Frekt med ketchup

[Gjest Gjest]

Et poeng som er oversett er at man venner seg til en smak. Hvis man pøser salt på alt mulig, blir man lettere immun mot saltsmaken. Ditto med chili. Det er ikke umulig at ketchuppøsere smaker selve retten ganske godt tross alt det søte.

Kul ironi dette innlegget...!

[loffen]

Jeg synes vertinna i denne saken bare skulle ha gitt gutten ketchup.

Men som voksen, spør jeg ikke om noe som ikke står på bordet hvis jeg er hjemme hos noen på middag. (for en setning!)

Sønnen min på seks år har hatt en periode hvor han nesten ikke har villet spise middag, hvis det ikke var ketchup på. Det er ikke noe vi akkurat har oppfordret til, men da spiste han i hvert fall litt mat. Vi har bedt om det på restaurant også, til han.

Vi andre i familien bruker det ikke så mye, storesøsteren hans bruker ketchup kun på pølse i brød f.eks.

Nå ser det ut at dette holder på å 'gå over'; nå har han nettopp spist kalkun med champingnon-saus, uten å nevne ketchup i det hele tatt.

Selv synes jeg ketchup er godt på potetgull.

Endret 1. januar 2008 av loffen

[Gjest Gjest]

Selv synes jeg ketchup er godt på potetgull

Veldig bra ironi!

Morsomt...

[Ravnejente]

Jøss, ketchup er da ikke ulovlig i denne verden. Hver og en har sin egen smak og hva vi liker eller ikke liker. Er vel ikke noe å lage oppstyr for om en liker å ha ketchup på maten eller ikke. Poenget er vel at man får det man liker på maten, og at smaksopplevelsen blir best for den som spiser det.

For min del må jeg ha ketchup på stekte egg, uten ketchup er det ikke noe godt.

[mysan]

Til opplysning:

Vaniljesaus på tyttebærsyltetøy er helt greit når man fyser på no'

(Til gjest med ironioppheng: Det er IKKE ironi.)

[Gjest kkleppej]

Klokt!

Å forbinde ketchup sammen med manerer, samfunnsklasse og personlige egenskaper forøvrig er det mest tullete jeg hører, og dermed blir det også ganske komisk.

Det har da vel noe med manerer å gjøre? Hva er da manerer?

Å blande det sammen med samfunnsklasse høres noe mer pussig ut. Det spises da pizza med ketchup i møblerte hjem også.

[Gjest kkleppej]

Jeg kan ikke forstå hvorfor hun ble så fornærmet. Noen liker ketchup på maten, sånn er det bare. Kokk eller ikke, hun er den voksne personen her, men i mine øyne oppførte hun seg barnslig. Man trenger ikke og bli fornærmet bare fordi noen spør om ketchup. Hun kunne sagt: det har vi desverre ikke. Men i stedet så ble hun sur og eksploderte på den stakkars gutten.

Jeg har en samboer og 3 barn som liker ketchup på maten og det er verdens naturligste ting og spørre om det når vi spiser hos andre eller ute. Ingen har blitt fornærmet eller sur av den grunn. Ketchup er ikke kun til pølser.

Må innrømme at jeg også har en samboer som skal ha ketchup på alt. Jeg må også innrømme at dette har en innvirkning på hvilke steder jeg inviteter henne.

Siden jeg synes det er pinlig å spørre om ketchup på en bedre restaurant, blir det stort sett pizzarestauranter, kinarestauranter og pastarestauranter vi besøker.

[mysan]

Må innrømme at jeg også har en samboer som skal ha ketchup på alt. Jeg må også innrømme at dette har en innvirkning på hvilke steder jeg inviteter henne.

Siden jeg synes det er pinlig å spørre om ketchup på en bedre restaurant, blir det stort sett pizzarestauranter, kinarestauranter og pastarestauranter vi besøker.

På samme måte som med de som studerer hver bit fra alle kanter før de tør å putte den i munnen. Du tar ikke med sånne på restaurant heller

[Tusenfryd]

Jeg sto en gang en hel dag - fra morgenen av - og lagde tortellini fra bunnen. Jeg laget en svært langdryg og fabelaktig saus med bla kjørvel og sitronsaft, vi skulle ha venner på middag på kvelden. 8 timers arbeid, jenter for å lage middag til fire. Og mannen ba om ketchup - før han hadde i det hele tatt smakt! "man har jo ketchup på spaghetti".

Jeg sa nei, ja med et smil og ja, med en spydig opplæring om hva som passer seg og ikke.

Ja, folk er forskjellige, men jeg hadde i en slik situasjon ikke akspetert krav om ketchup fra en voksen. Er en 13-åring i en slik sammenheng voksen? Ja, jeg mener en 13-åring må ha lært seg å spise mat uten ketchup, så sant det ikke var pølser eller burger.

Og jeg mener at de skal lære det hjemme. De skal lære å spise og smake på mat som den er tenkt å smake, dette har med oppdragelse å gjøre. Men det var ufint av vertinnen å eksplodere, altså! Man får legge litt bånd på seg.

Men jeg synes det begynner å mangle litt i hva man får med seg hjemmefra for tiden. Sikkert sur tante for noen når jeg sier det, men kan vi ikke opprettholde en felles plattform med bordskikk, respekt for gjester og vertskap etc så kommer vi om kort tid til å mangle mye. Mener jeg!

Synes forøvrig det samme om folk som lasser på salt før de har smakt. Ja, ta gjerne på salt uansett - men vær i hvert fall så høflig at du smaker først - om ikke annet for syns skyld.

[LilleBille]

Hadde det vært greit om han spurte om ketsjup - etter at han hadde smakt? Det er jo ikke sikkert at det du synes er en fantastisk saus - er like god for ham? At ting tar lang tid å lage - er jo ikke ensbetydende med at det er godt.

Ville du også gitt en som ba om salt en leksjon - som du gjorde for ham som ba om ketsjup?

Vi bruker veldig lite salt i maten - og jeg synes det er best (barna mine like så) - men jeg har da forståelse for at andre liker maten sin mer salt enn det jeg synes er passende.

[Tusenfryd]

Hadde det vært greit om han spurte om ketsjup - etter at han hadde smakt? Det er jo ikke sikkert at det du synes er en fantastisk saus - er like god for ham? At ting tar lang tid å lage - er jo ikke ensbetydende med at det er godt.

Ville du også gitt en som ba om salt en leksjon - som du gjorde for ham som ba om ketsjup?

Vi bruker veldig lite salt i maten - og jeg synes det er best (barna mine like så) - men jeg har da forståelse for at andre liker maten sin mer salt enn det jeg synes er passende.

Ja, vi setter aldri frem salt på bordet vi så noen måtte ha spurt om det. Og jeg har enda ikke opplevd at noen spør etter akkurat det før de har smakt.

Nei, leksjonert ville jeg neppe gjort - men bare notert meg manglende oppdragelse og dårlige manerer, og ringt etter Peppes neste gang.

[Tusenfryd]

BTW - kanksje avspring, men jeg har også opplevd å ha venner med barn på middagsbesøk og hvor mor elle rfar har før vi har satt oss til bords, bedt om å få en skive med syltetøy til en fx 8-pring "for hun liker ikke middag" - uten engang å ha sagt noe på forhånd, eller sjekket hva som faktisk serveres. Jeg hadde med glede laget mat som alle kan like om det er spesielle behov, bare for å si det. Men for en forelder å si, spørre om slikt, det lærer i hvert fall ikke barna noe.

Da jeg vokste opp var det mer enn én gang vi var borte og mamma hvisket og ba oss spise saus og poteter hvis vi ikke likte hovedretten. Ikke kult der og da, men jeg ser jammen meg verdien av å kunne te seg borte i dag.

[aline]

... og ringt etter Peppes neste gang.

og det er nettop det jeg synes er synd, selv om jeg ville gjort akkurat det samme.

Jeg var av typen som måtte salte alt, helte på med en hel masse salt lenge før jeg engang hadde tatt en liten bit av maten, fordi det var en vane og jeg trodde jeg trengte saltet for å være fornøyd med smaken. Har alltid vært glad i salt.

Men så har jeg endel ganger fått kommentarer om det også, at jeg kan jo kanskje SMAKE før jeg heller på, og sakte men sikkert (noen av oss er litt træge), så begynte jeg å smake før jeg saltet. Nå bruker jeg nesten ikke salt lenger i maten, ei heller etter at jeg har smakt, og jeg SMAKER så mye mer!!

Nå smaker jeg jo alle smakssammensetningene, ikke bare noen av dem også salt.

Jeg synes, som flere her, at man i det minste kan smake på maten før man bestemmer seg for at det ikke er en smak man er fornøyd med og må endre, så lenge det går på smak. Om man SÅ finner ut at man ønsker å tilsette noe, så er det en annen sak. Kan nok hende jeg ender som Tusenfryd, med å lage noe helt annet som ikke krever så mye arbeid først.

at smaken er forskjellig er helt klart, men før man faktisk prøver ut nye ting (som å droppe saltet eller ketchupen inntil man har tatt første smakebit, bare sånn for å se om det kanskje smaker ok allerede) så vet man jo ikke om smaken er forskjellig, om man kanskje liker en rett man ikke har smakt før, akkurat slik den er.

[LilleBille]

Jeg er helt enig med deg at man stort sett spiser det som blir servert - så sant det ikke er veldig spesielt (og ja - jeg har også spist mye poteter) - og man ber ikke om annen mat til barna - før maten

Jeg har forventet det samme av barna mine. De spiser stort sett det de får servert - ikke alltid store posjoner - men de spiser det - og ber ikke om annen mat.

[Alive]

Artig diskusjon.

Jeg hadde nok blitt litt oppgitt hvis noen hadde dynket min hjemmelagede husmannskost med pesto eller balsamicodressing. Som kanskje sees på som mer kultivert tilbehør. Nettopp fordi det ikke var den smaksopplevelsen jeg hadde ment å servere den kvelden.

Endret 3. januar 2008 av Alive

[Gjest Gjest]

Ketchup er kun for adel og kongefamilie, og brukes på alt av mat: fra kalvestek i nord til elgestek i sør. De som ikke har ketchup stående på bordet er ikke ordentligel folk, nei, de har misforstått helt.

Bourdieu elsket ketchup. Og Lada.

[Tusenfryd]

Artig diskusjon.

Jeg hadde nok blitt litt oppgitt hvis noen hadde dynket min hjemmelagede husmannskost med pesto eller balsamicodressing. Som kanskje sees på som mer kultivert tilbehør. Nettopp fordi det ikke var den smaksopplevelsen jeg hadde ment å servere den kvelden.

Ja, for all del. Jeg kunne godt nevnt balsamicodressinger og annet stæsj, men innrømmer gjerne jeg har mer kjepphester mot ketchup og thousand island (rosa dressing i finere kretser - dog er en skikkelig godt laget fra bunnen av thousand island ganske godt) og salt. Nå tror jeg også - og dette har ikke med fintfolk å gjøre, men jeg tror brukere av balsamicohonning fx kanskje er noe mer bevisste på å gi den tiltenkte smaksopplevelsen en sjanse.

Endret 3. januar 2008 av Tusenfryd

[Gjest Gjest]

Men så har jeg endel ganger fått kommentarer om det også, at jeg kan jo kanskje SMAKE før jeg heller på, og sakte men sikkert (noen av oss er litt træge), så begynte jeg å smake før jeg saltet. Nå bruker jeg nesten ikke salt lenger i maten, ei heller etter at jeg har smakt, og jeg SMAKER så mye mer!!

Nå smaker jeg jo alle smakssammensetningene, ikke bare noen av dem også salt.

Jeg synes, som flere her, at man i det minste kan smake på maten før man bestemmer seg for at det ikke er en smak man er fornøyd med og må endre, så lenge det går på smak. Om man SÅ finner ut at man ønsker å tilsette noe, så er det en annen sak. Kan nok hende jeg ender som Tusenfryd, med å lage noe helt annet som ikke krever så mye arbeid først.

Enig med deg. Sånn sett synes jeg også det er mindre uhøflig å spørre etter smakstilbehør etter å ha smakt, men ketchup er fortsatt nokså vulgært tilbehør til veldig mye og litt "rart" å spørre om. Salt og pepper er i mine øyne ok, og det er jo også vanlig å ha dette stående på bordet også i dannet selskap tror jeg. Men altså; smak først. Jeg har ei venninne som sukrer alt hun kjøper av kaffedrikker (gjerne mokka og frappe og slike søte ting), og hun har faktisk begynt å lære av seg selv at det er lurt å smake først; noen ganger blir resultatet litt for søtt

Jeg hadde forøvrig også anstrengt meg mindre for å lage god mat neste gang om gjesten helte på salt, piffi eller ketchup uten å smake. Ellers har jeg opplevd at enkelte gjester ikke tåler eller liker enkelte ingredienser eller smaker, og så lenge jeg vet hva begrensningene er tar jeg hensyn til det neste gang, så får de heller legge til side eller kamuflasjekrydre der og da.

[aline]

Ellers har jeg opplevd at enkelte gjester ikke tåler eller liker enkelte ingredienser eller smaker, og så lenge jeg vet hva begrensningene er tar jeg hensyn til det neste gang, så får de heller legge til side eller kamuflasjekrydre der og da.

å ikke tåle synes jeg man bør kunne ta hensyn til, ellers kan jo ikke vedkommende spise borte uten å risikere å bli regelrett syk.

Om man ikke liker en ting, så får man som du sier heller la det ligge eller krydre så man fikser det.

[Ravnejente]

Overhysteriske folk altså Det dere egentlig sier er at de sårer stoltheten deres med å ha ketchup på maten. Hvorfor bry seg med det egentlig? Kan ikke folk få ete det de foretrekker så lenge de som spiser har en god opplevelse? Må jeg spise f.eks kokte pølser uten ketchup så er middagen ødelagt for min del. Og hvem er det som bestemmer at man ikke skal ha ketchup på maten, og hvordan har man fått den retten til å bestemme slikt tildelt?

Endret 3. januar 2008 av Ravnejente