Gjerrigknark til samboer

[Gjest fortvilet og lei]

Samboeren min er en gjerrigknark, og det begynner å tære på forholdet. Jeg er lei av at han teller vedkubber eller skrur ned ovner fordi det koster penger.

All mat blir kjøpt i store posjoner og fryst ned, begynner å bli lei av koteletter fra Obs nå, og han blir litt småsur om jeg for en gangs skyld skulle komme hjem med biff.

Vi tjener det samme og har adskilt økonomi, med en felles konto utgifter blir betalt fra. Alt blir delt på to.

Skylder han meg en 100-lapp eller motsatt er dette omtrent notert.

Vi har vært sammen i snart to år, og i fjor til jul eller bursdagen min fikk jeg ingen gave. To mnd etter bursdagen kom han med en pliktgave etter jeg hadde fortalt hvor skuffa jeg var.

Han ga meg julegave i år, fordi han har fått hørt det så mange ganger angående i fjor, men han ga det ikke av hjertet-men av plikt.

Jeg blir så såret. Han kan gamle bort 140 000,- på aksjer, men er livredd for å bruke en krone på meg.

Vi er aldri ute å spiser, aldri vært på kino. Vi gjør med andre ord aldri noe som koster penger, bortsett fra ferie et par ganger pr år.

Jeg er lei, hvordan kan jeg takle dette på en ok måte? Dette tærer på forholdet, og jeg er lei av å tenke på hva alt koster til enhver tid, døgnet rundt.

Må sies at vi har rimelig ok økonomi.

Klarer jeg å leve resten av livet mitt med en gjerrigknark??

[Annikken]

Det høres litt ut som det har gått opp for deg at typen din har egenskaper som er uforenelig med dine. La meg bare si at han høres helt ekstrem ut... hvor har han det fra? Er han vokst opp sånn, eller er det en tvangstanke?

Uansett så er det en lite respektfull egenskap... det tærer jo sånn på deg og forhodet. Han må jo kunne regulere seg etter partneren sin! Så sånn sett er det ikke gjerrigheten som plager deg i grunn, men at han ikke tar hensyn til deg ved valg av "livsstil"?

Dersom han vil leve sånn og du ikke kan, vel... trist, men det kan godt være at du er glad du lot ham gå når du senere har funnet en mann du klarer leve med uten å bli ergerlig...

Jeg hadde ikke orket en så ekstrem egenskap.

[Gjest StockDama]

Jeg skjønner ikke hvordan du holder ut =/

[snexi]

Tror du skal tenke deg godt om ang og planlegge en fremtid med han så lenge du irriterer deg så kraftig over han nå.

Han kommer nok ikke til og forandre seg, og helt ærlig; dette hadde ikke jeg orket i lengden.

[Kosemose]

Enig med Snexi. En gjerrig eller smålig mann kunne jeg aldri levd med. Sparsommelig, forsiktig og/eller økonomisk bevisst - ja, men gjerrig: Aldri!

Hadde det vært meg hadde jeg tatt en alvorsprat og fortalt ham rett ut hva jeg tenker om pengesynet hans. Dette må da også gå utover dere sosialt i forhold til venner og familie?

[Mrs. Rasoul]

Jeg har en far som er gjerrig, og tro meg.. Det blir bare verre med årene..

[victor78]

Mulig du har gjort det, men du må ta det opp med ham og få frem at dette er utrolig slitsomt for deg.

Merkelig at han er så gnien, og samtidig villig til å spekulere i aksjer forøvrig.

[Fat Sally Lee]

Hva med å ta en skikkelig prat med ham, og for eksempel prøve å bli enige om en fast sum som skal inn på sparekonto pr. måned? Han gjør sikkert ikke dette for å være slem, men heller for å sikre økonomien i fremtiden. Kanskje har han opplevd økonomiske problemer før? Kanskje han rett og slett spises opp av dårlig samvittighet ved å bruke penger? Blir dere enige om en slik løsning møtes dere på halvveien og kanskje kan han da nyte gode middager og kinoturer uten dårlig samvittighet.

Nekter han å fire på kravene, ville jeg vurdert å avslutte forholdet, for dette høres unektelig temmelig ekstremt ut.

[Mann 42]

Mulig du har gjort det, men du må ta det opp med ham og få frem at dette er utrolig slitsomt for deg.

Merkelig at han er så gnien, og samtidig villig til å spekulere i aksjer forøvrig.

Det reagerte jeg også på. Gamblere er ikke vanligvis gjerrige, bortsett fra når de har tapt. Og hvis han har såpass spillerom finansielt at han kan bruke store summer på aksjer o.l, virker det litt rart at han ikke setter av mer til privat bruk.

[mamut75]

Vet ikke om jeg syntes at kjæresten din høres gjerrig ut eller ikke , bortsett fra det med at han ikke kjøper gaver på de tidspunktene de fleste normalt kjøper gaver til sine nærmeste på .

Det virker imidlertid som at dere har veldig ulikt syn på hva dere skal bruke penger på .

Å prøve å lage en felles økonomi når dere er veldig forskjellige mht dette tror jeg kommer til å føre til forholdets undergang , fordi dere hele tiden kommer til å være kritiske til hverandres pengebruk .

Hvis du blir såret av hvordan han prioriterer burde du ta det opp med ham direkte siden det ikke er sikkert at han forstår hvordan du reagerer .

[Dru]

En "løsning" kan være at du bidrar mer til matbudsjettet og evt strøm, dersom du ønsker å beholde husfreden. Man kan ikke bare klage på at den andre er gjerrig og samtidig legge opp til en livsstil som koster mer for begge. Hvordan man vil leve er jo et personlig valg. Det blir litt det samme som husvask, selv om han ikke vasker etter mine standarder, så kan jeg ikke tvinge ham til å gjøre det heller.

[Gjest TS]

Neida, jeg ønsker ikke at vi skal ha felles økonomi. Vi har en felles konto med 12000 til mat og regninger hver mnd, huslånene våre er forskjellige og vi har hvert vårt lån på disse. Vi får hver vår lønning på konto hver mnd, og 12 000 utenom. Her har jeg mitt eget kort og det er jeg som står for handlingen. Poenget er at jeg sliter med alle kommentarene over hva jeg handler. Jeg er prisbevisst og økonomisk, som sagt kjøper mat i store kvanta og fryser ned. Henter middag i fryseren hver dag.

Poenget er at han er så gnien at han kommenterer at kino er bortkastet og koster 80 kr, selv om han sier vi godt kan gå på kino, men han forsurer liksom enhver anledning med kommentarene sine.

Også forlovelsesringene våre skulle være billig, og jeg vet ikke om vi hadde forlovet oss om dette hadde blitt en felles kostnad og jeg ikke bladde opp for ringene.

Han sier selv han ikke er gnien, men han har ikke brukt en krone på meg siden vi ble sammen. I år fikk jeg julegave, et pent smykke og han hadde lagt seg i selen, men det blir med bismak når jeg griner meg til alt. Jeg ønsker han skal gjøre ting av egen lyst, men han sier han har vært likegyldig og litt drittsekk siste året, men at det nå har gått opp for han hvor glad han egentlig er i meg.

Dette med gamlingen syns jeg er utrolig urettferdig. At han uten problem kan gamble vekk masse gryn og lånte penger, men å kjøpe meg en blomsterkvast på bursdagen min har han ikke råd til.

Han sier han var sløv.... Jeg vet ikke helt hva som ligger bak der, ga rett og slett fan eller var for gjerrig? Tror ikke han vet svaret selv. Har snakket med han om dette, tror hvertfall han skal skjerpe å kommentere absolutt alt jeg handler. Jeg har også krevd å få ha varme på i huset, har sittet fullt påkledd under teppe i hele høst med gåsehus. Nå er oljekaminen på, og det er herlig varmt her. En stadig påminnelse at oljen som brenner koster penger

[Gjest NN]

Min mann er sløsete. Derfor må jeg kompensere for det med å stramme inn på ting som er unødvendige og kan sløyfes, ellers har vi ikke husholdningspenger. Men vi sitter ikke og fryser, men vasker heller ikke bilen i varmtvann, om du skjønner. Selv om han er raus med ting (spesielt til seg selv) er det sjelden jeg får gaver eller blomster. I mange år beklaget han seg fordi han ikke fant eller rakk og kjøpe julegave til meg. Men til sine foreldre eller søsken var det ingen problem. Jeg har prøvd å si at det er enkelt å kjøpe gaver til en dame som har ti fingre, hals og to ører, men det nytter liksom ikke. Han er en vimsekopp når det gjelder penger og handel. Ellers er han en utmerket ektemann og far, og jeg har valgt å fokusere mest på det. Dessuten har jeg overtatt den økonomiske styringa her i huset, til hans lettelse.

[Gjest ts]

Jeg prøver å fokusere på at han er forsiktig og flilnk med penger, fordi han ikke bruker penger. Men han bruker jo penger på å gamble. Nå har han lovt meg å ikke gjøre dette mer, da økonomien er sprengt, den tillater ikke flere banklån, da går vi fra 60-80% og det skjønner han blir for kostbart, det vil også gjelde mitt lån om han låner opp mer. Så han sier jeg ikke trenger bekymre meg for at han skal kjøpe mer aksjer, han er ikke dum, men han er nok rimelig hekta. Tror han vet at da blir det kroken på døra.

Jeg er glad for at han bare bruker sine penger på dette, og ikke drikker masse og spiller poker. Jeg har mye å være takknemlig for, men dette blir likevel et irritasjonsmoment. Han sier han skal skjerpe seg, så får vi se.

Jeg syns ikke det burde være så vanskelig å komme med en blomsterkvast på bursdagen, er tross alt bare en gang pr år.

Jeg føler det er prioritering, og føler det har med meg å gjøre at han gir fan. Føler meg lite viktig, lite satt pris på. Jeg kjøper ting til han hele tiden, men det skal jeg slutte med. Kom med en cd til han litt før jul. Visste han like Kurt, og han sa da at han kunne lastet det ned gratis. Et poeng, men da kan han ikke ha den i bilen. Unødvendig sagt hvertfall. Blir så oppgitt.

[Gjest Frøken Titt]

Min eks hadde også rimelig god økonomi, men kalte seg blakk til tross for at han hadde flere hundre tusen på kontoen.

Samme med penger som ble lånt. Lånte man en femtilapp ble det notert, og det ned til øret. Selv kunne det ikke falle meg inn å spørre etter en femtilapp, men vi er alle forskjellige, så da valgte jeg å respektere det.

Han var rett og slett gjerrig. Alt det sosiale stoppet opp fordi han var "blakk", og jeg ble så provosert over han som satt inne dag ut, og dag inn "uten penger", enda han hadde muligheten til å unna seg en mc'ern meny i allefall.

Neon her mener han ikke er gjerrig?

Du får kun pliktgaver, han skrur ned strømmen og dere spiser aldri ute?

Sånne ting, til tross for materialisme, kan det ødelegge mye i et forhold. For noen av disse tingene er jo ganske elementære for å få et godt forhold. Hvor koselig er det ikke å gå ut å spise en gang med sin kjære?

Og hva med å være varm på beina sammen med din kjære i stedet for å hakke tenner rundt han.

Nei, en sånn en kunne jeg aldri ha fungert med.

Min eks var prikk lik. Jeg forklarte han forskjellene mellom oss, men han forsto det ikke. Kanskje din ville hørt litt mer etter enn hva "min" gjorde?

Sløv holder ikke, gjør det? Det holdt ikke for min del...

[Gjest Gjest]

Man kan nok ha forskjellig standard for hvor mye penger man bruker og på hva. Vi har selv hatt det kaldt i huset en periode - litt fordi vi levde på ca én inntekt, og litt fordi vi ikke var vant til å betale strøm for et helt hus etter å ha bodd på studenthybler o.l i årevis og dermed ble usikre på kostnadene Jeg er også vokst opp med at man skal være forsiktig med penger, foreldrene mine har ikke hatt typisk trygg og fast jobb, og jeg har gått i samme retning, så jeg merker at jeg kan bli litt _vel_ økonomisk noen ganger. Og samboern min har vært av den oppfatningen at det er kjedelig å bruke penger på "voksenting" som har med husholdningen å gjøre. Jeg er heller ikke videre begeistret for at man skal sløse, kjøpe dyre og unødvendige ting, fråtse i kjøtt hver dag, dyrt hus, ny bil, ha 28 grader i stua osv, det skal jeg innrømme, men det finnes jo noen mddelveier... Vi har hele veien kjøpt det vi har hatt lyst på av mat, og velger oftere å kjøpe gode, dyrere alternativer (blant annet økologisk) framfor å velge noe vi egentlig ikke vil ha. Jeg tror likevel ikke vi bruker spesielt mye penger på mat, mange råvarer er faktisk ganske billige og et sunt kosthold inneholder også vegetariske og fiskemiddager som ikke koster særlig mye. Og pengers verdi måles jo ikke bare i antall kroner, men hva du får igjen i trivsel, opplevelser osv? Etter hvert som vi har fått bedre råd og mer erfaring med å bo "som voksne" har vi også slappet mer av på strømforbruket - det er ingen grunn til å fryse, det går fortsatt an å være økonomisk.

Jeg tror i hvert fall det er vanskelig å TRIVES om man skal spare inn på alt når man ikke må, det merker nok trådstarter godt. Å bruke penger på grunnleggende hverdagsting som mat og oppvarming er jo også en investering i fellesskapet som forholdet tross alt er. Om den ene ikke ønsker å bruke penger på dette, samtidig som vedkommende sløser med penger på andre områder, signaliserer noe - egentlig ganske mye - om prioriteringer... Dessuten synes jeg det er viktig å f eks kunne nyte god mat uten at det eneste som står i hodet på meg er prislappen. Samboern til trådstarter virker nesten som han har et kontroll-oppheng når det gjelder økonomi, og det høres slitsomt ut for begge parter. Jeg håper trådstarter får banket fornuft i ham Jeg har kanskje ikke så veldig gode råd, men hva om han får "forbud" mot å sjekke f eks kostnadene til mat en stund, og trådstarter for ansvar for å handle maten? Så lenge de 12000 går til å dekke mat og regninger og dette faktisk er nok penger (jeg tror vi har større forbruk hver måned enn dette, men da regner jeg med studielånene våre, så dere lever egentlig ganske nøkternt allerede!) blir det helt urimelig å klage på at du kjøper biff en dag i stedet for billig frossenkjøtt. Dere holder dere jo innenfor budsjettet likevel?

[Gjest TS]

Takk for råd. Jo, vi har akkurat blitt enig om at jeg skal handle alene framover, så jeg slipper kommentarer i butikken. Han sier han stoler på meg, og jeg har jo felleskortet, og handler det vi trenger. Jeg er også den som betaler regninger og har kontroll på det, han har liksom gitt slipp fordi han vet at jeg fikser dette. Forsikringene har jeg tatt meg av, og han ser fordelen med å være godt forsikret, der har vi gode og trygge forsikriger, der er han ikke gjerrig.

Han er også opptatt av å kjøpe ting av kvalitet, det er jo også fornuftig, kanskje han prøver å tenke fornuft.

Jeg vet at han har fått dette inn med morsmelka, og er nok kanskje en tvangslidelse? Vi har vært på 3 sydenturer siden februar i fjor, og ene ferien kostet 13000 for en uke. Jeg vet jeg skal være takknemlig fordi han er økonomisk men har nok vært sammenligningen med aksjekjøp, at han har råd å tape penger på børsen mens vi liksom ikke kan leve som konger-fordi vi er blakk liksom. 12000 går ikke til lån, det er bare til mat og felles regninger som interenett, strøm, kom.avgifter, forsikringer. Enda det har vært jul og vi har hatt fullt hus har vi 6000 igjen. Jeg syns vi er fornuftig, men jeg føler meg hjernevasket. Jeg tenker penger hele veien, og får litt dårlig samvittighet når jeg bruker penger. Men det er jo veldig godt å ha penger på konto.

I dag sendte jeg sms at jeg skulle handle, om vi trengte noe: han sa brød og zalo, og om vi skulle ha biff til middag

Så i dag står det indrefilet og rødvin på menyen. Hjelper å klage sin nød av og til.

[Gjest Gasse]

Han er også opptatt av å kjøpe ting av kvalitet, det er jo også fornuftig, kanskje han prøver å tenke fornuft.

Jeg vet at han har fått dette inn med morsmelka, og er nok kanskje en tvangslidelse?

Slikt sitter i en og må endres over tid. Men noen gjerrige mennesker er ikke generelt gjerrige, de har bare svært forskjellige prioriteringer.

Selv sørger jeg for å kjøpe poser på Rema fordi de koster 70 øre der. Så tar jeg dem med hvis jeg handler på Meny.

På den annen side ga jeg eksen min fødseldagsgave som var verdt 20 lapper og betalte ferie for oss begge etterpå til ca. det samme. Grunnen er at jeg ga henne noe jeg synes var fornuftig og som jeg vet hun vil ha glede av resten av livet. Reisen var på sin side ikke "fornuftig", men det var en opplevelse som gjorde livet og forholdet rikere.

Derimot har jeg store problemer med å kjøpe dyre smykker eller klær. Men selvfølgelig, målet er at mottageren skal bli glad og da må man iblant gi gaver man selv ikke liker.

Men til saken: Hvis han i utgangspunktet er fornuftig, er det bedre å prøve å appellere til fornuften hans fremfor å klage over at han ikke bruker nok. Formuler det som at det er en investering i forholdet, og at det er nå dere lever, ikke om 50 år. Men regn med at det tar tid.

[Gjest Don Giovanni]

Takk for råd. Jo, vi har akkurat blitt enig om at jeg skal handle alene framover, så jeg slipper kommentarer i butikken. Han sier han stoler på meg, og jeg har jo felleskortet, og handler det vi trenger. Jeg er også den som betaler regninger og har kontroll på det, han har liksom gitt slipp fordi han vet at jeg fikser dette. Forsikringene har jeg tatt meg av, og han ser fordelen med å være godt forsikret, der har vi gode og trygge forsikriger, der er han ikke gjerrig.

Han er også opptatt av å kjøpe ting av kvalitet, det er jo også fornuftig, kanskje han prøver å tenke fornuft.

Jeg vet at han har fått dette inn med morsmelka, og er nok kanskje en tvangslidelse? Vi har vært på 3 sydenturer siden februar i fjor, og ene ferien kostet 13000 for en uke. Jeg vet jeg skal være takknemlig fordi han er økonomisk men har nok vært sammenligningen med aksjekjøp, at han har råd å tape penger på børsen mens vi liksom ikke kan leve som konger-fordi vi er blakk liksom. 12000 går ikke til lån, det er bare til mat og felles regninger som interenett, strøm, kom.avgifter, forsikringer. Enda det har vært jul og vi har hatt fullt hus har vi 6000 igjen. Jeg syns vi er fornuftig, men jeg føler meg hjernevasket. Jeg tenker penger hele veien, og får litt dårlig samvittighet når jeg bruker penger. Men det er jo veldig godt å ha penger på konto.

I dag sendte jeg sms at jeg skulle handle, om vi trengte noe: han sa brød og zalo, og om vi skulle ha biff til middag

Så i dag står det indrefilet og rødvin på menyen. Hjelper å klage sin nød av og til.

Kan ikke helt se du har så veldig mye å klage over etter dette innlegget iallefall? Selv kjenner jeg meg lite igjen i gjerrige mennesker. Jeg har ingen problemer med å bruke penger på kjærester som går til det gode liv. Jeg er mer forsiktig med presanger. Jeg blir litt kvalm når jeg hører om de som skryter av 50.000-kronerssmykker osv. Jeg spanderer lett en like dyr helgeferie på dama men når hun forventer en presang er det ikke like interessant. Presanger til bursdager og jul skal handle om at man tenker på den andre, at man bryr seg. Det handler ikke om å bruke mest mulig penger.

Når det gjelder aksjekjøpet hans, som jeg ser mange reagerer på, så blander du veldig kortene her. For det første kalles ikke aksjeinvestorer for gamblere. Man investerer for å tjene penger. Og har man litt is i magen så takler man også et tap, slik din mann gjør. Det betyr ikke at han bryr seg mer om Oslo børs enn om deg. Du må nesten være kvinne for å trekke en slik konklusjon. Aksjekjøp handler om utsikter til mer - inntekter. Og dermed mer å bruke på dere begge hvis det går bra.

[Gjest TS]

Kan ikke helt se du har så veldig mye å klage over etter dette innlegget iallefall? Selv kjenner jeg meg lite igjen i gjerrige mennesker. Jeg har ingen problemer med å bruke penger på kjærester som går til det gode liv. Jeg er mer forsiktig med presanger. Jeg blir litt kvalm når jeg hører om de som skryter av 50.000-kronerssmykker osv. Jeg spanderer lett en like dyr helgeferie på dama men når hun forventer en presang er det ikke like interessant. Presanger til bursdager og jul skal handle om at man tenker på den andre, at man bryr seg. Det handler ikke om å bruke mest mulig penger.

Når det gjelder aksjekjøpet hans, som jeg ser mange reagerer på, så blander du veldig kortene her. For det første kalles ikke aksjeinvestorer for gamblere. Man investerer for å tjene penger. Og har man litt is i magen så takler man også et tap, slik din mann gjør. Det betyr ikke at han bryr seg mer om Oslo børs enn om deg. Du må nesten være kvinne for å trekke en slik konklusjon. Aksjekjøp handler om utsikter til mer - inntekter. Og dermed mer å bruke på dere begge hvis det går bra.

Så jeg skal vente til han vinner på børsen før vi kan begynne å leve? Han kan bruke 140 000 på aksjer, men bursdag, jul og valentine går forbi, når han kunne kjøpt en bukett til 29,90 på grønnsaksbua? Jeg er ikke enig. Er derfor jeg skriver dette innlegget. Fordi det handler om å spinke og spare hele veien, kommentarer hele veien, og jeg blir sliten av dette fokuset til enhver tid.

I og med at det ikke faller han naturlig å bruke penger på meg, vil han vel neppe gjøre det om han vinner på børsen. Da bruker han penger på det han bruker pengene til-investeringer. Slik at pengene kan vokse mer.

Jeg tror jeg sliter litt med tankene hans. At alt dreier seg om penger, få nok av dem. Jeg er nok lite materialistisk, og syns vi burde være overlykkelig over hvor bra vi har det nå. Han kan først bli lykkelig når han har nok penger, og gudene vite hva det målet er. Han sier han har jenket seg litt angående det nivået.

Vi kvinner vil bare bli satt pris på, å ikke føle at vi blir tatt forgitt. Å fungere som sexslave og hushjelp, ikke noe mer. Jeg vil skjemmes bort av og til. At han ber meg ut på middag, eller lager middag til meg. (har han aldri gjort)

At jeg får et søtt kort eller massasje på bursdagen, fordi det er min dag. Det er ikke snakk om diamanter, det er snakk om omtanke. Ikke at han gir fan at det er bursdagen min, og sier sorry jeg er sløv!! (eller kanskje gnien?)