Sinneutbrudd, jente 15

[Gjest Gjest]

Blir noen ganger redd for henne. Hun mister helt kontrollen. Kaster ting. Dytter og slår. Truer med å ta livet sitt. Får oppfølging hos psykolog men det blir ikke bedre. Har ubearbeidede traumer fra barndommen.

Merker at jeg har nådd et punkt hvor jeg ikke orker å engasjere meg mer. Tenker at hun får bare ta livet sitt hvis det er det hun vil. Blir redd fordi jeg tenker sånn. Hun lager så dårlig stemning her. Hun er umulig å holde igjen hvis hun har bestemt seg for noe. Hun har stukket av. Hun har blitt banket opp. Hun har blitt voldtatt. Hun har vært med i en bilulykke. Siste året har jeg vært i kontakt med politiet fire ganger på grunn av henne. Jeg er så sliten og er i ferd med å gi opp mammarollen. Noen ganger skulle jeg ønske hun ble tvangsinnlagt eller fikk bo i et ungdomshjem med god oppfølging. Jeg er så sliten av ansvaret.

I gode perioder har vi det bra. Jeg er så glad i henne men klarer ikke å hjelpe henne. Hva skal jeg gjøre? Er det ekstra ille i denne alderen eller kommer det til å bli verre?

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner en som kom til fosterforeldre i tenårene, bl.a. pga voldsomme sinneutbrudd og trusler om selvmord. H*n hadde også uarbeidede traumer fra tidlig barndom. Moren har i ettertid sagt til meg at det skulle hun hadde gått til det skrittet mye før. Det at h*n flyttet var til beste for h*n selv og for hele familien.

[mysan]

Ta kontakt med barnevernet og be om hjelp med en gang. HUN vet ikke sitt eget beste og er ikke i stand til å ta rasjonelle avgjørelser for fremtiden.

Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. Et ungdomskollektiv kan muligens være noe for henne, men er det ikke rus med i bildet (ennå) så pass på at hun heller ikke kommer i et kollektiv med ungdom med rusproblemer. Det har hendt mer enn en gang at de debuterer nettopp der hvor man tror de er trygge.

Som sagt, snakk med barnevernet. Si du er redd for fremtiden hennes. Hør hva de kan tilby deg og henne.

[Gjest Gjest]

Vil bare si at det roet seg igjen i går. Det går bra igjen nå. Noen ganger blir jeg bare så fortvilet og redd. Hun sier noen ganger at hun vil flytte til en fosterfamilie eller et ungdomshjem. Hun sier det når hun er sint og lei. Andre ganger sier hun til meg at hun er så glad for at jeg er mamman hennes. Humøret går fra den ene ytterkanten til den andre. Du har rett i at det er uheldig hvis hun blir eksponert for rus i et ungdomskollektiv. Hun har så få sperrer og tenker ikke på konsekvensene. Overrasker meg ikke om hun hadde prøvd.

Hun sier hun aldri har prøvd dop. Men hun har drukket alkohol og brukt snus. Hun har vært sammen med 19 gutter i 2007. Hun ramset opp alle for meg en kveld. I tillegg ble hun voldtatt av en fremmed voksen mann hun hadde truffet på nettet. Allerede da hun var 14 måtte jeg kjøpe angrepille for henne. Jeg er bekymret for at hun ødelegger følelseslivet sitt helt.

Hun er pen, smart og populær. Til tross for høyt fravær får hun gode karakterer, like under 5 i snitt. Hun har så mange muligheter men hun gir f***. Hun har vært hos vurdering ved BUP tidligere i høst. Skal starte med samtaler der, men det er så lang ventetid.

Har vært i kontakt med sosial vakttjeneste noen ganger når hun har stukket av og vært borte hele natten, og når hun har truet med selvmord. Det er vel en del av barnevernsvakten? Har fått veiledning og støtte der, men de har ikke gjort noe aktivt i forhold til henne.

[mysan]

Ikke hvil deg på at det går bra igjen nå. Du vet sikkert at det bare er et tidsspørsmål før neste utbrudd... ikke sant?

[Gjest Gjest]

Vil bare si at det roet seg igjen i går. Det går bra igjen nå. Noen ganger blir jeg bare så fortvilet og redd. Hun sier noen ganger at hun vil flytte til en fosterfamilie eller et ungdomshjem. Hun sier det når hun er sint og lei. Andre ganger sier hun til meg at hun er så glad for at jeg er mamman hennes. Humøret går fra den ene ytterkanten til den andre. Du har rett i at det er uheldig hvis hun blir eksponert for rus i et ungdomskollektiv. Hun har så få sperrer og tenker ikke på konsekvensene. Overrasker meg ikke om hun hadde prøvd.

Hun sier hun aldri har prøvd dop. Men hun har drukket alkohol og brukt snus. Hun har vært sammen med 19 gutter i 2007. Hun ramset opp alle for meg en kveld. I tillegg ble hun voldtatt av en fremmed voksen mann hun hadde truffet på nettet. Allerede da hun var 14 måtte jeg kjøpe angrepille for henne. Jeg er bekymret for at hun ødelegger følelseslivet sitt helt.

Hun er pen, smart og populær. Til tross for høyt fravær får hun gode karakterer, like under 5 i snitt. Hun har så mange muligheter men hun gir f***. Hun har vært hos vurdering ved BUP tidligere i høst. Skal starte med samtaler der, men det er så lang ventetid.

Har vært i kontakt med sosial vakttjeneste noen ganger når hun har stukket av og vært borte hele natten, og når hun har truet med selvmord. Det er vel en del av barnevernsvakten? Har fått veiledning og støtte der, men de har ikke gjort noe aktivt i forhold til henne.

Jeg skal ikke legge meg borti dette siden det høres ut som en litt komplisert situasjon.Det er imidlertid noe som skurrer her: hvordan er det mulig å få nesten 5 i karaktersnitt med høyt fravær? Jeg trodde at man mistet elevstatus når man hadde mer en 15 prosent fravær? Sånn var skoleregelementet på 90 tallet ihvertfall.Både i ungdomskolen og den videregående skolen.Er fraværet for høyt i et eller flere fag mister man karaktergrunnlaget i faget/fagene.Læreren har ikke grunnlag for å sette standpunktkarakterer dersom fraværet er for høyt.For privatister er det anderledes siden de bare skal ha eksamen(de fleste privatistskoler kaster ut elever hvis fraværet er for høyt ,eksamen får de allikevel ta siden den er offentlig og siden privatistskolene ikke har noe med denne å gjøre .De er kun ansvarlig for opplæringen og setter ikke karakterer på elevene),men siden datteren din er 15 år er hun for ung til å være privatist.Vanlige ungdomskoler opererer med standpunktkarakterer utifra hva jeg vet...Har mistanke om at dette er et trolleinnlegg.

[Gjest Gjest]

Regner med at datteren din er ungdomskoleelev siden hun bare er 15 år.

[Gjest Gjest]

Det skremmer meg enda mer at dere tror at dette er tull. Er det virkelig så ille? Hun har en del fravær, men hun har ikke så mye fravær at lærerne ikke setter karakter. Det er ikke bare fravær på grunn av skulking. Noe av fraværet er på grunn av samtaler med psykolog. Det teller kanskje ikke som vanlig samvær? På tentamen før jul fikk hun 5+ både på matte og norsk. Hun har alltid vært skoleflink og trenger ikke å legge mye jobb i skolearbeidet for å oppnå gode resultater.

Hun har ikke vært kjæreste med de 19 guttene. Hun har hatt et forhold som varte 5 måneder. De andre har vært tilfeldige eller kortvarige, maks. 4 uker. Noen har hun bare rotet med og aldri truffet igjen.

Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på bilulykken og episoden da hun ble banket opp her. Vil ikke at noen skal kjenne henne igjen. Har lagt ut mer enn nok opplysninger allerede.

Endret 30. desember 2007 av m@msen

[mysan]

Få henne til psykolog i hvert fall. Kanskje voldtekten er det som gnager henne og gjør livet hennes vanskelig. Mulig det er den som har ført henne til å ha 19 gutter på et år også.

[Gjest Gjest]

Beklager, skrev samvær istedet for fravær, trøtt nå.

[Gjest Gjest]

Få henne til psykolog i hvert fall. Kanskje voldtekten er det som gnager henne og gjør livet hennes vanskelig. Mulig det er den som har ført henne til å ha 19 gutter på et år også.

Hun har regelmessige samtaler med psykolog på grunn av at vonde ting hun har opplevd for noen år siden. Psykologen vet om voldtekten, men hun vil ikke prate om det. Hvis det er temaer hun ikke vil prate om går hun bare. Og behandlingen er frivillig.

Grunnen til at hun ble henvist BUP var for utredning. Men hun har fått tilbud om behandling der også. På senvinteren eller våren starter hun med samtaler på BUP. Bare så synd at det er så lang ventetid.

Enig i det du skrev tidligere. Vet jo egentlig at det bare er et tidsspørsmål før neste episode kommer. Men jeg er nok litt feig og håper så sterkt at det skal ordne seg for henne nå.

[Maxine Grey]

jeg tror ikke at du tuller -

jeg synes du skal fortsette å stå på så langt du kan,

men ta vare på deg selv også

[Gjest Gjest]

jeg tror ikke at du tuller -

jeg synes du skal fortsette å stå på så langt du kan,

men ta vare på deg selv også

Takk. Nå ble jeg rørt.

[Helen]

Tråden er ryddet.

M@msen - mod.

[Gjest Utlogget bruker]

Hun har regelmessige samtaler med psykolog på grunn av at vonde ting hun har opplevd for noen år siden. Psykologen vet om voldtekten, men hun vil ikke prate om det. Hvis det er temaer hun ikke vil prate om går hun bare. Og behandlingen er frivillig.

Grunnen til at hun ble henvist BUP var for utredning. Men hun har fått tilbud om behandling der også. På senvinteren eller våren starter hun med samtaler på BUP. Bare så synd at det er så lang ventetid.

Enig i det du skrev tidligere. Vet jo egentlig at det bare er et tidsspørsmål før neste episode kommer. Men jeg er nok litt feig og håper så sterkt at det skal ordne seg for henne nå.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt kontakt med Bup, ringt de, stått på døren til de til du fikk en time så snart som mulig, for tro meg det hjelper. Har et barn som fikk time etter 3 uker, fordi jeg ringte, ringte, ringte litt mer og sto på døren hos de. Fortell de om selvmordstruslene, om din egen fortvilelse, at du ikke vet hva du skal gjøre, og at du ikke orker stort mer. I mitt tilfelle hjalp det, og barnet mitt fikk som sagt time etter tre uker.

Det hjelper å stå på, men du må gjerne mase litt forå få ting til å skje. Det gjorde jeg, for jeg nektet å bare sitte å se på at barnet mitt ødela seg selv.

Ønsker deg lykke til, og stå på for du hjelper tross alt det viktigste i livet ditt, nemlig barnet ditt. Jeg vet hva du går igjennom, selv om mitt barn ikke har helt de samme problemene som ditt barn. Men jeg forstår fortvilelsen din, og jeg forstår at du også bare ønsker å gi opp. Men ring, stå på døren til Bup, less av deg fortvilesen din der, for det er der den hører hjemme.

[Gjest Gjest]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt kontakt med Bup, ringt de, stått på døren til de til du fikk en time så snart som mulig, for tro meg det hjelper. Har et barn som fikk time etter 3 uker, fordi jeg ringte, ringte, ringte litt mer og sto på døren hos de. Fortell de om selvmordstruslene, om din egen fortvilelse, at du ikke vet hva du skal gjøre, og at du ikke orker stort mer. I mitt tilfelle hjalp det, og barnet mitt fikk som sagt time etter tre uker.

Det hjelper å stå på, men du må gjerne mase litt forå få ting til å skje. Det gjorde jeg, for jeg nektet å bare sitte å se på at barnet mitt ødela seg selv.

Ønsker deg lykke til, og stå på for du hjelper tross alt det viktigste i livet ditt, nemlig barnet ditt. Jeg vet hva du går igjennom, selv om mitt barn ikke har helt de samme problemene som ditt barn. Men jeg forstår fortvilelsen din, og jeg forstår at du også bare ønsker å gi opp. Men ring, stå på døren til Bup, less av deg fortvilesen din der, for det er der den hører hjemme.

Fant frem brevene fra Bup nå. Hun ble henvist i september. Var der for vurderingssamtale i begynnelsen av november, og Bup er pålagt å sørge for at nødvendig helsehjelp gis innen 19.01.08. I følge pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd. Hvis vi ikke hører mer fra dem innen midten av januar ringer jeg og purrer. For hun trenger virkelig hjelp og jeg trenger noen å dele ansvaret med. Noen som vet om Bup samarbeider med barnevernet i forhold til evt. ungdomskollektiv eller forsterhjem hvis det blir behov for det? Aller helst håper jeg at hun kan bo hjemme, men det viktigste er å finne det alternativet som er best for henne. Slik at hun kan få en god start på voksenlivet. Og slik at hun opplever å bli voksen.

Håper dere får god hjelp på Bup, og at det går bra med barnet ditt nå. *Klem*

[Gjest Utlogget bruker]

Fant frem brevene fra Bup nå. Hun ble henvist i september. Var der for vurderingssamtale i begynnelsen av november, og Bup er pålagt å sørge for at nødvendig helsehjelp gis innen 19.01.08. I følge pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd. Hvis vi ikke hører mer fra dem innen midten av januar ringer jeg og purrer. For hun trenger virkelig hjelp og jeg trenger noen å dele ansvaret med. Noen som vet om Bup samarbeider med barnevernet i forhold til evt. ungdomskollektiv eller forsterhjem hvis det blir behov for det? Aller helst håper jeg at hun kan bo hjemme, men det viktigste er å finne det alternativet som er best for henne. Slik at hun kan få en god start på voksenlivet. Og slik at hun opplever å bli voksen.

Håper dere får god hjelp på Bup, og at det går bra med barnet ditt nå. *Klem*

Mitt barn var til vurderingssamtale i begynnelsen av desember. Jeg fikk brev om at h*n skulle få nødvendig helsehjelp før slutten av januar. Jeg ringte de noen dager senere og forklarte at jeg hadde problemer med å vente så lenge, for jeg slet med å være mor oppe i det hele. Fikk nytt brev om at de skulle prøve å få til en time over nyttår. Jeg stilte på døren deres, og forlangte å få snakke med noen om alt det som skjedde. Fikk en time med en som ga mitt barn en ny time dagen etter. Fikk brev etter to dager med at h*n har fått tildelt psykolog, og den første timen er første uken etter nyttår.

Som sagt nytter det å stå på, for jeg nektet å vente til slutten av januar. Jeg håper virkelig dette vil hjelpe, men er ikke helt sikker. Litt spent på hvordan kontakten mellom mitt barn og psykologen vil bli, men jeg håper det beste.

Hadde jeg vært deg ville jeg tatt kontakt med barnevernet, for å høre med de om de er den rette instansen til å hjelpe. Jeg snakket også med de, men fant ut at mitt barn ikke var et såkalt "barnevernsbarn". Mitt barn holder tider, kommer inn når h*n skal og gjør det ganske bra på skolen. Men du kan jo snakke med de, for å høre om det er noe de kan gjøre for å hjelpe dere igjennom dette.

Har du snakket med legen om dette? Vi har fått en utrolig god støtte i legen, og hun har stått på fra dag en.

[Gjest Gjest]

Mitt barn var til vurderingssamtale i begynnelsen av desember. Jeg fikk brev om at h*n skulle få nødvendig helsehjelp før slutten av januar. Jeg ringte de noen dager senere og forklarte at jeg hadde problemer med å vente så lenge, for jeg slet med å være mor oppe i det hele. Fikk nytt brev om at de skulle prøve å få til en time over nyttår. Jeg stilte på døren deres, og forlangte å få snakke med noen om alt det som skjedde. Fikk en time med en som ga mitt barn en ny time dagen etter. Fikk brev etter to dager med at h*n har fått tildelt psykolog, og den første timen er første uken etter nyttår.

Som sagt nytter det å stå på, for jeg nektet å vente til slutten av januar. Jeg håper virkelig dette vil hjelpe, men er ikke helt sikker. Litt spent på hvordan kontakten mellom mitt barn og psykologen vil bli, men jeg håper det beste.

Hadde jeg vært deg ville jeg tatt kontakt med barnevernet, for å høre med de om de er den rette instansen til å hjelpe. Jeg snakket også med de, men fant ut at mitt barn ikke var et såkalt "barnevernsbarn". Mitt barn holder tider, kommer inn når h*n skal og gjør det ganske bra på skolen. Men du kan jo snakke med de, for å høre om det er noe de kan gjøre for å hjelpe dere igjennom dette.

Har du snakket med legen om dette? Vi har fått en utrolig god støtte i legen, og hun har stått på fra dag en.

Du har sikkert rett i at det lønner seg å mase. Jeg er ikke så flink til det. Men skal prøve å ringe Bup i slutten av denne uken. Da er det uansett bare to uker til fisten for helsehjelp går ut, så de burde kunne gi oss en time.

Hun hadde en god dialog med psykologen som hun hadde vurderingssamtalen med. Hun er utadvendt og blir lett kjent med folk, så jeg håper det går greit. Men terapeuten får en utfordring, fordi h*n må være bestemt og sette krav samtidig som h*n ikke må skremme henne bort. H*n må være tøff og mild på samme tid. Og h*n må tåle hennes livshistorie og våge å prate om alt det vonde denne unge kroppen og sjelen har opplevd. Hun er motivert og ønsker hjelp. Det gir meg håp.

Det var fastlegen som henviste henne til Bup. Hun har ikke fått så mye hjelp der. Bortsett fra sovetabletter hun brukte en periode. Fastlegen vet at hun har samtaler med spykolog. Sikkert derfor hun ikke får så tett oppfølging fra fastlegen.

Barnevernet kan sikkert hjelpe til hvis det blir aktuelt med ungdomskollektiv. Men jeg tror det er best hvis de samarbeider med Bup om det. Jeg føler nok litt avmakt i forhold til hjelpeapparatet. Jeg har prøvd å få hjelp før også, uten å oppnå noe særlig. Kanskje jeg ga opp for lett? Jeg sto ikke på så mye som deg. Jeg har bare ringt og tatt et nei for et nei.

Jeg håper barna våre får utbytte av Bup. Hvis kjemien ikke stemmer med en psykolog går det sikkert å bytte til en annen. Det betyr utrolig mye at kjemien stemmer og at man føler trygghet og tillit i en terapisituajon.

Godt nyttår! *Klem*