Gjerrigknark til samboer

[Gjest Gjest]

Aksjer er ikke gambling (med mindre han kjøper noen hinsides idiotiske aksjer - det høres ikke slik ut). Aksjer er en investering og en fin form for pensjonssparing. Det er veldig fornuftig. Synes ikke du skal bruke aksjesparing mot han, og ihvertfall ikke omtale det som gambling. Har han positiv avkastning på investeringen?

[Gjest =tentacle=]

Vi er aldri ute å spiser, aldri vært på kino. Vi gjør med andre ord aldri noe som koster penger, bortsett fra ferie et par ganger pr år.

Jeg er lei, hvordan kan jeg takle dette på en ok måte? Dette tærer på forholdet, og jeg er lei av å tenke på hva alt koster til enhver tid, døgnet rundt.

Må sies at vi har rimelig ok økonomi.

Klarer jeg å leve resten av livet mitt med en gjerrigknark??

Jeg ville sagt det på en rett frem måte: Jeg kan ikke trives med å leve slik. Jeg må ha det litt romsligere, uten å få føle på kroppen at jeg ødelegger spareprosjektet ditt. Vi må finne et kompromiss som funker for begge.

Jeg vil ikke småfryse i stuen når det er økonomi til å betale for å ha normal temperatur. Jeg blir innesluttet av å fryse. Å ikke kunne unne seg en kinotur eller noe annet hyggelig til tilsvarende pris, blir rett og slett komisk. Og beklemmende i sosiale sammenhenger med mennesker som ser på kos som en verdi.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvor du vil med denne tråden, TS. Jeg har selvfølgelig ingen problemer med å forstå at det er sårt at du ikke får bursdags- og julegaver. Men tenker at problemet der er like gjerne at han er mann som at han er gjerrig. Kjenner ufattelig mange kvinner som ikke får gaver til merkedager av sine menn fordi de rett og slett ikke husker det, og ikke helt forstår betydningen av det. (Og valentines day? Forventer du gave da? Ga du gave til ham?) Men det virker jo som om det er akkurat like galt når du faktisk får gave som når du ikke får det, så det er nok ikke sikkert han gidder å prøve igjen neste gang...

Du sier at dere aldri unner dere noe. At dere aldri gjør noe sammen, aldri har vært på kino... Så sier du etterpå at dere har vært på tre sydenferier (relativt dyre) på under to år. Og beskriver hvordan det er å gå på kino med ham. Det er vanskelig å vite hva som er reelt her.

Du sier at du ikke er materialistisk. Det kan godt hende, men det er vanskelig å vite utifra innleggene dine, siden du på sett og vis gir det motsatte inntrykket for meg. Du sier at han ville kjøpe billige forlovelsesringer, og at du derfor endte med å kjøpe dem. Det kan ha vært han som var gjerrig; kanskje ville han kjøpe ringer i en bod på torget for alt vi vet... Men det kan like gjerne ha vært han som var fornuftig og du som tok helt av og at han ikke ville være med på det. Vanskelig å vite når vi ikke aner hvilket prisnivå han ville legge seg på og hvilket nivå dere endte på. Du synes tydeligvis også at en ferie til 13.000,- i uka er en billig ferie... Det er det faktisk ikke. Og et par ferier i året er nok mer enn de fleste unner seg, enda de slett ikke er gjerrige.

Du har prøvd å snakke med ham. Snakk mere med ham. Hjelper det så er jo alt bra. Hjelper det ikke, så må du bare bestemme deg for om du kan leve med ham og hans "gjerrighet" og manglende interesse for å huske bursdager og Valentines day, eller ikke. Kan du ikke leve med det, vet du jo hva du har å gjøre.

Men et lite råd til deg til slutt: Se littegrann på dine egne forventninger (og da snakker jeg ikke om bursdags- og julegaver; det er du i din fulle rett til å ønske deg og faktisk forvente).

[Gjest TS]

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvor du vil med denne tråden, TS. Jeg har selvfølgelig ingen problemer med å forstå at det er sårt at du ikke får bursdags- og julegaver. Men tenker at problemet der er like gjerne at han er mann som at han er gjerrig. Kjenner ufattelig mange kvinner som ikke får gaver til merkedager av sine menn fordi de rett og slett ikke husker det, og ikke helt forstår betydningen av det. (Og valentines day? Forventer du gave da? Ga du gave til ham?) Men det virker jo som om det er akkurat like galt når du faktisk får gave som når du ikke får det, så det er nok ikke sikkert han gidder å prøve igjen neste gang...

Du sier at dere aldri unner dere noe. At dere aldri gjør noe sammen, aldri har vært på kino... Så sier du etterpå at dere har vært på tre sydenferier (relativt dyre) på under to år. Og beskriver hvordan det er å gå på kino med ham. Det er vanskelig å vite hva som er reelt her.

Du sier at du ikke er materialistisk. Det kan godt hende, men det er vanskelig å vite utifra innleggene dine, siden du på sett og vis gir det motsatte inntrykket for meg. Du sier at han ville kjøpe billige forlovelsesringer, og at du derfor endte med å kjøpe dem. Det kan ha vært han som var gjerrig; kanskje ville han kjøpe ringer i en bod på torget for alt vi vet... Men det kan like gjerne ha vært han som var fornuftig og du som tok helt av og at han ikke ville være med på det. Vanskelig å vite når vi ikke aner hvilket prisnivå han ville legge seg på og hvilket nivå dere endte på. Du synes tydeligvis også at en ferie til 13.000,- i uka er en billig ferie... Det er det faktisk ikke. Og et par ferier i året er nok mer enn de fleste unner seg, enda de slett ikke er gjerrige.

Du har prøvd å snakke med ham. Snakk mere med ham. Hjelper det så er jo alt bra. Hjelper det ikke, så må du bare bestemme deg for om du kan leve med ham og hans "gjerrighet" og manglende interesse for å huske bursdager og Valentines day, eller ikke. Kan du ikke leve med det, vet du jo hva du har å gjøre.

Men et lite råd til deg til slutt: Se littegrann på dine egne forventninger (og da snakker jeg ikke om bursdags- og julegaver; det er du i din fulle rett til å ønske deg og faktisk forvente).

Hei, det jeg sa at ene ferien kostet 13000 var i hans forsvar, det syns jeg er mye penger. Da skjønner jeg ikke at han klager på at kino koster 80. Grunnen til at vi har vært på flere sydenferier er fordi dette gjaldt nettopp-investeringer. De to siste feriene var jeg alene da han fartet rundt og så på leiligheter. Det er greit så lenge det kan gi avkastning.

Nei jeg forventer ikke noe på valentine, det er dagen før bursdagen min, så derfor nevnte jeg den å. En liten blomsterkvast hadde vært søtt, men jeg forventer IKKE det. Ja han fikk et kort av meg. Ikke noe gave.

Forlovelsesringene våre kostet 2000 tilsammen, hvitt gull, kjøpt i utlandet. Jeg tar ikke helt av, fordi jeg er rimelig fornuftig jeg også. Dette handler om at vi må diskutere enhver matvare fordi vi skal spare penger. Dette syns jeg er slitsomt.

Jeg syns også det er trist at vi aldri kan gå ut å kose oss uten å tenke på hva ting koster. Vi hadde forlovelsefest på et hotell, og et vinglass til maten kostet 79,- så vi drakk brus istedet. Skjønner? Jeg er glad jeg har en samboer som er fornuftig, men dette grenser vel til gjerrighet, er spørsmålet med tråden min.

[Gjest JennaC]

Problemet er vel at TS føler at forloveden ikke "ser henne". Alle har behov for å bli sett i et forhold, og TS virker ikke som en person som krever diamantgaver til flere tusen, heller. Som hun skriver "bare det å få en blomst"...

Jeg skjønner TS veldig godt. Håper virkelig han tar hintene dine til etteretning TS, jeg hadde ikke klart å leve med en person som ikke klarte å legge seg i selen og kjøpe gave til bursdagen min en gang...

[Gjest Gjest_Paula_*]

Dette minner meg on det gamle uttrykket " sparer på pennien og lar daleren fly." Jeg har selv vokst opp med en far som lider av denne fikse ideen. Han er et av de mest generøse mennesker jeg kjenner. Gir de dyreste gaver til jul og bursdag (helst penger, han gidder ikke å handle), men holder fx temperaturen nede for å spare strøm. Han kunne nekte meg en tier da jeg var tenåring, men ga meg bil da jeg ble atten.

[Gjest TS]

Problemet er vel at TS føler at forloveden ikke "ser henne". Alle har behov for å bli sett i et forhold, og TS virker ikke som en person som krever diamantgaver til flere tusen, heller. Som hun skriver "bare det å få en blomst"...

Jeg skjønner TS veldig godt. Håper virkelig han tar hintene dine til etteretning TS, jeg hadde ikke klart å leve med en person som ikke klarte å legge seg i selen og kjøpe gave til bursdagen min en gang...

Du har så rett. Det er det dette handler om. At når det gjelder meg sparer han på pengene, men kjøper aksjer for hundretusen. Jeg trenger å føle meg litt verdsatt, og det er ikke snakk om penger, kan like gjerne en god handling-bare for meg.

[The Kitten]

Samboeren min er en gjerrigknark, og det begynner å tære på forholdet. Jeg er lei av at han teller vedkubber eller skrur ned ovner fordi det koster penger.

All mat blir kjøpt i store posjoner og fryst ned, begynner å bli lei av koteletter fra Obs nå, og han blir litt småsur om jeg for en gangs skyld skulle komme hjem med biff.

Vi tjener det samme og har adskilt økonomi, med en felles konto utgifter blir betalt fra. Alt blir delt på to.

Skylder han meg en 100-lapp eller motsatt er dette omtrent notert.

Vi har vært sammen i snart to år, og i fjor til jul eller bursdagen min fikk jeg ingen gave. To mnd etter bursdagen kom han med en pliktgave etter jeg hadde fortalt hvor skuffa jeg var.

Han ga meg julegave i år, fordi han har fått hørt det så mange ganger angående i fjor, men han ga det ikke av hjertet-men av plikt.

Jeg blir så såret. Han kan gamle bort 140 000,- på aksjer, men er livredd for å bruke en krone på meg.

Vi er aldri ute å spiser, aldri vært på kino. Vi gjør med andre ord aldri noe som koster penger, bortsett fra ferie et par ganger pr år.

Jeg er lei, hvordan kan jeg takle dette på en ok måte? Dette tærer på forholdet, og jeg er lei av å tenke på hva alt koster til enhver tid, døgnet rundt.

Må sies at vi har rimelig ok økonomi.

Klarer jeg å leve resten av livet mitt med en gjerrigknark??

Hei Jeg må si jeg syns synd på deg som lever med en gjerrig kjæreste; ikke frekt ment.

Det jeg reagerer mest på er at han ikke gir deg bursdagsgaver eller julegaver av hjertets lyst, men som en plikt. Slik behandling syns jeg ærlig talt du ikke bør finne deg i. En god kjæreste gir pene gaver til jul og til bursdag, og han kommer jevnlig med en oppmerksomhet eller to året gjennom. Den trenger ikke nødvendigvis være så veldig stor, men av og til er det hyggelig å få en bukett med blomster når en kommer hjem.

Det virker for meg som om kjæresten din kun er sammen med deg for å lette på sine egne utgifter. Nå er jeg veldig ærlig med deg, men det er bedre enn at jeg skriver at "bare dere snakker sammen så ordner alt seg". For jeg går ut i fra at du har forsøkt å ta dette opp med ham?

Det er og viktig for et forhold at man kommer seg ut. Både med hverandre, og sammen med andre par på samme alder, men når din mann er så gjerrig fører det til at dere blir sittende hjemme å sture, og frustrasjonen baller på seg.

Om du klarer å leve resten av livet med en gjerrigknark, må du svare på selv, men en ting er sikkert. Du fortjener bedre

[Gjest Gasse]

Dette minner meg on det gamle uttrykket " sparer på pennien og lar daleren fly." Jeg har selv vokst opp med en far som lider av denne fikse ideen. Han er et av de mest generøse mennesker jeg kjenner. Gir de dyreste gaver til jul og bursdag (helst penger, han gidder ikke å handle), men holder fx temperaturen nede for å spare strøm. Han kunne nekte meg en tier da jeg var tenåring, men ga meg bil da jeg ble atten.

Carlos Slim Helu, verdens rikeste mann, ble nylig portrettert i en norsk avis. Der sto det at han en gang hadde brukt en time på å prute på et slips. Han kunne vel ha kjøpt en million slips uten at han hadde merket det.

Å spare penger kan bli en hobby og en livsinnstilling. Da er det viktig at man ikke påtvinger andre konsekvensene av hobbyen sin slik som ts' kjæreste gjør. Det blir det samme som om en vegetarianer hisser seg opp over at samboeren spiser kjøtt.

Men hjelper slik sparing? Ja. Slå ned 1000 watt på varmen og du kan spise biff i stedet for kjøttdeig hver dag hele vinteren gjennom.