Komplisert forhold,jeg tror jeg er sykelig sjalu og litt vanskelig...og det gjør vondt...

[Gjest Utlogganå]

Jeg har valgt å logge meg ut, av hensyn til meg selv.

Dette kan kanskje bli litt langt, men skal prøve å korte det ned så mye som mulig.

Jeg er forlovet med verdens beste kjæreste, vi har det i utgangspunktet veldig fint. Vi har bodd sammen i snart 3 år, og vært sammen i 10.

Vi har snakket sammen om fremtiden og ser i utgangspunktet den sammen. Men vi stresser heller ikke. Jeg stoler i utgangspunktet ikke på noen. Jeg har en del erfaringer fra tidligere tid som gjør at jeg har vanskeligheter for å stole på mennesker, og jeg stoler heller ikke på min egen kjæreste. Dette har jeg fortalt han. Han synes dette er veldig synd, for det hindrer han i en del ting. Det har jeg forstått. Vi har hatt en del alvorlige samtaler om emnet, hvorav han mener at han aldri i livet vil være utro mot meg eller annet i den retning, MEN at jeg er den som vil ødlegge forholdet hvis jeg fortsetter på den måten jeg er. Jeg er nemlig sykelig sjalu. Det er grusomt vondt. Og jeg skjønner at det kan ødlegge...Men det er så vanskelig å ta seg i det.

Han har et stort behov for å være ute med venner, ofte... Jeg har ikke det behovet på samme linje. Og jeg blir veldig såret når han stikker ut med vennene både fredagskveld, lørdagskveld og søndagsdag. Det hender også noen ganger at han blir hjemme om kvelden i selskap med meg, men drar ut i 1 2 tiden om natten, for da legger jeg meg. Han er nemlig et meget nattemenneske, noe jeg ikke er. Hver gang han er ute, kommer han alltid hjem på morgenkvisten. Jeg derimot, sliter skikkelig med å sove når han er ute og jeg er alene..Så da ligger jeg der og ikke får sove og ødlegger dagen etter. Jeg vet hvor jeg har han når han er ute, han er oftest hjemme hos folk, og er ingen flyfille sånn sett. I går var vi ute å spiste sammen, på vei hjem sa han at han skulle ut med venna sine..Jeg ble super såret da han bare kjørte meg til huset og slapp meg av og dro. Ikke akkurat en perfekt avslutning på en koslig kveld..

Jeg kjenner det koker i meg når venna hans ringer, for de ringer HELE tiden..De skal hele tiden ha han med ut. Jeg kjenner med engang at jeg blir skikkelig sur og gretten når de ringer, og spør alltid når han har lagt på: hvem var det, hva var det, hva ville de?

Når vi har snakket om det, sier han at han må ut med venna sine. Han har de behovet, han kjeder seg hjemme. Jeg derimot føler meg forbigått, i andre rekke etter vennene..

Så nå de siste gangene har vi krangla skikkelig når han har dratt ut. Det ender med at jeg sitter å griner sender han meldinger og ødlegger kvelden hans også. Men hvorfor må han hele tiden ut? Han jobber dobbelt til vanlig, det vil si 8 til 16 jobb, og 16 til 21 22 jobb deretter, oftest hver dag. Med andre ord, ses vi veldig sjeldent foruten når vi sover. Når vi først er sammen, føler jeg et press på å si noe kult, gjøre noe kult, for at han ikke skal kjede seg og heller vil være sammen meg mere...Et press!

Han sier jeg burdte komme meg mer ut, mulig det, men jeg treffer vennene min ofte nok, og jeg flyr ikke ute om natten og liker å være hjemme en lørdagskveld og slappe av.

Jeg vet at han gjør mye for meg, og at jeg er veldig bortskjemt i forhold til de materielle ting. Men jeg vil ha mer følelser. Når han er ute, ender jeg han melding om når han kommer hjem, hvor han er osv..Eller spør før han drar. Han lar meg bare dra han..Han sender ikke melding og spør om hvor jeg er eller når jeg kommer. Jeg vil så gjerne at han skal gjøre det. Når jeg sier det til han,sier han at han vet hvor han har meg og stoler på meg og vil bare at je skal kose meg.. Jeg vil ha litt mer kontroll fra hans side. Jeg vil at også han skal være sjalu.Når jeg sier det, sier han at han ikke er sjalu. Han stoler påmeg. Og hvis han skulle bli det, viser han det ikke...Han sier og at livet går videre om han skulle ta meg i å være utro, altså så enkelt....

Dette ble mye, og det er så mye mer også.... Men hva tenker dere om dette? Jeg føler at jeg er sjalu, men jeg klarer ikke noe annet jeg bare er sånn...og det erveldig veldig vondt:(

[Milly:)]

Høres ikke så greit ut

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Du føler du er mer avhengig av han enn han er av deg. At han ikke bryr seg om hvor mye du er ute, ikke savner deg slik du savner han når han er borte. Det tror jeg er feil. Jeg tror han bare føler at det er et skeivt forhold mellom dere (og det er det jo), slik at han synes det er flott når du er ute sammen med venner. Da blir det jo mer rettferdig, og han slipper kanskje å ha så dårlig samvittighet for at han går ut ofte.

Når det er sagt synes jeg det høres ut som han har et svært stort behov for å være sammen med venner, og så så seint på natta også? Det kan ikke være så hyggelig for deg at dere aldri legger dere samtidig, spesielt når dere ser hverandre så lite. Det virker ikke som om han prioriterer deg, når dere aldri har tid sammen.

Jeg tror rett og slett at dere er forkjellige (eller har utviklet dere veldig forskjellig i løpet av det lange forholdet), og at han har andre forventinger og behov i forholdet enn det du har. Du må vel bare finne ut om du kan leve med at han "er sånn". Det som er sikkert er at dere ikke kommer til å overleve denne skeivfordelingen når du føler det slik du gjør. Han kommer til å bli utslitt av masing, og du kommer til å bli deprimert fordi du ikke blir hørt.

Du er kanskje litt "vanskelig", men jeg synes det er forståelig at du reagerer som du gjør. Husk at det er dere begge som ødelegger forholdet når dere ikke klarer å komme til et kompromiss. Det er ikke bare din feil.

Lykke til! Håper dere finner ut av det.

[elmon]

Wow! Dette har jeg levd og det viste seg at han drev med utstrakt bruk av stoff. Husk at det er en grunnleggende forskjell mellom sykelig sjalusi/paranoia og rett og slett sunn mistenksomhet. Etter oppførselen hans å dømme, tror jeg helst du føler det siste. Følg magefølelsen, den lyver sjeldent. Lykke til

[Gjest Gjest]

Min første tanke var at denne mannen er ung og umoden. Men siden dere har vært sammen i ti år kan han jo ikke være tenåring lenger? Hvis du ikke hadde informert om det hadde jeg trodd han var 18-19 år.

Jeg forstår at du synes dette er frustrerende. Jeg hadde ikke likt at (eks)samboeren min dro ut midt på natten for å feste med venner. Det er absolutt ikke sykelig sjalusi. Det er kanskje sjalusi, men det er ikke uten grunn.

Du kan heller ikke bestemme over han. Han må selv velge. Men du kan forelle han hvordan du opplever det. Klart han stoler på deg. Han har ingen grunn til å ikke stole på deg. Du oppfører deg som den perfekte partner. Det er han som har makten i forholdet. Dere er ikke likestilt. Det virker som om han ikke er like redd for å miste deg som du er for å miste han.

Jeg kan ikke gi deg andre råd enn å være ærlig på hva du føler. Både overfor han og overfor deg selv. Prøv også å skap deg et selvstendig liv med egne venner. Vennskap basert på felles verdier og interesser. Uansett om du fortsetter eller avslutter forholdet vil det gi deg mye å ha et fullverdig selvstendig liv. Da blir det også mer balanse i forholdet.

Nytt år - nye muligheter. Lykke til! *Klem*

[Gjest Gjest]

Det er jo positivt at du innser at du har et problem. Når det er sagt så vet din samboer om dette problemet og jeg synes da det er lite respektfullt av han å tilbringe så mye tid om kvelden og natten et annet sted enn sammen med deg. Det er viktig med venner, men det går helt fint an å kombinere sin tid med den en har valgt å dele livet med samt venner. Det ene utelukker ikke det andre.

Jeg skjønner godt at det skaper usikkerhet hos deg. Hadde min mann ønsket å tilbringe de fleste helgene i selskap med venner så hadde jeg følt meg solid nedprioritert. "Er det så kjedelig å være sammen med meg?"

Jeg forstår også at du ikke stole på noen 100%. Det gjør ikke jeg heller pga av tidligere erfaringer. Det er vondt, men erfaringene du gjør deg gjennom livet former deg. Det er ikke gjordt på en-to-tre å snu dette negative tankemønsteret. Det krever en enorm jobb. Når du opplever gang på gang usikkerhet ved at han foretrekker venner så er det ikke akkurat til hjelp for ditt selvbilde og din usikkerhet.

Noen mener at frihet står veldig sentralt i et forhold, frihet til å gjøre som du vil. Det er jeg forsåvidt enig i. Men hensynet til din partner er like viktig. Slik jeg opplever det prøver du, selv om du noenganger mislykkes, å gi han den friheten han behøver. Men da er det bare rett og rimelig at han også møter deg på halvveien.

Personlig synes jeg det er trist når hverdagene tilbringes med partner mens fritiden prioriteres med venner. Jeg hadde ikke maktet et slikt forhold.

Jeg vet ikke om du kan forandre han. Så kanskje du må prøve hardere å forandre deg selv. Gi litt mer faen og ikke sitte å vente på han.

Ha dine egne planer og la han savne deg litt. slik det er nå vet han jo akkurat hvor han har deg,-hjemme. Trygt og godt men ikke akkurat spennende.

[Gjest utlogganå]

jeg tror også, som dere sier at jeg skal prøve å komme meg litt ut mer. Gi litt mer faen, finne på litt mere ting, slik at jeg kan vise han at jeg også kan dra ut og ha det gøy uten å savne han.... Men nå er jo min vennekrets helt annerledes enn hans, vi driver ikke nattrangel til morgenkvisten, så da blir det til at jeg drar ut og kommer hjem før han uansett, og han merker ikke noe. Men noe må jeg foreta meg ja, og jeg tror jeg skal prøve på dette. Kanskje tilogmed reise bort litt, overnatte borte og vise at jeg gir totalt faen og at han kan bli litt mistenksom og savne meg..

Neida vi er i slutten av 20 årene begge to til deg som lurte på det..

Og idag da, idag er det nyttårsaften. Han ville være sammen vennene sine for de har nemlig tradisjon med å spise hjemme hos en av dem hvert år før de drar ut på byen eller annet. jeg har alltid vært med han, men vi har ikke mange felles venner så det blir så kjedlig for meg, så jeg takket nei til dette i år og sa at jeg ikke orket dra ut. Er nemlig syk også, så ikke i form til å dra ut i dag..Han sa med engang at han ville ha dårlig samvittighet for at han lar meg bli hjemme, jeg prøvde motsatt vei med å si at: neida bare dra ut du, ikke tenk på meg..Tenkte kanskje det kunne få det til å stikke litt, men det ble ikke mer snakk om det og nå drar han ut og jeg blir sittende hjemme alene.. Jeg er jo forsovidt inneforstått med at jeg skal sitte hjemme, men synes det er litt sårende at han faktisk drar ut med venna sine...Men jeg kan kanskje ikke kreve annet, det er jo nyttårsaften..

Forrige uke hadde vi en date ute på byen og jeg hintet hele kvelden til en liten hyrdestund når vi kom hjem. Han forstod dette, men kjørte meg hjem og forklarte at det var en kamerat som trengte litt hjelp og at han måtte stille opp. Han kunne bli med inn for å "kose oss" litt et par timer, for så å dra, men da sa jeg at jeg var ikke bruk og kast heller og ba han bare dra...OG han dro!!!! han mente det at jeg brukte sex som en grunn for å holde han hjemme og det kunne han ikke tillate...

uff er veldig frustrert her jeg sitter.

Han høres ut som den totale dust etter denne fremstillingen, men han er også en veldig veldig fin fyr..det skal også være sagt...

[elmon]

Du, med all mulig respekt. Han behandler deg som en dørmatte, men ut ifra hva du akkurat la til, virker det som om du legger opp til det selv. Det er en slags sadisme i å få folk til å føle dårlig samvittighet og når du var invitert til nyttårs-middagen, syntes jeg det minste du kunne gjøre, er å takke ja. - Du blir ikke noe friskere av å sitte der og syntes synd på deg selv. Igjen: Lykke til

[Gjest Gjest]

jeg tror også, som dere sier at jeg skal prøve å komme meg litt ut mer. Gi litt mer faen, finne på litt mere ting, slik at jeg kan vise han at jeg også kan dra ut og ha det gøy uten å savne han.... Men nå er jo min vennekrets helt annerledes enn hans, vi driver ikke nattrangel til morgenkvisten, så da blir det til at jeg drar ut og kommer hjem før han uansett, og han merker ikke noe. Men noe må jeg foreta meg ja, og jeg tror jeg skal prøve på dette. Kanskje tilogmed reise bort litt, overnatte borte og vise at jeg gir totalt faen og at han kan bli litt mistenksom og savne meg..

Du trenger ikke dra på byen for å feste hvis du ikke liker det. Du kan dra på kafe med en venninne i helgen eller en helt vanlig kveld. Du kan gå en lang tur en søndag. Du kan begynne å trene fast, hvis du ikke allerede gjør det. Du kan dra på biblioeket og lese og surfe på internett. Bare gjør noe. Gjør noe du liker. Enten alene eller sammen med familie og venner. Spander gjerne hudpleie eller frisør på deg selv også. Eller kjøp noen nye klær på salg hvis det er lenge siden sist. Han bruker penger på festing, da kan du bruke penger på egenpleie, kafe eller weekendturer. Vær litt mer ego!

Når han våkner opp etter en fest neste søndag så oppdager han at du ikke er der. Du er ute et sted og nyter livet. Og du gjør noe som er mye sunnere enn å feste.

[Cienna]

Høres ut som dere trenger å inngå kompromiss her...for det er ikke riktig at du skal kreve at han er hjemme med deg hver kveld, når du ikke vil være med ham ut iblandt....

Men jeg hadde absolutt ikke godtatt at mannen min var ute hver bidige fredag, lørdag og søndag...Men noen ganger trenger jeg en venninnekveld med litt vin og pjatt, og skjønner at han iblandt trenger å rølpe litt med kompiser...Men som sagt; å komme hjem på morgenkvisten? Heeeeelllll no! Her i huset kommer en hjem etter at utestedene er stengt...noe afterparty er streng forbudt....

Når det er sagt; Ingen tvil om at du er veldig needy...noe som er veldig slitsomt...er jeg ute med venninner så vil jeg ikke melde meg kjæresten min hvert minutt...la ham være i fred når han først er ute...si hadet i døren, og la det bli med det...gi ham litt luft under vingene og ikke kvel ham, for det virker som om du gjør det.

Sett dere ned og snakk sammen....at han gjerne må gå ut og kose seg, men at det blir for mye med hver eneste helg...greit at du liker rolige kvelder, men hva med å ta dere en tur ut? Middag og kino, et par glass vin på en bar...være litt kjærester, ikke bare gro fast i sofaen?

[Gjest Gjest]

Du sier at dere ikke har så mange felles venner.. men at dere har vært sammen i 10 år? I løpet av så lang tid skulle en jo tro at du hadde rukket å blitt kjent med hans venner og han med dine? Hva med å gå mer ut på ting sammen?

Bli med han når han skal ut og treffe "sine" venner. Og så blir han med deg når du skal treffe "dine" venner?

[Gjest utlogganå]

joda klart at vi har felles venner, men jeg ser ikke på dem som mine bedre venner..Er ikke dem jeg menger meg med til vanlig. Jeg kjenner alle hans venner men ikke så godt som om de var mine bedre venner..Og da blir det ikke det samme......

Huff det er vanskelig ja....Men jeg får begynne å komme meg mere ut ja..Kankje la han lure litt på hvor jeg er. I går satt jeg jo hjemme på nyttårsaften, han dro ut..Han ringte ikke en eneste gang eller noe. Han kom tuslende hjem imorres i 7 tiden, og da hadde jeg ikke hørt fra han siden han dro i går ettermiddag. Han hadde ikke drukket, for han var avhengig av bil men allikevel.....Det er vel i grunnen han som skulle ringe meg, siden jeg som satt hjemme, enn omvendt??? Så kom han hjem, la seg og snudde ryggen til meg..Imorres våknet jeg til stryk over pannen og da sa jeg bare: det var vel litt sent....Men han klagde på at han var så trøtt i natt...

Joa...

[Nynaeve]

Tror dere har satt dere fast i et mønster som ikke er sundt. Jeg hadde nok ikke klart å vært ie et sånt forhold, men det er meg. Hva skal du gjøre? Tja ordet komprimis - og du burde kanskje dra på en jente tur ? snakke ut om det med noen adre, høre hva de mener. Spørre ham hva han kunne gjøre for at forholdet skal bli bedre. For dere har det ikke bra noen av dere. Uansett hva dere gjør : Lykke til

[Gjest Gjest]

Uff da, dette hørtes ikke greit ut

En ting jeg har lært av menn, er at de ikke forstår alvoret før man behandler dem med samme mynt! En kveld dere har vært ute å spist, kino et eller annet, før han rekker å si noe så legger du bare til at du må gå for å møte ei venninne eller noe. Se hvordan han reagerer. Så kan han oppleve hvordan det er å bli sittende igjen alene hele tiden.

Jeg forstår at det ikke er noe morsomt å sitte alene på nyttårsaften, spesielt ikke når du vet samboeren din er ute å har det gøy! Kunne hvertfall ringt deg og ønsket deg godt nyttår Og når samboeren din er syk, så blir du hjemme, hvertfall på en dag som det! Det går ann å finne en fin balanse mellom kjæreste og venner uten å miste noen av dem!

Jeg har selv problemer med å stole på samboeren min pga ting han har gjort, og dette er han full klar over og vi har diskutert det flere ganger. Han er heldigvis ingen natterangel, og ikke drikker han heller. Men han holder på å gi ut plate og det tar sin tid. Tid som jeg gjerne ville hatt noen ganger. F,eks han jobber 8-16 og jeg jobber 16-22. Vi ser hverandre ikke hele dagen, men han kommer å møter meg etter jobb. Når jeg møter han sitter han i telefonen, og det gjør han stort sett hele turen hjem (som tar en time). Jeg sier ikke bare at det er han som gjør det til et problem, jeg kunne sikkert dratt ut og funnet på noe, men jeg har nettopp flyttet til Oslo og har ikke fått meg noen venner her enda som er typiske "Cafe-venner" eller "Kino-venner". Og det gjør det også litt vanskelig for meg.

Det er også ei jente i "bandet" hans som jeg ikke liker. Jeg har forklart hvorfor, men føler ikke han respekterer følelsene mine. Det sårer veldig. Vi har blitt enige om hvordan vi skal takle det, men han bryter de "reglene" vi har satt.

Uff, nok om meg

[Rosalie]

Jeg syns det høres ut som om dere er to helt normale personer, med helt normale væremåter - dere er bare altfor forskjellige til å kunne ha det bra sammen.

[Gjest utlogganå]

Uff da, dette hørtes ikke greit ut

En ting jeg har lært av menn, er at de ikke forstår alvoret før man behandler dem med samme mynt! En kveld dere har vært ute å spist, kino et eller annet, før han rekker å si noe så legger du bare til at du må gå for å møte ei venninne eller noe. Se hvordan han reagerer. Så kan han oppleve hvordan det er å bli sittende igjen alene hele tiden.

Jeg forstår at det ikke er noe morsomt å sitte alene på nyttårsaften, spesielt ikke når du vet samboeren din er ute å har det gøy! Kunne hvertfall ringt deg og ønsket deg godt nyttår Og når samboeren din er syk, så blir du hjemme, hvertfall på en dag som det! Det går ann å finne en fin balanse mellom kjæreste og venner uten å miste noen av dem!

Jeg har selv problemer med å stole på samboeren min pga ting han har gjort, og dette er han full klar over og vi har diskutert det flere ganger. Han er heldigvis ingen natterangel, og ikke drikker han heller. Men han holder på å gi ut plate og det tar sin tid. Tid som jeg gjerne ville hatt noen ganger. F,eks han jobber 8-16 og jeg jobber 16-22. Vi ser hverandre ikke hele dagen, men han kommer å møter meg etter jobb. Når jeg møter han sitter han i telefonen, og det gjør han stort sett hele turen hjem (som tar en time). Jeg sier ikke bare at det er han som gjør det til et problem, jeg kunne sikkert dratt ut og funnet på noe, men jeg har nettopp flyttet til Oslo og har ikke fått meg noen venner her enda som er typiske "Cafe-venner" eller "Kino-venner". Og det gjør det også litt vanskelig for meg.

Det er også ei jente i "bandet" hans som jeg ikke liker. Jeg har forklart hvorfor, men føler ikke han respekterer følelsene mine. Det sårer veldig. Vi har blitt enige om hvordan vi skal takle det, men han bryter de "reglene" vi har satt.

Uff, nok om meg

Huff vi er flere om det altså..og det gjør jo saken noe bedre..Hehe...Er nok ikke så lett å finne seg til rette i Oslo når man ikke kjenner noen nei..Du får bli min cafevennine du da.. *ler* Men Oslo er stort og det tar nok ikke lange tiden før du finner noen å bruke tiden på.Håper i hvertfall det...

Ja, jeg har tenkt å ta opp samtalen men jeg vet hvordan den ender. Han vil legge hele skylda på meg, si at jeg er sykelig sjalu og at jeg må tolerere at han går ut med vennene, også vil han bruke de gangene han har vært hjemme med meg MOT meg. Jeg vil bruke en slags trussel om at hva skal vi gjøre, at jeg ikke kan ha det slik videre. Og han vil svare med at det er mitt valg og mitt tap og at livet går videre..

Kommer i grunnen ikke så langt med det. Nei, han er nattrangel, men heldigvis ikke fyllesvin da. OG jeg stoler på han, vet at han ikke gjøre noe faenskap i form av utroskap, det stoler jeg faktisk på. Men det er ikke så lett ellers. Jeg sier at det er greit at han går ut og koser seg, prøver å snu mynten, sier at han skal kose seg og han drar og sender ikke en eneste jævla melding eller noe...Og sender jeg han en sms svarer han ikke. Også ser han at han er hjemme til den og den tiden, også kommer han ikke. Sender han en mld, og da sier han,. gjerne en time etter at han er forsinka.

En gang ringte jeg han midt på natten, for jeg var skikkelig syk og trengte han. Da sa han at han var på vei hjem. Det tok to timer før han var her. Da jeg spurte han om hvorfor det tok så lang tid, fikk jeg beskjed om at han måtte kjøre noen venner hjem og slikt. Når han endelig kom hjem, kysset han meg enkelt på pannen, snudde ryggen til og sovnet. Da jeg begynte å gråte, våknet han og sa at jeg alltid griner og det bare er mas og kjas med meg..Hadde det vært omvendt, hadde jeg sluppet alt i hendene for han og kommet med engang og gitt så mye støtte som mulig...

Er det jeg som er litt koko eller?

[Milly:)]

En gang ringte jeg han midt på natten, for jeg var skikkelig syk og trengte han. Da sa han at han var på vei hjem. Det tok to timer før han var her. Da jeg spurte han om hvorfor det tok så lang tid, fikk jeg beskjed om at han måtte kjøre noen venner hjem og slikt. Når han endelig kom hjem, kysset han meg enkelt på pannen, snudde ryggen til og sovnet. Da jeg begynte å gråte, våknet han og sa at jeg alltid griner og det bare er mas og kjas med meg..Hadde det vært omvendt, hadde jeg sluppet alt i hendene for han og kommet med engang og gitt så mye støtte som mulig...

Er det jeg som er litt koko eller?

Nei, men du er veldig trengende og du maser rett og slett for mye. Når du trenger han på ordentlig (slik som når du var syk den natta), tar han deg ikke alvorlig - du maser jo alltid på at han skal komme hjem til deg. Skjønner godt at det er sårende, men dere må komme dere ut av det sporet dere er i nå.. eller så må du bryte ut av forholdet. Det virker som han er litt lei deg, rett og slett?

[Gjest Gjest]

Huff vi er flere om det altså..og det gjør jo saken noe bedre..Hehe...Er nok ikke så lett å finne seg til rette i Oslo når man ikke kjenner noen nei..Du får bli min cafevennine du da.. *ler* Men Oslo er stort og det tar nok ikke lange tiden før du finner noen å bruke tiden på.Håper i hvertfall det...

Ja, jeg har tenkt å ta opp samtalen men jeg vet hvordan den ender. Han vil legge hele skylda på meg, si at jeg er sykelig sjalu og at jeg må tolerere at han går ut med vennene, også vil han bruke de gangene han har vært hjemme med meg MOT meg. Jeg vil bruke en slags trussel om at hva skal vi gjøre, at jeg ikke kan ha det slik videre. Og han vil svare med at det er mitt valg og mitt tap og at livet går videre..

Kommer i grunnen ikke så langt med det. Nei, han er nattrangel, men heldigvis ikke fyllesvin da. OG jeg stoler på han, vet at han ikke gjøre noe faenskap i form av utroskap, det stoler jeg faktisk på. Men det er ikke så lett ellers. Jeg sier at det er greit at han går ut og koser seg, prøver å snu mynten, sier at han skal kose seg og han drar og sender ikke en eneste jævla melding eller noe...Og sender jeg han en sms svarer han ikke. Også ser han at han er hjemme til den og den tiden, også kommer han ikke. Sender han en mld, og da sier han,. gjerne en time etter at han er forsinka.

En gang ringte jeg han midt på natten, for jeg var skikkelig syk og trengte han. Da sa han at han var på vei hjem. Det tok to timer før han var her. Da jeg spurte han om hvorfor det tok så lang tid, fikk jeg beskjed om at han måtte kjøre noen venner hjem og slikt. Når han endelig kom hjem, kysset han meg enkelt på pannen, snudde ryggen til og sovnet. Da jeg begynte å gråte, våknet han og sa at jeg alltid griner og det bare er mas og kjas med meg..Hadde det vært omvendt, hadde jeg sluppet alt i hendene for han og kommet med engang og gitt så mye støtte som mulig...

Er det jeg som er litt koko eller?

Jeg er gjerne cafevenninne jeg om noen trenger! Eller nettvenninne hehe

Du er hvertfall ikke koko! Jeg tror problemet deres er at dere har vokst fra hverandre. Ting blir en selvfølge og slik skal det ikke være bestandig! (Det er stor forskjell på å føle at han må ut med kameratene sine en gang iblandt og hele tiden!) Dere må kunne ha et liv hver for dere like mye som dere må ha et liv sammen.

Spør han rett ut om han heller vil være sammen med kameratene sine enn deg! Og svarer han dem, så har du det mye bedre uten han!

Må bare spørre, var han slik før dere flyttet sammen også? Eller har han vært slik hele tiden dere har vært sammen?

[Cienna]

Det blir mye ulv, ulv her ja, når du sender mld. og maser i ett sett...skjønner at han ikke tar det helt alvorlig når du sier at du er syk og trenger ham, for du trenger ham jo hele tiden. Det du oppnår med dette er at han tar mer og mer avstand til deg, og rett og slett begynner å ignorere deg. Jeg hadde nok gjort det sammen om typen min ble så masete...

Du sier at du kjenner vennene hans, men ikke så godt som dine egne...sorry mac, men da må du ta et valg. Enten ta intiativet til å bli mer kjent med dem, eller så får du sitte hjemme og la han være i fred. Ikke sitt og syt fordi han stikker på en Nyttårsfest som du faktisk var invitert på, men ikke vil være med på....

Det virker som om du hele tiden finner på undskyldninger for deg selv om hvorfor han ikke hjemme med deg 24/7...når det er du som ikke vil være med på ting. Enten så for du bryte med ham og finne deg en type som elsker å sitte hjemme hver dag og helg, eller så må du ta et tak i nakken din og kaste deg mer ut i det sosiale livet hans...

[Gjest Gjest]

Er man masete fordi man spør samboeren sin hvor h*n skal når h*n skal ut? Eller fordi man spør om når h*n kommer hjem? Er det for mye å forlange at samboer skal droppe en avtale med kameratene sine når man er syk og trenger litt ekstra oppmerksomhet? Er man needy fordi man føler at kjæresten bare vil være sammen med kameratene sine istedet for deg selv?

Ta dere sammen, greit at dere lar samboeren deres få litt pusterom, men det var da måte på! Er man samboere så gjør man litt mer enn å bare bo sammen. Man deler faktisk gleder, sorger, ja alt som måtte komme... Man spiser ikke bare middag sammen og sier at samtalen over bordet er nok konversasjon for å holde forholdet igang! Når man tar det store steget å flytter sammen så krever det at man ofrer noe, det gjelder begge to! Man kan ikke velge et kjæresteforhold og leve som om man var ungkar!

Hvis samboeren min er ute, vil jeg gjerne vite hvor han skal og når han kommer hjem. Jeg føler ikke at jeg er en masete kontrollfreak av den grunn. Det er greit å vite i tilfelle noe skjer.

Hun nekter da ikke samboeren sin å gå ut, hun krever bare å få litt mer oppmerksomhet. Tror nok alle hadde følt seg litt ensomme dersom samboeren deres dro til kamerater hver bidige gang dere skulle hatt litt tid for dere selv!

Jeeeez

[Gjest Mysticgirl]

For å være helt ærlig så er det ikke du som oppfører deg koko, men han. Å her ser jeg nok at du lengter etter oppmerksomhet fra han som du ikke får! Er det rart du føler slik du føler?

Du føler jo at du ikke blir sett.

Nei denne fyrern høres umoden ut i mine øyne.

Han bør gi deg mer oppmerksomhet og vise at han bryr seg om deg, at du har det bra. Alle vil vi jo at typen skal det.

Du må snakke med han, for jeg synes at din sjalusi til en viss grad er berettiget i mine øyne.

Om du vil at han skal sende deg sms, hvorfor ikke bare gjør han det, når han vet du liker det?

Det koster så lite og få partneren tilå føle seg verdsatt.

Føler med deg, jeg ville iallefall ikke ha hatt en fyr som helst ville ha vært ute på byen med kompiser hele helger uten å ofre meg noe tid!

Og det er ikke du som er kjedelig men han som har et for stort behov for å more seg uten deg!

Her må du tenke på hva du mener du får ut av et slikt forhold. Er han virkelig den du vil være sammen med?

Det finnes mange menn som ikke oppfører seg slik, men som velger kvalitetstid med kjæresten fremfor helg ut og inn med kompiser hele tiden!