Min søster kjeder seg og familien min er rar!

[Gjest Fortapt]

Min søster er 13 år hun bor på en stor gård på en øy et stykke ifra alle andre sammen med min mor og far. I Jula er vi to brødrenene hennes hjemme. Jeg som er 21 og min bror på 19 år.

Det skal ikke unnlates å si at familien min inkludert meg selv blir sett på som litt spesielle av folk i nærmiljøet. Slik har det alltid vært med slekten min. Unntaket er min bror som virker som om han klarer seg godt på alle områder. Jeg og min far har noe som kallest for Sosial Fobi eller angst som hemmer oss sosialt og det har ført til at min familie har en svært liten omgangskrets. Min mor har et litt større kontakt nett men hun er ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen.

Min søster har også dysleksi noe som gjør at hun ikke kan sette pris på det jeg og min bror alltid er sammen om. Jeg er en typisk nerd og finner meg godt tilrette i fantasiens verden og kan lett miste meg selv helt i et pc spill, film, tegning, bøker, tegneserier eller på internett. Det kan ikke hun. Hun sitter inne å ser på tv hele dagen og sier at hun kjeder seg og ikke har annet valg enn å se på tv.

De andre ungene på øyen her er ifølge henne ikke noen hun vil være med og hun sier at de baksnakker henne. Hun liker å være sammen med andre mennesker men min famile har nok gjort akkurat det litt vanskelig.

Alt føles egentlig helt håpløst for familien min og jeg vet ikke hvor mye jeg kan gjøre heller siden jeg har sosial fobi og er redd mennesker.

Hva kan gjøres?

[Gjest Stjernedryss]

Min søster er 13 år hun bor på en stor gård på en øy et stykke ifra alle andre sammen med min mor og far. I Jula er vi to brødrenene hennes hjemme. Jeg som er 21 og min bror på 19 år.

Det skal ikke unnlates å si at familien min inkludert meg selv blir sett på som litt spesielle av folk i nærmiljøet. Slik har det alltid vært med slekten min. Unntaket er min bror som virker som om han klarer seg godt på alle områder. Jeg og min far har noe som kallest for Sosial Fobi eller angst som hemmer oss sosialt og det har ført til at min familie har en svært liten omgangskrets. Min mor har et litt større kontakt nett men hun er ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen.

Min søster har også dysleksi noe som gjør at hun ikke kan sette pris på det jeg og min bror alltid er sammen om. Jeg er en typisk nerd og finner meg godt tilrette i fantasiens verden og kan lett miste meg selv helt i et pc spill, film, tegning, bøker, tegneserier eller på internett. Det kan ikke hun. Hun sitter inne å ser på tv hele dagen og sier at hun kjeder seg og ikke har annet valg enn å se på tv.

De andre ungene på øyen her er ifølge henne ikke noen hun vil være med og hun sier at de baksnakker henne. Hun liker å være sammen med andre mennesker men min famile har nok gjort akkurat det litt vanskelig.

Alt føles egentlig helt håpløst for familien min og jeg vet ikke hvor mye jeg kan gjøre heller siden jeg har sosial fobi og er redd mennesker.

Hva kan gjøres?

Kanskje besøkshjem, eller støttekontakt kunne vært noe for søsteren din? Kan høres ut som hun trenger å få litt impulser fra andre en familien.

Jeg vil også rose deg for å være en omtenktsom bror

Endret 28. desember 2007 av Stjernedryss

[Gjest Lotus]

Jeg vil også rose deg for å være en omtenktsom søster

bror vel?

[Gjest Stjernedryss]

bror vel?

Hvordan i all verden skal jeg kunne vite det?

Jeg så det nå, men i og med at stedet heter kvinneguiden tenker jeg automatisk på at det er jenter som skriver.

Endret 28. desember 2007 av Stjernedryss

[Gjest tidligere ensom]

Min søster er 13 år hun bor på en stor gård på en øy et stykke ifra alle andre sammen med min mor og far. I Jula er vi to brødrenene hennes hjemme. Jeg som er 21 og min bror på 19 år.

Det skal ikke unnlates å si at familien min inkludert meg selv blir sett på som litt spesielle av folk i nærmiljøet. Slik har det alltid vært med slekten min. Unntaket er min bror som virker som om han klarer seg godt på alle områder. Jeg og min far har noe som kallest for Sosial Fobi eller angst som hemmer oss sosialt og det har ført til at min familie har en svært liten omgangskrets. Min mor har et litt større kontakt nett men hun er ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen.

Min søster har også dysleksi noe som gjør at hun ikke kan sette pris på det jeg og min bror alltid er sammen om. Jeg er en typisk nerd og finner meg godt tilrette i fantasiens verden og kan lett miste meg selv helt i et pc spill, film, tegning, bøker, tegneserier eller på internett. Det kan ikke hun. Hun sitter inne å ser på tv hele dagen og sier at hun kjeder seg og ikke har annet valg enn å se på tv.

De andre ungene på øyen her er ifølge henne ikke noen hun vil være med og hun sier at de baksnakker henne. Hun liker å være sammen med andre mennesker men min famile har nok gjort akkurat det litt vanskelig.

Alt føles egentlig helt håpløst for familien min og jeg vet ikke hvor mye jeg kan gjøre heller siden jeg har sosial fobi og er redd mennesker.

Hva kan gjøres?

Hei.

Jeg vil si at jeg håper virkelig at du kan klare å hjelpe din søster til å få en fin ungdomstid. Selv hadde jeg det ikke bra den siste tiden jeg bodde hjemme, bl.a for at jeg var veldig ensom, og jeg hadde 'dårlig kjemi' med familien min. Jeg flyttet bort rett etter ungdomskolen, og det er jeg veldig glad for, for da fikk jeg det mye bedre. Bl.a for at jeg flyttet fra familien min, og så fikk jeg en ny start.

MEN, jeg håper at søsteren din får det bedre nå! Kan hun få seg en ny hobby?

Vet du hva hun interesserer seg for? Vet du om hun har lyst til å lære noe nytt? Er hun glad i dyr? Jeg tenker at når hun har dysleksi, så kan det sikkert til tider være vanskelig å lære nye ting, særlig viss det er vanskelig for foreldrene å hjelpe til. Men om det er muligheter for å gå på noen kurs, så kan det være gøy, og kontaktskapende. Det høres ut som det er et lite sted hun bor, så det er vel dårlig utvalg i kurs, men kanskje du vet om noen som kan noe som hun kan lære?

Viss hun er glad i/interessert i dyr, så kanskje en hund eller en hest kan være tingen, for å gjøre noe gøy, lære noe nytt, beherske noe bra. Det krever jo en del vegledning, men kan være veldig gøy og utviklende. Kanskje dere kan finne fram til noen som kan undervise litt når det passer for henne, eller noe sånt.

Fotografering er også en fin hobby. Med et brukbart digitalkamera kan hun knipse i veg, og lære mye ved å prøve seg fram, uten å måtte lese så veldig mye. Her kan sikkert du hjelpe henne å finne ut av ting som hun lurer på. Du kan evt forklare henne litt, og så kan du gi henne oppgaver om ting hun kan fotografere, og så kan hun vise deg hva hun har gjort, og så kan dere kanskje lage fotobøker på data. Du kan kanskje lære henne litt om bilderedigering, som også er et område der hun kan prøve og feile, og lære mye uten å måtte lese så veldig mye.

Det var det jeg kom på nå. Du må ha lykke til!