Voksne som tar på barn

[Gjest Gjest]

Da jeg var liten husker jeg at det var utrolig ubehagelig med voksne som tok på meg. De fleste mente sikkert ikke noe vondt med det, men jeg følte at intimsonen min ble krenket av at voksne mennesker så det som sin fulle rett å ta meg på fanget deres og holde rundt meg.

Det verste av alt var når de tok meg på rumpa. Ikke på en befølende måte, men sånn som noen gjør med barn. Poenget er at for meg har rumpa alltid vært et veldig seksuelt punkt og jeg fikk svært dårlige følelser når f.eks. en onkel kom nær den delen av kroppen min.

Jeg mener ikke at man skal slutte å kose med barn, men man må huske på at også små mennesker har en intimsone som kan krenkes.

Er det noen andre som har erfaringer med dette fra de var barn eller som har noen tanker om det?

[Gjest =tentacle=]

Jeg husker at jeg satte meg på fanget til voksne gjester når jeg var blitt varm i trøya. Kan ikke huske noen episoder med påtrengende fysisk kontakt, men hvis jeg selv tar på barn, er jeg obs på hvilken respons berøringen gir og justerer meg. Jeg har større intimsone nå

[Gjest Gjest]

Verken jeg eller mine søsken var særlig begeistret over å bli "tatt på" av voksne mennesker.

Det værste jeg visste var at de holde meg fast og kile meg hele tiden! Følte det som grafsing, og slettes ikke moro!

Dette gjaldt både familie, onkler, og andre, voksne menn!

Barn er så forskjellige, og jeg er veldig obs på å ikke "presse meg på" når jeg møter barn.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at man må være obs på sånne ting.