ballettrening også hadde mye ansvar for to småsøsken, deriblant en handikappet bror, laget middag nesten hver dag og hadde mange huslige sysler, tok hun ikke høyde for i det hele tatt! Ikke rart datteren var sliten og hadde problemer med konsentrasjonen på skolen! Og "diagnosen" besto av etpar screeningtester samt noen samtaler med en barne- og ungdomspsykolog ved BUP, som tilfeldigvis er en gammel venn av mora.....Da vi ga beskjed om at vi ønsket en "second opinion" fordi vi var i tvil om at diagnosen var korrekt, satte hun seg helt på bakbeina. En annen sak er at, såvidet jeg vet, skal ikke Ritalin brukes ved ADD, men ved ADHD, men moren klarte å tvinge igjennom at datteren skulle få Ritalin. Hun er sykepleier ved sykehuset i byen der de bor, det har vel kanskje noe med saken å gjøre.

Etter at datteren testet positivt for hasj og amfetamin etter en razzia hos noen venner, ble hun tatt av Ritalinet, men jeg vet at mange fagfolk etterhvert mener at feilmedisinering med Ritalin kan lede til stoffmisbruk.

Tidlig i høst toppet det seg da datteren rømte mens min samboer og jeg var på ferie i Hellas. Vi reiste rett hjem, og hun kom heldigvis til rette etter noen dager, i god behold, men det var en stor påkjenning for alle, ikke minst henne selv. Hun har flere ganger i løpet av de siste to årene overfor min samboer og meg gitt utrykk for at hun ønsker seg vekk fra byen der hun bor, men moren vil ikke høre på det øret i det hele tatt, hverken fra datteren eller fra oss. For min del legger jeg mye av ansvaret for det som skjedde på moren, men hun nekter å innse at hun har skyld i dette.

Etter å ha hatt en privat avtale om barnebidrag siden lovendringen, har hun - moren altså - klart å få gjennom at min samboer skal betale over 2000,- kr. i barnebidrag hver måned, pluss et engangsbeløp til støtte til briller til datteren på nesten kr. 4000,-. Min samboer er yrkesskadet og mottar nå rehabiliteringsstønad, og selv har jeg kun en helt vanlig inntekt, så dette blir svært vanskelig for oss å klare, ikke minst fordi "rømningsstuntet" til datteren med påfølgende flytting til en annen kant av landet der hun går på folkehøgskole, så langt har kostet oss mellom 10 - 12 000,- kroner. I tillegg mottok ikke samboeren min stønad på 6 uker pga en feil fra NAV, og vi vet ikke hvor lang tid det tar før vi får etterbetalt dette - om vi i det hele tatt får dette. Som følge av dette har vi vært nødt til å bruke en god del av sparepengene våre, og jeg ser ærlig talt mørkt på tiden som kommer. Vi blir bl.a. antakelig nødt til å avlyse det planlagte brylllupet, som vi hadde gledet oss veldig til.

Hvordan kan det være sånn? Hvorfor er systemet sånn at mor kan utnytte systemet mens far blir sittende igjen med svarteper? Jeg plages veldig av dette og er veldig bitter på ekskona som jeg har inntrykk av gjør alt som står i sin makt for å gjøre livet vårt og forholdet til datteren vanskelig. Hvordan slåss man mot sånne?

[Gjest Sture]

For det første så brukes Ritalin også ved ADD.

Dersom begge foreldrene har foreldreansvar så kan far handle på egne vegner eller faktisk nekte behandling. Vet om iallfall et tilfelle hvor barnet har ADHD og far nekter behandling. Ikke noe mor kunne gjøre selv om det var hun som hadde den daglige omsorgen og derfor både så og følte problemene.

Dersom det er tvil om barnebidraget så ta det igjennom Nav. Briller er en av de tingene foreldre faktisk skal dele på. Dette kan også tas igjennom Nav.

[Rosalie]

Jepp, Ritalin brukes også ved ADD, ja. Og det skal for øvrig veldig mye til for å få et barn/tenåring diagnostisert og satt på medisiner. for øvrig er ikke blandingsmisbruk særlig utbredt blant mennesker som behandles for AD(H)D, men hos mennesker som ikke får behndlingen de trenger tidlig nok. Amfetamin gir for mennesker med AD(H)D mye av samme virkning som Ritalin/Concerta og er utbredt brukt til selvmedisinering.

Datteren er selv gammel nok til å bestemme om hun vil bo hos far eller mor, og bidrag kan fastsettes hos NAV.

[Gjest Gjest]

Sjelden jeg lar meg provosere av innlegg, men mye at det du skriver tak kaka!!. Småord som du bruker som at "mor klarte å få datteren diagnosert" "et par screeningtester" osv... vitner om at du har lite innsikt i hva dette går ut på ( og dessuten en negativ holdning til mor)

Jeg jobber hver eneste dag med kartlegginga av ADD/ADHD. I tillegg er jeg mor til et barn med ADHD. Det er langt i fra et par screeningtester som blir brukt til å sette en diagnose. I mange tilfeller er det tester som går over flere dager!!! De blir testet på alle bauger og kanter. (jeg vet selvsagt ikke hva din stedatter har gjennomført av kartlegging)

Hvis far har foreldreansvar kan han kreve en second opinion. Hvis han ikke har foreldreansvar er det vanskelig.

I tillegg brukes sentralstiumlerende til personer med ADD. Så vet du det. At du har hørt at bruk av ST fører til bruk av narkotika....Les undersøkelse som er gjort.

Så du vet at moren tvang igjennom bruk av medsin?

Og ikke minst klarte hun å få en diagnose? Jeg har vanskelig for å forstå hvordan du vet det om du ikke var tilstede. Tror du at mor kan legge inn en bestilling på diagnose???

Bidrag på 2000 kr er det min eks mann betaler i bidrag, og han har samvær 14 netter i mnd. I tillegg betaler han halvparten av briller, tannregulering, og konfirmasjon. (faktisk 2/3 deler men det er pga forskjell i inntektene våre). Du kan sjekke om din mann betaler riktig ved å gå inn på nav sin bidragskalkulator.

Kjenner jeg lar meg provosere av stemødre som tar parti mot bio mødre, spes når det er så mye usaklige argumenter.

[Gjest sinnabinna]

Sjelden jeg lar meg provosere av innlegg, men mye at det du skriver tak kaka!!. Småord som du bruker som at "mor klarte å få datteren diagnosert" "et par screeningtester" osv... vitner om at du har lite innsikt i hva dette går ut på ( og dessuten en negativ holdning til mor)

Jeg jobber hver eneste dag med kartlegginga av ADD/ADHD. I tillegg er jeg mor til et barn med ADHD. Det er langt i fra et par screeningtester som blir brukt til å sette en diagnose. I mange tilfeller er det tester som går over flere dager!!! De blir testet på alle bauger og kanter. (jeg vet selvsagt ikke hva din stedatter har gjennomført av kartlegging)

Hvis far har foreldreansvar kan han kreve en second opinion. Hvis han ikke har foreldreansvar er det vanskelig.

I tillegg brukes sentralstiumlerende til personer med ADD. Så vet du det. At du har hørt at bruk av ST fører til bruk av narkotika....Les undersøkelse som er gjort.

Så du vet at moren tvang igjennom bruk av medsin?

Og ikke minst klarte hun å få en diagnose? Jeg har vanskelig for å forstå hvordan du vet det om du ikke var tilstede. Tror du at mor kan legge inn en bestilling på diagnose???

Bidrag på 2000 kr er det min eks mann betaler i bidrag, og han har samvær 14 netter i mnd. I tillegg betaler han halvparten av briller, tannregulering, og konfirmasjon. (faktisk 2/3 deler men det er pga forskjell i inntektene våre). Du kan sjekke om din mann betaler riktig ved å gå inn på nav sin bidragskalkulator.

Kjenner jeg lar meg provosere av stemødre som tar parti mot bio mødre, spes når det er så mye usaklige argumenter.

Ikke vær så krass mot dama da.

Du er sikkert kjempeflink på ditt felt,men ikke alle er som deg vet du.

Andres erfaringer kan nemlig stemme selv om det kan virke hårreisende fordi at det lovmessig er helt på trynet.

Men det finnes feil personer overalt idag...............dette vet du sikkert også.

Og min sønn har også adhd,å fy søren så lett det var å få den diagnosen, var ikke mye tester og styr der i gården nei,så at det skal være så omfattende som du skal ha det til tar jeg sterk avstand fra.

Sleipe mødre med kjeftamanget på rett plas kan lage mye rart de skal jeg si deg,men du som er så profesjonell vet sikkert dette også.

Endret 2. januar 2008 av Scorpina

[lolita90]

Ritalin brukes til ADD det vet jeg siden jeg bruker det...

[Gjest Gjest]

Ikke vær så krass mot dama da.

Du er sikkert kjempeflink på ditt felt,men ikke alle er som deg vet du.

Andres erfaringer kan nemlig stemme selv om det kan virke hårreisende fordi at det lovmessig er helt på trynet.

Men det finnes feil personer overalt idag...............dette vet du sikkert også.

Og min sønn har også adhd,å fy søren så lett det var å få den diagnosen, var ikke mye tester og styr der i gården nei,så at det skal være så omfattende som du skal ha det til tar jeg sterk avstand fra.

Sleipe mødre med kjeftamanget på rett plas kan lage mye rart de skal jeg si deg,men du som er så profesjonell vet sikkert dette også.

Da lurer jeg veldig på hva grunnlag de hadde for å sette ADHD diagnosen hvis han ikke ble testet på noen som helst måte, eller kartlagt på annet vis...

Endret 2. januar 2008 av Scorpina

[Gjest *nurket*]

Sitter vel egentlig igjen som et spørsmålstegn etter å ha lest trådstarter her... Man får ikke trumfet gjennom en diagnose som ADD selv om man KJENNER noen. Og får heller ikke trumfet gjennom at man skal ha den og den medisinen bare fordi man jobber på et sykehus. Det er litt mer avansert enn som så.

2000 kr kan høres ut som det er litt mye i bidrag når han tjener lite (uten at jeg vet hva moren tjener). Hvis privat avtale på bidraget ikke fungerer, så ikke ha privat avtale. Gjør noe med det hvis dere mener at hun utnytter seg av systemet. Be nav om å fastsette barnebidraget. Evt benytte dere av bidragskalkulatoren på sidene til nav for å få en liten pekepinn. Man skal også dele utgifter til briller, tannregulering og andre større ting utfra sammen utregning som barnebidraget. Betaler man 4/6 av underholdskostnadene for et barn, betaler man også 4/6 av beløpet for briller etc. Mange deler nok dette 50/50, men man MÅ ikke det.

At hun har bedt om at far ikke skal kontaktes i forbindelse med skole etc. Det kommer jo an på foreldreansvaret. Faren kan jo ha samvær med barnet selv om foreldrene ikke har delt foreldreansvar. Og har moren 100% foreldreansvar, så har ikke far krav på å få vite noenting fra skole, sykehusbehandling etc.

Trist at hun har problemer og har (hatt) rusproblemer. Jeg også hadde ansvar for tre mindre søsken og lagde middag når jeg var på samme alder, og gjorde husarbeid, i tillegg til skole og trening. Men med ADD så kan jeg skjønne at det blir litt mye for den stakkars jenta.

Hvis hun vil bort, så kan hun vel evt flytte til dere? Hun kan jo faktisk bestemme dette selv når hun er så gammel.

Håper dere fortsatt får bryllupet dere drømmer om. Lykke til.

[Scorpina]

Tråden ordnet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Gjest_Ariadne_*]

Sjelden jeg lar meg provosere av innlegg, men mye at det du skriver tak kaka!!. Småord som du bruker som at "mor klarte å få datteren diagnosert" "et par screeningtester" osv... vitner om at du har lite innsikt i hva dette går ut på ( og dessuten en negativ holdning til mor)

Jeg jobber hver eneste dag med kartlegginga av ADD/ADHD. I tillegg er jeg mor til et barn med ADHD. Det er langt i fra et par screeningtester som blir brukt til å sette en diagnose. I mange tilfeller er det tester som går over flere dager!!! De blir testet på alle bauger og kanter. (jeg vet selvsagt ikke hva din stedatter har gjennomført av kartlegging)

Hvis far har foreldreansvar kan han kreve en second opinion. Hvis han ikke har foreldreansvar er det vanskelig.

I tillegg brukes sentralstiumlerende til personer med ADD. Så vet du det. At du har hørt at bruk av ST fører til bruk av narkotika....Les undersøkelse som er gjort.

Så du vet at moren tvang igjennom bruk av medsin?

Og ikke minst klarte hun å få en diagnose? Jeg har vanskelig for å forstå hvordan du vet det om du ikke var tilstede. Tror du at mor kan legge inn en bestilling på diagnose???

Bidrag på 2000 kr er det min eks mann betaler i bidrag, og han har samvær 14 netter i mnd. I tillegg betaler han halvparten av briller, tannregulering, og konfirmasjon. (faktisk 2/3 deler men det er pga forskjell i inntektene våre). Du kan sjekke om din mann betaler riktig ved å gå inn på nav sin bidragskalkulator.

Kjenner jeg lar meg provosere av stemødre som tar parti mot bio mødre, spes når det er så mye usaklige argumenter.

Ser at siden jeg prøvde å ikke gjøre innlegget for langt, så er det endel viktig info som faktisk ikke kom med. Ja, jeg innrømmer at jeg har et negativt forhold til mor. Etter at jeg/vi gjennom mange år har gjort utallige forsøk på å få til et samarbeid og har strukket oss langt for å gjøre det mor mener er best, bl.a. for å "bevare husfreden" og for at samarbeidsproblemene ikke skulle gå ut over datteren, er det eneste hun har gjort, å motarbeide oss. Jeg innrømmer gjerne at tålmodigheten og viljen til forståelse er sterkt redusert, ja. Dette er en person som er av den oppfatning at samarbeid er å gjøre slik hun vil. Jeg kjenner andre av hennes familiemedlemmer og endel av hennes bekjente, og de er enige i akkurat den karakteristikken.

Når jeg skriver at moren "klarte å få datteren diagnostisert", så er det akkurat slik det virker overfor oss! Vi har bekjente som har barn med både ADD og ADHD, og kjenner til en god del av de undersøkelsene og testene disse har gått gjennom for å få stilt en diagnose, og det har vært omstendelige, grundige og tidkrevende prosesser. Det er moren selv som på direkte spørsmål har sagt at datteren har gjennomført noen screeningtester og intervju med barne- og ungdomspsykolog, og om det er foretatt noen mer grundige undersøkelser, så kjenner ikke vi til dette. Det at det tok kun 1 mnd fra undersøkelsene ble innledet til datteren var satt på Ritalin, gjør oss mistenksomme overfor hvor grundig denne diagnostiseringen er gjort. Jeg skjønner at du i din jobb er veldig samvittighetsfull og grundig, men det er det dessverre ikke alle som er, og systemet fungerer ikke like godt for alle og over alt.

Far har delt foreldreansvar, men ettersom mor lagde så mye bråk da vi nevnte ønske om en second opinion, så gikk vi ikke videre med dette. Forøvrig er det jo slik at en ny undersøkelse/testing vil bli foretatt av akkurat de samme instansene som hun alt har vært gjennom - det er i hvertfall det vi er blitt opplyst om - med mindre man har midler til å få gjort dette privat, og det har ikke vi. Dermed blir det jo også et spørsmål om hvor verdifull en slik second opinon hadde blitt.

Når det gjelder at bruk av ST kan føre til narkotika, så er det faktisk gjort undersøkelser som understøtter dette, men det kommer selvsagt an på hvilke undersøkelser man leser. Det er heller ikke enighet om hvorvidt Ritalin er like gunstig til medisinering for ADD som for ADHD. Det er dessuten flere og flere leger som også er skeptisk til bruk av sentralstimulerende midler - som jo i og for seg er narkotika - og som maner til forsiktighet i bruken av disse, og mange leger mener også at Ritalin utskrives og brukes alt for ukritisk. Selvsagt kan ikke mor tvinge igjennom medisinbruk eller bestille en diagnose, men vi stiller oss skeptiske - ut fra det vi kjenner til med våre andre bekjente som har barn med diagnosen - at det skulle være så enkelt/gå så raskt å få en diagnose, og så uten videre sette i gang medisinering uten å ha brukt litt tid på å prøve ut alternative behandlingsformer, som jo faktisk finnes. Du kan gå inn på nettstedet "Alternativ opplysning om ADHD og Ritalin" her - her finner du mange seriøse undersøkelser som er gjort på dette.

Vi mener selvsagt ikke at min samboer ikke skal betale bidrag eller brillestøtte, men vi reagerer på måten mor har gjort dette på. Det var i utgangspunktet inngått en privat avtale som mor hadde fått sette kriteriene for, og det er etter min mening dårlig gjort av henne å bortgå fra denne avtalen uten å drøfte saken med far først. Han har alltid betalt fullt barnebidrag, selv når han hadde studielån og ingen ekstra inntekt, og har alltid stilt opp for datteren sin på alle måter. Før moren giftet seg på nytt, og når datteren var liten, kom hun ofte og "leverte" datteren på døra til faren/oss uten å avtale på forhånd, og faren/vi sa aldri noe på dette, men var glade for å få mer tid sammen med henne.

Til slutt vil jeg si at du gjerne må la deg provosere av det jeg skriver - JEG har gjennom 15 år blitt provosert av mors oppførsel over for sin datter og oss, og har fått nok. Jeg synes kanskje du kunne være litt mindre kritisk før du har prøvd å sette deg i mitt/vårt sted.

[Gjest Blondie65]

Jeg har full forståelsen for deg og din frustrasjon trådstarter.

Dessverre er det svært ofte slik at det skal TO til for å samarbeide og bare EN til for å sabotere. Og dessverre har jeg sett nok av håpløse foreldre som bruker ungene som pengepung, pressmiddel og forhandlingsredskap. De eneste virkelige skadelidende oppe i dette er selvsagt ungene.

Det triste er at veldig mange samværsforeldre gjør ALT for å bevare freden når de i virkeligheten burde smelt med både vinduer, dører og kjeft og satt foten så til de grader ned. Men hva gjør man ikke for freden. Og straffen blir mindre fred.

Mitt beste tips til dere nå: dere har ikke vunnet frem med fred, så sett i gang bråk. Få overprøvet mors hersing og hersking på familievernkontoret - tru med rettsak dersom dette ikke fører frem. For BARNETS beste.

[Gjest Gjest_Ariadne_*]

Sitter vel egentlig igjen som et spørsmålstegn etter å ha lest trådstarter her... Man får ikke trumfet gjennom en diagnose som ADD selv om man KJENNER noen. Og får heller ikke trumfet gjennom at man skal ha den og den medisinen bare fordi man jobber på et sykehus. Det er litt mer avansert enn som så.

2000 kr kan høres ut som det er litt mye i bidrag når han tjener lite (uten at jeg vet hva moren tjener). Hvis privat avtale på bidraget ikke fungerer, så ikke ha privat avtale. Gjør noe med det hvis dere mener at hun utnytter seg av systemet. Be nav om å fastsette barnebidraget. Evt benytte dere av bidragskalkulatoren på sidene til nav for å få en liten pekepinn. Man skal også dele utgifter til briller, tannregulering og andre større ting utfra sammen utregning som barnebidraget. Betaler man 4/6 av underholdskostnadene for et barn, betaler man også 4/6 av beløpet for briller etc. Mange deler nok dette 50/50, men man MÅ ikke det.

At hun har bedt om at far ikke skal kontaktes i forbindelse med skole etc. Det kommer jo an på foreldreansvaret. Faren kan jo ha samvær med barnet selv om foreldrene ikke har delt foreldreansvar. Og har moren 100% foreldreansvar, så har ikke far krav på å få vite noenting fra skole, sykehusbehandling etc.

Trist at hun har problemer og har (hatt) rusproblemer. Jeg også hadde ansvar for tre mindre søsken og lagde middag når jeg var på samme alder, og gjorde husarbeid, i tillegg til skole og trening. Men med ADD så kan jeg skjønne at det blir litt mye for den stakkars jenta.

Hvis hun vil bort, så kan hun vel evt flytte til dere? Hun kan jo faktisk bestemme dette selv når hun er så gammel.

Håper dere fortsatt får bryllupet dere drømmer om. Lykke til.

Hei! Nei, du har helt rett - man får ikke trumfet gjennom en slik diagnose. Hvis du leser mitt svar til gjest (hun som jobber med ADHD og som ble så provosert av meg) - så ser du hva jeg mener. Men jeg uttrykte meg kanskje litt klossete. Det er uansett et faktum at det er stor ulikhet på omfang av tester etc. som grunnlag for diagnostisering av ADD/ADHD, dette finnes det dokumentasjon på.

Vi skal selvsagt kontakte NAV og SI for å undersøke om bidraget er korrekt fastsatt, men brevet kom på julaften (fin julegave, ikke sant?) så vi har ikke hatt anledning til å foreta oss noe ennå. Det er klart at far skal betale barnebidrag og brillestøtte, det er ikke det, men det må jo stå i forhold til inntekt. Mor og stefar har vel 1/2 gang så mye som oss i samlet inntekt. Vi ble dessuten ganske provosert av at mor bortgår fra den private avtalen - som var inngått på hennes kriterier - uten å drøfte saken med oss først, og i stedet gå rett til SI.

Mor og far har forøvrig delt foreldreansvar, men mor har likevel fått det til slik at skole etc. ikke har sendt far beskjed. Da vi spurte klassestyrer, fikk vi til svar at mor hadde sagt at det ikke var nødvendig, fordi hun kunne viderebefordre alle beskjeder. Det har hun jo selvsagt aldri gjort.

Selv om datteren selvsagt kunne flytte til oss, så hadde hun ikke lyst til det pga venner, småsøsken og fritidsaktiviteter som hun deltok på - de samme tilbudene finnes ikke her som vi bor. Moren nektet henne dessuten, og selv om hun formelt sett kan bestemme selv, er det jo ikke så lett når forholdene er slik. Hun går nå forøvrig på kristen folkehøyskole på en annen kant av landet og stortrives, så det går bra med henne.

Tusen takk for råd og støtte!

[Gjest Gjest_Ariadne_*]

Jeg har full forståelsen for deg og din frustrasjon trådstarter.

Dessverre er det svært ofte slik at det skal TO til for å samarbeide og bare EN til for å sabotere. Og dessverre har jeg sett nok av håpløse foreldre som bruker ungene som pengepung, pressmiddel og forhandlingsredskap. De eneste virkelige skadelidende oppe i dette er selvsagt ungene.

Det triste er at veldig mange samværsforeldre gjør ALT for å bevare freden når de i virkeligheten burde smelt med både vinduer, dører og kjeft og satt foten så til de grader ned. Men hva gjør man ikke for freden. Og straffen blir mindre fred.

Mitt beste tips til dere nå: dere har ikke vunnet frem med fred, så sett i gang bråk. Få overprøvet mors hersing og hersking på familievernkontoret - tru med rettsak dersom dette ikke fører frem. For BARNETS beste.

Tusen takk for at du forstår - det er nettopp frustrasjon som er bakgrunnen for innlegget mitt! Og du beskriver situasjonen veldig bra! Vi har tenkt å prøve å få satt en stopper for dette nå, ellers tar det vel aldri slutt.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Hei!

Jeg synes du virker som en veldig usympatisk person. Du hadde snakket negativt om biomor til hennes familie og bekjente, og fått medhold? Så flott for deg. Vil bare minne deg om at ting kan oppleves veldig annerledes fra andre siden av "gjerdet", og jeg er alltid skeptisk når stemødre kritiserer biomødre.

Jeg har selv en datter som har en stemor. Jeg kan love deg at far og stemor ser på meg som en person som er fryktelig vanskelig å ha med å gjøre. Jeg er jo ikke alltid enig med dem! Nå sist bestemte far(eller stemor?) seg for at datteren er gammel nok til å bestemme julesamvær selv. Han ringte henne og spurte om hun ville være sammen med han og familien hans i julen, istedet for med meg iht gjeldene samværsavtale(som har fungert greit i alle år). Uff, så vanskelig jeg var når jeg satte meg i mot dette. Denne stemoren har en lei tendens til å snakke lavt i bakgrunnen når jeg har samtaler med far over telefonen. Det er noe av det mest patetiske jeg hører. Klarer ikke far å tenke ut og framføre argumentene sine selv?

Det er mulig at du er uenig i hvordan din stedatters mor oppdrar datteren sin. Men det er faktisk ikke opp til deg. Du bør holde dine meninger langt unna biomor. Du har lov til å si det du mener overfor far, så kan han avgjøre om han vil ta dine meninger til etterretning eller ikke. Om han gjør det, så får han og biomor i fellesskap bli enige om noe som er til det beste for barnet. Ikke for deg! Så kan du oppdra dine egne barn slik du ønsker selv.

Jeg kan love deg at far og mor aldri vil få til et godt samarbeid hvis du skaper splid ved å snakke negativt om mor til de som vil høre på.

[Gjest Blondie65]

Jeg kan ikke skjønne hvordan du kan ta i forsvar en biomor som velger å overse det faktum at de har DELT foreldreansvar og likevel forteller skolen at far ikke trenger informasjon/beskjeder for de skal hun overrekke selv.

Jeg kan heller ikke skjønne hvordan du kan forsvare en biomor som saboterer samvær.

Hva skal vi tillegge deg av morsevner siden du så raskt er ute og dømmer stemor her? Vi har bare hennes versjon og det er den vi må forholde oss til eller skal vi begynne å tolke deg også og at du må være fæl siden datteren din kunne vurdere å være hos far i julen? Jeg forsvarer ikke det far gjorde der (jeg er enig i at det er uhørt) men jeg tolker i verste mulige mening akkurat som du gjør.

Bioforeldre som saborterer samvær KAN IKKE FORSVARES uansett hvor mange onde stemødre som finnes. Det er det denne tråden handler om.

[Gjest Gjest_Ariadne_*]

Hei!

Jeg synes du virker som en veldig usympatisk person. Du hadde snakket negativt om biomor til hennes familie og bekjente, og fått medhold? Så flott for deg. Vil bare minne deg om at ting kan oppleves veldig annerledes fra andre siden av "gjerdet", og jeg er alltid skeptisk når stemødre kritiserer biomødre.

Jeg har selv en datter som har en stemor. Jeg kan love deg at far og stemor ser på meg som en person som er fryktelig vanskelig å ha med å gjøre. Jeg er jo ikke alltid enig med dem! Nå sist bestemte far(eller stemor?) seg for at datteren er gammel nok til å bestemme julesamvær selv. Han ringte henne og spurte om hun ville være sammen med han og familien hans i julen, istedet for med meg iht gjeldene samværsavtale(som har fungert greit i alle år). Uff, så vanskelig jeg var når jeg satte meg i mot dette. Denne stemoren har en lei tendens til å snakke lavt i bakgrunnen når jeg har samtaler med far over telefonen. Det er noe av det mest patetiske jeg hører. Klarer ikke far å tenke ut og framføre argumentene sine selv?

Det er mulig at du er uenig i hvordan din stedatters mor oppdrar datteren sin. Men det er faktisk ikke opp til deg. Du bør holde dine meninger langt unna biomor. Du har lov til å si det du mener overfor far, så kan han avgjøre om han vil ta dine meninger til etterretning eller ikke. Om han gjør det, så får han og biomor i fellesskap bli enige om noe som er til det beste for barnet. Ikke for deg! Så kan du oppdra dine egne barn slik du ønsker selv.

Jeg kan love deg at far og mor aldri vil få til et godt samarbeid hvis du skaper splid ved å snakke negativt om mor til de som vil høre på.

Ut fra det du skriver, tror jeg du har latt følelsene løpe av med deg og ikke lest ordentlig hva det er jeg skriver. Kanskje er du også litt forutintatt når det gjelder stemødre, så la meg oppklare etpar ting:

1) Jeg har IKKE snakket negativt om biomor til hennes familie og bekjente og fått medhold. Dette er ting som har kommet fram av seg selv over tid, uten at jeg har provosert det fram. At det tilfeldigvis stemmer med hvordan jeg opplever personen, sier vel mer om hvordan personen er mot andre mennesker, enn om meg.

2) Jeg er fullstendig klar over at ting kan oppleves annerledes fra andre siden av gjerdet, men meningen med innlegget mitt er jo nettopp å belyse en selvopplevd problematikk fra "stemorsiden". Uansett hvor usympatisk du synes jeg virker, så er det jeg beskriver, faktisk slik jeg opplever situasjonen! Er DU villig til å prøve å se ting fra min side, siden du krever at JEG skal se saken fra DIN side?

3) Jeg kjenner meg ikke igjen i den situasjonen som du beskriver vedr julesamvær. Selvsagt er man ikke alltid enige, men det må da gå an å samarbeide og komme fram til brukbare kompromisser? Poenget mitt er at det alltid er far og jeg som har innrettet oss etter mors ønsker, sjelden eller aldri den andre veien. Forslag fra far/oss om andre løsninger på ting blir konsekvent avfeid. Derfor oppleves det som at hun ikke er villig til å samarbeide. Far og jeg har heller aldri påtvunget datteren noe samvær med oss, siden hun var gammel nok til det, har hun fått lov til å velge selv, og vi har ikke sagt annet enn at vi forstår og aksepterer hennes valg uansett, og at vi er glade i henne. Kan gjerne innrømme at vi av og til er lei oss fordi vi synes at vi får se henne for lite, men dette lar vi IKKE datteren få vite. Jeg kan ikke svare for hvordan "din" stemor oppfører seg når du snakker med far i telefonen, dette er heller ikke en situasjon som jeg kjenner meg igjen i. MIN samboer er fullt ut i stand til å tenke ut og framføre sine argumenter på egen hånd, og så tar vi heller en evt. diskusjon når telefonsamtalen er avsluttet.

4) Jeg har faktisk ikke sagt noe om hvorvidt jeg er uenig i biomors oppdragelse av datteren sin eller ikke, så jeg skjønner ikke hvor du tar det fra! Det er heller ikke det denne tråden dreier seg om. Min samboer og jeg er imidlertid svært uenig i/skeptisk til ting som biomor faktisk har gjort, sånn som f.eks.:

• Gi beskjed til skole/klassestyrer om at det ikke er nødvendig at far får tilsendt informasjon, innkalling til foreldremøter etc. Han har delt samværsrett, så han har faktisk krav på å få samme informasjon fra skolen som mor. Måten biomor har gjort dette på, var å si til klassestyrer at hun skulle gi beskjed. Det har hun aldri gjort, derfor tror vi/jeg at hun gjør dette med vilje.
  
• Lage bråk når far ga uttrykk for at han ønsket en "Second opinion" vedrørende datterens ADD-diagnose. Hvorfor er det galt å ønske en grundig utredning?
  
• Nekte datteren å bo hos oss, selv etter at datteren var gammel nok til å bestemme dette selv.
  
• Gå bort fra privat avtale om barnebidrag som var inngått på hennes premisser, uten å snakke med far først, og gå direkte via SI i stedet.
  

Du mener kanskje at dette er helt greit, at biomor er i sin fulle rett og at slik oppførsel er godt samarbeid fra biomors side??

Far og jeg har alltid vært opptatt av å skape gode forhold for datteren, og hun har da også alltid gitt utrykk for at hun trives godt hos oss og at det er deilig å komme til oss fordi hun kan være seg selv og slappe av.

Som stemor er en av mine viktigste oppgaver å bidra til at barnet har det godt når hun er hos oss. Mine forpliktelser i så måte er overfor datteren og ikke moren. Jeg har derfor også latt far håndtere kontakten med biomor. Biomor har derimot selv kontaktet MEG for å klage på hvor vanskelig far er å samarbeide med, og for å klage over hvor dårlig råd de har. Hva gir henne rett til det? Jeg er ikke interessert i å ha noen direkte kontakt med henne. Hun er gift på nytt og har to barn i det nye ekteskapet, og har ikke krav på noe annet enn barnebidrag fra far.

Til sist - jeg snakker IKKE negativt om biomor til alle som vil høre på (hvor har du det fra?), og forsøker absolutt ikke å skape splid mellom biomor og far. (Det har de klart selv på forhånd, det var jo derfor de ble skilt i utgangspunktet.....) Det er jo i min interesse også at samarbeidet mellom dem fungerer, forstår du ikke det? Hvis du hadde lest innlegget mitt ordentlig, så hadde du sett at situasjonen har forverret seg etterhvert som datteren har blitt eldre, dvs at samarbeidet var bedre før.

Du må gjerne kritisere meg og alle andre stemødre, men sørg i det minste for at du gjør det på korrekt grunnlag.

[Gjest Gjest_Ariadne_*]

Jeg kan ikke skjønne hvordan du kan ta i forsvar en biomor som velger å overse det faktum at de har DELT foreldreansvar og likevel forteller skolen at far ikke trenger informasjon/beskjeder for de skal hun overrekke selv.

Jeg kan heller ikke skjønne hvordan du kan forsvare en biomor som saboterer samvær.

Hva skal vi tillegge deg av morsevner siden du så raskt er ute og dømmer stemor her? Vi har bare hennes versjon og det er den vi må forholde oss til eller skal vi begynne å tolke deg også og at du må være fæl siden datteren din kunne vurdere å være hos far i julen? Jeg forsvarer ikke det far gjorde der (jeg er enig i at det er uhørt) men jeg tolker i verste mulige mening akkurat som du gjør.

Bioforeldre som saborterer samvær KAN IKKE FORSVARES uansett hvor mange onde stemødre som finnes. Det er det denne tråden handler om.

Enda en gang takk for god støtte!

[Gjest *nurket*]

Hei! Nei, du har helt rett - man får ikke trumfet gjennom en slik diagnose. Hvis du leser mitt svar til gjest (hun som jobber med ADHD og som ble så provosert av meg) - så ser du hva jeg mener. Men jeg uttrykte meg kanskje litt klossete. Det er uansett et faktum at det er stor ulikhet på omfang av tester etc. som grunnlag for diagnostisering av ADD/ADHD, dette finnes det dokumentasjon på.

Vi skal selvsagt kontakte NAV og SI for å undersøke om bidraget er korrekt fastsatt, men brevet kom på julaften (fin julegave, ikke sant?) så vi har ikke hatt anledning til å foreta oss noe ennå. Det er klart at far skal betale barnebidrag og brillestøtte, det er ikke det, men det må jo stå i forhold til inntekt. Mor og stefar har vel 1/2 gang så mye som oss i samlet inntekt. Vi ble dessuten ganske provosert av at mor bortgår fra den private avtalen - som var inngått på hennes kriterier - uten å drøfte saken med oss først, og i stedet gå rett til SI.

Mor og far har forøvrig delt foreldreansvar, men mor har likevel fått det til slik at skole etc. ikke har sendt far beskjed. Da vi spurte klassestyrer, fikk vi til svar at mor hadde sagt at det ikke var nødvendig, fordi hun kunne viderebefordre alle beskjeder. Det har hun jo selvsagt aldri gjort.

Selv om datteren selvsagt kunne flytte til oss, så hadde hun ikke lyst til det pga venner, småsøsken og fritidsaktiviteter som hun deltok på - de samme tilbudene finnes ikke her som vi bor. Moren nektet henne dessuten, og selv om hun formelt sett kan bestemme selv, er det jo ikke så lett når forholdene er slik. Hun går nå forøvrig på kristen folkehøyskole på en annen kant av landet og stortrives, så det går bra med henne.

Tusen takk for råd og støtte!

Fint å høre at det går bra med henne på folkehøyskolen

Jeg forstår godt din frustrasjon rundt barnebidrag og private avtaler som blir brutt. Sånn skal det jo ikke være..

Vi er nok litt heldigere.... Jeg og far til mine barn har privat avtale på bidraget, og kunne ikke falle meg inn å bryte den . Vi justerer den utfra bidragskalkulatoren på nav sine sider og samarbeider heldigvis godt om det. Jeg sparer også fast til ungene av bidraget som kommer inn. Slik at hvis det dukker opp større utgifter som ski, briller, sykler etc.. Så tas det ut av de kontiene, istedetfor å ty til faren for mer penger.

Dessverre har ikke stefars inntekt noe å si på utregningen av bidraget. Derimot skal faren betale lavere bidrag når han har barn med en ny partner. Jeg ville sendt en søknad om barnebidrag til nav siden hun bryter avtalen. Hun kan ikke bare kreve det hun har lyst til.

Hvordan det fungerer i praksis med delt foreldreansvar og skole, og legebehandling og informasjon om dette. Det kan ikke jeg nok om til å uttale meg om. Synd at biomor ikke holder dere oppdatert, og informerer om ting som skjer på skolen. Vi har ikke delt foreldreansvar. Men jeg forteller han hvis det skulle være noe viktig likevel.

Hun virker ikke særlig samarbeidsvillig nei...

Lykke til videre

[Gjest Gjest]

Diagnostisering av ADD/ADHD KAN være grundig og KAN være eksremt overfladisk. Det har det vært skrevet flere saker om, bare å gogle litt.

At det hjelper å kjene noen av de aktuelle legene og sykepleierne for å få det som man vil i helsevesenet har jeg selv sett ørten ganger. Når legepersonalet har tllitt til det mor har sagt på grunn av vennskap så vil det farge vurderingen sterkt. På alle andre samfunnsområder som for eksempel i byråkratiet er det strenge regler mot sånt. Jeg vil tro at det går ann å se på de nære relasjonene rettslig sett hvis dere ønsker en second opinion.

Når det er sagt kan det jo godt tenkes at hun har adhd.

Selskapet cogmed har et dataprogram som øver opp arbeidsminne og det er vist å hjelpe folk med adhd i betydelig grad.

Yga og meditasjon hjelper også svært mye i tillegg til å ha stor positiv psykologisk effekt og er spesielt bra fr folk som har en hang til rusmidler fordi det fungerer som en substitutt for rusopplevelser.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Hei igjen.

Du har helt rett i at jeg ikke kan vite hvordan "din" biomor er, og kanskje hun virkelig er så vanskelig som du skal ha det til. Jeg lot nok følelsene løpe litt avgårde med meg når jeg skrev innlegget.

Det jeg prøvde å si er at det alltid er to sider av en sak. Vi har bare fått høre dine argumenter. Ettersom jeg har blitt stemplet som vanskelig, så vet jeg bare at det skal utrolig lite til. Når fakta er at datteren bor hos mor, så sier det seg selv at mor selv må ta noen avgjørelser i løpet av hverdagen som angår datteren. Hun kan ikke ringe far og spørre etter hans mening hver eneste gang det er en avgjørelse som skal tas. Hvis far da er uenig i avgjørelsen, så betyr ikke dette automatisk at mor er vanskelig. Det er faktisk slik at den forelderen som lever sammen med barnet hver dag, kanskje er best egnet til å ta de avgjørelsene som passer best for barnet/familien.

Å sabotere samvær er ikke greit. Men det er vel nettopp det jeg blir beskyldt for etter denne julen. Som jeg sa: det finnes flere måter å se ting på.

Du nevner at far har delt samværsrett(mener du foreldreansvar?), hvorfor lar han det da være opp til mor å si til kontaktlærer at han ikke trenger informasjon fra skolen? Hvorfor var ikke HAN tilstede på foreldremøtet/foreldresamtalen? Hvorfor sier ikke far til kontaktlærer at han faktisk ønsker informasjon? For da hadde vel aldri problemet oppstått, eller har jeg feil?

Mange biomødre vil nødig gi fra seg daglig omsorg til far. Jeg skjønner dem, det er utrolig vondt når barnet ditt velger en annen framfor deg. Noen takler det, andre ikke. Min datter valgte å flytte til far når hun var 11 år. Det var tøft, men jeg måtte tenke at man ikke eier sine barn. Etter et halvt år var hun tilbake Heldigvis.

Hvorfor skulle jeg/biomor prøve å se ting fra DIN/stemor sin side? Du/dere har da ingenting med dette å gjøre i det hele tatt. Om jeg skulle se det fra noen sin side, så måtte det da være fra fars. Som jeg sa i forrige innlegg: dette har ingenting med deg å gjøre. Ta heller vare på dine egne barn, og la far ordne opp med eks-en og datteren.