Drømmen om en voksende mage

[Gjest GossipGirl]

Jeg har alltid tenkt på mye jobb, siden jeg begynte i arbeid allerede som 19-åring. Jobben min er en livsstil, det er min største interesse og hobby. Selv om jeg ikke lenger er så "besatt" som jeg var før, bruker jeg fremdeles mange kalorier på å tenke på det jeg gjør nå og ikke minst framtiden. Jeg merker at jeg har blitt eldre og at det er nå jeg tør si hva jeg virkelig mener, og stå på krava. Det kommer godt med, nå som jeg er gravid. Dessuten finner jeg meg ikke i å "bli plukka på nesa". De unge, fremadstormende, ambisiøse 20-åringene får bare gå gjennom blod, svette og tårer for min del, det er jeg ferdig med. Jeg har alltid har stor lojalitet til arbeidsplassen min, jeg elsker den, og håper jeg kan jobbe her til jeg får gullklokka

Etter mange år møter jeg nå mitt første dilemma, skal jeg være kynisk eller følge følelsene mine?

Her er greia:

Akkurat nå er jeg i et vikariat som varer til sommeren. Dette er en "mellom-løsning", siden det er trange tider og ingen åpning i den avdelingen jeg egentlig skulle jobbet i. Jeg gledet meg til å begynne i dette vikariatet og hadde store forhåpninger. Nå viser det seg at det er langt fra det jeg trodde det skulle være, og jeg har allerede begynt å telle ned dagene til jeg er ferdig. Ikke bra etter bare noen uker!

Nå har det dukket opp en ledig stilling i en avdeling som er plankekjøring for meg. Jeg har jobbet med det mange år tidligere, kjenner alle kollegaene og vet at ingen kan konkurrere med meg på området. Problemet er at jeg var så lei, og følte meg såå ferdig med den type jobbing! Denne jobben er en fast stilling, 100 %, det er akkurat det jeg trenger nå - særlig med en spire i magen (som for øvrig ingen på jobb vet om enda). Jeg vet at de som lyser ut stillingen mener jeg er overkvalifisert og er ute etter noe langsiktig. Det er jo ikke jeg. Jeg har allerede luftet ideen og sagt jeg vil søke, og de ble litt overrasket. De vil ikke ansette meg, derom jeg bare skal være der mens jeg ser etter noe annet. Fullt forståelig!

Jeg vet at jeg går ut i permisjon i august. Det er ikke lenge til, med både påskeferie og sommerferie i mellom. Jeg vet at jeg søker på jobben for å få en fast ansettelse, og at det blir ren kyniskme og ren kalkulering. Men jeg klarer ikke la være! Akkurat nå er framtiden min usikker med kun et vikariat i en jobb jeg ikke liker, og da er det vel bedre å gå tilbake til noe jeg har likt tidligere, før jeg ble lei? Eller gjør jeg meg selv en bjørnetjeneste ved å gå 2 skritt tilbake? For jobben har jo ingen utfordringer og betyr ingenting på cven (bortsett fra mer erfaring).

Nei hoff, dette er kjipt. Jeg hater å være uærlig og klarer ikke å lyve. Det må jeg nå. Jeg må overbevise ledelsen at jeg virkelig vil ha den jobben uansett hvor mange skritt det er å gå tilbake. Jeg må tenke på framtiden og tryggheten for den lille spira i magen. Må jeg ikke?

Hjertesukk fra Aimee

Hei Aimee.

Synes du er en dyktig, fremmadstormende noen og tjueåring jeg. Og det er bra at du står på krava!!!;D

Leit å lese at vikariatet ikke ble som du ønsket... Har du lyst å utdype hva det går ut på via pm?

Mellomløsninger er dessverre en stor del av mediebransjen, ser det ut til.

Skjønner godt at du vurderer å søke på stillinga, som du skriver, du trenger jo stabilitet. Nå vet jeg lite om deres økonomiske situasjon, så jeg skal ikke uttale meg, men på generelt grunnlag, (og ja, dette er utrolig lett for meg å si), synes jeg du bør gå for det magefølelsen sier.

Stabilitet er en ting, men du skal også trives i jobben. Har du forresten vurdert å søke andre/lignende stillinger? Du er jo utrolig dyktig, og det er kjempesynd hvis du skal bruke mange år på å utføre en jobb du er overkvalifisert til.

Men, kanskje du kan snakke med den som er ansvarlig å få til en løsning? F.eks at du utfører pliktene, og i tillegg får jobbe med noe du synes er mer utfordrende på siden? Men det blir kanskje veldig mye?

Hvis de som lyser ut stillingen vet du er overkvalifisert, er det kanskje mulig at de kan gi deg andre oppgaver i tillegg?

Håper uansett du finner ut av dette. Du er jo så dyktig, flinke jenta.

[Mymio]

Hei!

Ja, det virker som du har et dilemma mht jobb. Det er alltid kjipe dilemmaer!! Det er vanskelig å skulle råde noe, men tror du må tenke godt gjennom alle aspekter og gå for det som føles best. Men, jeg vil si at søsteren min valgte å gå for en "familievennelig" jobb da hun skulle ha førstemann, og angret seg etterpå. Hun kjedet livet av seg da hun kom tilbake etter permisjonen. Nå har hun skiftet jobb igjen, og trives bedre, selv om det er noen utfordringer i forhold til barna. Nå er hun heldig å ha besteforeldre som stiller opp masse for barna, og det gjør det mye lettere.

Ellers håper jeg det går bra med deg. Håper ikke trøttheten er altfor ille

[Simpleminded]

Ha en flott og tirsdagskveld!

[aimee]

Hei og takk for hilsner! Jeg skrev et laaangt innlegg her for noen dager siden, også klarte jeg å lukke hele internett før jeg var ferdig, av en eller annen underlig grunn Litt distre for tiden kanskje??

Tror forresten jeg skal starte en ny dagbok, en generell en, siden jeg ikke er prøver lenger. Dessuten skriver jeg jo om så mye forskjellig Legger linken i signaturen min, så dere kan se.

[Pugsley]

hei Aimee!

Hvordan går det med deg?? Er du like trøtt enda?? Det er jo herlig å gå rundt i svime hele dagen.. er sånn jeg føler det men om det er det verste skal ikke jeg klage et eneste sekund!!! Håper du ellers har det fint!!!

[Simpleminded]

Innom med en torsdags- Snart helg!!!

[Pugsley]

for 8 uker!!! grattis!!!! Håper helgen har vært fin!!!

[aimee]

Denne dagboken er ikke lenger i bruk, jeg har nemlig startet en generell som du finner her