Hvor mye skal man høre på av skriking fra naboen og dennes barn?

[Gjest Gjest]

Naboen har fått ny samboer. Denne har barn fra før. Disse er nå på besøk og her sitter jeg og hører på en mann som roper og skriker til barnet. Barnet hyler og skriker. Det har vart minst en halv time nå. Hvor mye skal man høre før man gjør noe, og hva gjør man? Jeg aner jo ikke hva som skjer der inne. Kanskje er jeg for mistenksom. Samtidig hører man jo om barn som blir mishandlet...

[bella domina]

Er det første gang skal du ikke gjøre noe.

Ellers er det vanskelig å svare på uten å vite f.eks. alder på barnet.

Om en forelder ikke klarer å disiplinere en 12-åring uten å skrike, og barnet skriker tilbake, er det ikke mishandling du skal tenke på. Men du kan ringe på og be dem dempe seg eller melde dem for nabobråk.

Om en forelder kjefter og smeller til en 2-åring som hyler som i å gråte, blir det en annen sak, da ville jeg vært mer på vakt.

Men uansett - en kjempekrangel på en halvtime midt i romjula er ikke noe du skal melde noe sted eller relatere til mishandling. Slutter de ikke snart, kan du ringe på og be de dempe seg, men du risikerer å bli sett på som en drittsekk...

[Gjest Gjest]

Det er ikke første gang. Forrige gang var det naboen som skrek til samboerens barn. Da tok faren barnet med seg og dro.

Barnet er ca 7 år.

[bella domina]

Høres fryktelig ut for barnet

Tenker likevel at så lenge hun hyler, er hun ikke slått/dengt. Noen familier har en slik tone til hverandre dessverre, uten at det trenger være voldelig/mishandling i det.

Er det første gang du hører mannen rope til barnet sitt ville jeg uansett ikke gjøre noe nå. Har unger i hus her, og de kan bli ganske ufordragelige i romjulen med mye godteri og besteforeldre (husk at jeg ikke hører hvor ille det er da, bare tenker på situasjoner hvor dette kan være helt ufarlig). En 7-åring kan være stri, og bor hun vanligvis hos moren kan det være en stillingskamp på gang med faren. Spesielt om hun plutselig må forholde seg til en ny kjæreste som også kjefter og smeller.

Forutsetter at de høres relativt edrue ut, og at hylingen er sint. Barn som blir slått tier gjerne stille....

[Helen]

Tråden er ryddet.

M@msen - moderator.

[Nigo-san]

Er i all hovedsak enig med Bella Domina.

Jeg ville ikke grepet inn med mindre det var et særdeles høyt rope/skrikenivå, evt akkompagnert av andre rare lyder- eller hvis dette var noe som gjentok seg gang på gang på gang. Eller hvis barnet var veldig, veldig lite.

Tror slett ikke det er uvanlig at det kan gå ei kule varmt innimellom hos de fleste, og da kan lydnivået bli høyt. En sjuåring i krangle/hyle/skrikemodus kan være tøff å takle for noen og enhver, og om jeg hører høylytt krangel fra mine naboer en sjelden gang imellom, så tenker jeg ikke videre over det annet enn at jeg håper neste dag blir bedre

Når så er sagt, angrer jeg fremdeles på at jeg ikke gikk opp en etasje og banket på døra, da jeg en gang for lenge siden bodde i studentbolig og så godt som daglig hørte skrik, brøling og dunk fra overetasjen. Da burde jeg ha foretatt meg noe (det burde de andre naboene også, forresten!), men jeg var ung og ikke så tøff. Den dag i dag lurer jeg på hva som foregikk der oppe, og om barna har det bra...

Men som sagt, det skal en del til før jeg ville vurdert å gripe inn. Alle har møkkadager innimellom, og selv den søteste en sjuåring kan til tider ta form av en smådjevel. Men blir det for ille- så bank på og spør om det går bra. Er det "normale" mennesker i krangel som bor der, så tar de nok hintet.

Endret 27. desember 2007 av Nigo-san

[Gjest Gjest_Hubro_*]

Er i all hovedsak enig med Bella Domina.

Jeg ville ikke grepet inn med mindre det var et særdeles høyt rope/skrikenivå, evt akkompagnert av andre rare lyder- eller hvis dette var noe som gjentok seg gang på gang på gang. Eller hvis barnet var veldig, veldig lite.

Tror slett ikke det er uvanlig at det kan gå ei kule varmt innimellom hos de fleste, og da kan lydnivået bli høyt. En sjuåring i krangle/hyle/skrikemodus kan være tøff å takle for noen og enhver, og om jeg hører høylytt krangel fra mine naboer en sjelden gang imellom, så tenker jeg ikke videre over det annet enn at jeg håper neste dag blir bedre

Når så er sagt, angrer jeg fremdeles på at jeg ikke gikk opp en etasje og banket på døra, da jeg en gang for lenge siden bodde i studentbolig og så godt som daglig hørte skrik, brøling og dunk fra overetasjen. Da burde jeg ha foretatt meg noe (det burde de andre naboene også, forresten!), men jeg var ung og ikke så tøff. Den dag i dag lurer jeg på hva som foregikk der oppe, og om barna har det bra...

Men som sagt, det skal en del til før jeg ville vurdert å gripe inn. Alle har møkkadager innimellom, og selv den søteste en sjuåring kan til tider ta form av en smådjevel. Men blir det for ille- så bank på og spør om det går bra. Er det "normale" mennesker i krangel som bor der, så tar de nok hintet.

[Gjest Gjest_Hubro_*]

Det er så lett å dømme.....

Vi har to jenter i pubertetsalderen. I tillegg er de som hund og katt.

Lydnivået er til tider himmelhøyt her inne og jeg har følelsen av å miste hørselen på begge ørene innimellom.

Utrolig flaut å tenke på at naboen kanskje hører og hva vil de tro??

Vi førsøker så godt vi kan. Klart man til slutt har problemer med å snakke lavt når hylingen overdøver alt.

Det er grenser som blir forsøkt tøyet til det uakseptable. Og når nei forblir nei fra vår side, fyker hormonene på våre to øyenstener i været.

Det er viktig å være konsekvent. Når man sier det er på tide de får lagt seg eller om man sier at den filmen får de ikke se, så kan man ikke gi seg selv om de hyler aldri så høyt.

Hadde naboene våre ringt på døra så hadde jeg blitt så pinlig berørt.

Vi elsker jo barna våre over alt på denne jord, men det må være lov å kjefte litt når barna ikke vil høre.

[Gjest Gjest]

Hadde naboene våre ringt på døra så hadde jeg blitt så pinlig berørt.

Vi elsker jo barna våre over alt på denne jord, men det må være lov å kjefte litt når barna ikke vil høre.

Naboene har også rett til ro. Greit nok hvis dette er noe som skjer en gang i blant, men konstant bråk er helt uakseptabelt og personlig hadde jeg kjørt hardt på utkastelse hvis det ble et problem.

[Rosalie]

Naboene har også rett til ro. Greit nok hvis dette er noe som skjer en gang i blant, men konstant bråk er helt uakseptabelt og personlig hadde jeg kjørt hardt på utkastelse hvis det ble et problem.

Bor man i blokk må man tilpasse lydnivået etter dette. Skulle nok mye til før jeg hadde gått for utkastelse, men jeg hadde ikke tatt 5 øre for å gå opp og klage på støynivået gang på gang, og etterhvert klaget til borettslagets styre.

[DDuck]

er det noe som sjer gang på gang må man jo kunne si ifra på en fin måte

Ring på døra og si på en vennloig måte at du ser gjerne at de kunne dempe lydnivået fordi at det er forstyrrende for dere..

Han vil nok forstå om han har noe i hodet

[Caramba]

7-åringer kan nok hisse seg ganske kraftig opp. Min nevø er et litt kranglete eksemplar av arten, samme er hans mor. De bor heldigvis i enebolig, da.... Begge kan fyke opp i krangel og bli gode venner etterpå.

Vi har en ett-åring i bygård som noen ganger kan skrike ganske heftig om natten. Da bare håper jeg naboene forstår at mor eller far er der og prøver å trøste, og at han ikke ligger alene eller at vi er slemme med ham

Ikke kontakt barnevernet før du er litt sikrere på at det virkelig er noe galt. Foreldre og barn kan krangle og bråke ganske mye uten at det trenger å bety omsorssvikt.

Endret 8. januar 2008 av Caramba

[msplum]

Dette forstår jeg ikke.

Det er for det første ingen som kjenner situasjonen her, likevel foreslår noen at naboene skal kastes ut fra boligen sin.

Hadde det vært fyll og bråk i forbindelse med det så skulle jeg ha forstått det, men her er et barn inne i bildet - og de aller fleste som har barn vet at man av og til må utkjempe noen kamper. Enten det skjer i butikken, på bussen eller hjemme.

Det virker for meg som om noen her synes det er helt greit at andre foreldre gir barna alt de vil ha, så lenge de ikke forstyrrer andre.

Noen barn er også såpass krevende at de drar sine foreldres toleransegrenser til det aller aller ytterste - har du ikke er slikt barn selv så har du ingen anelse om hvor vanskelig det er å ikke rope og skrike til barnet.

Selv sitter vi i perioder og bare venter på at politiet skal ringe på døra her fordi naboene har anmeldt oss for mishandling. Når gutten ligger til 2-3 om natten og hyler og skriker og sparker i veggen og smeller i dører, kaster leker veggimellom og lager en himla sjau fordi han ikke får sove.

Hvis noen har lyst til å komme hit og klage på bråket så får de værsågod bare komme, men hva forventer de? Hvis jeg hadde klart å roe ned gutten og fått ham til å sove - tror de virkelig ikke at jeg hadde gjort det?

Jeg skjønner at det ikke er noe ok å høre på og jeg skønner at man lurer på hva som foregår, men fremfor å dømme før man kjenner til situasjonen så kunne det kanskje heller være en ide å gå bort å spørre.

Hvis man ikke tåler å høre bråk fra andre mennesker, så kan det også være en ide å kjøpe seg et småbruk ute i skogen.

[Rosalie]

Til siste taler: I blokker gjelder det stille-regler. De gjelder også barn. Klarer dere ikke å holde ungene rolige om natta (snakker ikke om enkelthendelser), så får dere ta konsekvensen av det og flytte til en bolig uten naboer oppå, under og på siden, og uten ordensregler å forholde seg til. Makan!

[Gjest Gjest_Linda_*]

Til siste taler: I blokker gjelder det stille-regler. De gjelder også barn. Klarer dere ikke å holde ungene rolige om natta (snakker ikke om enkelthendelser), så får dere ta konsekvensen av det og flytte til en bolig uten naboer oppå, under og på siden, og uten ordensregler å forholde seg til. Makan!

Normalt oppegående mennesker skjønner også at det ikke nytter å lese ordensregler for en krakilsk unge. Makan!!!

Jeg har da bodd både over og under barnefamilier og registerer at barna gråter eller krangler innimellom uten at jeg lar meg irritere så veldig over det. Jeg skjønner at det ikke alltid kan gå stille for seg når man har små i huset.

Når det gjelder trådstarters innlegg så synes jeg hun dømmer på et syltynt grunnlag. Et stebarn som trasser er ikke særlig uvanlig. Hun får heller se det litt an og eventuellt snakke med dem som bor der hvis det er noe hun lurer på. Klart man skal reagere hvis man skjønner at det virkelig er noe galt, men jeg skjønner ikke at hun kan ha noe særlig til sak ut fra det hun skriver i første innlegg.

[Serene]

Hm, går bare og venter på at noen skal banke på mi dør snart for å høre hva vi driver med.... Vi bor fortiden på et sted som eneste barnefamilie, og jeg antar de uten barn har lavere terskel for hva de tåler av støy eller forstår av barneskrik. Jenta mi på 4 kan hylskrike i to timer for at hun ikke får se prinsessefilmen sin eller for at hun ikke får brus eller noe, jeg har en sinnsyk tøff kamp med henne, men kan ikke gi meg bare for at hun skal bli stille og for naboene ikke skal bli forstyrret. Håper det gir seg etterhvert når jeg har vunnet kampen og den verste trassalderen er over. Tenker på naboene, men hva kan jeg gjøre? Håper å flytte til annet strøk snart. Men ellers er ikke jeg som den personene TS skisserer, jeg skriker ikke selv til barna. Litt kjefting når hunden er malt blå senga er omgjort til vannbasseng eller dyre kremer er gjort om til fingermaling, ikke alt man takler med sånn behersket stemme som hun i Nannyhjelpen mener vi skal ha...

[Merneith]

Hm, går bare og venter på at noen skal banke på mi dør snart for å høre hva vi driver med.... Vi bor fortiden på et sted som eneste barnefamilie, og jeg antar de uten barn har lavere terskel for hva de tåler av støy eller forstår av barneskrik. Jenta mi på 4 kan hylskrike i to timer for at hun ikke får se prinsessefilmen sin eller for at hun ikke får brus eller noe, jeg har en sinnsyk tøff kamp med henne, men kan ikke gi meg bare for at hun skal bli stille og for naboene ikke skal bli forstyrret. Håper det gir seg etterhvert når jeg har vunnet kampen og den verste trassalderen er over. Tenker på naboene, men hva kan jeg gjøre? Håper å flytte til annet strøk snart. Men ellers er ikke jeg som den personene TS skisserer, jeg skriker ikke selv til barna. Litt kjefting når hunden er malt blå senga er omgjort til vannbasseng eller dyre kremer er gjort om til fingermaling, ikke alt man takler med sånn behersket stemme som hun i Nannyhjelpen mener vi skal ha...

Det jeg har uthevet hadde utgjort all verdens forskjell for meg. Barneskrik kan jeg tolerere, men ikke at voksne mennesker regelmessig skriker og hyler til ungene.

[Gjest Gjest_Grace_*]

Det jeg har uthevet hadde utgjort all verdens forskjell for meg. Barneskrik kan jeg tolerere, men ikke at voksne mennesker regelmessig skriker og hyler til ungene.

[Gjest Gjest_Grace_*]

Ser det er fler som kommenterer det TS skriver om skriking, men jeg finner ikke dette innlegget????? Er det vedkommende som startet denne tråden?

[Apple-]

Ser det er fler som kommenterer det TS skriver om skriking, men jeg finner ikke dette innlegget????? Er det vedkommende som startet denne tråden?

TS=trådstarter, se hovedinnlegg