Destruktiv i forhold til menn

[Gjest Utlogget nå]

hei! Skal prøve å fatte meg i korthet her :)jeg er 33 år gammel, kvinne. har hatt flere forhold bak meg,ingen særlig vellykket. fellesnevneren i alle forholdene har vært menn som er flørtete, damesjarmører, respektløse,arrogante, kjørt sine egne løp som om de var single. jeg har vært en skygge av meg selv, ikke turt å si i fra, bitt ting i meg i redsel for å bli forlatt og prøvd alt for å være det jeg har trodd har vært den perfekte kjæreste i stedet, maten klar, alltid pen og klar i sengen. pussig nok - jeg er en jente som ses på som selvstendig, med bein i nesa og nyter respekt i jobb og blant venner - men i forholdene mine har jeg vært en geleklump.

jeg vet jo at de jeg har vært sammen med ikke har vært bra for meg, og jeg har gått litt på tå hev i forholdene jeg har hatt. nå har jeg da møtt en ny fyr som ikke er i nærheten av de andre jeg har vært sammen med. han her er mer moden, omtenksom, gentelman, sporty, intelligent - og best av alt - jeg føler meg veldig trygg på ham. jeg sier akkurat hva jeg mener om ting og tang,uten å føle frykt for at han skal stikke ved minste motstand. men dessverre mangler den intense tiltrekingen jeg har følt for mine ekser... jeg ser jo at her er en veldig god mann som egentlig har alt jeg trenger og ønsker, men jeg er rett og slett ikke tiltrukket. jeg vet ikke hvorfor, han er både kjekk, veltrent og velkledd, men han mangler vel den "bad boy" innstillingen som jeg har blitt tiltrukket av før... og jeg vet jo hvor destruktivt dette er, og det plager meg at jeg bare kan ta i mot denne nye mannen med åpne armer - han er virkelig en mann å ta vare på.

vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men håper vel bare på innspill....

[Gjest Gjest]

hei! Skal prøve å fatte meg i korthet her :)jeg er 33 år gammel, kvinne. har hatt flere forhold bak meg,ingen særlig vellykket. fellesnevneren i alle forholdene har vært menn som er flørtete, damesjarmører, respektløse,arrogante, kjørt sine egne løp som om de var single. jeg har vært en skygge av meg selv, ikke turt å si i fra, bitt ting i meg i redsel for å bli forlatt og prøvd alt for å være det jeg har trodd har vært den perfekte kjæreste i stedet, maten klar, alltid pen og klar i sengen. pussig nok - jeg er en jente som ses på som selvstendig, med bein i nesa og nyter respekt i jobb og blant venner - men i forholdene mine har jeg vært en geleklump.

jeg vet jo at de jeg har vært sammen med ikke har vært bra for meg, og jeg har gått litt på tå hev i forholdene jeg har hatt. nå har jeg da møtt en ny fyr som ikke er i nærheten av de andre jeg har vært sammen med. han her er mer moden, omtenksom, gentelman, sporty, intelligent - og best av alt - jeg føler meg veldig trygg på ham. jeg sier akkurat hva jeg mener om ting og tang,uten å føle frykt for at han skal stikke ved minste motstand. men dessverre mangler den intense tiltrekingen jeg har følt for mine ekser... jeg ser jo at her er en veldig god mann som egentlig har alt jeg trenger og ønsker, men jeg er rett og slett ikke tiltrukket. jeg vet ikke hvorfor, han er både kjekk, veltrent og velkledd, men han mangler vel den "bad boy" innstillingen som jeg har blitt tiltrukket av før... og jeg vet jo hvor destruktivt dette er, og det plager meg at jeg bare kan ta i mot denne nye mannen med åpne armer - han er virkelig en mann å ta vare på.

vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men håper vel bare på innspill....

Er vel et godt eksempel på at hore- og madonnakomplekset ikke er en ren maskulin affære?

Pass på så du ikke misbruker ham fordi du er ute etter en venn, ikke en kjæreste. Kanskje han har bad-boy-sider som kommer frem om du undersøker litt?

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg har nok ingen konkrete råd, men skal fortelle min historie om destruktive forhold til menn.

Jeg var som ganske ung sammen med en ekstremt kontrollerende person i noen år, dette var et forhold preget av fysisk og psykisk vold. Da jeg kom meg vekk var nok mitt forhold til menn ødelagt for en lang periode.

Mine neste forhold har jeg hatt til menn som aldri sier i mot, kommer rett fra mammas fang og mangler erfaring både med livet og med kvinner. For meg har disse forholdene vært ødeleggende fordi jeg ikke er en person som vil styre alt, jeg vil egentlig ha en partner som er på likefot. En som sier i mot meg og som jeg kan si i mot. En som jeg kan dele alt med.

Jeg har fått to barn i det ene forholdet og må nå forholde meg til denne ene resten av livet. Ville ikke vært mine barn foruten, men skulle ønske pappaen var mer ansvarsfull og voksen.

Jeg har sett at mine forhold har vært et produkt av mitt første forhold og mine redsler for å komme i kontakt med en slik mann igjen.

Men etter et forhold her tidligere i år tok jeg et realt oppgjør med meg selv. Jeg gikk virkelig i tenkeboksen og skrev ned hva som er viktig for meg hos en partner. Hva jeg egentlig ønsket. Listen ble lang, noe lagt til og noe strøket. Endte opp med en liste på 62 punkter. Ingen mann kan nok noen gang tilfredstille alle de kravene, men så er jo ikke alt like viktig heller.

Så traff jeg en mann her tidligere i høst. En mann jeg for 3 år siden ikke hadde ansett som en mulig partner en gang. Han er voksen, moden og alt ved ham strider mot det jeg tidligere har gått etter. Men han fikk meg for første gang på mange år til å le, han yter motstand i diskusjoner (er ikke bare en nikkedukke) og han er gentleman. Men alt i meg strittet i mot å inngå et forhold, det har vært en tøff prosess både for meg og for ham. Men han har vært standhaftig og har vært der når jeg trengte ham og omvendt.

Nå har vi endelig innledet et forhold. Og jeg kan for første gang på mange år si at jeg er lykkelig, tør slippe mer løs og virkelig bare slippe kontrollen på noe.

Så svaret er jo at ja det går an å endre mønsteret, men det tar tid og krefter. Jeg er fortsatt i prosessen, men denne mannen er jeg virkelig villig til å prøve det for. En mann som lar meg være meg selv og som gjør meg lykkelig må vel være verdt alle de indre demonene jeg nå må sloss med til tider.

[Gjest Gjest]

hei! Skal prøve å fatte meg i korthet her :)jeg er 33 år gammel, kvinne. har hatt flere forhold bak meg,ingen særlig vellykket. fellesnevneren i alle forholdene har vært menn som er flørtete, damesjarmører, respektløse,arrogante, kjørt sine egne løp som om de var single. jeg har vært en skygge av meg selv, ikke turt å si i fra, bitt ting i meg i redsel for å bli forlatt og prøvd alt for å være det jeg har trodd har vært den perfekte kjæreste i stedet, maten klar, alltid pen og klar i sengen. pussig nok - jeg er en jente som ses på som selvstendig, med bein i nesa og nyter respekt i jobb og blant venner - men i forholdene mine har jeg vært en geleklump.

jeg vet jo at de jeg har vært sammen med ikke har vært bra for meg, og jeg har gått litt på tå hev i forholdene jeg har hatt. nå har jeg da møtt en ny fyr som ikke er i nærheten av de andre jeg har vært sammen med. han her er mer moden, omtenksom, gentelman, sporty, intelligent - og best av alt - jeg føler meg veldig trygg på ham. jeg sier akkurat hva jeg mener om ting og tang,uten å føle frykt for at han skal stikke ved minste motstand. men dessverre mangler den intense tiltrekingen jeg har følt for mine ekser... jeg ser jo at her er en veldig god mann som egentlig har alt jeg trenger og ønsker, men jeg er rett og slett ikke tiltrukket. jeg vet ikke hvorfor, han er både kjekk, veltrent og velkledd, men han mangler vel den "bad boy" innstillingen som jeg har blitt tiltrukket av før... og jeg vet jo hvor destruktivt dette er, og det plager meg at jeg bare kan ta i mot denne nye mannen med åpne armer - han er virkelig en mann å ta vare på.

vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men håper vel bare på innspill....

Ikke for å være slem eller respektløs, men fellesnevneren er vel streng tatt deg, og ikke mennene du har vært sammen med?

Fellesnevneren er vel at DU har falt for feil type menn, og at du må endre DIN holdning til hvilken type menn du ønsker i livet ditt?

Grunnen til at jeg sier det, er at jeg selv kjenner meg igjen i det du skriver, og jeg innså til slutt at det var meg selv det var noe "galt" med, ikke de mennene jeg var sammen med.

Det var jeg som måtte endre mine holdninger, det var jeg som måtte se hva jeg egentlig ønsket meg i livet, og skille på hva jeg ønsket meg og på hva jeg trodde jeg ønsket meg...

Jeg trodde jeg ønsket meg spenning, men da jeg fikk spenning viste det seg at jeg egentlig ønsket meg trygghet... og at trygghet ikke var synonymt med kjedsomhet.

[Gjest Gjest]

Når de finner en snill og selvsikker mann som du tenner på kan det godt tenkes at du ikke tenner like mye på ham som du ville gjot på en badboy. Løsningen ligger i å utvikle sexlivet på en måte som gir ekstra mye seksuell tenning, spesielt den som pringer ut av hans rolle som dominant og maskulin. David Shade har brukt store deler av livet på å studere hvordan snille menn kan skape tenning hos kvinner som overgår det en badboy klarer å produsere. Og han har lyktes ekstremt godt. Jeg har pløyet gjennom enorme mengder litteratur om sex og kan med sikkerhet si at David Shade er brilliant. Han lærer ikke bare bort svært gode teknikker, men lærer menn å ta kontrtollen i senga og tenne damer på måter de færreste hadde trodd var mulig. Det han skriver om sprwenger grensene for hva folk trodde sex kunne være og er rett og slett en genial løsning på badboy problemet. Sjekkeguruene fra the Game har David Shade som seksuell guru. Be mennene deres lete opp David Shade på nettet, men les aldri selv det han har skrevet. Det virker veldig mye bedre når kvinnen ikke kjenner detaljene på forhånd.

Trinn to er å lære seg Tantrisk og Taoistisk sex. Fra egen erfaring kan jeg si at det hever den seksuelle tiltrekningen til et helt nytt plan og holder den der. Les Beyond Tantra, The Multiorgasmic Couple av Mantak Chia, og sjekk ut tantra.com

[Wonders]

her er kvinners bibel når de ser etter ett riktig tankesett...

http://www.kvindenshjerte.dk/vtmh_forord.6

http://aschehoug.no/fakta/varp/katalog?productId=673677

Etter å ha gått på smell gang på gang leste jeg denne. Fikk mange aha opplevelser, og jeg kjennte noe forandret seg i tankene og følelsene mine. Etter å lagt vekk boken var jeg veldig opptatt inni meg, tenkte og tenkte...Deilig å få svar på ting man kun finner ut om man overlever visse hindringer osv. Masse tips på WHAT NOT TO DO! 3 mnd etterpå traff jeg en herlig mann, vi begynner på 7 året nå. Uten denne boken ville jeg vært rådvill, og sikkert gått på smell igjen, fellesnevneren på disse teite eksene var jo meg!

[Gjest Gjest]

http://www.kvindenshjerte.dk/vtmh_forord.6

http://aschehoug.no/fakta/varp/katalog?productId=673677

Det hadde vært spennende å høre hva norske menn på KG mente om disse bøkene...om de stemmer og er representative for dem.