Min søster er en bråkmaker

[Gjest Madre Mia]

Synd å si det om min egen søster, men hun er blitt en intrigemaker og kranglefant. Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget at det er hun som skaper ufred i familien. Hun har røket uklar med vår bror, med alle vanskeligheter det fører med seg i familiesammenkomster. Før var hun et samlende punkt i familien, men nå følger det bare bråk med henne.

Selv har hun stor familie med mange barn som nå er voksne, unntatt den yngste. Spesielt eldstedattera får gjennomgå straks hun ser henne, da kommenterer hun alle feil hun gjør og har gjort. Likeledes forsøker hun å "oppdra" barna i alles påhør, noe som ikke lykkes selvsagt. Ektemannen får overhøvling rett som det er, han får aldeles ikke komme borti henne for da "klenger han på henne". Alt han gjør er feil og dumt og burde vært gjort annerledes. Og helst for et halvt år siden.

Jeg blir skikkelig flau over henne av og til. Vi inviterte henne og de familiemedlemmene som var hjemme over til ettermiddagskaffe en kveld i romjula. Det endte med at hun sto og skrek til ektemannen akkurat idet en nabo kom inn for å si at vi hadde glemt lysene på bilen på. Han forsvant fort ut igjen...

Hun klager alltid over vår mor hvor urettferdig hun har behandlet henne, det temaet er alltid i luften når vi er hjemme hos foreldrene våre. Jeg blir så innmari lei, men jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal gripe an denne saken. Jeg vet at hun har og har hatt vanskelige tider pga en av barna, men det virker som om hun ikke engang forsøker å legge bånd på seg. Jeg er sannsynligvis den eneste som støtter henne og samarbeider med henne, og jeg vet at hvis jeg blåser ut til henne vil hun falle fra hverandre. jeg hadde håpet at det var overgangsalderen som herset med henne, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Hva gjør man?

Jeg vet ikke min arme råd med det mennesket. Jeg er veldig glad i henne og hun er min nærmeste familie her vi bor

[Gjest Gjest]

jeg vet at hvis jeg blåser ut til henne vil hun falle fra hverandre.

Da vil hun få profesjonell hjelp og det er antagelig det beste for alle parter.

[Gjest Madre Mia]

Mener du at hun har psykiske problemer?

[Gjest annen gjest]

Mener du at hun har psykiske problemer?

Hun virker helt utslitt. Kanskje hun gjennom mange år som en samlende omsorgsperson har brukt opp alle krefter sammen med de problemene hun opplever med et av barna.

Hun virker så sliten at hun ikke er i stand til å beherske seg. Kanskje hun er bitter på ektemannen fordi han alltid har stukket hodet i sanden når det har oppstått situasjoner som ikke er av det enkle slaget?

Det kan være så mange grunner til dette.

Uansett kan du ikke bare be henne oppsøke profesjonell hjelp. Nå er hun så sliten at hun sikkert vil oppleve et slikt forslag som et angrep på henne.

Jeg kjenner verken dere eller situasjonen, men tror det smarteste vil være å begynne med en samtale dere to i mellom, uten fokus på at hun oppfører seg uakseptabelt. Skap trygge omgivelser og spør henne om hun er veldig sliten om dagen, og om det er noe du kan gjøre for å hjelpe henne.

[Gjest Madre Mia]

Du er inne på noe. Hun klager ofte over at hun er lei. Mange ganger har vi diskutert årsakene til at hun er lei, og sammen har vi blitt enige om ting som kan forbedre tilværelsen hennes. Men hun gjennomfører aldri det hun planlegger, bare "gir blaffen" og lar det skure. Jeg synes det hele er en håpløs situasjon.

[Gjest Gjest]

Du er inne på noe. Hun klager ofte over at hun er lei. Mange ganger har vi diskutert årsakene til at hun er lei, og sammen har vi blitt enige om ting som kan forbedre tilværelsen hennes. Men hun gjennomfører aldri det hun planlegger, bare "gir blaffen" og lar det skure. Jeg synes det hele er en håpløs situasjon.

Hun lar det skure fordi hun ikke har krefter til å gjøre annet enn det høyst nødvendige nå. Kreftene er borte, andre mennesker har brukt dem opp for henne.

Det beste dere kan gjøre er å slå ring rundt henne, og skape gode og trygge omgivelser.

Hvis mannen er som jeg nevnte, så må han ta seg selv i nakken og begynne å oppføre seg som et voksent menneske.

Skap hyggelige opplevelser for henne som hun kan slappe av med og hente krefter fra.

Jeg vet dessverre veldig godt hvordan hun muligens har det. Og vær så snill og ikke være en bedreviter ovenfor henne i den situasjonen hun er i nå.

De voksne barna kan også vise seg som voksne og ta ansvar for å hjelpe til i denne situasjonen.

Alltid trist når et omsorgsmenneske har gått helt tom for krefter. Og tilbake står alle som har nytt godt av denne omsorgen og forstår ingenting i sin egoisme, fordi de ikke forstår at også omsorgsmennesker ikke er noe annet enn mennesker.

[Gjest annen gjest]

Var jeg som skrev innlegget over.

[Gjest annen gjest]

Og trådstarter: Jeg ser jeg kanskje har ordlagt meg på en måte som kan misforstås. Jeg vil derfor presisere at jeg ikke mener du er et egoistisk menneske som gir blanke blaffen. Din søster er heldig som har deg, og du virker så fornuftig fordi du søker råd fra andre.

De beste ønsker til dere alle.

[Gjest Madre Mia]

Og trådstarter: Jeg ser jeg kanskje har ordlagt meg på en måte som kan misforstås. Jeg vil derfor presisere at jeg ikke mener du er et egoistisk menneske som gir blanke blaffen. Din søster er heldig som har deg, og du virker så fornuftig fordi du søker råd fra andre.

De beste ønsker til dere alle.

Takk for svar. Nei jeg oppfattet det overhodet ikke som kritikk, men du kan nok ha rett i at hun har brukt seg opp på alle andre. Men hun prøver hele tiden å knytte barna til seg, at de skal være avhengig av henne og henvende seg til henne samtidig som hun klager over at de er så lite selvstendige. Mannen er blitt spilt ut på sidelinja for mange år siden når det gjelder hus og hjem. Nå forsøker han virkelig, ser jeg, men blir avvist og avspist i alt.

[Gjest Gjest]

Mener du at hun har psykiske problemer?

Så absolutt. Man kjefter ikke til mannen og ungene på den måten du beskriver ovenfor. Det virker som hun ikke er klar over hvor ille hun er for andre. Om hun har vært sosialt midtpunkt før, kan det tenkes at hun ikke har tålt at andre har tatt over plassen hennes. Det kompenserer hun for med å lage bråk og misstemning.

Selvfølgelig trenger hun hjelp når hun oppfører seg slik. Om du er i stand til gi henne adekvat hjelp, så er jo det flott. Men en profesjonell vil antagelig oppnå bedre resultater raskere enn deg (intet negativt ment), og du bør virkelig vurdere om du vil benytte livet ditt til å gjøre en tøff jobb som profesjonelle kan gjøre bedre.

Min oppfatning er at det beste du kan gjøre er å få henne til psykolog.

[Gjest annen gjest]

Takk for svar. Nei jeg oppfattet det overhodet ikke som kritikk, men du kan nok ha rett i at hun har brukt seg opp på alle andre. Men hun prøver hele tiden å knytte barna til seg, at de skal være avhengig av henne og henvende seg til henne samtidig som hun klager over at de er så lite selvstendige. Mannen er blitt spilt ut på sidelinja for mange år siden når det gjelder hus og hjem. Nå forsøker han virkelig, ser jeg, men blir avvist og avspist i alt.

Bruk museskritt. Og husk at hun blir fortest frisk igjen hvis hun opplever mest mulig hyggelig.

Hun vet nok at hun er urimelig, men hun har ikke krefter til å endre adferd nå.

Fint mannen forsøker, og be han ha tålmodighet selv om han blir avvist nå.

Dette vil nok kunne ta lang tid.

[Gjest annen gjest]

Så absolutt. Man kjefter ikke til mannen og ungene på den måten du beskriver ovenfor. Det virker som hun ikke er klar over hvor ille hun er for andre. Om hun har vært sosialt midtpunkt før, kan det tenkes at hun ikke har tålt at andre har tatt over plassen hennes. Det kompenserer hun for med å lage bråk og misstemning.

Selvfølgelig trenger hun hjelp når hun oppfører seg slik. Om du er i stand til gi henne adekvat hjelp, så er jo det flott. Men en profesjonell vil antagelig oppnå bedre resultater raskere enn deg (intet negativt ment), og du bør virkelig vurdere om du vil benytte livet ditt til å gjøre en tøff jobb som profesjonelle kan gjøre bedre.

Min oppfatning er at det beste du kan gjøre er å få henne til psykolog.

Profesjonell hjelp vil alltid være det beste. Men problemet er at utslitte mennesker som får slike råd heller fjerner seg fra mennesker som kommer med den type råd. Jeg sier ikke at det er riktig reaksjon, men ofte vanlig reaksjon.

At man i det hele tatt skal vurdere om man vil bruke tid (eller som du skriver: benytte livet sitt) på å hjelpe et omsorgsmenneske som har brukt opp kreftene sine på andre opplever jeg ikke som annet en ren egoisme.

Det er så ofte de som ikke vil bruke livet sitt på andre som suger ut alle krefter fra omsorgspersoner i deres nærhet.

[Gjest Gjest-M-]

Kan hende hun har en slags midtlivskrise. Barna begynner å bli voksne og forlater redet. Hun har problemer med å omstille seg fra sin rolle som omsorgsgiver og samlingspunkt for familien.

Noen syns det er kjempeproblematisk at barna ikke trenger dem på samme måte lenger, også gir det seg litt merkelige utslag.

Men dette blir jo bare en teori, kan hende ligger det mer alvorlige ting bak.

[Gjest Gjest]

Profesjonell hjelp vil alltid være det beste. Men problemet er at utslitte mennesker som får slike råd heller fjerner seg fra mennesker som kommer med den type råd. Jeg sier ikke at det er riktig reaksjon, men ofte vanlig reaksjon.

At man i det hele tatt skal vurdere om man vil bruke tid (eller som du skriver: benytte livet sitt) på å hjelpe et omsorgsmenneske som har brukt opp kreftene sine på andre opplever jeg ikke som annet en ren egoisme.

Det er stor forskjell på "å bruke tid" og på "å bruke livet sitt".

[Gjest annen gjest]

Det er stor forskjell på "å bruke tid" og på "å bruke livet sitt".

Ja, og derfor er den setningen om 'å benytte livet sitt', i svaret lenger opp, fullstendig malplassert. (På lik linje med rollsmilyen i forrige).