Kjærlighet eller vennskap?

[Gjest snellepippa]

Fikk akkurat vite at min beste venn er glad i meg, og har vært det i mange år. Vi har alltid hatt en helt spesiell kontakt.. men det har aldri skjedd noen mellom oss. Men vi har blitt tiltrukket.. og det var på en måte bare et spm. om tid.. Nå har jeg et tøft brudd bak meg.. og han har samboer. Han er ganske sikker på sine følelser for meg.. problemet er at jeg ikke vet hvordan mine egne er.. Har alltid vært sikker på hvem jeg vil ha.. men det blir ikke den mannen. Så denne gangen føles det annerledes.. men bra.. og litt skummelt.. Vet ikke om dette er forelskelse eller sterkt vennskap.. eller lengsel etter kjærlighet. Alt jeg vet er at jeg er veldig glad i denne mannen.. føler meg vel sammen med han.. savner han.. og vi er veldig like. Noen med gode råd og erfaringer?

Ps: Vi kommer aldri til å bedra hans samboer. Alt må foregå skikkelig.. over tid.. og gjennomtenkt.

Klem snellepippa

[Gjest Vega]

Synes ikke det er ditt problem, sånn egentlig, så lenge han har samboer - må han jo selv finne ut av hva han vil. Eller blir han hos samboer om ikke du vil ha ham? Det er i så fall ikke realt mot henne - ingen fortjener å være nr. 2.

Så han bør finne ut av det - aller først. Kanskje dere bør være litt borte fra hverandre mens han ordner opp i livet sitt... ?

Jeg vet ikke jeg. Men folk som vingler og blir i et forhold dersom de ikke får nr. 1 - så tar de nr. 2 - i stedet for å finne en annen nr. 1. De blir litt for tafatte for meg ... Men nå kjenner jo ikke jeg hele denne historien.

Du er jo også i en sårbar fase akkurat nå - når det er slutt med eksen - så da er det lett å ramle i armene på den første og beste ridderen som dukker opp ... se det hele litt an, tror jeg.

Men det sier du jo selv også .... :D

[Idun]

Vær forsiktig uansett... Et godt vennskap er så utrolig verdifullt. Gjør ingenting før du VET hva du vil og om dette virkelig dreier seg om "kjærestefølelser". Tiltrekning er en ting... Det er mye som skal stemme om det skal fungere, selv om dere fungerer som venner. Jeg krysset den grensen med en av mine beste venner...og fant for sent ut at jeg egentlig ikke var forelsket. Det var han...jeg måtte bryte...og vennskapet vårt fikk en knekk. Vi jobber oss tilbake sakte men sikkert, men det tar tid. Forhåpentligvis kan det reddes. Jeg hadde også akkurat brutt ut av et langvarig forhold...var nok litt "mottakelig"...Lykke til da! :blunke:

Koz, Idun.

[Gjest Anonymous]

Jeg er helt enig med dere begge to.. Må være sikker og bruke tid.. Og jeg vet jeg ER sårbar nå.. men kansje er det ikke bare det.. Syns følelsene blir sterkere for hver dag.. Og med hensyn til å være nr. 2.. jeg syns heller ikke hun fortjener det. Men føler det blir litt feil at det skal være meg som råder han om det.. Alt jeg sier er at han må tenke seg om. Jeg vet jo hvordan det er å være i hennes situasjon (å bli gjort det slutt med). Sånn jeg ser det har ikke jeg noe med forholdet å gjøre.. elsker han henne virkelig vil han bli hos henne.. og dersom forholdet ikke funker så har de noe som er galt i forholdet. Jeg blander meg ikke i det. Syns utrolig synd på henne da.. om hun mister han. Og ja.. det er hans valg å ta. Men jeg trenger likevel å finne ut av Mine følelser.. men jeg fiiner vel ut av dem etterhvert! Ville uansett ikke blitt sammen med han med en gang det var slutt.. da ville jo han være sårbar.. Man må jo ta hverandre av de riktige grunnene..

Men noen ganger er det vanskelig å se hva som egentlig er riktig...

[Gjest Snellepippa]

eeh .. siste innlegg var av meg Snellepippa

[Gjest Lithe]

Hei !

Som de andre sier her inne, han må ta en valg. Ikke press han til noe, dette må han finne ut av selv.

Når du snakker om dine egen følelser, har dere kjent hvernadre lenge ? Har dere et godt vennskap ? Det er ikke så lett å vite om det er vennskap eller kjærlighet man føler.

Har dere to snakket sammen om dette da ? Vet han at du er glad i han osv ?

Lykke til !