Hvor mange venner har dere?

[Rapitap]

Hei,

jeg sitter og undrer på om jeg er asosial eller bare unormal. Jeg har kun 2 venninner !!!! Men de er gode og 'forever'. Har ikke sånne småsnakk venner. Enten eller liksom...

A=bor i nærheten av meg, men vi snakker på telefonen 1 gang i uken. Vi har vært venner siden vi var 11 år. (jeg er nå 33)

B=bor i statene, og vi har mistet kontakten litt grunnet avstanden...Vi har vært venner i 13 år.

Det som slår meg er at de 2 venninnene jeg har er 'gamle'. Jeg har ikke skapt noen nye venninne-forhold i voksen alder. Får det ikke til liksom. Er det slik for dere andre også? Mener, de vennene dere har er de 'gamle' eller er det noen som har skapt nye veninne-forhold i voksen alder??

Spent!

:-?

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg har en bestevenninne og 6 andre nære venninner. Ellers har jeg mange bekjente og venners-venner.

ADD: Har to "bitches" også- dvs. nære homofile venner.

Minnie

[LilleBille]

Har både mange "gamle" venner som jeg enten møter en skjelden gang . men som er utrolig viktige for meg da de er en del av barndommen min. - og mange venninner som jeg har hatt mest med å gjøre i oppbvekst og voksen alder... -

Det blir jo ofte til at vi holder på de venninnene vi har - og ikke etablerer så mange nye som voksne. Det krever mer å etablere og vedlikeholde vennskap som voksen - da vi alle er mer opptatt enn vi var da vi var barn... Da holdt det bare å "leke sammen" - som voksne setter vi vel større krav til vennene - og prioriterer kanskje de som virkelig betyr noe...

Men jeg oppdaget etter en krise - at det var noen jeg anså som litt perifere- ikke så nære venner - virkelig var venner som stilte opp når jeg trengte dem, og de er av de vennene jeg setter høyest nå i dag.

[Gjest Lea]

Jeg har EN god venninne! Vi "fant" hverandre på videregående og har vært venner i 12 år nå. Men hun bor et stykke unna, så vi ser hverandre sjelden, men ringer og sender SMS til stadighet.

Ellers har jeg venninner som jeg har delvis mistet kontakten med og bekjente som jeg ikke har tid eller ork til å oppgradere til venner.

Har liksom ingen bekjente som jeg har interesse av å "binde" meg til.

For jeg føler at venner er noen man har forpliktelser ovenfor. At man må stille opp når det skjer både triste og gledelige ting. Jeg har nok med å pleie forholdet til sambo og venninna mi jeg. De andre kan jeg gå på kafe med og sånne ting.

Vet at dette kanskje høres sært ut, men jeg er faktisk den mest omgjengelige personen jeg kjenner .

[Rapitap]

Ja, kriser og andre hendelser gjør at venner forsvinner eller blir ekstra viktige for en. Selv hadde jeg en større vennekrets enn 2, men 4 'forsvant' da jeg giftet meg. Det såret, men ok, da fant jeg ut at de kan ikke være 'for life'.

Mannen min er fra New Zealand og snakker ikke så veldig godt norsk enda, men det er da ingen grunn til å overse meg?

Sukk

[Malou]

Jeg har 2 veldig nære venninner i Norge. Selv om jeg bor i Danmark har vi ikke mistet kontakten, selv om vi selvfølgelig ikke ses like ofte som før. Men hun ene av dem sier faktisk at hun ser meg oftere enn hun ser noen av sine andre venninner, som bor i "nærheten." Ved siden av de 2 nærmeste har jeg også kontakt med et par andre "gamle" venninner, men ikke så ofte lenger. Fikk også en god venninne her i Danmark, men i det siste har det blitt mindre og mindre kontakt. Har planer om å skjerpe meg å bli litt flinkere til å ta kontakt igjen. Ellers så har vi ganske mange par vi omgåes og treffes med i ny og ne, men disse er ikke nære venner, men kan kanskje bli det en gang? Hvem vet? Jeg orker forsåvidt heller ikke ha en hel haug med veldig nære venninner. Noen få nære, og ellers en del bekjentskaper er fint nok. Sambo er forøvrig min beste venn.

Jennifer

[Væren]

Jeg har mest "nye" venninner. Dvs. venninneforhold som jeg har etablert i voksen alder.

Flere av disse har jeg blitt kjent med fordi vi har bosatt oss i samme nabolag og har barn i samme klasse. Et vennepar ble jeg / vi venner med da de hadde barnet sitt i barnehagen hvor jeg jobbet for snart 14 år siden, og vi har fortsatt god kontakt, bl.a. reiser vi som regel på ferie sammen om sommeren. Et annet godt vennepar har vi blitt kjent med via dem igjen...

Jeg er ikke en typisk "venninne-jente" om man kan si det sånn. Foruten min kjære mann så har jeg også en mannlig "bestevenninne" som også er min manns og min felles bestekamerat. Med ham kan jeg/vi prate om alt.

Min mann og jeg har mest felles venner. Disse venneparene omgås vi med enten bare vi voksne, og også som hele familier sammen med barna i helger og ferier. Vi har liksom flere "vennekretser", vi er altså ikke en del av en "eneste stor og lykkelig" vennegjeng! Men når vi samler vennene våre er stemningen god! Særlig ettersom de har truffet hverandre i en del sammenhenger, så finner de ganske fort tonen.

Barndomsvenninnene mine har jeg mer eller mindre mistet kontakten med, dels fordi vi bor langt fra hverandre, og dels fordi vi har utviklet oss i forskjellig retning. Litt trist, men sånn er det blitt. Vi er gode venner når vi treffes, men kan ikke lengre kalles "nære venninner".

Til slutt må jeg si at de som kanskje kjenner meg aller best på godt og vondt - bortsett fra min mann og min bestekamerat, det er jentene jeg jobber med og har jobbet med hver dag i over 12 år! Vi har et kjempefint arbeidsmiljø. Hvis veggene i pauserommet vårt kunne snakke, hadde det kommet fram mye rart! Her har vi gjennom årene luftet alle mulige slags problemstillinger, og ledd og grått - hver sin gang!

Det viktigste er ikke at man skal ha så mange venner, men at man i alle fall har noen få nære, gode venner som man kan stole på, og som man vet alltid vil være der.

Min erfaring er også at det ikke alltid er "gamle" venner som er de beste vennene. De vennskapene som utvikler seg i voksen alder er ofte basert på en felles gjensidig forståelse, humor og felles livssituasjon. For min del finner jeg disse "voksne" vennskapene er veldig trygge og åpne. Man er blitt tryggere på seg selv, og man tør å vise hvem man er.

Så er det også slik at nye vennskap vil oppstå hele livet, man treffer nye mennesker og nye vennskap oppstår. Det er ganske spennende! :D

[Gjest care]

Som person er jeg slik at jeg helst vil ha noen få gode nære venner enn mange ikke så nære venner. Men som par har vi noen par venner som møtes i ny og ne, spiser god mat og drikker vin. Ellers så blir behovet mindre og mindre for en stor omgangskrets, særlig når alt annet tar så mye tid.....tør ikke tenke hvordan det skal bli når jeg får barn

[Gjest Cruella]

Har 3-4 bestevenninner og 5-6 svært gode venninner. " En av bestevenninnene er fra barneskolen, et par fra videregående, mens resten har jeg blitt kjent med etter jeg fylte 25.

L-B

[monja]

Jeg har to bestevenninner, 5-6 nære venninner og masse bekjente som jeg ikke er så flink til å ta kontakt med. Må ta meg selv i nakken og prøve å bli flinkere, men når man er i full jobb og har mann og hus rekker liksom ikke tiden til....

[RoadQueen]

Jeg har tre venner som jeg har god og nær kontakt med men som likevel varierer litt. Kontakten blir desverre pr. telefon da avstandene er lange imellom oss. Øvrige nære venner har falt fra - jeg mener kontakten mellom venner skal holdes ved like fra begge kanter - blir det enveiskjøring kutter jeg etter hvert ut.

[Gjest Gjesta]

Jeg 3-4 nære venninner som jeg har jevnlig kontakt meg, og 3-4 til jeg anser som venninner. Blir dessverre ikke mye tid til venninner lenger, sånn som før - men det gjelder vel kanskje de fleste som har eller holder på å etablere seg. Tiden strekker rett og slett ikke til. Men vi holder jo litt kontakt via SMS, og treffes ofte i ferier og liknende. Jeg er ikke veldig sosial eller utadvent av meg, og jeg foretrekker heller FÅ gode venner, en mange perifere...Oppfattes vel kanskje litt sært av mange, men jeg er nå engang sånn...

[Linemor]

Jeg har vel to venninner. den ene snakker jeg en del med og vi er en del oss hverandre, typene våre er kammerater. hun andre har jeg sjeldnere kontakt med, men vi er gode venninner for det som jeg kan snakke med alt om. hun kjenner ikke typen min heller og det er så deilig. ellers har typen en hel hær av kammerater og en del av de har jo damer, ellers så er de her alene så jeg orker ikke og ha flere venninner jeg.

[brum]

Jeg har 2-3 veldig gode veninner men vi er i en veninne gjeng på ca12-13 stykker som faktisk nesten har daglig kontakt med hverandre. De fleste av oss har vel hengt sammen siden vi var 12 -13 år. I dag er vi mellom 27 og 30 år.

[Rapitap]

For min del er det grusomte at FØR jeg giftet meg var jeg sammen med en annen jeg kaller han for Mr.X.

Hans (Mr. X's) kamerat, Mr.H ble sammen min gode venn Mr.P (fra barneskolen ! ). Mr.P var sammen med Fru.C.

Fru.C var besteveninnen til Fru.B.....Og Fru. B var sammen med Mr. H.

Min andre gode venn fra barneskolen Mr. K var bestekompis med Mr P !

Så dette var ett 'pretty samensveiset' forhold på den tiden. Vi hadde det fryktelig gøy på hytteturer eller fester vi hadde ofte! Knasende morsomt! Vi var jo alle så knyttet til hverandre. Men så traff jeg mannen min som jeg nå er gift med. Jeg gjorde det slutt med Mr.X ! (Han ble helt psyko foressten når jeg gjorde det slutt! Skremmede!) Og da skaper det problemer utav. Hvem kan jeg bettro meg til? Det var en vond tid men samtidig var jeg jo forelsket i en annen, så jeg var DER oppe eller DER nede....... For om jeg var fortrolig med de som jeg hadde best kontakt med, som var Fru.B og Mr.K og Mr.P. MEN så om jeg ville snakke med Fru.B om min nye mann eller andre 'private' ting så ville hun sagt det til Mr. H som ville sakt det til min eks Mr. X!

Og om jeg skulle være fortolig med Mr P så ville han si det Fru C som ville si det til Fru B som villel si det til Mr H som igjen ville si det til Mr X.

Pust Pest, det derre reset orker jeg ikke. Vi har desverre ingen kontakt i dag, selv om jeg inviterte dem alle til bryllupet mitt i 2000.

Sukk - andre hjerteskjærende venne - brudd der ute, eller er jeg bare paranoid?

:o

[Salt]

Jeg har 1 bestevenninne og 3 svært nære venner. Bare så synd at den ene er tysk og følgelig bor der, så vi ser ikke hverandre så ofte Ellers er det en del mennesker som går inn i kategorien "venner" som jeg finner på ting sammen med nå og da.

[Edie]

Jeg har en bestevenninne og tre gode venninner. To av de er barndomsvenner, de andre er kommet til etterhvert.

Min tidligere bestevenninne fra ungdomsskolen har jeg ingen kontakt med.

har eller andre bekjente, og venner av venner og venner av sambo. Men vi er en venninnegjeng på fem (som det av og til slenges på noen andre..) og det trives jeg veldig godt med!

[Babyface]

Jeg har en bestevenninne og fire andre nære venninner. Bestevenninnen min og en av de andre har jeg vært venninne med siden vi var 7 år! De tre andre har også vært bekjente siden den gang, men nære venninner ble vi vel for ca 6 år siden.

[Julie]

Jeg har rundt 3 bestevenninner, men kun én jeg betror meg om "alt" til. Utover det har jeg 4-5 "vanlige" venninner.

Julie.

[Gjest Lizbet]

Har et par skikkelige gode venninder. Men, de har jeg blitt kjent med og utivklet vennskapet de siste åra.

Barndomsvennene mine har jeg sporadisk kontakt med. Jul og påske spesielt. Og hver gang blir jeg minnet på at vi i stor grad har vokst fra hverandre...kun mimring...

Men, masse bekjente og venner av venner som en blir kjent med er det jo og.