Han vil ikke ha barn...

[Gjest Gjest_Petrine_*]

Jeg og min kjære har snart vært sammen i 5 år. 5 Deilige år. Men nå raser alt sammen føler jeg. Jeg klar for å ta forholdet et steg videre; jeg ønsker meg barn. Mens han føler at barn er til bry og at de gulper og skriker og at han ikke orker tanken på det en gang.

I begynnelsen var det aldri et tema dette med barn, vi snakket bare vagt om det men aldri om at vi skulle ha. En gang trodde vi at jeg var gravid, og han var helt på tuppa <--- POSITIVT! HAn snakket med magen og var overbevist om at her var det noe på gang.

Etter det har jeg tatt det for gitt at han ønsker seg barn. Det var visst dumt. Idag var vi på besøk hos beste kompisen han sin, de kom med glad nyheten; de venter barn. Min kjære synest ikke det var noe festelig ( viste sef ikke det til de) Men i biln hjem kom leksa. At de orker, hormoner og dritt..

han er 31 år og har faktisk ikke lyst på barn. Det gikk opp for meg i dag. jeg har heletiden tenkt at snart så vil han, det har bare ikke passet enda. Men han vil ikke. Det kommer aldri til å passe tror jeg. Jeg elsker han. Og han elsker meg, sier han i alle fall... men han vil ikke ha barn. HAn ville gifte seg istede har han sagt tidligere. Jeg sa blankt ei, ingen barn, ingen giftemål. Jeg tenkte han ville snu...

Må jeg gjøre det slutt? Klarer jeg å leve uten barn? Klarer jeg å leve uten han?

[Gjest gjestepest]

La meg si det på denne måten.

Hvor mange menn er egentlig klar for barn før de får dem? Tror du ikke at din type, din kjære, som så mange andre, vil akseptere og glede seg over en liten en som vokser i din mage?

En kompis smalt ei på tjukka etter å ha kjent henne i en måned, han var såååå lite klar, ville egentlig ikke ha den. Men det fikk da stå seg til, og nå er det det beste som har hendt han noensinne. Bedre enn alt han selv har oppnådd. Et lite barn, en liten del av hamselv som skal geleides av ham fram i verden.

[Gjest StockDama]

Nå må ikke gjesten ovenfor prøve å gi deg ideer om å bli gravid uten kjæresten din sin samtykke. Selvfølgelig snur noen når de hører partneren er gravid, men ikke alle gjør det, og da står du igjen som alenemamma.

Du må vel nesten bare bestemme deg om hva som er viktigst for der...barn, eller kjæresten?

[mamut75]

Jeg kjenner og vet om mange menn jeg , som har hatt lyst på barn uten at partneren har vært gravid etc .

Dessverre for ts så er det jo også enkelte som faktisk ikke vil ha barn , og hvis ts sin kjæreste sorterer i denne kategorien , er vel dette en alvorlig trussel mot forholdet deres hvis det er veldig viktig for ts å få barn .

Jeg syntes ts (hvis hun ikke allerede har gjordt det ) burde få klarhet i hvor permanent ønsket om "ikke å få barn" er , så må hun ta stilling til hvor viktig det er for henne selv å få barn og bestemme seg for om hun kan leve med resultatet .

Endret 31. desember 2007 av mamut75

[Gjest lissi32]

Jeg har vært gjennom det samme som deg, da min samboer også ble skremt av tanken, fordi han ikke var klar. Jeg gjorde det helt klart for han at det var mitt største ønske, og at dette ville jeg ikke gi avkall på pga han og kanskje ende opp barnløs. Så jeg sa jeg spør ikke om du vil ha barn nå, jeg spør om du vil ha barn i det hele tatt. Dette sa han ja til. Så måtte vi videre til et slags komprimiss på når det eventuelt ville passe. Jeg blir 33 i februar, gått på pilla i 15 år snart, så det kan ta tid. Vi fant et tidspunkt det ville passe for oss begge, og ble enig om så fort vi begge har en stabil jobbsituasjon kan vi prøve. Dette vil være fra sommeren av. Vi ble enig, og han begynte da å innstille seg mentalt at han skal bli far en gang. For øvrig vil han bli verdens beste, den dagen det skjer:O) Inntil da kan det være skummelt.

Snakk med han, få svar på ting. Eneste måten for deg å finne ut av dette. Å sette et barn til verden uten at han vil er ikke noe alternativ.

[Cienna]

Kjedelig situasjon å havne i, men det er rart at dere ikke har vært enig om dette fra starten av...jeg var klar på at jeg ville ha barn da jeg og typen startet å date...ikke med en gang selvsagt, men at jeg ville bli mamma en dag.

Det er viktig å ha slike ting klare ganske tidlig slik at en vet hvor en har hverandre. Grunnleggende verdier og fremtidsplaner...og hvis du tror at du ikke kan leve et barnløst liv, så tror jeg du burde sette deg ned å ta en prat med typen din. Si at ditt største ønske er å etablere en familie, og om han ikke ønsker det så burde dere finne nye partnere som ønsker å leve samme livsstil som dere selv. Altså han må finne en kvinne som ikke ønsker familie, og du en mann som ønsker en familie.

Jeg skjønner det er vanskelig siden du elsker ham, men vil du være lykkelig når det er for sent å få barn? Å vite at du aldri kommer til å få oppleve å se barna dine vokse opp, etablere sin egen familie og få barnebarn?

[Gjest Huldali]

Hvis han er soleklar på at ikke vil ha barn, ikke nå og ikke i fremtiden, må du gå i deg selv å finne ut om hva som betyr mest for deg. Er det å få barn eller er det å være sammen med denne mannen?

[Gjest Gjest]

Det er viktig å ha slike ting klare ganske tidlig slik at en vet hvor en har hverandre. Grunnleggende verdier og fremtidsplaner...og hvis du tror at du ikke kan leve et barnløst liv, så tror jeg du burde sette deg ned å ta en prat med typen din. Si at ditt største ønske er å etablere en familie, og om han ikke ønsker det så burde dere finne nye partnere som ønsker å leve samme livsstil som dere selv. Altså han må finne en kvinne som ikke ønsker familie, og du en mann som ønsker en familie.

Enig i dette. Dere må begge ta et valg og stå for det valget. Hvis du også er over 30 så har dere ikke så god tid. Jeg tror jeg ville avtalt at han tenker over det i 3-4 uker. Da vil du ha et ærlig svar. Du trenger å vite om han vil ha barn i det hele tatt og evt. når dere skal slutte med prevensjon.

Hvis han er 31 år og holder fast på at han ALDRI vil ha barn, tviler jeg på at han forandrer mening om 3 år. Menn blir også mindre fruktbare når de blir eldre. Det blir større fare for sykdom og komplikasjoner hos barnet. Det er best for barnet å vokse opp hos foreldre som ikke er gamle og syke. Hvis han venter 10 år har han fortsatt en tenåring i huset når han er 60. Sannsynligvis ikke så kult for barnet og ganske slitsomt for han.

Kan det hende at hans reaksjon i dag var et direkte resultat av skuffelsen over at kompisen skulle bli pappa?