forlatt.

[Battfjord]

Jeg er alene på nyyårsaften for første gang i mitt liv, det er veldig rart.

Har vært sammen med samme jenta i 17 år faktisk nesten halve livet mitt.

For en og en halv mnd siden kom hun hjem en vakker dag og sa at hun ikke elsket meg lenger, det var egentlig ikke noe feil på meg. Det var følelsene hennes det var noe feil med.

Etter noen underlige dager tok jeg en natt mobilen hennes, og da ble alt helt tydelig, hun hadde funnet seg en annen.

Når dette ble oppdaget fikk jeg vite at vi skulle skilles.

Det kom som lyn fra klar himmrl på meg og barna på 5 og 8.

Nå skal vi ha barna annenhver uke og hun har flyttet til en leilighet ikke så langt fra huset vårt.

Jeg har kjøpt henne ut mhp hus, bil og campingvogn.

Jeg er milionær i gjeld og hun nesten milionær i penger.

Så hær sitter jeg da uten hverken kone eller barn.

Har hele tiden gjort det jeg kan for at barna skal få det bra både hos meg og henne. Vennene mine sier jeg er dommsnill og syr puter under ræva på ho.

Men hvem går det utover hvis jeg ikke gjør det? Jo barna.

Nå er hun på nyttårstur med min bil i en annen by.

Dte ser ut som jeg får ha barna fulltid de tre første ukene av det nye året, da hun har ting å gjøre.

Jeg frykter at tilliten mellom henne og barna skal forvitre.

Jeg tror jeg og barna blir å få det fint ilag, men hun planlegger ingenting og får ikke med seg hverken beskjeder jeg gir henne eller når skola eller barnehagen har planleggingsdager.

Han hun er sammen med har også små barn som han skal ha annenhver uke, og det er ca 4 timers kjøring mellom gær vi bor og dær han bor.

Jeg forstår at det blir mye logistikk for å få det til for henne, og da stiller jeg opp for barna.

Gleder meg voldsomt til å få dem tilbake i morgen kveld.

[Gjest Gjest]

Trøst deg med at tiden som nyforelsket i et mine, dine barn forhold er drastisk kortere enn i vanlige forhold. Med den avstanden hun og han nye har og ikke minst alle barnas hensyn å ta så gi de et par måneder før hverdagen kommer som en gedigen nedtur....

Du derimot, bør pleie deg selv og ta vare på barna dine. Snart er det vår og bedre tider.

[Gjest *nurket*]

Trøst deg med at tiden som nyforelsket i et mine, dine barn forhold er drastisk kortere enn i vanlige forhold. Med den avstanden hun og han nye har og ikke minst alle barnas hensyn å ta så gi de et par måneder før hverdagen kommer som en gedigen nedtur....

Det varierer jo veldig fra person til person og kan ikke generaliseres da. Jeg er i et langdistanseforhold (flytur unna) med mine og dine barn. Og vi er da fortsatt forelsket, over ett år etter. Faktisk har jeg aldri vært forelsket så lenge i noen tidligere i livet. Nettopp pga avstanden og at vi fokuserer kun på oss to når vi er sammen (vi har da ikke barna). Når vi flytter sammen blir det derimot et større hverdagssjokk, og en ungekabal som må gå opp.

Med fire timers kjøring så kan det bli problematisk med barn, jobbing og tid til kjæresten. Får håpe hun klarer å stille opp for barna. Etter min mening burde hun ha barna når hun skal, og prioritere kjæresten når hun ikke har de.

Supert at du fokuserer på ungene og stiller opp for dem. En utrolig flott egenskap. Du går nok helt garantert bedre tider i møte Kos deg med ungene dine i ukene fremover!